Viser innlegg med etiketten Tandberg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tandberg. Vis alle innlegg

mandag 17. oktober 2016

Det handler om et absolutt vilkår

Når temaet er hellighet og frukt, er det greit å kunne slå fast hva som er absolutt. Det er fullstendig logisk, og til og med et barn lærer fort at en blomst som er plukket eller en gren 
som er brukket av vil visne og dø:
Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
Joh 15:4
Jesus snakker om Åndens frukt og den kommer bare som et resultat av det livet som kommer fra vintreet. Bildet er et av de mest krystallklare i Johannes-evangeliet. Det er kan ikke misforstås. Derfor er det heller ingen spor av den typen spørsmål som jeg finner i de andre fortellingene og dialogene. Her er det ren undervisning. Det er ikke tvil om hva Jesus mener. Jeg kan ikke bære åndelig frukt av meg selv. 

Hvordan denne enheten skal opprettholdes ble det gitt et hint om i vers 3. Det handler om ordet. Det å bli i Ordet som er synonymt med å bli i ham som også er det sanne vintreet. Der vil jeg være, for i det ordet er det liv. Et liv som alltid er like friskt.

Vi synger ofte salmen «Å, bli hos meg». Jeg tror Vårherre synger den samme sangen – til meg, til oss!

Dagens ‘manna’:

Det handler om å bli på vintreet (1)
-----------------------------------
(1) Igjen er det fristende å referere til en strofe fra H A Tandberg:
Jeg, slik som vintreets grener, har kun i stammen mitt liv
Fra sangen «Jesus har bedt oss å komme» FAs sangbok 2010 #340 
Refleksjonen "Det handler om små glimt" refererer til andre strofer fra samme sang.

mandag 3. oktober 2016

Det handler om små glimt

Da Johannes skrev: «Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives» (1), tror jeg ikke han siktet til de «fysiske» tingene Jesus gjorde. Selv om Jesu relativt korte liv var fullt av hendelser, burde det absolutt vært mulig å samle dette i noen bøker. 

Johannes derimot, så det åndelige mysteriet, og i likhet med Paulus (2), innså han at vi kun aner og griper glimt av det. Det er en trøst at selv noen glimt er nok til å gripe mysteriets kjerne. Da kommer jeg også til en erkjennelse av at her er noe som overgår alle verdens «bøker».

Slik er det også er det også med mysteriet «Hellighet». De siste dagene har jeg skrevet om å bli elsket tilbake til det opprinnelige Gudsbilde og om hvor «vakkert» det er. Jeg er klar over at det ekte Gudsbildet som vi er skapt i, også utgjør et lite glimt om hva hellighet er, men jeg mener at det er et veldig viktig glimt. Jeg er ikke alene om å mene det. Chick Yuill, som selv har skrevet flere bøker om hellighet, hevder at essensen og målet for Catherine Booths hellighetsforkynnelse, var gjenopprettelsen av Gudsbildet (3). Jeg tror han har rett i den konklusjonen.

I går brukte jeg et refreng fra en av Albert Orsborns sanger. Egentlig tror jeg det er mulig å finne sanger som illustrere de fleste aspektene av hellighet. I dag kommer siste del av et vers fra H. A. Tandberg. Linjene gjorde et sterkt inntrykk på meg i ungdomsårene, og det gjør de fremdeles:

Skue hans åsyn så lenge
at jeg forvandles ved det,
så at hans bilde kan trenge
dypt i mitt hjerte seg ned.
(4)
Derfor kjenner jeg behov for å be som David:
Jeg minnes at du har sagt:
«Dere skal søke mitt ansikt.»
(5)
Ditt ansikt søker jeg, Herre.

Salme 27:8
Dagens ‘manna’:
Hellighet handler om stadige glimt av Guds ansikt
---------------------------------
(1) Joh 21:25
(2) Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. 1 Kor 13:12
(3) Chick Yuill i: Clifford Kew red.: “Catherine Booth – Her Continuing Relevance” IHQ 1990 s 52
(4) Fra sangen: «Jesus har bedt oss å komme» FAs sangbok 2010 #340
(5) Det er sannsynlig at David henviser til: «Men dersom dere søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.» 5 Mos 4:29

fredag 3. januar 2014

Et vers til inspirasjon


Dagens vers har gitt inspirasjon til mange. De utgjør Peters svar på Jesu spørsmål om også de tolv ville trekke seg unna:

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

I Frelsesarmeens sangbok har vi H. A. Tandbergs sang som begynner med et nesten direkte sitat av versene: ”Å, Herre til hvem skulle vi dog gå hen, du har jo det evige livet”. Jeg har også selv skrevet en sang som er kommet med i den samme sangboka. Den ble til fordi jeg slet med å finne passende sanger til gudstjenesten etter den 11. september 2001, og det var naturlig å legge den ut på bloggen på den vonde dagen i Norges historie nesten ti år senere.

Dersom jeg har oppdaget at Jesus er Guds hellige som både har og er det evige livs ord, da finnes det ikke noe alternativ på de vonde dagene heller. Jeg tror på helbredelse og jeg tror på beskyttelse. Samtidig ser jeg at helbredelser her i tiden kan utebli og at ulykker kan ramme ganske så vilkårlig. ”Meningsløst!” – er ofte det ordet jeg sitter igjen med i slike situasjoner. Hvor er Gud da?

Det er nettopp da alternativet til å ikke ha Gud blir så mye, mye mer meningsløst. Da er den lidende Gud som er prøvd i alt på samme måte som oss, en trøst som gir styrke.
Kanskje Peters bekjennelse var en trøst for det tapet mennesket Jesus opplevde da han så at en stor flokk disipler trakk seg unna? Å bekjenne et annet menneskes verdi i en tung situasjon kan inneholde mye legedom.

Dagens ’manna’:

Jesu lidelse stadfester menneskets verdi!

-----------------------------------  
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes