Å vite hva Guds hus er - et steg på veien

 I perioden mellom Palmesøndag og den jødiske påskefeiringen, leser vi at: 

«Jesus gikk inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 

Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. 

Men dere har gjort det til en røverhule.»

Lukas 19:44-45

Jeg har innrømmet at jeg har vært skeptisk til kommersielle filmer om Jesus, og har unnlatt å se de fleste av dem inkludert The passion of Christ. Jeg var nølende da jeg ble anbefalt 'The Chosen', men fra jeg så første episode av første sesong, var jeg 'hekta' - særlig var jeg imponert over hvordan de hadde løst fortellingene der de åpner for tolkninger - "ja slik kunne det ha vært!" var en setning som ofte kom mens vi så dem. En av de sterkeste, og mest skremmende scenene var da Jesus renset Templet, og jeg tenkte igjen, 'Ja, dette var også en troverdig tolkning' - derfor låner jeg et bilde fra den episoden og gleder meg til sesong 6 kommer til høsten. 

Likevel - det viktige er ikke selve 'rensingen', men sammenblanding av tro, penger og makt. Det er en farlig kombinasjon. Vi ser det i nyhetsbilde i 2026 også. Som troende er jeg også et Herrens tempel, og jeg må ransake meg selv. 

David ba:

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,

prøv meg og kjenn mine tanker!

Se om jeg følger avguders vei,

og led meg på evighetens vei!

Salme 139:23-24 

Dagens 'manna':

Herre, hjelp meg til å være en god forvalter av alt jeg er og har! 

 _________________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 41 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

 

Å vite hva Guds familie er - et steg på veien

I folkemengden som hilste Jesus velkommen da han red i Jerusalem på et esel, var det jøder, grekere, romere, samaritaner, en rekke folkeslag, barn og voksne som hyllet ham.

Også denne søndagen har jeg valgt en av episteltekstene i kirkeåret (1)

Paulus minner meg på at jeg har vært ”utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden” – men så kommer det fantastiske:

«Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.»

Efeserne 2:13

Bibelselskapets 2011 versjon har gitt avsnittet denne overskriften: 

«Kristus forener hedninger og jøder», 

og – jeg ser:

* at jeg i Kristus har fått del i borgerretten, paktene, løftet, håpet og rett til å kalles Guds barn.

* at det før Kristus var slik at disse løftene var knyttet spesielt til det jødiske folk.

* at fordi det dreier seg om en ny pakt er det Kristi blod som gjør dette mulig.

* at det er et spesielt slektskap mellom jøder og kristne.

Det som er vanskelig og som dette avsnittet ikke gir konkret svar på, er om jødene som ikke tar imot Jesus som Messias fremdeles er inkludert i ”borgerretten, paktene osv.”, eller om de gjennom å forkaste ham stenger seg selv ute fra det som engang var deres ”rett”. At jeg i Kristus er forent med messianske jøder, er en selvfølge på samme måte som jeg i ham er forent med hinduer, buddhister og muslimer som har akseptert Jesus som Frelser og Herre.

Ved lesning av de andre paulinske brevene (og særlig Rom 9 – 11) er den mest sannsynlige konklusjon at Paulus også mente at hans folk ikke kom utenom Kristus, men at de samtidig har en helt spesiell plass i Guds hjerte og plan: 

«På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. 

Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld.»

Romerne 11:28

Derfor har jeg altså et spesielt forhold også til de jødene som ikke har tatt imot Yeshua som Messias. 

De utgjør en viktig del av frelseshistorien som utgjør mitt åndelige slektstre.

Dagens ’manna’:

Jeg er glad i alle som er elsket av Gud

_____________________________________

(1) Efeserne 2:12-18

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #40 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hvem som kan bli frelst og hvordan – et steg på veien

Jeg har oppdaget at det faktisk er mange som går rundt og ønsker at de kunne si: «Jeg er frelst!». Det kan til og med være at noen av dem har prøvd å få det til. Men det er like umulig å få til som å tre en trosse gjennom et nåløye – eller en kamel gjennom nåløyet dersom du vil prøve det (1). 

Da Jesus underviste disiplene om dette, «ble de helt forskrekket og spurte: ‘Hvem kan da bli frelst?’» 

- en helt menneskelig og forståelig reaksjon, og jeg tror det var akkurat det Jesus ønsket, for Jesus så på dem og sa:

 

«For mennesker er dette umulig, 

men for Gud er alt mulig.»

Matteus 19:25-26 

Det er frelsens store utfordring: Jeg kan ikke komme til ham med min 'frelsesløsning', men jeg må overgi meg fullstendig til hans frelse. Å bekjenne at jeg er frelst er derfor ikke «skryt» på grunn av noe jeg har gjort, men en takknemlighet til at jeg er inkludert i det Jesus gjorde da han kom til Jerusalem for å dø på korset.

Derfor vet jeg også at på tross av at det er umulig for dem som vil frelse seg selv, kan hvem som helst bli frelst på grunn av at Gud har gjort det mulig. Mitt eneste bidrag til min egen frelse var å akseptere at det han gjorde, det gjorde han også for meg, og så fortelle ham og andre at det har jeg gjort. 

Det er ingen hemmelighet, men et stort mysterium (2). 

Dagens ‘manna’: 

Det Jesus gjorde er nok!

____________________________

(1) På originalspråket er ordet for trosse og kamel nesten identiske – men det spiller egentlig liten rolle hvilken oversettelse vi velger ettersom begge deler er umulig.

(2) Takk til Bibelselskapet for at de sluttet å oversette det greske mysterion med 'Hemmelighet' og tok i bruk 'Mysteriet' - det er et hav av forskjell i forståelse. 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #39 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva 490 betyr – et steg på veien

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. I lys av det som skulle skje i påsken, er jeg overbevist om at det var viktig for Jesus å få sagt noe om tilgivelse før alt det onde skjedde. Igjen var det Peter som ga ham en gylden anledning da han stilte spørsmålet: 

«Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? 

Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!»

Matt 18:21-22

Egentlig kunne Jesus ha gått opp til tallet 8 og lagt det ned slik at det ble tegnet for ‘uendelig’. For når det gjelder tilgivelse er 490 uendelig mange ganger. Dersom jeg tilgir tilstrekkelig mange ganger blir det en helt naturlig reaksjon.

Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri. Jeg har opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten er som tidligere nevnt en sterk del av Guds DNA. 

Det var viktig for disiplene å lære dette før påsken slik at de ikke falt i fristelsen å søke hevn for det som skulle skje med Jesus.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil tilgi for å være fri.

___________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 38 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva enighet er – et steg på veien

Jeg har alltid hevdet at enighet ikke er en forutsetning for enhet. Bakgrunnen er at enhet tåler uenighet, fordi enhet handler om noe som er mer og større en det å være enige i en spesifikk sak. Jeg kjenner for eksempel mange kristne ledere som jeg også opplever en enhet med, selv om vi har forskjellige syn i enkelte trosspørsmål.

Likevel er det et område hvor det også er viktig ikke bare med enhet, men også enighet. Det kommer tydelig fram i dagens undervisning på reisen opp til Jerusalem:

«Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Matteus 18:19-20

Som ung kristen hørte jeg ofte de voksne snakke om at det er viktig å ‘be igjennom’ konkrete saker. Etter hvert forsto jeg litt mer av hva dette betyr. Av og til kan bønnen min bli en kamp, og da er det godt å vite at det er noen som er enige med meg om at 'dette ber vi igjennom' til vi har et svar. Som så ofte før når jeg blogger, kjenner jeg behov og lyst til å skrive veldig mye mer, men dette er bare et lite skritt på reisen. Jeg tror stadig flere blir klar over og elsker enheten som vi kan ha på tross av uenighetene:

«Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, 

slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett.» 

Johannes 17:22-23a

En slik enhet vil forsterkes gjennom enighet i konkrete bønne-prosjekt. Det har jeg opplevd mange ganger og da er Jesus virkelig midt iblant oss.

Dagens ‘manna’:

Enighet i bønn gir resultater

______________________________________

 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 37 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite hva Jesu oppdrag var og er - et steg på veien

Da jeg for et par uker siden skrev: ‘Å bli kjent med oppdraget tar mer enn ett steg’,  var det et hint om at det kom flere innlegg om dette emnet. 

Dagens vers er definitivt et nytt skritt i forståelsen av oppdraget:

«Menneskesønnen er jo kommet for å berge de bortkomne» 

Matteus 18:11

Å være Jesu disippel er en fullstendig indentifisering med hans oppdrag. For soldater i Frelsesarmeen burde det være noe som sitter i ryggmargen som en del av vårt DNA. Vi bærer to ‘F’er på uniformen for å minne oss selv om at vi er «Frelst for å frelse».

Det er ikke alltid like lett. I Øst-Europa opplevde vi rett som det var at mennesker forsøkte å gjøre livet vanskelig for oss. Ved en grensepassering mellom Transnistria og Ukraina i 2019 forlangte kontrollørene at jeg skulle gi fra meg bilen fordi reisedokumentet i bilen (som fylles ut av sekretæren hver måned) manglet en ‘u’en i Hyundai - registreringsnummeret og alt annet var korrekt. 

Jeg ble truet med det ene og det andre fordi jeg ikke ville gi fra meg bilen. I sånne situasjoner er det godt å kunne ta det med ro og be litt, og det ordnet seg til slutt.  (NB bildet er hentet fra en annen Transnistria-hendelse hvor vi ventet på en overordnet offiser - det gikk greit det også, og jeg fikk anledning til å vitne!)

For også blant dem som representerer regimer og systemer som kan oppleves som fiendtlige, fins det bortkomne som trenger å elskes inn i Guds rike. Jesus leter etter dem som en gjeter leter etter en bortkomment sau. Det var nettopp derfor vi var i Øst-Europa, og jeg trenger å bli minnet om det der hvor jeg til en hver tid befinner meg. 

Dagens ‘manna’:

Jeg deler Jesu oppdrag helt til han henter meg hjem!

__________________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 36 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!