Raske rolleskift

Noen ganger krever omstendighetene rask omstilling!

Grunnen til at jeg husker en bestemt dag som korpsleder i Templet, er ikke at det som skjedde var uvanlig, men reaksjonen til et forbauset vitne. En stor gruppe skulle leie lokalet. ”Per” var ansvarlig for gruppen. Jeg hilste på ham og hadde deretter alles oppmerksomhet da jeg ønsket dem velkommen i Templets storstue. Etter en kort stund fikk jeg melding om at et av toalettene var gått tett. Det var umulig å få hjelp raskt nok, så jeg gikk ned og staket de tette rørene selv. Mens jeg holdt på, dukket Per opp. Han ristet oppgitt på hodet da han så meg og forsvant inn på et annet toalett.

Da oppdraget var utført, rakk jeg så vidt tilbake til kontoret før det banket på døra. Det var en ung mann som trengte en samtale med påfølgende forbønn. Jeg knelte ned ved siden av ham mens jeg ba. Det kom et kort bank på døra før den gikk opp, og der sto Per. Han trakk seg stille tilbake. Jeg fant Per igjen da den unge mannen hadde forlatt bygget: ”Du verden for en mangfoldig jobb du har!” utbrøt han.

Jeg var selvfølgelig enig i det. Men Han som jeg tjener, hadde det også slik. I kirkeårets første tekst leser vi beretningen om da han kom til Jerusalem*. Han hadde alles oppmerksomhet. Rett etter måtte han ”stake tette rør” i Templet. Det var noen som hadde ”tettet” forgården slik at mennesker ble hindret i å be. Da Jesus oppdaget det, skjedde et raskt rolleskift. I raseri drev han ut dem som med sin kommersielle virksomhet, hindret de svake i å nå fram til Gud. Da skaptes det en åpen scene på tempelplassen: Blinde og lamme kom for å få hjelp og Jesus gikk inn i rollen som hjelper og lege.

Når var Jesus mest ”hellig”?
Var det da han fikk alles oppmerksomhet, var det da han ”staket de tette rørene” eller var det i møtet med de utstøtte? Svaret er enkelt: Jesus var den samme i alle situasjonene. Det finnes ikke en rolle som er mer hellig enn en annen. Rollen er bare måten vi gjør vår tjeneste på. Når vi følger Jesus, kan omstendighetene gjøre at du og jeg må foreta raske rolleskift – er du klar for det?
____________________________________________________
* Matt 21,10-17

Publisert i Krigsropet #49 2012 - PDF

Kor e’ alle helg’ner hen?

…William kom tilbake!

Med tanke på søndagens tekster*, falt jeg for fristelsen til å leke litt med en av Jan Eggums fantastiske tekster. Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, var selv kjent for å bruke samtidens musikk for å fenge folks oppmerksomhet. Det hadde kanskje vært enklere dersom jeg hadde beholdt Eggums originaltekst, for de fleste vil være enige i at William var en form for helt, men hva med helgen?

Problemet med ordet er at vi i norsk språktradisjon forbinder det med helgendyrkelse. Samtidig feirer vi allehelgensdag og tenker på alle de ”hensovnede i Kristus”. Da Paulus skrev sine brev begynte han gjerne med en åpningshilsen til ”de hellige” – innforstått dem som hørte med til menigheten. På engelsk oversettes de hellige med the saints eller helgenene. Slikt sett var William Booth også en helgen. Han var hellig fordi han var i Kristus.

For William fikk dette svært praktiske konsekvenser og derfor ble han også helt. William hadde sin bakgrunn i hellighetsbevegelsen, og som John Wesley mente han at hellighet uten et sosialt engasjement var en umulighet. Wesley trakk den konklusjonen fra Jesu oppfordring om å være verdens lys og jordens salt, og at det ble synlig gjennom gode gjerninger (Matt 5:13-16). Det betyr ikke at de gode gjerningene gjør et menneske hellig, men at et menneske i Kristus blir drevet til gode gjerninger på grunn av hans kjærlighet.

I år er det 100 år siden William Booth døde og jeg kommer til å minnes ham på allehelgensdag, men ønsker jeg at min ”hellige helt” skal komme tilbake?
 

Nei, men jeg vil at Jesus skal komme tilbake.

Det skjer hver gang en kristen innser at han representerer Jesu kropp her på jorden. Da blir Guds rike synlig ved ham, og Ola Nordmann oppdager at det finnes både helter og helgener til og med i 2012. Vitnene omkring Ola blir ikke lenger bare en sky av mennesker som levde før, men mennesker av kjøtt og blod som lever nær Gud, nær verden og nær Ola. 

Hvor er Jesus der du bor?
 
______________________________
NB Dagens illustrasjon er hentet fra en helt ny bok som er gitt ut i forbindelse med at det er 100 år siden Booth døde. Boka inneholder mange spennende artikler. Mer informasjon HER.  
* Matt 5:13-16 & Hebr 12:1-3
Publisert i Krigsropet nr 45 2012 - PDF 

Ordnung muss sein - eller?

I noen matematiske oppsett er faktorenes orden likegyldig. Det samme gjelder i språk der grammatikken er bygd opp slik at en setning gir mening uansett hvor ordene plasseres – men fungerer det slik i Guds rike?

Dersom jeg hadde fått spørsmålet uavhengig av et skriftsted, ville jeg vært tilbøyelig til å svare ”ja”. Gud vet at vi mennesker er religiøse av natur. Straks vi tror vi har forstått hvordan ting fungerer i Guds rike, lager vi et mønster. Når det skjer, kan det virke som om Gud elsker å snu alt på hodet slik at faktorene kommer hulter til bulter.

Gud måtte ryste Peter i hans religiøse grunnvoll og be ham spise urene dyr. Dermed begynte Peter å ane at han ikke kunne kalle noe for urent som Gud sa var rent. Derfor dro Peter til den ”urene hedningen” Kornelius for å forkynne evangeliet. Men hadde han planer om å innlemme ham i menigheten? Neppe. Også der kom Gud ham i forkjøpet og ga Kornelius og cellegruppa hans Den hellige ånd. Da fikk Peter fart på seg. Gud hadde brutt faktorenes orden.

Jesus rusket opp i faktorenes orden og måtte bl.a. minne om at hviledagen er til for menneskene og ikke motsatt. Men når Jesus i dagens tekst sier: ”Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv” (Joh 7:14-17), virker det med ett som om faktorenes orden er viktig.

Mange hevder at om de bare fikk bevis, om de bare skjønte, om de bare fikk kjenne så skulle de både tro og gjøre Guds vilje. Jesus fokuserer derimot på en betingelsesløs overgivelse som går foran en indre bekreftelse. Jeg kan vitne om at de skrittene jeg har vandret i lydighet til Guds vilje har ført til en ny innsikt og en dypere relasjon til ham. Samtidig har jeg sett at Gud har berørt mennesker på en måte som bryter med slike mønster. Muslimer forteller at Jesus har kommet til dem i drømmer. Andre får åpenbaringer som har kommet overraskende uten en spesiell religiøs søken etter Guds vilje i forkant.

Hva skal jeg da svare om faktorenes orden i Guds rike?

Et mønster kan gi god veiledning for et liv i fortrolig samfunn med Gud, men med engang mønsteret blir viktig i seg selv, forsvinner det opprinnelige målet. Gud er det endelige mål og Jesus er hans siste Ord.
____________________
Publisert i Krigsropet nr 41 - 2012 - PDF

Hva er verdens viktigste spørsmål?

Det hadde vært spennende om det dukket opp i Quizdan, men jeg regner det som lite sannsynlig.Noen vil umiddelbart argumentere med at det kommer an på sammenhengen. Dette er en refleksjon i et blad med en kristen profil, og mange vil tenke at spørsmålet må ha med troslivet å gjøre. Tampen brenner, men hva er spørsmålet?

Spørsmålsstilleren er selveste Vårherre. Det er alltid interessant når han stiller spørsmål. Hvorfor i all verden gjør han det? Som allvitende vet han jo svarene enten han sitter på sin trone eller han vandrer som Jesus blant oss mennesker. Spørsmålene kan være banalt enkle: 

• Hva har du i hånda di Moses? (1) 
• Hva ser du Jeremia? (2) 
• Esekiel, kan beina i denne dalen bli levende? (3) 
• Peter - hvem sier dere at jeg er? (4)

Fordi Vårherre allerede vet, er jeg overbevist om at han er veldig bevisst på hvorfor han stiller spørsmålene, og jeg tror det aller viktigste spørsmålet er det første som kom fra hans munn. Og hva var det?

Du husker det nå. Det er ganske enkelt: ”Hvor er du?”
…og likevel så vanskelig.

Syndefallets første og største konsekvens er at mennesket gjør seg utilgjengelig for Gud. Hva hjelper det om mennesker har masse talenter og utrustning dersom de ikke er tilgjengelige for ham? Det tydeligste tegnet på at synden fortsatt har makt over meg er når jeg ønsker å gjøre meg utilgjengelig for Gud.

Derfor er verdens viktigste spørsmål: ”Hvor er du?” (5).

Kvinne – hvor er du?
’Jeg er her ved Jesu føtter i takknemlighet for at jeg er tilgitt. Jeg er tilstede i meg selv, og tilstede for deg!’ (6)

Simon – hvor er du?
’Det var da et tåpelig spørsmål – du er i mitt hus og har akkurat spist den gode maten jeg har satt fram. Men vi tar det etterpå. Jeg må først sørge for at denne kvinnen som forstyrrer selskapet blir vist bort.’

Jostein – hvor er du?
’Herre, jeg er i deg og du i meg. Hjelp meg til alltid å være tilgjengelig enten du kommer i stillheten som nå, eller når du kommer som kvinnen som trenger oppmerksomheten min på toget!’
_________________________________
(1) 2 Mosebok 4:2
(2) Jeremia 1:11
(3) Esekiel 37:3
(4) Matteus 16:15
(5) 1 Mosebok 3:8-15
(6) Lukas 7:36-50 Søndagens evangelietekst

Publisert i Krisropet # 10 2012 -PDF

Som en gutt i en godtebutikk

I går avsluttet vi et to dager kortkurs om forkynnelse. Det var Johannes som stod i fokus, og jeg stortrives når jeg kan undervise om de mange lagene i evangeliet. Jeg føler meg som en gutt i en godtebutikk.

I tillegg gledet jeg meg over Wenche, Elin, Rune og Janne som i sterk grad bidro til at det ble et flott kurs. I og med at dagens preketekst er Joh 12:20-31, var det naturlig å trekke fram talen Andre A/S
Det flotte med Johannes er at undrene, samtalene og hendelsene han har med understreker at Guds frelse gjennom Jesus gjelder alle. De tre hendelsene hvor Andreas fører mennesker til Jesus gir oss en pekepinn på hvor det er fornuftig å investere:

• Først familie og venner
• Barn
• Fremmedkulturelle

Dagens ’manna’:

Jeg vil investere i ”Andre A/S”

PS vender tilbake til Hebreerbrevet i morgen.

Stressless

Er det å lære av en som kan noe bedre enn det jeg kan?

I en hektisk hverdag er en innbydelse til å stresse mindre en velsignelse.

Hva som er stress kan selvfølgelig diskuteres, og jeg tror psykiater Egil W. Martinsen har et poeng når han sier at ”Det norske folk har for lengst tatt ut helsepotensialet som ligger i å hvile”.

Jesus kom med en innbydelse til dem som strever og bærer tunge byrder. Hvilen han tilbød var ikke først og fremst det vi forbinder med hvile: Ta mitt åk på dere og lær av meg!

Riktignok mente Marta, den ivrige vertinnen, at søsteren Maria sluntra unna da hun satt og lærte av Mesteren. Jesus måtte si til Marta at Maria hadde gjort et riktig og godt valg.

Sist sommer stod jeg i heia med ei motorsag som tok dårlig. En god nabo så meg og stoppet traktoren. ”Få se på saga!” var den hyggelig kommandoen. Et raskt blikk fra en med mer erfaring var nok til å stille diagnosen: ”Du har slipt den med for spiss vinkel Jeg har utstyr her i traktoren, jeg skal slipe den for deg”. Det ble en ’hvilepause’: Jeg lærte av ham som kunne det så mye bedre. Godt med sånne naboer – takk Ronny!
Du verden så greit arbeidet gikk etterpå.

I liknelsen om det selv-voksende kornet sier Jesus:

”Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.”
Markus 4:26-34

Når jeg har sådd, tilbyr Herren meg en stressless. Jeg har gjort det han forventer av meg. Nå er det en anledning til å sitte ned og lære av Ham som kan alt så mye bedre. Det er hvile for ånd og tanke. Og når det blir ro der, har det en forunderlig virkning på kroppen. Etterpå går såmannsarbeidet så mye lettere. Det er Han som ordner veksten.
-----------------------------------------
Publisert i Krigsropet # 6 2012 - PDF

Stadfestelse 2

I går skrev jeg om stadfestelse og om hvor viktig det er at jeg stadfester ordet om frelsen. Egentlig burde dagens refleksjon kommet før, men når ikke Hebreerbrevets forfatter valgte den rekkefølgen velger jeg hans kronologi. Følgende vers bekrefter hvor viktig stadfestelsen er:

Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger…
Hebr 2:4

Når Vårherre selv bekrefter frelsesverket, understreker det hvor viktig det er. Det virker som det var vanlig i den første menighet at Gud stadfestet ordet med tegn og under som fulgte med. Markus avslutter sitt evangelium slik:

Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

Vi finner det som et konkret bønneemne under forfølgelse* og det er tydelig at undrene hadde funksjon som guddommelig sanksjonering av forkynnelsen.

Jeg tror det fungerer på samme måte i dag. Mange undrer seg da hvorfor vi ikke ser flere guddommelige sanksjoner nå frelsen er så viktig. For det første mener jeg at det skjer flere undre enn vi oppdager. Mange undre skjer, men blir skjult i skolemedisinen.

Likevel tror jeg det kunne skjedd flere undre enn det gjør, men at vi er lite flinke til å ta imot dem – og da tenker jeg ikke på den ’individuelle troende’ som er i behov av et under, men på oss som en samlet Jesu kropp. Dagens ’manna’ er også en bønn:

Gud, hjelp meg å forvente at du skal stadfeste ditt ord med tegn og under!

___________________________________________
* Apg 4:29-30 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener

Kvalitetssikring *

Det er problematisk når noe tas for gitt.

Jesu foreldre dro til Jerusalem for å feire påske hvert år, og da Jesus var 12 år fikk han være med (1). Da de skulle returnere trodde foreldrene at han var med i reisefølget. De tok for gitt at han var sammen med slektninger og venner som de hadde feiret påske med. Det var noe med kvalitetssikringen som sviktet. Siden de ikke hadde full kontroll på Jesus, burde de ha sørget for at de var med ham.

Heldigvis fant de ham til slutt.

En påske ca 20 år senere var to menn på vandring fra Jerusalem. Med Emmaus som mål tok de for gitt at Jesus hadde forlatt dem for alltid og at han ikke var med i reisefølget. Det var noe med kvalitetssikringen som sviktet. For Jesus var der, men de så ham ikke. Heldigvis fant de ham til slutt (2).

Det er viktig å være i reisefølge med Jesus. Da jeg ble hans disippel, ga han meg løfte om at han ville være med meg alle dager. Det tror jeg fullt og fast på. Jeg ønsker ikke å gå noe sted uten ham. Derfor: Om det er jul eller påske, hverdag eller helg, kvalitetssikrer jeg daglig at jeg er med ham.
______________________________________________
* Innlegget er et utdrag av søndags-refleksjonen "Jeg håper at du har hatt en fin jul!" som ble
Publisert i Krigsropet # 1-2 2012 - PDF
(1)  Lukas 2:40-52 Dagens evangelietekst

(2) Lukas 24:13-35

Tenkepausen er over

Takk for alle oppmuntrende ord i året som ligger bak. Ønsker deg et velsignet nytt år!

I morgen starter bloggingen av min daglige ’manna’ igjen, men etter en litt annen plan enn de foregående tre årene:

Refleksjonene vil fortsatt knyttes til min daglige bibellesning, men jeg vil nå konsentrere meg om en bok over tid. Det vil være et og annet unntak.

Jeg kommer f. eks. fortsatt til å blogge den månedlige refleksjonen som publiseres i Krigsropet.

Det er flere timer siden jeg tok til meg dette ordet (fra Frelsesarmeens bibelleseplan), og jeg deler det gjerne med meg:

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Joh 14:27

Fantastisk å tenke på – både i forhold til det som har vært, og det som kommer!

Tenkepause!

Som annonsert for to uker siden, går jeg nå i en tenkepause når det gjelder framtidig blogging fram til 1. januar. Som en liten ”gest” til dere som er mine faste lesere, legger jeg ved en oversikt over dato, tekster og referanse til en tidligere refleksjon over samme tekst:

• 11.12.11
  - Luk 3:7-18
  - Individuelle svar


• 12.12.11
  - Apg 26:19-23
  - William og jeg


• 13.12.11
  - Dan 2:19-23
  - Et syn om natten


• 14.12.11
  - Rom 15:8-13
  - Hvemsomhelst


• 15.12.11
  - 1 Pet 1:10-12
  - En profetisk nøkkel


• 16.12.11
  - Luk 1:13-17
  - Et bedre alternativ


• 17.12.11
  - Neh 8:8-12
  - Jeg er så glad


• 18.12.11
  - Luk 1:39-45
  - Hva gir deg et 'kick'?


• 19.12.11
  - 1 Mos 18:9-15
  - Rublevs ikon


• 20.12.11
  - 1 Sam 1:9-18
  - En bok om Den hellige ånd?


• 21.12.11
  - Rut 4:13-17
  - Mitt folk


• 22.12.11
  - Jes 11:1-9
  - Karismatiker?


• 23.12.11
  - Gal 4:1-4
  - Kjøpte rettigheter


• 24.12.11
  - Luk 2:1-20
  - Fra Nasaret til Betlehem


• 25.12.11
  - Joh 1:1-14
  - Prolog om julens under


• 26.12.11
  - Matt 10:16-22
  - Boxing Day


• 27.12.11
  - Joh 21:20-25
  - Utvalg


• 28.12.11
  - Matt 2:13-18
  - Drømmer


• 29.12.11
  - Fil 2:5-11
  - Kall og avkall


• 30.12.11
  - Luk 2:25-35
  - Den flotte rammen


• 31.12.11
  - Joh 14:27
  - Nyttårsønske

(NB disse refleksjonene lastes ikke opp på facebook hver dag, så du må inn på bloggen: jostein56.blogspot.com for å finne dem)

Hva er da et menneske?

Det er et eksistensielt spørsmål som kommer fra en av salmene på min ”topp ti” liste. Undringen over mennesket i relasjon til skaperverket tror jeg alltid kommer til å surre i bakgrunnen så lenge det finnes liv på jorden. Hva er et menneske sammenliknet med universet?

Det neste spørsmålet kan jeg forstå ut fra salmistens ståsted:

”hva er da et menneske – at du husker på det
et menneskebarn – at du tar deg av det?”
Salme 8:2-10

men for meg er dette ikke et mysterium dersom jeg klarer å akseptere et annet mysterium: ”alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn”*.
Den mulighet hadde ikke salmisten, derfor var det umulig å forstå Guds omsorg. Mennesket som aksepterer mysteriet at det er et Guds barn, har på sin side ikke problemer med å forstå at det er elsket av far. Ja, noe annet ville være utenkelig. Særlig for et menneske som selv har fått en rolle som forelder.

I dag skal jeg få være sammen med våre tre barn, to svigerbarn og fire barnebarn. Jeg gleder meg som et barn til å være sammen med dem, men også når de ikke er i nærheten husker jeg på dem fordi jeg har omsorg for dem. I dag kommer de minste til å få noen gaver; ”hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!** så jeg slutter som salmisten:

Herre, vår herre,
hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

* Joh 1:12
** Matt 7:11

Den ukjente

”Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner”
Joh 1:19-28

Det er Døperen Johannes som uttaler disse ordene. Det er en respons på at han selv får masse oppmerksomhet på sin egen person: ”Hvem er du egentlig?”
Johannes ønsket å fokusere på Jesus – og det var endatil før Jesus hadde stått fram som den han var. Han var den ukjente midt i folkemengden.

Jeg tenker ofte på at han også i min omgangskrets kan være den ukjente iblant oss. Etter at han var blitt kjent, assosierte han seg med de som falt utenfor: Jeg var sulten, og dere ga meg mat…. Det burde gjøre meg enda mer ydmyk overfor de mennesker jeg omgås. Tenk om Jesus er den ukjente blant oss i 2011?

Lær meg!

Dagens tekst er fra Salme 25 og inneholder blant annet disse versene:

Herre, la meg kjenne dine veier.
Lær meg dine stier!
La meg få vandre i din sannhet,
lær meg, for du er Gud, min frelser!
Til deg setter jeg alltid mitt håp.
Sal 25:3-7

Versene har vært til inspirasjon for andre ”salmister”, og jeg er spesielt glad i ”Lær meg å kjenne dine veie” – her i Sissel Kyrkjebøs tolkning:


Sissel presenterer sangen for et engelsk publikum og kaller det en norsk salme. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Jacob Paulli i 1902, men melodien hun bruker er en folketone fra Åseral.

Jeg har også forsøkt meg med en engelsk oversettelse som jeg har brukt i diverse settinger med engelske tilhørere. Du finner oversettelsen HER

Å sitte i fjellet

De gangene jeg prioriterer å ta en liten fjelltur, gir det en fantastisk energi. Å ha kommet opp på en topp og få sitte og nyte skaperverket løfter tanken – ja, det kan til og med dukke opp friske nye tanker. Det behøver ikke å være Mount Everest; det kan like gjerne være en liten høyde i nærheten av der jeg bor.

Fjellet har en sentral plass i Bibelens beretninger. Moses fikk møte Herren på fjellet og fikk overlevert loven. Salmisten løftet sine øyne mot fjellene og ble minnet om at hjelpen kommer fra Herren. Elija var i en dyp depresjon og Herren satte ham stevnemøte på et fjell. Noen utvalgte disipler fikk se Jesus forklaret – på fjellet. Det ble ”fullbrakt” på Golgatahøyden, og løftet om kraft fra Den hellige ånd ble gitt før Jesu himmelfart fra Oljeberget. En av Jesu mest kjente taler er knyttet til et fjell:

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.
Matt 5:1-10

Det er noen rammer som gjør det lettere å tenke på Gud. Jeg vil være den første til advare mot å gi rammene større vekt enn innholdet, men en ramme kan framheve et innhold. For meg og mange andre utgjør fjellet en slik ramme.

Er det mulig?

… men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. ¹

Det er Paulus som kommer med denne tilsynelatende selvmotsigelsen, men jeg tror at jeg forstår hva han mener. I tillegg gir han meg et konkret bibelsk belegg som bekrefter oppdagelsen jeg gjorde da vi bodde i Europas fattigste land: Kun den er fattig som ikke har noe å gi bort.

Glede og dyp fattigdom er en gripende kombinasjon. Jeg har sett mye av det. Det viktigste er kanskje at kun den som har opplevd dyp fattigdom kan forstå en annen i samme situasjon, og han vet hva som skal til.

Arnulf Øverlands utsagn kunne vært skrevet for et slikt møtepunkt: Der er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.

Paulus var opptatt av dette. I apostlenes gjerninger skriver Lukas at Paulus siterer et Jesus-utsagn som ingen andre av NTs forfattere har tatt med: «Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»²
Det er mulig, og jeg ønsker også å være en som alltid har noe å gi!

¹ 2 Kor 8:1-6
² Apg 20:35

Lønn og provisjon

Jeg er ikke spesielt opptatt av lønn, men jeg ønsker å få mest mulig ut av de midler jeg har til disposisjon. Derfor liker jeg ikke sløsing og er opptatt av gjenvinning.

At det er mulig å få mer ut av personlige egenskaper og/eller Guds gaver er et enda viktigere fokus, og i dag er det Hebreerbrevets forfatter som lufter en mulighet:

Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
Hebr. 10:35-39

Jeg tror jeg kan skrive under på det. I hvert fall dersom den brukes i kombinasjon med visdom. Jeg kan tenke tilbake på episoder hvor jeg benyttet meg av frimodigheten på en lite vis måte. Om jeg ikke akkurat tapte på det, gagnet det verken meg eller Guds rike.

Heldigvis har jeg også gode opplevelser av å ha brukt frimodighet når Gud ba meg om det. Selv om det kostet mye å ta frimodigheten i bruk, var det en investering som ga stor uttelling. En vis bruk av frimodigheten gir lønn som ikke kan måles i kroner og øre – i tillegg følger det provisjon med:

Å bruke frimodighet betyr ofte at jeg må ut av min komfortsone. Det er nettopp utenfor den sonen at jeg blir fullstendig avhengig av Den hellige ånd. Selv om Den hellig ånd alltid er hos en troende, kommer han over dem som er villig til å forlate komfortsonen. Det er ikke for ingen ting at Gowans/Bosanko kaller Den hellige ånd for ”God’s provision”
(her spilt av Brisbane Excelsior - Australian National Band)

'Rottene' i livet mitt

Dersom jeg ikke tar til meg næring, dør jeg. Alt som skal leve trenger tilførsel av næring.

I lemenår vokser reve- og rovfuglbestanden fordi det er rikelig tilgang på næring.

Når vi er uforsiktige med å kaste fra oss matavfall øker rottebestanden. Det siste er mindre hyggelig for de fleste (regner med at rottene er et unntak). Men det er med andre ord er ikke alt jeg behøver å bestrebe meg på å gi næring.

Det gjelder også 'rottene' i mitt liv (les: De negative tilbøyelighetene jeg har). Jeg ønsker for eksempel ikke å være sløv. Den beste måten å unngå sløvhet på er å la være å gi den næring. Jesus gir en klar melding om hva som er sløvhetens næringsstoffer:

’Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer’
Luk 21:27-36

Jeg ser ikke drikken som en utfordring – den har jeg alltid holdt meg unna, og jo mer jeg ser hvilket helvete den kan forårsake, jo mer overbevist blir jeg om at totalavhold er et sunt utgangspunkt.
Men:
Det hender nok at jeg burde lagt meg en time tidligere for å være litt mer opplagt – og det er også perioder hvor dagliglivets bekymringer svekker min åndelige dømmekraft. Resultatet er at jeg blir sløv.

Gud, hjelp meg til å ha blikket festet på deg slik at sløvheten ikke får næring!

Se også: Rusa på bekymringer

Jeg er gravid!

For to dager siden var jeg med Magna til Torp. Der var vi drøyt 20 mennesker som delte fellesskap med hverandre og med Vårherre. Magna snakket om FAs internasjonale engasjement og jeg delte noen tanker rundt ”graviditet”.

Fysisk sett har jeg naturlig nok ikke personlig erfaring med å være gravid. Men for ca 25 år siden hørte jeg Aril Edvardsen på et offiserskurs på Jeløy. Han åpnet forelesningen med: ”Jeg er gravid” tok en kunstpause og lot fingrene rulle over magen og fortsatte: Jeg er gravid med en visjon!
Så delte han visjonen om å nå muslimene med evangeliet om Jesus. Han fikk oppleve å se noe av visjonen bli virkelighet, men jeg tror at han bare fikk se begynnelsen.

Disiplene var engstelige fordi de ante at de sto foran noe skremmende. Hva skulle skje med Jesus?

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. sa Jesus, Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Joh 16:21-24

Det er en livslov at det både er engstelse, forventning og smerte knyttet til en graviditet i den fysiske så vel som den åndelige verden.

Mye truer rundt oss i verden i dag, kanskje det er skaperverkets ”fødselsrier” i en lengsel etter at Gud skal komme med sitt rike*. Det er på Gud og hans rike vi må ha blikket festet. Det kan virke skremmende, men når det nye fødes fram blir gleden fullkommen. Det er sant enten det er glede over en muslim som finner Jesus, eller en seier i eget liv. Jeg er gravid!

* Rom 8:22

Giver og mottaker

Vi er akkurat ferdig med vårens kursliste. Den er lang og det er en stor bredde av tilbud. I månedsskiftet januar/februar går det et kurs som vi har kalt ”Etikk i møtet mellom giver og mottaker”.

Kurset er et samarbeid mellom Medarbeiderskolen og Teologisk fakultet. Jeg var med å utvilkle studietilbudet for et par år siden utelukkende fordi jeg opplever at det er mange ”problemstillinger” knyttet til forholdet mellom giver og mottaker. Hva er motivasjonen?
Det snakkes ofte om en skjevt bytteforhold, men er det noe i veien med bytteforholdet når giver får en god følelse, mens mottakeren får det han trenger? Da er det mer et spørsmål om skjevt maktforhold. Det er ofte den som har noe å gi som legger premissene og som definerer mottakerens behov utfra giverens virkelighet.
At det kan være store sprik i definisjonen av hva som er behovet, er ofte enda tydeligere i et globalt perspektiv med store kulturforskjeller mellom giver og mottaker.

…og at det er vanskelig å administrere viser de siste dagenes medieoppslag om fattighuset…

Uansett er det en problemstilling jeg må lære å leve med, for det påhviler meg et ansvar som menneske, kristen og soldat i Frelsesarmeen å engasjere meg i utfordringen med fattigdom:

Det vil alltid være fattige i landet, og derfor påbyr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt!
5 Mos 15:7-11

Allestedsnærværende

Jeg prøvde meg først på det latinske ”Omnipresent”, for å oppdage at det er et fremmed ord i norsk. Det var faktisk en overraskelse – ikke at det var fremmedord, for jeg vet at det ikke er dagligtale, men fremmed i den forstand at det ikke står som et gangbart ord. I utgangspunktet synes jeg ikke ”Allestedsnærværende” er et ’lettere’ ord, men nok om det!

Poenget er at det er en av Guds egenskaper og det kan knapt uttrykkes tydeligere enn det gjøres i Salme 139. De fleste ”salme-elskere” vil nok plassere denne salmen blant ”topp-10-salmene” – ja, noen plasserer den kanskje helt på topp. Salmisten stiller et retorisk spørsmål:

Hvor skulle jeg gå fra din pust,
hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Sal 139:7-12

Han fortsetter med å gi eksempler på hvor Gud er, og er pedagogisk nok til å la leseren konkludere med: Det er umulig, for Gud er overalt!
En trussel for dem som har noe uoppgjort med ham – og en trøst for dem som har fått sine synder tilgitt og lever sitt liv i Kristus Jesus.