En smak av det levende vann . . .

Det er noen år siden Audrey Pedersen ba meg om å oversette denne vakre sangen til norsk. I England er det flere som mener at ‘The Well is Deep’ hører hjemme blant Albert Orsborns beste sangtekster. Melodien er en gammel slager ‘The Voice in the old Village Choir’ komponert av Harry Woods.

 

Her finner du en link til den engelske versjonen av teksten 

i en fantastisk tolkning av The International Staff Songsters (ISS) 

Postet på FACEBOOK

Den inderlige medfølelsen . . .

Den største utfordringen med å oversette poesi til norsk er å ivareta innhold, rytme og rim. Løsningen blir ofte en gjendiktning der hovedpoengene blir ivaretatt. For noen uker siden brukte jeg et Albert Orsborn sitat – og sitater dreier seg normalt bare om innhold. I dag deler jeg et refreng på en av hans mest brukte sanger. Flere av sangene hans har jeg vokst opp med og de har svært gode gjendiktninger.
Det gjelder også sangen: «For himlen å redde en villfaren slekt» (nr. 131 i Frelsesarmeens sangbok av 2010)

Refrenget er nydelig gjendiktet til norsk og sitter i ryggmargen på ‘voksne salvasjonister’. Det går slik:

Å, rør med din ild ved mitt hjerte

og lær meg gå tjenestens veg.

Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til.

Min Frelser, å, gi den til meg.

Det uttrykker hovedinnholdet, men mister originalens ransakende spørsmål i åpningen:

Except I am moved with compassion

How dwelleth Thy Spirit in me

In word and in deed burning love is my need

I know I can find this in Thee.

Jeg har gjort en ny gjendiktning av refrenget. Den kommer aldri til å erstatte den originale oversettelsen. Når jeg nå tar den fram som et ‘sitat’ er det fordi Magna og jeg for tiden ser på ‘The Chosen’, og det er en stor velsignelse som drar oss inn i Jesus-hendelsen på en ny måte.

I Markus 6 leser vi om Jesus og disiplene som dro over sjøen for å hvile på den andre siden, og i vers 24 står det:

«Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. 

Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter.»

Denne inderlige medfølelsen som Jesus viser, er også tydelig i filmatiseringen – og etter hvert smitter den over på disiplene. Da blir det legitimt å spørre og be:

Om ikke jeg drives av medynk

Bor du med din Ånd da i meg?

I handling og ord

La din kjærlighet stor

Brenne varmt når jeg vandrer med deg.

Postet på FACEBOOK

La barnet i meg komme frem . . .

I går kveld var jeg på en fantastisk konsert med Quebabeluba i Kragerø kirke.

Ca 300 mennesker var til stede og jeg fikk dele noen tanker om å bli som barn i møte med ham som kom og strekte armene mot oss i kjærlighet helt fra krybben til korset.

I den forbindelse hadde jeg med meg det enkle ikon-maleriet som Magna kjøpte på en av sine turer til Haiti, og jeg leste min gjendiktning av ‘Some children see him lily white’ 

Bønnen: «La barnet i meg komme frem» er viktig gjennom hele året, for dersom jeg ikke blir som et barn, kommer jeg ikke inn i Guds rike.

«La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

Markus 10:14-15

Fordi jeg har fått ta imot ham som et barn, eier jeg visshet om at jeg er hans barn.

Wihla Hutson skrev den originale teksten.

Kan barna se ham lys og hvit
den Jesus som en jul kom hit?
Ja, barn kan se ham lys og hvit,
med lokker og blond lugg.
Kan barna se ham mørk og rund
vår Gud som kom til jord en stund?
Ja, barn kan se ham mørk og rund,
en brun og kraftig plugg.

Kan barna se hans øynes form,
og gjenkjenne sin egen norm?
Ja barn kan se hans øynes form,
og se hans gylne hud.
Når barna ser ham som seg selv
og tilber ham en julekveld;
Når barna ser ham som seg selv,
da har de funnet Gud.

For hvert et barn på hvert sitt sted
kan se at han som kom hit ned
er lik dem selv, men bringer fred
og himmelsk kjærlighet.
La barnet i meg komme frem
så jeg ser meg i deg som dem;
La hjertet mitt få bli ditt hjem
så jul blir virk’lighet!

_______________________

Postet på FACEBOOK

Hvilke veiskilt kan jeg stole på?

Jeg tok dette bildet for snart tre år siden i Sør-Afrika. Jeg stolte på det, selv om det var plassert opp ned – i forhold til Norge, stod kanskje jeg også opp ned?

Når et menneske starter reisen mot livet i Jesus Kristus, finnes det veiskilt underveis. Jeg har allerede delt ‘skiltene’ som er gitt oss i naturen og samvittigheten. Utfordringen er at disse tegnene kan føre til mange slags religiøse uttrykk, derfor er det viktig å se etter troverdige skilt som peker fram mot Jesus. Dette er grunnen til at jeg påstår at ikke bare ‘veien’, men også ‘sannheten’ kommer før ‘livet’ (1). Jesus var veldig tydelig på sannheten:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet.
Johannes 17:17

Rent praktisk handler dette om formidlingen av det bibelske budskapet om frelse i og gjennom Jesus. Dette er kirkens oppdrag  = Jesu etterfølgeres misjon. Vi kan fremdeles bruke argumentene som finnes i naturen og samvittigheten og ethvert annet argument som støtter sannheten i Ordet. Likevel er den beste måten å formidle budskapet på, at det skjer ved at Ordet blir menneske om igjen og om igjen. Dette kan skje gjennom deg og meg hver eneste dag.

William Booth skrev følgende med henvisning til en ny revidert oversettelse av Bibelen:

Kristne lærde har oversatt den, fortolket den på nytt og så oversatt den igjen. De har kommentert, trykket og publisert den i utallige former og det går framover med å kunngjøre for hele verden åpenbaringen i Bibelen på alle tungemål. De har forklart og forkynt nesten hvert eneste ord mellom permene. For meg ser det ut til å gjenstå bare en ting og det er å gi den en bokstavelig, troverdig og forståelig oversettelse i praktisk HANDLING.
La oss leve den, leve ut de virkelige tingene, leve Kristuslivet. En slik oversettelse, kamerater, vil fortelle hva det handler om. Den vil seire. Den vil være triumferende. (2)

Gud viste meg nåde slik at jeg kunne begynne letingen etter livet, og gjennom sin frelsende nåde tok han meg inn til det nye livet i Jesus Kristus. Derfor vil jeg, ved den samme nåde, presentere sannhetens Ord i verden i dag, slik at andre kan finne veien hjem.

Dagens 'manna':

Kun i Hans nåde går vi fram (3)

--------------------------------
(1) Johannes 14:6
(2) William Booth: 'The Revised Bible' - The War Cry, May 10, 1885.

Link to the whole article in English.
(3) Min oversettelse:

Hvert et løfte som vi ga
Hver en bønn i tro vi ba
Hver en byrde løftet av
– var kun ved nåden Hans!
Hver en motbakke vi gikk
Hvert et håp vi tenne fikk
Hvert ‘Guds fred’ i vennlig blikk
– var kun ved nåden Hans!

Nåden som vår Gud vil gi
Styrker oss på ukjent sti;
Han i oss - og vi i Ham
Kun i Hans nåde går vi fram.

Hver en sjel som vi har møtt
Hver en hjertedør på gløtt
Hvert et sted hvor håp ble født
– var kun ved nåden Hans!
Hvert et vennlig ord vi sa
Hver en tåre tørket av
Hver en sorgfull som ble glad
– var kun ved nåden Hans!

Lenke til den engelske originalen

Jeg er et Guds trekk

I forrige uke opplevde vi på en sterk måte Guds nærvær under offisers-konferansen i Øst-Europa. Forrige gang alle offiserene i territoriet deltok på denne typen arrangement, var i 2013, så det var en velsignelse å få mulighet til å møtes på en slik måte igjen. Gjestene våre, kommandørene Heidi og Brad Bailey, kom som et frisk pust fra Herren og delte fra sin kunnskap, erfaring og sine hjerter på en måte som velsignet og utfordret oss alle. Temaet for konferansen var knyttet til fokuset vi har på momentum, og i en av sesjonene kommenterte Brad dette sitatet fra William Booth:

«Jeg venter ikke på Guds trekk;
Jeg er et Guds trekk!» (1)

En viktig del av DNAet til Jesu disipler er fanget opp i denne uttalelsen. Gud sendte sin Ånd som en impuls. En disippel som beveger seg i respons til impulsen, blir «Guds trekk» i denne verden!

Paulus var veldig tydelig på sin identitet «i Kristus», men han fokuserte også på det faktum at Kristus levde i ham:

«…jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg».
Gal 2:20

Under konferansen i forrige uke brukte vi sangen "Vi er Jesus i vår tid!" (2), som jeg skrev i 2014 sammen med kommandør Dick Krommenhoek (3). Teksten prøver å fange mysteriet det er at du og jeg er Jesu kropp i verden i dag. Den logiske og radikale konsekvensen av denne sannheten er at vi blir «Jesus» i vår tid akkurat der vi er.

På pinsedagen fortok Gud et trekk på en slik måte at jeg ikke trenger å vente på et ‘neste’ trekk – for det trekket er meg og alle som lar seg bevege av ham. Når vi har mottatt Den hellige ånd, lever han i oss, og da kan vi si:

Dagens ‘manna’:

Jeg er Guds trekk!

---------------------------------
(1) Det engelske ordet ‘move’ (se teksten på bildet) kan oversettes både som verb og substantiv. Det kan bety en bevegelse, et trekk, en forflytning mm.

(2) Jesus i vår tid
Når Jesus kommer gående i gata hvor jeg bor
vil nok naboene synes han er kjent.
Et underlig mysterium for alle oss som tror:
Det er meg, det er meg han har sendt.

Vårherre har en strategi
en tidløs metafor:
Vi er «Jesus» (3x)
i vår tid,
der vi bor.

Når Jesus tar en sjanse på å bruke deg og meg,
er det rett og slett et under at han tør.
Men han har også lovet oss å gå den samme vei
Så han vet, så han vet hva han gjør!

Om Jesus dukket opp en dag og pratet som min bror,
hva blir svaret mitt om Jesus spurte meg:
Når du går gjennom gata di på stedet hvor du bor,
Ser de meg, ser de meg gjennom deg?

(3) Notene til sangen

Hvorfor meg? – en tid for alt *

ENGLISH
Det har hendt mer enn en gang at jeg har spurt Gud: «Hvorfor meg?». Spørsmålet har kommet både i takknemlighet til den grenseløse nåde og velsignelse jeg har mottatt, som i Kris Kristoffersons sang: «Why me Lord what have I ever done to deserve even one of the pleasures I've known» (1). 

Andre ganger kommer spørsmålet når jeg kjenner byrden av oppdraget: «Hvorfor akkurat meg?». Noen ganger er begge følelsene der samtidig, slik tror jeg disiplene opplevde det da oppdraget ble spesifisert. De må ha kjent på både velsignelsen og byrden av oppdraget Jesus påla dem, og kanskje Jesus merket ‘spørmålet’ og svarte ganske enkelt: Fordi:

Dere er vitner om dette.
Luk 24:48

Det jeg har sett er at evangeliet er sant. Det er frelse i det Jesus gjorde. Den oppdagelsen er selvfølgelig en stor velsignelse som jeg ikke har fortjent. Men det gjør meg også til et vitne, og med det følger det et ansvar: Jeg må dele med andre.

Dagens ‘manna’:

Jeg er vitne om dette!

----------------------------------------
(1) Kris Kristoffersen – du kan høre hans eget vitnesbyrd og sangen HER
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Hva gjorde forfedrene?

ENGLISH
Jeg ser at NRK kjører en ny sesong av «Hvem tror du at du er?» der kjente personer får hjelp til å «klatre i slektstreet». Slekt er viktig, og i forlengelsen av gårsdagens refleksjon vil jeg stanse for det Paulus sa om sin slekt:

Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet slik som mine forfedre.
2 Tim 1:3b

Paulus forteller ganske mye med denne setningen.
At forfedrene tjente Gud med en «ren samvittighet», er en anerkjennelse av at de tjente Gud i samsvar med den åpenbaringen de hadde. Jeg regner med at deres rene samvittighet handlet om at det var «uklanderlig i sin rettferdighet etter loven» (1) – det samme vitnesbyrdet Paulus ga seg selv før han møtte Jesus Kristus.

Det er også sannsynlig at Paulus verdsatte deres trofasthet, og at denne velsignelsen ble videreført i generasjoner og nådde fram til Paulus selv. Dette er i samsvar med Guds løfte i Moseloven:

Så vit da at det er Herren din Gud som er Gud, den trofaste Gud som holder pakten og viser kjærlighet i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud.
5 Mos 7:9

Det var viktig å formidle tanken om en slik arv videre til Timoteus ettersom han også kunne glede seg over en tilsvarende velsignelse: «Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg.» (2)

Jeg er takknemlige de av mine forfedre som har sådd velsignelse for kommende generasjoner, og med meg inn i denne dagen, er en bønn om at denne velsignelsen ikke skal stoppe meg meg, men fortsette å flyte fra generasjon til generasjon. Slik at dette løftet kan gå i oppfyllelse: «Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren, fra nå og til evig tid.» (3)

Dagens ‘manna’:

La velsignelsen strømme!

--------------------------------
(1) Fil 3:6
(2) 2 Tim 1:5
(3) Jes 59:21

Det handler om verdier som er verd både å leve og dø for

Da jeg for et par uker siden skrev om «Trofasthet», brukte jeg morfaren min som eksempel. Han var også trofast når det gjaldt å avlegge vitnesbyrd, og han brukte ofte de samme versene og illustrasjonene. Derfor er det ikke så rart at mange i familien fortsatt kan huske en god del av hva han sa. For eksempel siterte han ofte sangverset:

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller. (1)

Som liten gutt husker jeg at jeg syntes det var veldig dramatisk, men forsto bedre hva det handlet om etter hvert. Situasjonen i verden med selvmordsbombing og terror har gjort det problematisk å skrive: «Det er godt å ha verdier som er så sterke at de er verd å dø for». Likevel står jeg inne for dette utsagnet: Jeg vil heller dø i troen på at kjærligheten overvinner ondskapen, enn å møte ondt med ondt. Jeg har skrevet liknende ting tidligere (2).

Men i dag handler om verdier som det er verd å leve FOR:

Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge.
Fil 1:21-22

Paulus lengtet etter å «komme hjem til Jesus», likevel ble han motivert av at det å leve betød at det kunne bli mer av arbeidet hans – hellig frukt, både i eget liv og gjennom mennesker som kom til liv i Kristus. Å bære frukt er en motivasjon for livet her på jorden. Det er en Gudgitt og hellig motivasjon.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om arbeid som bærer frukt

-----------------------------------------------
(1) Fra «Alltid freidig når du går» Ernst Christian Richardt
(2) Se f. eks. "Derfor er kjærligheten mitt 'våpen' mot terror" og "Vi er i kamp"

Det handler om samvær

Jeg har tidligere nevnt at det sannsynligvis vil være mulig å fortsette i ukesvis ved bare å plukke perler fra den skattkista vi har av hellighetssanger i vår bevegelse, men før jeg tar en pause fra å sitere sanger, kjenner det riktig å ta med en til av Albert Orsborns sanger. 

Den er knyttet til gårsdagens refleksjon rundt det å være Jesus i verden, og sangen favner på en flott måte vår forståelse av hva som er det egentlige innholdet i nattverden eller agapemåltidet. Det handler om den daglige inkarnasjonen ved å bli Jesus i denne verden.

Å oversette Albert Orsborns sanger til norsk slik at den norske versjonen favner alt i den engelske, er tilnærmet umulig. Men vi har noen gjendiktninger som blir svært gode på norsk, det gjelder også denne versjonen som er oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann. (1)

Slik som Wesley uttalte: «Ingen hellighet, uten sosial hellighet», vil jeg foreslå «Intet sakrament, uten sosialt sakrament». Alt som knyttes til å leve Kristuslivet, handler om samvær. Samvær med ham og menneskene i verden (2). Mer i morgen.

Dagens 'manna':

Hellighet handler om samvær

-------------------------------------
(1) Sang # 434 i FAs sangbok 2010
(2) Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21

Det handler om Jesus-identitet

Det er mulig at Jesus-identitet ikke er helt synonymt med å ha Kristuslikhet som mål, men jeg tror det er temmelig nært. Dersom jeg har kommet med et bidrag som har engasjert til å tenke «hellighet i hverdagen» i mitt hjemland, må det ha vært gjennom å skrive en enkel sang. 

Jeg har sitert den før her på bloggen, men den utfordrer meg hver gang jeg tenker på den, for den har bibelsk belegg (1). Så i det modus jeg befinner meg med bloggingens fokus på bidrag til hellighet gjennom sanger, tar jeg den med igjen.

Når Jesus kommer gående i gata hvor jeg bor
vil nok naboene synes han er kjent.
Et underlig mysterium for alle oss som tror:
Det er meg, det er meg han har sendt.
Vårherre har en strategi
en tidløs metafor:
Vi er «Jesus»
i vår tid,
der vi bor.
Når Jesus tar en sjanse på å bruke deg og meg,
er det rett og slett et under at han tør.
Men han har også lovet oss å gå den samme vei
Så han vet, så han vet hva han gjør!

Om Jesus dukket opp en dag og pratet som min bror,
hva blir svaret mitt om Jesus spurte meg:
Når du går gjennom gata di på stedet hvor du bor,
Ser de meg, ser de meg gjennom deg?

Dagens ‘manna’:

Hellighet er å ha en Jesus-identitet i verden

--------------------------------------------
(1) Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg Joh 17:21

Det handler om Kristuslikhet

I noen dager har jeg delt hva jeg mener er hovedfokus til noen av dem som har vært med å forme forståelsen av hellighet i Frelsesarmeen. General Frederick Coutts var en betydelig bidragsyter på dette området. Mens Brengle hadde et sterkt fokus på opplevelsen eller erfaringen, var den pågående prosessen fram mot Kristuslikhet fokuset til Coutts. Denne forskjellen kommer tydelig til uttrykk i dette avsnittet:

«Kristuslikhet er hellighet. Der hvor Kristus får sitte på tronen, er det hellighet. Likevel blir hellighet aldri en ‘etterlikning’ av Kristus, hvis vi med det mener et utenforliggende mønster som jeg bevisst etterlikner. Kristen hellighet har sitt utspring i den samme iboende Hellige Ånd som var i Jesus… Hellighetens velsignelse må aldri bli en ‘den’. Ingen burde si: ‘Jeg har den!’, for erfaringen er personlig og kilden til opplevelsen er personlig… Vi ser et fullkommen eksempel på Åndens gjerning i Jesus, og Ånden kan gjøre oss lik ham, ikke gjennom en ytre konformitet, men gjennom nådens virkning i det indre.» (1)

Jeg ser ikke Coutts anliggende som et angrep på den personlige erfaringen. Faktum er at jeg deler  bekymringen for at en sterk opplevelse kan gjøre folk fornøyde med seg selv. Hellighetslivet er en pågående prosess, fylt av et håp som på en vakker måte beskrives i John Gowans’ enkle kor: «Å bli lik Jesus, det håpet fyller (2) meg». Det har Kristuslikhet som mål.

Jeg er sikker på at Brengle hadde vært enig og sunget med i koret med inderlig overbevisning. Brengle sammenliknet hellighetsopplevelsen med et barn som blir født. Babyen er fullkommen, men hvis den ikke modnes og vokser, er det noe galt. På samme måte brukte han bildet med opplevelsen som det å «stupe ut i bassenget» - og når du er kommet i bassenget starter prosessen med å lære å svømme.

Derfor, selv om fokus kan variere, kan det være full harmoni i forståelsen av hellighetens innhold og hensikt. Paulus så seg selv som fullkommen i Kristus, men ikke i forhold til det å ha nådd alt som er mulig å gripe:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Fil 3:12

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om Kristuslikhet

----------------------------
(1) Frederick Coutts: ”Essentials of Christian Experience” SP&S 1980
(2) Gowans bruker det sterke ordet "possesses me" på originalspråket - altså "håpet besetter meg". Jeg tolket ham ved flere anledninger og kan bekrefte at Gowans var "besatt" av det håpet om å bli lik Jesus. Se: Besatt av et håp!

Det handler om renhet

I går nevnte jeg at gjenopprettelsen av Gudsbildet var et viktig for Catherine Booth. Både hun og hennes mann hadde et sterkt fokus på hellighet: 

«Nest etter ordet ‘frelse’ er ‘hellighet’ det vanligste ordet på salvasjonistenes lepper. Selv lenge før det var en Frelsesarmé, var de to menneskene som Gud hadde utsett som grunnleggere, svært opptatt av dette andre ordet.» (1)
 
For William Booth er hellighet synonymt med renhet. «Et rent hjerte vil medføre et hellig liv!» skrev han i det fjerde kapittelet i boka: «Hjertets renhet» (2) – bokas tittel stadfester fokuset hans. Renhet sikres gjennom fullstendig frigjøring:

«Hunger og tørst etter all indre og ytre rettferdighet med Gud og for Ham er naturlig for det åndelige mennesket. Og muligheten for fullstendig frigjøring, må, uavhengig av personlige oppfatninger, være interessant og verd masse oppmerksomhet… Det betyr lykke … Hellighet … betyr nytteverdi.» (3)

Dersom David ikke visste viktigheten av hjertets renhet før sitt store fall, ble han i hvert fall klar over det etterpå. Han mistet både lykken sin og ble maktesløs. Jeg tror at han også visste at var i ferd med å miste salvelsen han trengte for å være konge om han ikke angret og gjorde bot. I sin vakre botssalme, ber han:

Skap et rent hjerte i meg, Gud,
gi meg en ny og stø ånd!
Salme 51:12

Hellighet er fokuset i William Booths to mest brukte sanger: «Å, bunnløse frelse» (4) og «Send din ild» (5). Booth skrev også det følgende selv før bevegelsen han ledet hadde tatt navnet ‘Frelsesarmeen’.
 
«Den (helligheten) står i frontlinjen av vår lære. Vi har den skrevet i våre bannere. Den er ikke i noen form gjenstand for å kunne debatteres gjennom spørsmål om Gud kan helliggjøre fullstendig, eller om Jesus virkelig frelser mennesker fra deres synder…» (6)

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om hjertets renhet

---------------------------------------

(1) Frederick Coutts: “The Splendour of Holiness” SP&S 1988 s 75

(2) William Booth in “The Founder Speaks again” SP&S 1960 s 20

(3) William Booth: “How far can I be saved?” The War Cry, 13 mars 1880

(4) Å, Bønnløse frelse - #1  i FAs sangbok 2010 - Les om: Teologien i 'Å, bunnløse frelse'

(5) Å, Kristus guddomsflamme skjønn - #630 i FAs sangbok 2010 - Les om Teologien i 'Send din ild' NB Vers to har aldri vært i den norske sangboka. Det verset tar særlig for seg renheten (se uth):

Elias Gud, se på vår nød
Send din ild!
Vi trenger den i liv og død
Send din ild!
Den renser bort hvert syndespor
Den bringer lyset fra ditt ord
Forvandler livet her på jord
Send din ild. 

(6) William Booth: “Holiness” The Christian Mission Magazine, August 1877 s 193

Det handler om små glimt

Da Johannes skrev: «Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives» (1), tror jeg ikke han siktet til de «fysiske» tingene Jesus gjorde. Selv om Jesu relativt korte liv var fullt av hendelser, burde det absolutt vært mulig å samle dette i noen bøker. 

Johannes derimot, så det åndelige mysteriet, og i likhet med Paulus (2), innså han at vi kun aner og griper glimt av det. Det er en trøst at selv noen glimt er nok til å gripe mysteriets kjerne. Da kommer jeg også til en erkjennelse av at her er noe som overgår alle verdens «bøker».

Slik er det også er det også med mysteriet «Hellighet». De siste dagene har jeg skrevet om å bli elsket tilbake til det opprinnelige Gudsbilde og om hvor «vakkert» det er. Jeg er klar over at det ekte Gudsbildet som vi er skapt i, også utgjør et lite glimt om hva hellighet er, men jeg mener at det er et veldig viktig glimt. Jeg er ikke alene om å mene det. Chick Yuill, som selv har skrevet flere bøker om hellighet, hevder at essensen og målet for Catherine Booths hellighetsforkynnelse, var gjenopprettelsen av Gudsbildet (3). Jeg tror han har rett i den konklusjonen.

I går brukte jeg et refreng fra en av Albert Orsborns sanger. Egentlig tror jeg det er mulig å finne sanger som illustrere de fleste aspektene av hellighet. I dag kommer siste del av et vers fra H. A. Tandberg. Linjene gjorde et sterkt inntrykk på meg i ungdomsårene, og det gjør de fremdeles:

Skue hans åsyn så lenge
at jeg forvandles ved det,
så at hans bilde kan trenge
dypt i mitt hjerte seg ned. (4)

Derfor kjenner jeg behov for å be som David:

Jeg minnes at du har sagt:
«Dere skal søke mitt ansikt.» (5)
Ditt ansikt søker jeg, Herre.
Salme 27:8

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om stadige glimt av Guds ansikt

---------------------------------
(1) Joh 21:25
(2) Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. 1 Kor 13:12
(3) Chick Yuill i: Clifford Kew red.: “Catherine Booth – Her Continuing Relevance” IHQ 1990 s 52
(4) Fra sangen: «Jesus har bedt oss å komme» FAs sangbok 2010 #340
(5) Det er sannsynlig at David henviser til: «Men dersom dere søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» 5 Mos 4:29

Det handler om skjønnhet

Som en oppfølger til gårsdagens refleksjon om at kjærligheten preger oss på en slik måte at vi blir vakre, vil jeg skrive litt om skjønnhet knyttet til et refreng.

Albert Orsborn var Frelsesarmeens 6. general og en produktiv poet. I en lang periode skrev han en sang per uke, og mange av hans sanger brukes fortsatt over hele verden. Flere av sangene hans vil passe under merkelappen «Hellighet», og det gjelder definitiv dette refrenget:

La din skjønnhet, å, Jesus bli sett i meg,
all den renhet og godhet som er i deg.
Kom, å, Hellige Ånd,
bryt hvert hindrende bånd,
så din skjønnhet, å, Jesus, blir sett i meg. (1)

Det er umulig å beskrive den «indre skjønnheten». Det fins ingen objektive mål som kan hjelpe meg, men jeg er ikke i tvil om at den er reell og ekte når jeg ser den i mange av mine medmennesker (2).
Kunstnere velger å fremstille Jesus som vakker, mens Jesaja profeterte at han var en foraktet mann som ingen ville se på (3). Det betyr ikke at kunstnerne tar feil - de kan ha hatt den indre skjønnheten i tankene, for Johannes skrev:

«…vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Joh 1:14b

Jeg tror denne herligheten er den «indre skjønnheten» som preges av nåde og sannhet. For meg er sannhet tilnærmet synonymt med ekthet. Det viser også de forskjellige oversettelsene av Jesu beskrivelse av Natanael – noen foretrekker å bruke ‘ekte’, andre ‘sann’. Uansett er det vakkert og i kombinasjon med nåde representerer det en kjærlighet som kan favne hele verden.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om skjønnhet

---------------------------------
(1) Orsborn skrev sangen i 1922. På engelsk brukes kun refrenget i dag, mens vi i Norge bruker hele sangen. Første verset handler om all jordisk skjønnhet som forgår mens «kun i det rene hjertet bor en skjønnhet som består». FAs sangbok 2010 # 4
(2) «Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.» Rom 8:16
(3) Jes 53:3

Det handler om jubel

I et par dager har jeg skrevet om byrden av verdens smerte og Guds nærvær. Noen undrer seg kanskje over at jeg forbinder Guds nærvær og herlighet med tyngde, men det er et bibelsk begrep:

De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer.
2 Kor 4:17

Paulus skriver bokstavelig talt om en byrde av herlighet (1). Den tyngden kan merkes når vi vandrer sammen med ham også på denne siden av evigheten. Da får vi ikke bare del i hans smerte, men også i hans jubel:

Herren din Gud er hos deg,
en helt som frelser.
Han fryder og gleder seg over deg
og viser deg på ny sin kjærlighet.
Han jubler over deg med fryd
Sef 3:17

Flere internasjonale versjoner velger følgende oversettelse av siste linje «Han jubler over deg med sang». Gud er ikke bare en Gud som lider med oss. Han jubler både over oss og med oss, og vi med ham. Dette er også et bilde av hellighet. Dersom ikke jubelen, gleden og sangen har sin naturlige plass i helligheten, er det ikke lenger hellighet. Det er fordi den har fjernet seg fra både Gud og verden og brutt med den ‘andre’ treenighet. Det som da blir igjen er kun et fromhets ritual.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler også om jubel!

-----------------------------------
(1) gresk: baros doxes (βάρος δόξης) – det samme ordet for byrde brukes flere steder i NT f. eks. i liknelsen om arbeiderne i vingården som klager: «…vi som har båret dagens byrde…» Matt 20:12

Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg!*

Denne linjen er fra refrenget til en sang som Sigvart Dagsland skrev til søsteren sin dagen etter at hennes ektemann gikk bort. På en fantastisk måte beskriver den det gode samvirket i et ekteskap. Ekteskapet er et godt bilde på forholdet mellom Gud og menneske. Derfor er det ikke så rart at Bibelen beskriver Jesus som brudgom og menigheten som brud.

I går nevnte jeg hvor viktig det er at oppdraget jeg har mottatt er noe jeg gjør «sammen med» Jesus. Tenk om jeg hver kveld kunne si til ham: 

*«Alt det jeg gjorde, gjorde jeg sammen med deg!». 

Det vil bety at det har vært samvirke mellom tro og liv. Dette temaet fra Jakobs brev dukker altså opp igjen, og i likhet med Paulus (2), bruker Jakob Abraham som eksempel på et menneske der tro og gjerning virket sammen:

Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
Jak 2:22

Jakob så at Abraham reagerte på Guds kall ved å handle, og for Jakob er det synonymt med tro. Det er interessant at det trosheltene fra Det gamle testamentet har felles og som de huskes for, er deres «samvirke» eller «samvandring» med Gud. Om Henok står det:

Henok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.
1 Mos 5:24

Det er stort sett alt vi vet om ham, men det var så pass viktig at han har fått sin plass på lista over troshelter i Hebreerbrevet. Der leser jeg:

I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud. Uten tro er det umulig å være til glede for Gud.
Hebr 11:5-6a

Verset understreker det som blir dagens manna og som setter overskriften for morgendagens blogg:

Dagens ‘manna:

Samvirke er tro som er til glede for Gud!

---------------------------
(1) Du kan høre Sigvart fortelle om sangen og Anneli Dreckers tolkning HER
(2) Se: Romerne 4 og Galaterne 3
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"