Viser innlegg med etiketten Fødsel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fødsel. Vis alle innlegg

lørdag 1. august 2026

VEKKELSE handler om BØNN



Sitatet taler for seg selv, og bekreftes av alle som opplever vekkelser – det begynner med bønn og fortsetter med bønn.

En av de mest markante personligheter i vekkelseshistorien er Charles Finney (1792-1875). Heldigvis har vi tilgang til mye av hans forkynnelse og litterære produksjon. I en artikkel om hva vekkelse er, avslutter han med spørsmålet:

”Når kan man vente vekkelse?”

og han svarer: 

«Man kan forvente vekkelse når de kristne er blitt grepet av en bønneånd for vekkelse. Det vil si når vekkelse blir hjertets dypeste lengsel og de utøser denne lengsel for Herren i bønn. Når bønnekampen best kan sammenliknes med en kvinnes fødselsveer.»

«Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg» 
sa Jakob til mannen han kjempet med – som viste seg å være Gud selv.
 (1. Mosebok 32:26) 

Det er denne lengselen, nærmest en form for desperasjon. Vi driver ikke med underholdning, men formidling av Guds forvandlende kraft.

Postet på FACEBOOK

lørdag 23. mai 2026

PINSEDÅPENS VELSIGNELSE

‘Den hellige ånd gis bare til dem som tar imot Kristus og følger ham, og er forberedt på å motta ham. Pinsedåpen er for en indre krets. Det er et familie-anliggende. Den er for barn som har blitt Guds sønner og døtre gjennom angrende, lydig tro’.

Samuel Logan Brengle skriver dette i ‘The Guest of the Soul’ 1934 s. 48 og han knytter det til Jesu løfte:

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. 
Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.»
Johannes 14:16f

Det passer godt å stanse for dette i forbindelse med pinse-helgen og i morgen har Magna og jeg gleden av å feire pinse i min fødeby Stavanger. Dere som fulgte refleksjonene mine gjennom fastetiden, husker muligens fokuset jeg hadde på Jerusalem og at Jesus måtte opp dit for å dø for å oppfylle det som står i Salme 87:5

For om Sion (Jerusalem) heter det:
«Hver og en er født her.»
Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Det blir ekstra stas å fokusere på dette i pinsen ettersom det som skjer i pinsen er den nye fødsel for alle  som tar imot Den hellige ånd. 

Velsignet pinsehelg! 

Postet på FACEBOOK

lørdag 18. mars 2017

Født av... jo, selvfølgelig

ENGLISH
Temaet er fortsatt hva slags fødsel som gir adgang til Guds rike:
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Joh 3:5
I går nevnte jeg vannet, blodet og Ånden som de tre vitnene. I dag er det ”født av Ånd” som får oppmerksomheten. Av en eller annen grunn er vi litt mer vant til tanken om Åndens tilknytning til gjenfødelsen. Det er kanskje ikke så rart med henblikk på skapelsesberetningen:
Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 
1 Mos 2,7 (NB overs. av 1930)
Allerede i prologens første vers har Johannes plassert ”logos” som Gud. Et par vers senere stadfester han at ”det som ble til i ham, var liv”. Derfor er det også han som på nytt må gi skapningen det nye livet. På samme måte som Gud blåste liv i det første mennesket, blåser han liv gjennom den siste Adam, noe Paulus beskriver på denne måten:
Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 
1 Kor 15:45
Her er mye ”hjerneføde”, men det viktigste er å eie vissheten om gjenfødelsen i hjertet! 

Dagens ’manna’:
Jeg er født av Ånd! (1)
----------------------------------
 (1) Selvfølgelig - ettersom jeg også kan si at "Jeg er født av Gud"

fredag 17. mars 2017

Sertifikat eller attest?

ENGLISH
Det ble gjort litt narr av meg på FB da jeg for et par dager siden kom i skade for å skrive at fødselssertifikatet mitt er utstedt i Stavanger - og jeg legger meg flat, jeg skulle skrevet fødselsattesten.

I dag vil jeg ta fødselsattesten et skritt videre. Poenget er at attesten vitner for meg ved å dokumentere at en fødsel har funnet sted og at jeg er registrert som borger av det norske riket.

Finnes det en tilsvarende attest for meg som borger i Guds rike?

Bibelen har flere vers som kan brukes som attest. Siden dette handler om å være født av Gud, velger jeg dette:

«For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.»
1 Joh 5:7-8
I flere år undret jeg meg over hva dette betyr. At Ånden er et vitne, er greit, men hva er dette med vannet og blodet? Dersom du har lest bloggen de siste dagene, har du fått med at Johannes har et sterkt fokus på vannet og blodet. Noen vil umiddelbart tenke dåp og nattverd, og sakramentenes symbolikk har absolutt link til den nye fødselen.

Men for Johannes representerer vannet og blodet først og fremst fødselsvæskene. Han tolker dem som de fysiske bevisene på at Jesus var menneske. Den hellige ånd gir den guddommelige bekreftelsen på at det fysiske mennesket Jesus, er Guds sønn. Den samme Ånd bekrefter også at den nye fødsel har funnet sted hos dem som tror. 


Derfor blir vandringen opp til Jerusalem bare første etappe. Fra fødebyen går veien videre for den nyfødte ut i verden, som den ‘Jesus’ menneskene ser i dag.

Dagens ‘manna’:

Den nye fødselen er en ny inkarnasjon.
---------------------------------------

torsdag 16. mars 2017

Jeg er født av Gud!

ENGLISH
Det er et sterkt utsagn, men det er bibelsk belegg for påstanden. På meg virker det som om det for mange troende er enklere å bekjenne at «jeg er skapt i Guds bilde», enn å si «jeg er født av Gud». 

I prologen til Johannesevangeliet er det ofte det 12. verset som mange lærer seg utenat:
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Joh 1:12
Jeg bruker dette verset veldig ofte. Sist for noen få dager siden, og da som det bibelske grunnlaget for å kunne be frelsesbønnen. Når jeg har bedt en slik bønn er jeg et Guds barn, og konsekvensen beskriver Johannes på denne måten:
De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.

Joh 1:13
Det å være Guds barn innebærer altså at jeg er født av Gud. Det sprenger grensen for det som kan gripes med min menneskelig fornuft, og det er mulig at det er derfor at enkelte troende finner et slikt mysterium truende. 

Det er greit å si: «Jeg tror», «jeg er en kristen» – ja, til og med at «jeg er Guds barn», men mange sliter med å si «jeg er født på ny» - i hvert fall i Norge. Kanskje det er derfor vi har laget den underlige norske varianten «personlig kristen»? 

Johannes er, som skrevet, veldig tydelig: Et Guds barn er født av Gud. Men det er fortsatt jeg som avgjør om jeg definerer meg innenfor eller utenfor en slik beskrivelse - og betingelsen er fortsatt at jeg tar imot ham og tror. Mer om reisen til fødebyen i morgen.

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Gud! 
--------------------------------

onsdag 15. mars 2017

På vei tilbake til fødebyen

Nei, det handler ikke om Stavanger, selv om det er der fødselssertifikatet er utstedt, og jeg tar gjerne en tur dit også. Noen av dere som leser bloggen fast, har vært med på et 30 måneders dypdykk i Johannesevangeliet. Det er mange temaer som Johannes oppfattet som viktige, men om jeg måtte velge hva jeg tror var det viktigste for ham å formidle, må det være undervisningen om den nye fødsel.

Blod og vann regnes som fødselsvæskene, og det er mye av begge deler Jesus-beretningen som Johannes har gitt oss. Allerede i prologen skriver han om en ny fødsel, og det går som en rød tråd gjennom hele evangeliet, inntil fødselsvæskene strømmet fra Jesu side etter hans død på korset:

Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Joh 19:32-34
Johannes er så nær det som skjer at han kan se det med sine egne øyne. I tre år har han vært sammen med Jesus og hørt hans undervisning om den nye fødsel, det nye livet som kommer ved at vi mister oss selv og finner igjen et liv som aldri kan dø. Og, for ham blir symbolikken i «fødselsvæskene» som renner fra såret i Jesu side enda en bekreftelse på den nye fødsel. 

Det er kanskje derfor Johannes tre dager senere, og nå kaller han seg «den andre disippelen», forsto at det hadde skjedd en oppstandelse før noen av de andre hadde forstått det: «den andre disippelen…så og trodde» (1). 
Evangeliet om den nye fødsel er et mysterium, men har man først grepet det, faller mange aspekter av troen på plass. Faktisk blir det å tro ikke lenger en kamp med tvil, men en hvile i mysteriet. 

Dagens ‘manna’:

Jeg er født på ny, og er på vei tilbake til fødebyen!
--------------------------------------------
(1) Joh 20:8

mandag 13. mars 2017

Hva er det mest spesielle med Jerusalem?

ENGLISH
I går begynte jeg vandringen «opp til Jerusalem» som en forberedelse til påsken. Egentlig kunne alle refleksjonene langs denne vandringen blitt knyttet til Jerusalems helt spesielle posisjon som den viktigste religiøse hovedstad i verden. 

Dersom spørsmålet i dagens overskrift ble gitt i en spørreundersøkelse, ville jeg ikke bli overrasket om den spesielle posisjonen som religiøs hovedstad ville bli nevnt av flertallet i undersøkelsen.

Jeg vil likevel fokusere på noe annet. Det betyr ikke at jeg sitter med fasiten, dersom det er kun et riktig svar. For meg handler det om at Salme 87 gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg da jeg forberedte meg til teltmøtene i Lyngdal på 90-tallet. Salmen har kun syv vers, men jeg tror den var og er en viktig profeti om den nye fødsel:

For om Sion heter det:
«Hver og en er født her.»
Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Salme 87:5
Jeg tror dette er det mest spesielle med Jerusalem. Det var derfor Jesus måtte opp til Jerusalem. Det var der grunnlaget for den nye fødsel skulle legges. De neste dagene vil jeg forsøke å underbygge denne påstanden om at dette er det viktigste og mest spesielle ved Jerusalem.

Dagens ‘manna’:

Jeg har aldri vært i Jerusalem, men jeg er født der! (1)
---------------------------------
(1) Les hele  Salme 87, så forstår du logikken i 'vitnesbyrdet'
Han har grunnlagt byen på hellige fjell.
Av alle Jakobs boliger
elsker Herren Sions porter høyest.
Herlige ting er sagt om deg,
du Guds by.
Jeg nevner Rahab og Babel
for dem som kjenner meg,
Filisterland, Tyros og Kusj:
«De er alle født her.»
For om Sion heter det:
«Hver og en er født her.»
Den høyeste selv har grunnfestet byen.
Herren skriver opp folkene og teller dem:
«Alle er de født her.»
De danser og synger:
«Alle mine kilder er i deg.»
Salme 87

torsdag 11. februar 2016

Samstemte vitner

For noen dager siden var en av de store sakene i media at en betrodd polititjenestemann ble informert om at han er tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til omfattende hasjsmugling. Saken har for så vidt ikke så mye å gjøre på bloggen min om det ikke var for en interessant informasjon: Tiltalen bygger på de deler av den antatt medsammensvornes forklaring som støttes av andre vitner eller bevis. 

Dette er et viktig rettsprinsipp som har røtter tilbake til Israelsfolkets vandring i ørkenen:
Ett vitne alene er ikke nok til å felle en mann i spørsmål om skyld eller lovbrudd, uansett hvilket lovbrudd han anklages for, men etter to eller tre vitners utsagn skal saken stå fast. (1)
Både i straffesaker og sivile søksmål brukes «tause vitner» der rettsmedisinen har anvendt vitenskapen til å framskaffe bevis som kan koble tiltalte til saken.

Om man ikke kan kalle det «vitenskapelig», er det klare vitnesbyrd om de tre vitnene Johannes refererer til i dagens vers.

For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.
1 Joh 5:7-8
Det Johannes forsøker å få fram, er at Guds ånds nærvær i Jesu liv, og fødselsvæskene vitner om at hans påstand om at Gud er sann. Det er en viktig sannhet, men det jeg tar med meg inn i denne dagen er hvor viktig det er med et «samstemt vitnesbyrd».

Da tenker jeg først på meg selv. Samstemmer alt ved meg det vitnesbyrdet jeg målbærer, eller skaper jeg forvirring? Samtidig er ikke jeg en «ensom ulv» med et vitnesbyrd om Jesus – hvor samstemt er vitnesbyrdet som målbæres av oss som sammen utgjør Jesu kropp? Da tenker jeg ikke på at vi enes i spørsmål om ulikt syn på dåp eller andre teologiske stridsspørsmål, men at vi står sammen om det grunnleggende: 


At vi er sendt ut i verden på samme måte som Jesus – ikke for å dømme, men for at verden skulle bli frelst ved ham som kom full av nåde og sannhet. I dag vil jeg også be for de 1000 nådens misjonærer som paven sendte ut i går. De ble sendt med ordene «Gå, ikke med fordømmelse, men med tilgivelse og nåde!». Det er kjærlighetens evangelium.

Dagens ‘manna’:

Et samstemt vitnesbyrd!
----------------------------------------------
(1) 5 Mos 19:15 – NB det er interessant å lese resten av kapittelet.

onsdag 10. februar 2016

Askeonsdag, Karneval og Inkarnasjon

I dag er det askeonsdag og fastetiden er i gang. I katolske land betyr det karnevalsfeiring mange steder, og karneval betyr høyst sannsynlig «farvel til kjøtt». I fasten skal vi altså rense vårt sin og vårt «kjøtt», (vår kropp) i forberedelse til påsken. For påskens under er at Gud i Jesus forsoner menneskene med seg selv, slik at det kan skje en ny inkarnasjon: Gud blir menneske i dem som tror.

Dette underet er ikke mulig dersom jeg ikke tror at «Ordet ble kjøtt» slik Johannes skriver i evangeliet, og som han gjentar her i brevet på mange forskjellige måter, som for eksempel: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud (1).

Dette er også innholdet i det litt «mystiske» verset i dag:

Han, Jesus Kristus, er den som kom gjennom vann og blod – ikke bare med vannet, men med vannet og blodet. Og Ånden selv er vitne, fordi Ånden er sannheten.
1 Joh 5:6
«Vann og blod» står helt sentralt i forståelsen Johannes har av inkarnasjonen hvor Gud blir menneske. For ham representerer vannet og blodet fødselsvæskene, et tema jeg har kommentert flere ganger i dypdykket i Johannesevangeliet (2). «Vannet og blodet» er de fysiske ‘bevisene’ på at Jesus var menneske. De samme «fødselsvæskene» strømmet fra hans side da han hang på korset. 

Poenget er at dersom jeg ikke tror at Gud kunne bli et «ekte» menneske, vil det også være umulig å tro at jeg kan representere ham i verden i dag. Og som Ånden selv vitnet for Jesus, vil han vitne for, med og gjennom dem som hver eneste dag utgjør Jesu tilstedeværelse i kjøtt og blod i vår samtid. Det gjør «sekk og aske» til «halleluja-gevanter» og fastetiden til en glede (3)!

Dagens ‘manna’:

Ånden selv er vitne!
-----------------------------------------------------
(1) Se 1 Joh 4:2 i refleksjonen «Hva er mitt ‘Credo’?»
(2) Se «Symbolet på den nye fødsel»
(3) Se «Når gleden overstrømmer alt!»
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

torsdag 3. september 2015

Symbolet på den nye fødsel

Allerede i prologen dukker temaet om den nye fødsel opp i Johannes-evangeliet, og allerede da nevnte jeg «fødselsvæskene» for første gang i dette dypdykket (1). Det var likevel ikke første gang jeg nevnte tematikken her på bloggen. Et par år tidligere skrev jeg en refleksjon over verset:
For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.(2)
1 Joh 5:7-8
Det er mange temaer som Johannes oppfattet som viktige, men om jeg måtte velge hva jeg tror var det viktigste for ham å formidle, må det være undervisningen om den nye fødsel. Budskapet er også sterkt tilstede i beretningen om Jesu død:
Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
Joh 19:32-34
Johannes er så nær det som skjer at han kan se det med sine egne øyne. I tre år har han vært sammen med Jesus og hørt hans undervisning om den nye fødsel, det nye livet som kommer ved at vi mister oss selv og finner igjen et liv som aldri kan dø. Og, for ham blir symbolikken i «fødselsvæskene» som renner fra såret i Jesu side enda en bekreftelse på den nye fødsel (3). Det er kanskje derfor han tre dager senere, og nå kaller han seg «den andre disippelen», forstår at det har skjedd en oppstandelse før noen av de andre har innsett det: «den andre disippelen…så og trodde» (4). Har man først grepet evangeliet om den nye fødsel, er det så mange aspekter av troen som faller på plass. Ja, det blir faktisk lettere å tro.

Dagens ‘manna’:

Jeg ble ikke en ny skapning en gang, jeg ER en ny skapning.
--------------------------------------------------
(1) Guds barn definert
(2) De tre vitnene
(3) Refleksjoner under etiketten Fødsel
(4) Joh 20:8

tirsdag 31. mars 2015

Når gleden overstrømmer alt

For et par dager siden brukte jeg et bilde av en helt nyfødt baby. I dag er selve fødselskrisen overstått. Bildet blir litt annerledes:
Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
Joh 16:21
Jeg regner med at de fleste mødre kjenner seg igjen i dette bildet. Barnet husker sikkert ikke så mye fra den «trange» fødselen, men jeg håper og ber om at alle barn må få oppleve gleden av å være født, gleden over livet.

Det er veldig interessant at Jesus bruker fødselsbildet i forutsigelsen om sin egen død. Tidlig i dypdykket i Johannesevangeliet slo jeg fast at «fødsel» går som tråd gjennom hele fortellingen der til og med «fødselsvæskene» blod og vann blir gitt fokus etter at Jesus har stadfestet at det er fullbrakt*. Hele bredden av hva dåp egentlig er kommer fram i Johannes-fortellingen. Den nye fødsel forutsetter død. Det som ofte er utfordringen er den doble symbolikken som vannet har. 


I den rituelle vanndåpen representerer vannet døden, begravelsen. Mens vannet i den nye fødsel peker på «det levende vann» altså Den hellige ånd, eller livet som alle mottar når de tar imot Jesus og hans forsoning: Renselse i blodet og liv i vannet. Når jeg får være med på det, glemmer jeg «engstelsen og smerten» det er å stå i det «sjelefrelsende arbeidet». Da er den der med en gang, gleden som overstrømmer alt: Et menneske er født påny i Guds rike. En skjønn tanke å bli minnet om i forventningen til feiringen av påskens under.

Dagens ‘manna’:

Det han har gjort for meg, har han gjort for alle!
_______________________
* Joh 19:30-34 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 29. mars 2015

En som vet!

Alle – ja, jeg er overbevist om at det ikke finnes unntak, opplever vanskelige situasjoner i løpet av livet. Kall det gjerne kriser. De er en naturlig del av livet. Det er en «krise» å bli født inn i denne verden. Det er en «krise» å gå ut av den – Og i livsløpet i mellom de to ytterpunktene dukker krisene opp med ujevne mellomrom. Da er det godt å slippe å være alene og å vite at det er minst én som vet, én som bryr seg om.

Lærlingene var i krise. De burde forstått, men de forsto ikke. De skjønte bare at det var noe vanskelig som var i ferd med å skje, noe de sannsynligvis helst ikke ville høre. Da var det godt å vite og forstå at han visste:

Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’?»
Joh 16:19
Det er godt når det er noen som bryr seg og stiller et direkte spørsmål. Jesus stiller et lukket spørsmål. Det er snilt med "lukkede spørsmål"* når spørsmålsstilleren vet. Da behøver ikke den eller de som sliter med vanskelige spørsmål, være redd for å dumme seg ut med formuleringen. Det er nok med et nikk som bekrefter at «Jeg er sett og blir tatt på alvor».

Det er selvfølgelig godt å vite at «Jesus ser og vet», men det er uendelig godt at han også er på jorden i dem som tror og følger ham. Jeg trenger å bli sett av mine søsken i Herren – og jeg vet at Jesus vil at jeg skal se mine medmennesker som ham. Jeg vet at det av nåde skjer av og til, og ber om mer nåde slik at det skjer oftere.

Dagens ‘manna’:

Gud, la meg se oftere!
----------------------------------------
* For den gode samtalen er det viktig å vite hva slags type spørsmål som skal stilles i de forskjellige situasjonene.Generelt anbefales overvekt av "åpne" spørsmål for å la samtalepartneren utdype svaret, men noen ganger er det lurt å "lukke" for å gripe tak i det som oppfattes som kjernen i problemstillingen.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 16. juni 2013

…født av…

Temaet er fortsatt hva slags fødsel som gir adgang til Guds rike:
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Joh 3:5
I går gikk jeg inn på den spiritualistiske sammenhengen mellom vann og gjenfødelse – og vannet kommer stadig til å dukke opp i evangeliet med rik anledning til flere ”dypdykk”. I dag er det ”født av Ånd” som får oppmerksomheten. Av en eller annen grunn er vi litt mer vant til tanken om Åndens tilknytning til gjenfødelsen. Det er kanskje ikke så rart med henblikk på skapelsesberetningen:
Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
1 Mos 2,7 (NB overs. av 1930)
Allerede i prologens første vers har Johannes plassert ”logos” som Gud. Et par vers senere stadfester han at ”det som ble til i ham, var liv”. Derfor er det også han som på nytt må gi skapningen det nye livet. På samme måte som Gud blåste liv i det første mennesket, blåser han liv gjennom den siste Adam, noe Paulus beskriver slik:
Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
1 Kor 15:45
Her er mye ”hjerneføde”, men det viktigste er å eie vissheten om gjenfødelsen i sitt hjerte!

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Ånd!
---------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 12. juni 2013

Rett på sak!

Egentlig synes jeg det er greit med folk som går rett på sak. Som oftest er det den stilen som passer best overfor meg, men også jeg kan ha enkelte dager der ”huden er tynnere” enn vanlig.

Bildet Johannes gir av Jesus viser en person som går rett på sak. Nikodemus sitt utsagn om respekt og anererkjennelse under det første møtet mellom de to, passer godt som en åpningsreplikk, men blir ikke møtt med et: ”Takk, det var hyggelig!”, men med:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»
Joh 3:3
Egentlig burde jeg vært forberedt på noe i den retning. Johannes har allerede skrevet at Jesus ikke var særlig imponert over dem som trodde fordi de så tegn*. Tro handler om noe langt mer og livsforvandlende enn å konkludere med at ”Gud er med en som gjør mange tegn”. Det er logikk – det som ikke kan forklares rasjonelt, må ha en overnaturlig forklaring = Gud.

Men den erkjennelsen ligger til grunn for all religion. Jesus kom med noe nytt, noe mer – han kommer med en ny fødsel. Sannsynligvis så Jesus hva som var den innerste lengselen til Nikodemus. Han var en av dem han kunne vise fortrolighet!

Dagens ’manna’:

Kristentro er mer enn tro på en mirakelmaker – det handler om gjenfødelse.
--------------------------------
* Se "Fortrolighet"

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 26. mai 2013

Spiritualistisk arkeologi

Jeg har ikke sett begrepet brukt før, men jeg har en sterk fornemmelse av at det er akkurat det jeg holder på med i dette ”dypdykket” i Johannes. På et utgravingsfelt avdekker arkeologene forsiktig lag for lag med historie. De fortolker funnene sine og danner seg et bilde av historien.

Utfordringen med ”spiritualistisk arkeologi” er fristelsen til å sette likhetstegn mellom spekulasjon og konklusjon. Når jeg skal se på hva vann og vin symboliserer i beretningen om vinunderet*, er det mange muligheter, og den ene kan være like god som den andre. Bildene kan av og til være forvirrende og direkte motstridende, men brukt mot forskjellige baktepper bidrar det symbolske mangfoldet til å belyse flere aspekter ved ”mysteriet Jesus” – og tro om ikke det er noe av intensjonen hos Johannes?

Dersom jeg knytter dem til gårsdagens refleksjon om ”renselseskarene” og bruker dem som bakteppe, kan symbolikken med vannet og vinen være ganske enkel: Vannet blir da et symbol på loven med de gamle renselsesskikkene, mens vinen representerer renselsen i Jesu blod. Med Jesu inntreden på arenaen skjer det noe nytt, noe bedre – en renselse som overflødiggjør ”vasking” som en religiøs rite. Det var neppe et argument mot å vaske hendene før man går til bords, men mot det ”loviske” eller ”religiøse” i det.

Både vann og blod er synonymt med renselse i Bibelen – og i tillegg representerer de ”fødselsvæskene” som er så viktige for Johannes. Alene kunne ikke loven (vannet) føre til ny fødsel. I følge Paulus er loven en ”tuktemester” til Kristus” – det vil si at den viser meg at jeg trenger en renselse og det gjør at jeg søker en løsning, som blir en forløsning og dermed en ny fødsel i Jesus. Det religiøse mennesket forvandles til den nye skapningen. Vannet blir til vin.

Dagens ’manna’:

Jeg er forvandlet – jeg er en ny skapning!
---------------------
* I bryllupet i Kana (Joh 2:1-11)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 23. mai 2013

Morsrollen

At Maria var en viktig aktør i det første underet, er veldig spennende. Hun er ikke nevnt som viktig i prologen, og det er kanskje litt rart når vi tenker på den spesielle relasjonen mellom henne og Johannes: På Jesu befaling hadde Johannes tatt seg av henne etter korsfestelsen (jfr Joh 19:26-27). Men kanskje så Johannes den enormt viktige rollen hun hadde i forløsningen av det Jesus hadde kommet for å gjøre? Er kvinnen som fødte ham rent fysisk på ny en form for fødselshjelper? Jeg tror det – og har tidligere skrevet om det i refleksjonen ”Fødselsveer”.

”Fødsel” står helt sentralt i Johannes-evangeliet. Det kommer fram allerede i prologen (se f. eks. Guds barn definert) og ligger som en av undertonene gjennom hele beretningen. Derfor er det ikke uvesentlig at moren er en viktig aktør når det nye skal fødes fram. For konklusjonen er at ”den nye vin er bedre” – men det kommer jeg tilbake til senere.

Hvorfor var Marias bidrag viktig?

Først ble hun avvist av Jesus, og så leser jeg:

Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Joh 2:5
Maria hadde ikke sett Jesus gjøre noen undre, men hun hadde gjemt mange vitnesbyrd om ham i sitt hjerte. Hun trodde på ham, og det viste hun både i handling og i ord. Sånt rører ved en sønns hjerte. Det rører fortsatt Sønnens hjerte. Tro om vi fikk oppleve flere undre om det var flere fødselshjelpere blant oss?
 

Dagens ’manna’:
Jeg trenger Marias tro for at det nye skal spire fram!
--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 20. april 2013

Guds barn definert

Definisjoner kan være truende, fordi det kan sette meg "utenfor". Bevisst eller ubevisst har vi det med oss fra barndommen. Jeg fikk først rett til skolegang da jeg var syv år gammel – før det var jeg ”definert” utenfor den retten. Å være i en fornøyelsespark der bruken av apparater bestemmes av alder, høyde eller vekt, kan framkalle tårer hos dem som ikke oppfyller kravene. Betingelsen for barnerett hos Gud ble definert i gårsdagens vers. I prinsippet utelukker den ingen – dersom jeg vil, er den min. Så langt er alt greit, men noen får problemer med fortsettelsen:
De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Joh 1:13
At det å være Guds barn innebærer at jeg er født av Gud, sprenger grensen for det som kan gripes med menneskelig fornuft. Den nye fødsel står helt sentralt i Johannes – ikke bare i samtalen med Nikodemus (kap 3), men gjennom stadige hentydninger til fødselsvæskene*. Derfor ville det være rart om dette aspektet ikke kom fram i prologens konklusjon. Men her er den altså – den definisjonen som er så truende for oss nordmenn – også for mange som tror. Det er greit å si: ”Jeg tror”, ”jeg er en kristen” – ja, til og med at ”jeg er Guds barn”, men mange sliter med å si ”jeg er født på ny”. Kanskje det er derfor vi har laget den underlige varianten ”personlig kristen”? Johannes er som skrevet – helt tydelig. Et Guds barn er født av Gud. Men det er fortsatt jeg som avgjør om jeg definerer meg innenfor eller utenfor - og betingelsen er fortsatt at jeg tar imot ham og tror.

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Gud!
-----------------------------
* Se "De tre vitnene"

Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes 

mandag 6. juni 2011

De tre vitnene

Det har handlet om vitner de siste dagene, og denne morgenen er det Johannes som skriver om tre vitner:
    ”For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.”
    1 Joh 5:5–14
Jeg lurte lenge på hva dette betydde. At Ånden er et vitne er greit, men hva er dette med vannet og blodet?

Johannes er veldig opptatt av disse væskene både i evangeliet og her i det første brevet. Det er klart at det kan være assosiasjoner både til dåp og nattverd, men jeg tror ikke at det er poenget her. Vannet og blodet representerer fødselsvæskene, og for Johannes ble alt prøvd mot bekjennelsen av at Jesus Kristus kom i kjøtt og blod*. Det er altså derfor disse tre vitnene kommer inn:

”Vannet og blodet”
er de fysiske bevisene på at Jesus var menneske. De samme ”fødselsvæskene” strømmet fra hans side da han hang på korset – denne gangen vitner om den nye fødsel. Sannhetens Ånd er den guddommelige bekreftelsen – både på at det fysiske mennesket Jesus er Guds sønn, og på at den nye fødsel har funnet sted hos dem som tror. Det er spennende å forsøke å trenge inn i ”kristologien” til Johannes!
Velsignet dag!

* 1 Joh 4:2