Påvirket Maria «Guds ‘NÅ’»?

Jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med kallet til å være 'kamp-klar' NÅ (1). Det er ingen tvil om at Marias rolle ble viktig da hun sa 'ja' til å bære fram Guds Sønn. Det at hun var klar til å påta seg oppdraget, kan ha påvirket Guds NÅ i forbindelse med Jesu fødsel. Men i dag vil jeg fokusere på den rollen Maria hadde i Jesu første under.

Mirakelet fant sted under bryllupet i Kana. Da Maria hørte den pinlige nyheten om at verten hadde gått tom for vin før bryllupsmottakelsen var over, tok hun saken opp med sin sønn. Og på en litt brå måte avviste Jesus henne og sa:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»Johannes 2:4

Da Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» - forteller det meg at han fortsatt ventet på sin Fars 'NÅ'. Hva fikk Jesus til å endre mening?

Jeg tror at det var Maria - ikke ved å ta opp spørsmålet en gang til med Jesus, men  å gi tjenerne ordre: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria hadde ikke sett Jesus utføre noen mirakler, men hun hadde bevart mange ord om ham i hjertet. Hun trodde på ham, og hun viste det i handling og i ord. En slik tro berører en sønns hjerte. Slik Maria i tro, bar Jesus fram til fysisk fødsel, førte hennes tro og kjærlighet til at han ble født inn i det oppdraget Jesus hadde kommet for å utføre.

Jeg er overbevist om at tro og kjærlighet fortsatt berører Sønnens hjerte.

Dagens 'manna': 

Tro og kjærlighet kan forvandle 'NÅ' til Guds rette øyeblikk.

Jeg vil følge opp med flere tanker om hvordan vi kan påvirke Guds 'NÅ' i de neste bloggene. (2)
------------------------------ 

(1) Se; Vet du hva bønn er?
(2) Se: Tiden er NÅ
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Morsrollen

At Maria var en viktig aktør i det første underet, er veldig spennende. Hun er ikke nevnt som viktig i prologen, og det er kanskje litt rart når vi tenker på den spesielle relasjonen mellom henne og Johannes: På Jesu befaling hadde Johannes tatt seg av henne etter korsfestelsen (jfr Joh 19:26-27). Men kanskje så Johannes den enormt viktige rollen hun hadde i forløsningen av det Jesus hadde kommet for å gjøre? Er kvinnen som fødte ham rent fysisk på ny en form for fødselshjelper? Jeg tror det – og har tidligere skrevet om det i refleksjonen ”Fødselsveer”.

”Fødsel” står helt sentralt i Johannes-evangeliet. Det kommer fram allerede i prologen (se f. eks. Guds barn definert) og ligger som en av undertonene gjennom hele beretningen. Derfor er det ikke uvesentlig at moren er en viktig aktør når det nye skal fødes fram. For konklusjonen er at ”den nye vin er bedre” – men det kommer jeg tilbake til senere.

Hvorfor var Marias bidrag viktig?

Først ble hun avvist av Jesus, og så leser jeg:

Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Joh 2:5

Maria hadde ikke sett Jesus gjøre noen undre, men hun hadde gjemt mange vitnesbyrd om ham i sitt hjerte. Hun trodde på ham, og det viste hun både i handling og i ord. Sånt rører ved en sønns hjerte. Det rører fortsatt Sønnens hjerte. Tro om vi fikk oppleve flere undre om det var flere fødselshjelpere blant oss?
 
Dagens ’manna’:

Jeg trenger Marias tro for at det nye skal spire fram!

--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Motstrøms

Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

Det er André Bjerke som avslutter diktet ”Kjerringa mot strømmen” på en slik måte, og på mange måter deler jeg beundringen for den litt ”gærne” kjerringa i det tragiske folkeeventyret.

Da jeg var ung hørte jeg en som sa: ”Det er bare død fisk som flyter med strømmen”. ”Kjerringa” i meg gjorde opprør og jeg tenkte at jeg skulle aldri bli en ”død fisk”, men det er så behagelig å flyte med strømmen.

Det hadde vært lett for Jesus å gi etter for konformitet-presset som han og disiplene levde under: ”Hvorfor faster dere ikke?” – ”Hvorfor plukker dere aks og spiser korn på Sabbaten når det ikke er tillatt?” (1)
Men Jesus tok et oppgjør med former som hadde blitt et mål i seg selv. De var motstrømsmennesker fordi de hadde et budskap å formidle, og det kostet de fleste av dem livet.

"Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!" skrev Arnulf Øverland. En hel nasjon reiste seg etter sommerens massakre selv om de fleste ikke var rammet selv. Det ble nesten ”medstrøms”, men likevel riktig å være en del av ropet om at kjærligheten skal overvinne det onde.

Men – det er fortsatt motstrøms å gråte over 15.700 foster som ble fjernet ved abort i Norge i 2010. Det er fortsatt motstrøms å snakke om alkoholens forbannelse fordi det er så mange som ”har kontroll” på forbruket sitt. Det er fortsatt motstrøms å forkynne at det faktisk er noe som er synd og at ethvert menneske må forlike seg med Gud.

Da William Booth fikk spørsmålet: ”Hva ser du som den største faren i det nye århundret?” svarte han:

• religion uten Den Hellige Ånd,
• kristendom uten Kristus,
• tilgivelse uten bekjennelse og omvendelse,
• frelse uten gjenfødelse,
• politikk uten Gud,
• himmel uten helvete.

I 2011 er dette fortsatt motstrøms. Gud, hjelp meg så jeg ikke blir en død fisk!
----------------------------------

(1) Dagen tekst: Mark 2:18-28
Publisert i Krigsropet nr 42 - 2011 - PDF

Howdy! Tjänare! Shalom!

Finnes det en engleoppskrift på himmelsk etikette?

Det er ikke mer enn ca 30 år siden at det var relativt eksotisk å høre fremmedspråk på norsk jord. Til og med en svenske eller en danske som dukket opp kunne gi meg følelsen av å tilhøre noe større enn ”lille” Norge.

Jeg reiser en del med offentlig transport i Oslo, og blir nesten overrasket når jeg hører norsk. Om et par måneder skal Stella Mwangi representere Norge i MGP-finalen i Düsselforf. «Haba haba» skal få hele Europa til å svinge seg til afrikanske danserytmer. Det er faktisk helt naturlig og ikke engang et forsøk på å være eksotisk, mens nordmenn opplevde det som kuriøst da Nora sang ”Voi, voi” sammen med ”Deep River Boys” for 50 år siden.

Med mange språk og tradisjoner som samles er det interessant å merke hvor stor variasjon det er i måten vi hilser hverandre på. Nå er jeg veldig klar over at en ”hilsen” ofte kommer automatisk uten at man legger hele sitt hjerte i det som sies. En islending vil alltid møte meg med: ”Sæll og blessaður!” – som er en kortform av ”Kom du meg i møte og vær salig og velsignet!” - Da blir et ”Hei!” litt tamt. Det samme gjelder i møte med en russers: ”Mir vam!” (”Fred være med deg!”)

Da engelen kom til Maria sa han: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» (1) Å bli møtt av en slik hilsen og bekreftelse må ha lagt et fantastisk grunnlag for å ta imot den ”sjokkerende” beskjeden som skulle komme. Maria ble bekreftet på en slik måte at hun fikk styrke til å si ”ja” til Herrens vilje.

Da jeg jobbet som ekstern rådgiver i HSH ble jeg en dag møtt av Aksel som sa: ”Så godt å se deg, Jostein, en fredens mann på dette konfliktenes sted!” Jeg tror jeg gjorde en god ”fredsjobb” den dagen. Kanskje Aksel hadde fått en engleoppskrift på himmelsk etikette? Det skapes fred av slik.

Marias ”ja” førte til ”fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!” Kanskje Herren forsøker å si meg at jeg må bli mer bevisst på hvordan jeg hilser mine medmennesker?
----------------------------
(1) Lukas 1:26-38
Publisert i Krigsropet nr 13 - 2011- PDF
Les hele utgaven i Nasjonalbibliotekets arkiv

Forskjell på folk?

Jeg har aldri vært i tvil om at det er forskjell på folk. Vi kommer i alle størrelser og farger. Noen ganger møter jeg mennesker som har så forskjellig personlighet og følelsesliv at jeg undres på om vi tilhører samme klode. Adolf Hitler og Frans av Assisi hadde samme skaper, men det er neppe noen som vil påstå at de var like.

Likevel tror jeg sterkt på at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Men det finnes vers i Bibelen som utfordrer dette også. Det gjelder f. eks. et vers i dagens tekst:

Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Luk 1:46–56

Det var Maria som sang dette. Men det er f. eks. paralleller både i beretningen om Jesus og den rike unge mannen og i Jesu ord om at det er kun ”de syke som trenger lege” og i saligprisningen av de fattige.

Dersom Gud ikke gjør forskjell på folk hvordan kan jeg da forstå dette?
Dersom hendene mine er fulle av alle andre ting, vil det ikke være rom for å motta noe fra Gud. Han kunne tømt hendene mine med makt for å gitt meg det han vil, men fordi han ikke gjør forskjell på folk lar han også meg beholde min frie vilje. Derfor tror jeg at vi rike i Norge står i fare for å bli fattige i Gud.

Jomfru Maria

Jeg vet at overskriften kan bli oppfattet som kontroversiell, men i dag er jeg mer optimistisk med tanke på kristen enhet enn noen gang. Jeg har nevnt dette i bloggen før, og de neste par dagene kommer jeg til å fokusere på det under kurset ”Verden 2011 – forstår vi den?” på KRIKs høyfjellssenter i Hemsedal:

De kristne nærmer seg hverandre!

Og når vi nærmer oss hverandre dukker spørsmålet om jomfru Marias rolle opp. Her er det sikkert grunnlag for tilnærming fra begge sider. Maria profeterer selv i det som vi kaller ”Marias lovsang”: "Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig..."* I frykt for å overbetone hennes rolle kan vi protestanter ha kommet i skade for ”anonymisere” Maria.

Dagens tekst handler om noe helt annet, men den har et lite etterspill:

Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: 'Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.'»
Luk 11:14–28

Rett før Maria kom med sin lovsang sa Elisabeth: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. …. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»* Det er interessant at det er akkurat det Elisabeth sier om Maria som Jesus vil at skal danne grunnlaget for saligprisningen. Han tar dermed ikke saligprisningen fra Maria, men utvider den til å gjelde alle som oppfyller kriteriet om å høre Guds ord og ta vare å det. Som et fantastisk forbilde priser jeg Maria salig, og ber om at jeg også må få nåde til å være ordets hører, gjører og viderefører.

* Luk 1:39-56