Drikk dypt av brønnen!

Velkommen til en serie refleksjoner under etiketten 'Hellighetens brønn'. Dersom du planlegger å lese hele serien, kommer innleggene i den rekkefølgen de er publisert. Det vil si at du må bla bakover til du kommer til det siste innlegget i denne tråden hvor serien starter - eller du kan klikke HER - og så bla deg framover i ca hundre korte refleksjoner. 

Jeg minner om at Guds viktigste navn er 'Jeg ER'. Det er i det bildet vi er skapt. Derfor er ikke hellighet noe vi gjør, men noe vi lever i. Drikk dypt av brønnen!

«Herre, gi meg dette vannet...»

Johannes 4:15a

Det handler om livsstil

Hellighet handler på mange måter om livsstil, og livsstil er et resultat av vaner. Det hevdes at det tar tre uker å danne en vane og tre måneder å få en livsstil.

Akkurat den tesen er et viktig fokus i disippeltreningsprogrammet som er utarbeidet av Charles Lake og som vi nå har tatt i bruk i Frelsesarmeen i mange land. Lake knytter dette prinsippet til daglig bibellesning og bønn. Det tar tre uker før dette blir en «vane» og ytterligere tre uker før man savner det dersom man mister en dag, og etter tre måneder er det blitt en livsstil. Særlig i startfasen krever det disiplin, og da kan det være greit å ha en mentor.

Jeg har sett hvordan dette prinsippet har fungert godt i eget og andres liv. Men hvis det er et område hvor det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig, er det når fokuset er disiplin. Hellighet er Guds verk ved nåde alene og et resultat av hans kjærlighet. Bortsett fra å ta imot i tro, er det ingenting jeg kan gjøre for å frelse meg selv eller leve et hellig liv. Frelsen og helliggjørelsen er i Jesus alene. Men de regler som gjelder det fysiske livet er sammenfallende med prinsippene for det åndelige livet.

Min fysiske eksistens er et resultat av mine foreldres kjærlighet. På samme måte som jeg ikke kan «frelse meg selv», kunne jeg heller ikke «skape meg selv». Fra det øyeblikket jeg ble født begynte en utvikling der jeg skulle lære å forvalte mitt eget liv. Det handlet om å lære gode vaner, som for eksempel å spise sunn mat, få nok søvn, sørge for god hygiene og lære mest mulig om livet i den verden som jeg er en borger i. Om jeg ikke hadde fått en eneste god vane, ville jeg fortsatt vært en verdensborger selv om jeg sannsynligvis ikke hadde levd til min nåværende alder ved fullstendig å neglisjere egen kropp og eget liv.

Derfor blir hellighet et spørsmål om hva jeg vil og om disiplin til å få vaner som gjør at jeg kan leve et godt liv i den hellighet jeg har i Jesus Kristus. Det hellige livet har jeg altså del i, men hva jeg gjør med det livet er i stor grad opp til meg. Av og til kan det være godt å ha en mentor som kan komme med oppmuntringer som for eksempel:

«Men du, Guds menneske» (1)
1 Tim 6:11a

Dagens ‘manna’:

Jeg vil at hellighet skal bli en livsstil

----------------------------------------
(1) Paulus sin oppmuntring til den unge Timoteus. Det er ikke usannsynlig at det blir fortsettelsen.

Det handler om vaner

Jeg nærmer meg avslutningen med refleksjoner hentet fra «Hellighetens brønn». Det er ikke sikkert du vil merke at jeg sakte beveger meg over på andre tema. Under de drøye tre månedene jeg har fokusert på hellighet, har jeg også hentet impulser fra tema som relaterer til hellighet. 

I og med at hellighet i prinsippet berører alt som har med kristenlivet å gjøre, er ikke det så rart om temaene flyter over i hverandre.

I et par dager kommer det fortsatt til å handle om hellighet, men knyttet til vaner. 

Siden Jesus er forbildet, kan det være nyttig å se hvilke vaner han hadde. Vanene mine bidrar sterkt til hvordan jeg utvikler meg, og jeg tror også de påvirket Jesus også:

Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide.
Luk 4:16

Jeg tror at Jesus hadde bygget et solid grunnvoll på grunn av vanen med å gå i synagogen. Det vi pleier å gjøre blir så naturlig at det skjer nesten av seg selv. Derfor er det viktig at vanene er gode. Maria og Josef må ha påvirket og oppmuntret sønnen til å få gode vaner. Jeg tror vi kan påvirke hverandre slik at det dannes gode vaner. Det skal jeg skrive mer om i morgen. I dag takker jeg Gud for at Jesus gjorde det han pleide å gjøre, og at det var nettopp på det stedet han pleide å gå at han under Åndens salvelse proklamerte hvem han er (1).

Dagens manna:

Hellighet handler om at gode vaner dannes

-----------------------------------------
* Barn ber før de går til søndagsskolen - Magna tok bildet i Georgia søndag 27. nov 16
(1) Se: «Det handler om en viktig del av pakken»

Det handler om en viktig bekjennelse

Dersom hellighet og frukt kan favnes med ordet 'Kjærlighet', hvorfor er det da viktig med bekjennelse?

For meg er dette et viktig spørsmål. Primært fordi jeg vil mye heller ha liv enn lære. Samtidig er spredningen av åndelig liv avhengig av at jeg vet litt om hvordan ting henger sammen. Jeg tror det er bakgrunnen for dagens vers:

På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
1 Joh 4:2

Hvorfor er det viktig for Johannes å minne om denne bekjennelsen dersom alt handler om å tro Jesus og elske hverandre? Og hvorfor er det viktig for meg å skrive om hellighet?

Svaret er enkelt:

Dersom det ikke er mulig for meg å akseptere at Jesus er hel og sann Gud og helt og sant menneske, begrenser jeg hva som er mulig for Gud.

Hvordan kan jeg tro at han kan virke gjennom sin kropp i min samtid dersom han ikke var i stand til å åpenbare seg selv i Jesus Kristus?

Allerede i det første århundret etter Kristus, ble denne læren utfordret. Det skjer også i vår tid. Koblingen mellom troen på Jesus som menneske og Gud er avgjørende for å kunne tro at Guds ånd som virket i hans kropp skal kunne virke i den kroppen han har valgt å bruke i dag.

Derfor blir det som jeg bekjenner om Jesus viktig for at hans liv skal spre seg. For det jeg lærer og bekjenner kan enten begrense eller gi næring til livet. Det samme gjelder min bekjennelse om hellighet.

Dagens ‘manna’:

Jesus er kommet i «kjøtt og blod», og Jesus kommer i «kjøtt og blod» idag.

-------------------------------

Det handler om målet for all frukt

I dag er jeg kommet til den siste ingrediensen i Peters frukt-oppskrift. Den er også målet for all frukt, og den naturlige avslutningen på den åndelige kjedereaksjonen: 

«La ... søskenkjærlighet (føyes sammen) med kjærlighet til alle»
2 Pet 1:7

Jeg har skrevet veldig mye om kjærlighet har på bloggen (1), men også dagens påminnelse understreker hva som overordnet i den kristne troen. Paulus nevte den som den første egenskap til Åndens frukt i sin liste. Det var kjærligheten som fikk Gud til å sende sin enbårne sønn til verden for å frelse den. Jesus sa at slik han ble sent, sender han oss – altså av, og med, kjærlighet.

• Kjærligheten oppsummerer all frukt.
• Kjærligheten oppsummerer hellighet.
• Kjærligheten er begynnelsen og enden. 
• Kjærligheten inkluderer alle.
• Det betyr at du er inkludert.
• Det betyr at jeg er inkludert 

Dersom jeg er elsket kan jeg tåle rettledning og disiplinering fordi jeg vet og kjenner at det skjer i kjærlighet. 

Dagens manna:

Hellighet og frukt favnes i ett ord: Kjærlighet

--------------------------------
(1) Se under etiketten Kjærlighet

Det handler om søskenkjælighet

Vi er fire søsken som av geografiske grunner sjelden får anledning til å være sammen. Likevel er det mye som binder oss sammen, og jeg er veldig glad i dem.

Jeg har også veldig mange andre søsken. Peter kaller dem for mine «søsken rundt om i verden» (1), og det er mye som binder oss sammen også. Noen av dem treffer jeg ofte, og noen jobber jeg sammen med nesten daglig. Jo tettere vi lever sammen, dess viktigere blir Peters frukt-oppskrift:

«La ... gudsfrykten (føyes sammen) med søskenkjærlighet»
2 Pet 1:7

Enda en gang er Paulus helt på linje med Peter:

Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.
Gal 6:10

Det beste eksempelet på slik søskenkjærlighet er de to hendene mine. I likhet med familien i troen, hører de til på den samme kroppen. Jeg vet av erfaring at hendene mine kan påføre hverandre smerte. Etter hvert er jeg blitt en brukbar snekker, men fremdeles skjer det at jeg med hammer i den ene hånden, kan ramme fingrene på den andre i stedet for spikeren som den holder. I stedet for å begynne å slåss, søker hendene sammen for å lindre smerten. Det er hodet som forteller dem det. Hodet som i den åndelig søskenflokken er Jesus, vil ikke at kroppen hans skal gå oppløsning på grunn av indre konflikter.

Dagens manna:

Søskenkjærligheten er en frukt som holder kroppen sammen.

---------------------------------
(1) 1 Pet 5:9

Det handler om den sunne gudsfrykten

Jeg har møtt altfor mange mennesker som sliter med en frykt for Gud som er usunn. Det vil si at de er redde for Gud og hans straff selv om de både har fått sine synder tilgitt og er nye skapninger i Kristus. Jeg håper at jeg har fått bidra til å justere et slikt bilde av Gud. Begrepet dukker opp som en ingrediens i frukt-oppskriften til Peter:

«La ... utholdenhet (føyes sammen) med gudsfrykt»
2 Pet 1:6

... akkurat når det gjelder denne ingrediensen, passer kanskje kjedereasksjonsbildet bedre. Den sunne Gudsfrykten er et resultat av en forutgående prosess. Hvor for eksempel «innsikten» har gitt meg forvissning om at jeg er et Guds barn. Spørsmålet blir da: Frykter et barn en god og kjærlig forelder?

Jeg vil umiddelbart svare ”Ja”, men frykten er ikke knyttet til en redsel for å bli straffet for ulydighet, men til ønsket om ikke å være årsak til skuffelse eller svik. Gudsfrykt handler om respekt for ham som elsker meg og som jeg av hele mitt hjerte ønsker å elske tilbake. Dette er utdypet i «Hellighet handler om respekt»

Dagens manna:

Sunn Gudsfrykt er en reaksjon på en forutgående prosess.

---------------------------------
Se også:
"Å stå i veien"
"Kritikk eller nøysomhet?"

Det handler om sisu

Jeg kan ikke mange finske ord, men det første jeg lærte var «sisu». Helt fra jeg var gutt har jeg ønsket meg «sisu», for det var noe de finske idrettsutøverne hadde. Det var i hvert fall det reporterne sa i de sportsendingene jeg likte best: Langdistanse løp – enten det var på skøytebanen, langrenns-arenaen eller lange løp på bane eller i maraton.

Begrepet 'sisu' skal visst nok ha oppstått under vinterkrigen, og oppsummerer den finske utholdenheten, kampviljen og staheten.

Jeg trenger åndelig sisu, og i følge Peter er det en ingrediens i frukt-oppskriften, eller kjedereaksjonen:

«La ... selvbeherskelsen (føyes sammen) med utholdenhet»
2 Pet 1:6

Forfatteren av bibeloversettelsen The Message, Eugene Peterson, har skrevet en bok om disippelskap. Tittelen på boka har ikke med ordet utholdenhet, men den handler om det: «Lang lydighet i samme retning – disippelskap i et flyktig samfunn» Jeg liker den beskrivelsen, og jeg tror det fører til frukt både i og av livet.

Dagens manna:

Frukt er et resultat av åndelig sisu.

---------------------------------

Det handler om den åndelige fysikkens verden

Det er ikke så lenge siden jeg skrev om Nelson Mandela under overskriften «Det handler om være kaptein i sin egen sjel» Der skrev jeg om selvbeherskelse som en av kvalitetene av Åndens frukt slik de beskrives av Paulus (1) Det bekrefter at det ikke er så langt fra Paulus til Peter:

«La ... innsikten (føyes sammen) med selvbeherskelse»
2 Pet 1:6

Jeg synes det er veldig interessant at selvbeherskelsen forutsetter innsikt. I tillegg til å være ingredienser i en frukt-oppskrift, vil jeg i dag trekke inn enda et bilde:

Jeg vil bevege meg over i fysikkens verden, og ser for meg en kjedereaksjon. Det er en prosess som, når den er satt i gang, fortsetter av seg selv. Det kan være forskjellige grunner til at den fortsetter, blant annet at det frigjøres så mye energi at prosessen holdes «varm» - dersom du har fulgt med i det siste, husker du at jeg for noen dager siden skrev at jeg ville komme tilbake til «temperatur» (2) – og her er den. Den er enda et eksempel på en god sirkel.

Dersom jeg skal lykkes med prosjekt selvbeherskelse, må det være fordi den kommer som en reaksjon i en god prosess som går fra tro, til gode valg, som gir innsikt som fører til selvbeherskelse. Det er en reaksjon i den åndelige fysikkens verden, og det er Åndens ild som holder den gode reaksjonen i gang.


Dagens manna:

Hellighetens frukt er en reaksjon i den åndelige fysikkens verden

----------------------------------
(1) Gal 5:22-23
(2) I refleksjonen: Det handler om ingrediensen tro

Det handler om innsikt

Jeg er glad i vakker «utsikt» og jeg elsker ordet «innsikt». Begge begrepene handler om å se. Likevel er det mer enn «ut» og «inn» som skiller dem. Begge ordene kan brukes helt konkret, jeg kan for eksempel både se inn og ut gjennom et vindu. 

Det er derimot sjelden at utsikt blir brukt abstrakt, mens det er svært vanlig å bruke innsikt i en abstrakt forståelse. Det er slik jeg tolker den neste ingrediensen i Peters frukt-oppskrift:

«La ... det rette livet (føyes sammen) med innsikt»
2 Pet 1:5

På gresk brukes ordet gnosis som handler om kunnskap, erkjennelse eller innsikt, og jeg er glad for at de norske bibeloversetterne har valgt «innsikt». Det defineres gjerne som det å se meningsfulle sammenhenger som tidligere ikke var oppfattet (1). 

Jeg synes definisjonen passer veldig godt i et åndelig perspektiv. I tillegg bekrefter det at rekkefølgen på ingrediensen i frukt-oppskriften ikke kan være tilfeldig:

Den begynner med tro som føyes sammen med de viktige verdivalgene jeg gjør. Valgene fører til en ny innsikt, en erkjennelse av at jeg står i en meningsfull sammenheng både i relasjon til Gud og til mine medmennesker. Det er i ferd med å danne seg et grunnlag som gjør at et lite frø kan finne muligheter for å spire. Det gir håp om frukt.

Dagens manna:

Innsikt gir håp om frukt.

---------------------------------------------------
(1) Kilde: Store norske leksikon

Det handler om dyd

Jeg tror ikke ordet «dyd» hører med til dagligtale hos folk flest, og det vil nok variere sterkt hvilke assosiasjoner ordet gir. Men det er en ingrediens i frukt-oppskriften. 

Riktignok må jeg tilbake til Bibelselskapets 1930 utgave for å finne dyd brukt: «så legg ... all vinn på i eders tro å vise dyd». I 2011 utgaven brukes:

«...la troen føyes sammen med et rett liv...»
2 Pet 1:5

Det er overveiende sannsynlig at Peter hadde de fire klassiske dydene i tankene. Det var verdier som stod sentralt i hans samtid og har sitt opphav i gresk filosofi:

• Måtehold(1)
• Visdom
• Mot
• Rettferdighet

Hver for seg kunne de også vært «ingredienser», men Peter samler dem her i et ord «dyd» eller «rett liv». Ned gjennom kirkens historie føyde man til «tro, håp og kjærlighet» slik at vi fikk de syv kristne dydene som ble motstykket til de syv dødssyndene (2). Rett liv kan altså oppfattes som det motsatte et liv i synd, og jeg tror at det var det Peter hadde i tankene. 

For å komme videre må jeg ha et ønske om å leve rett. Jeg må velge hvilke verdier jeg vil bygge livet mitt på. Da er de fire klassiske dydene i kombinasjon med de tre som blir stående (3) et godt valg. Jeg velger det, og går videre i morgen.

Dagens manna:

Det handler om å velge rette verdier

--------------------------------------------------
(1) Se: Henrik, Cornelis & Paulus
(2) Vanlig fokus i kaltolsk og ortodoks tradisjon, ikke ofte vektlagt i evangelisk sammenheng.
(2) 1 Kor 13:13

Det handler om ingrediensen tro

I går skrev jeg om at jeg trengte å finne oppskriften på favoritt julekakene selv om jeg husker de fleste ingrediensene. Rekkefølgen er viktig, og det er også viktig med temperaturen, men den skriver jeg om senere. 

Jeg tror ikke det er tilfeldig at Peter starter sin «frukt-oppskrift» med troen (1). Uten den blir alt det jeg skriver om bare tull, eller «dårskap» for å bruke bibelens eget ord (2).

Jeg tror alle har fått et mål av tro. Aril Edvardsen sa noe i denne retning flere anledninger: «Problemet er ikke at folk ikke tror, men at de tror på hva som helst», så kan man spøkefullt tilføye: «Ja, troende til hva som helst!»

Det er ikke så rart at det er slik. Jeg har hatt mange samtaler med erklærte ikke-troende som har et desperat ønske om å tro. Hvorfor ønsker de det dersom det ikke er noe som drar dem? Jeg tror det handler om noe så enkelt som igjen det faktum at vi er skapt i Guds bilde. Vi lengter tilbake til utgangspunktet, til vårt rette element, slik Augustin var så opptatt av (3).

Veldig mange er blitt skuffet over religion generelt, og av «Kirken», i denne sammenheng synonymt med all organisert kristendomsutøvelse. Og jeg forstår dem. Jeg er ikke Frelsesarmeen fordi den er en feilfri organisasjon drevet av feilfrie mennesker. Jeg er først og fremst en troende fordi jeg har opplevd at det handler om liv og videreføring av liv - og har valgt å leve dette livet i Frelsesarmeen.

Å tro er som en pilgrimsreise i retning av mysteriet Gud, en reise hjem dit hvor jeg hører hjemme, og opplevelsen av at det er så uendelig godt å bli tatt imot der. Selvfølgelig mister jeg fotfeste når jeg begynner på en slik reise, men dersom jeg ikke våger det, mister jeg megselv. Heller ikke det var mine ord. Jeg har lånt dem av Søren Kierkegaard, men jeg har opplevd at det er sant. Troen er en bevegelse, det er ikke en prestasjon, men det hjelper med litt iver (1)!

Dagens manna:

Fruktproduksjonen starter med ingrediensen tro

------------------------------------
(1) «Sett derfor all deres iver inn på ... troen» 2 Pet 1:5-8
(2) 1 Kor 1:18
(3) Augustin sa at slik en fisk på land vil lengte til vannet, og en fugl i bur vil lengte til luften vil et menneske lengte til Gud.

Det handler om oppskrifter

Det er ikke tvil om at det nærmer seg jul og jeg gleder meg til å tilbringe resten av årets ferie i Norge i forbindelse med jula. Jeg regner med at jeg klarer å finne det relativt slitte kortet med oppskriften på mine favorittjulekaker, for jeg har ikke oppskriften i hodet selv om jeg har bakt kakene i 30+ år.

Poenget er ikke julekakene, men at det er greit at det finnes oppskriter. Når det gjelder Åndens frukt, har Peter laget en oppskrift som kan være grei å vende tilbake til med jevne mellomrom:

Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus.
2 Pet 1:5-8

Det er spennende å se på rekkefølgen av ingrediensene:

• Tro
• Rett liv
• Innsikt
• Selvbeherskelse
• Utholdenhet
• Gudsfrykt
• Søskenkjærlighet
• Kjærlighet til alle.

Før jeg setter igang med å bake julekakene mine, er det viktig å sjekke at jeg har alle ingrediensene i hus. Med tanke på fruktvekst er det ikke så dumt å sjekke om ingrediensene i Peters fruktoppskrift også er i hus, eller i «templet» for å holde meg i hellighetsterminilogien. 

For når ingrediensene er der, vil jeg i følge Peter ikke "være uten frukt". 
De neste dagene vil jeg sjekke kvaliteten på ingrediensene og om de er i hus – følg med!

Dagens manna:

Hellighetens frukt handler om de rette ingrediensene

--------------------------------------------
Illustrasjonsbildet er hentet Egners skuespill "Dyrene i Hakkebakkeskogen" - og historien om oppskriften på de dobbeltpeprede pepperkakene. 

Det handler om å leve i lyset

Jeg jobbet tre år i Securitas og lærte litt av hvert om sikring, både i forhold til forebygging, men også i forhold til rutiner dersom noe uønsket hadde skjedd. Når det gjelder forebygging av kriminelle handlinger både i form av innbrudd og overgrep, viser alle undersøkelser at lyset er vinneren blant de forebyggende virkemidlene.

Det visste jeg egentlig fra søndagsskolen:

«For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
Joh 3:20-21

Dette er Jesu egne ord. Han sier til og med at dommen er at lyset kom til verden. Lyset avslører meg og når jeg blir avslørt ønsker jeg å rettferdiggjøre meg. Tendensen til å bortforklare eller skylde på andre er noe av det mest menneskelige som finnes. Helt fra beretningen om syndefallet har det vært slik: 

Adam skyldte på kvinnen og klandret egentlig Gud som hadde gitt ham kvinnen, men Eva skyldte på slangen (1). Motstykket er den avslørte Peter som overga seg til fullstendig til Jesu dom da han ble spurt om han elsket Jesus. Hans bekjennelse «Herre, du vet alt.» (2), er også hans erkjennelse: «Jeg vet at jeg lever i lyset». Akkurat det blir det frukt av. Lysets frukt:

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
Ef 5:9

I likhet med godhet, som jeg nevnte i går, er rettferd og sannhet guddommelige egenskaper. Jesus sa rett ut at «Jeg er sannheten» (3), og i ham får jeg også del i Guds rettferdighet (4). Det er en konsekvens av å leve i lyset.

Dagens ‘manna’

Hellighet handler om å leve i lyset

-------------------------------------------------------
(1) Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» 1 Mos 3:12-13
(2) Joh 21:17
(3) Joh 14:6
(4) Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. 2 Kor 5:21

Det handler om å gjøre sin egen erfaring

I går skrev jeg om være til glede for Herren, og i dag fortsetter jeg med enda en oppfordring:

Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:10

Dette er klar tale: Prøv selv!
 
Riktignok står det i en sammenheng hvor Paulus oppmuntrer efeserne til å leve som lysets barn, og bære lysets frukt. Han beskriver til og med hva den frukten er, og igjen er det én frukt med forskjellige kvaliteter:

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
Ef 5:9

Paulus var veldig opptatt av «godhet» og beskrev også «godhet» som en egenskap ved Åndens frukt (1). Det er en selvfølgelighet at disse kvalitetene går igjen, for det er ingen motsetning mellom å leve som lysets barn og Guds barn, for som Paulus selv skriver «– i Herren – er dere lys» (2).

Min erfaring er at Herren gleder seg over at jeg representerer en kontrast til verdens mørke. Det var også på den tonen jeg startet å øse fra «Hellighetens brønn» med innlegget «Å være annerledes krever mot». Det er allerede tre måneder siden. Illustrasjonsbildet er ble tatt under talen jeg holdt sist søndag, med temaet: Reis deg, bli lys! (3) Dersom du skal skinne i Jesu lys i en mørk verden, er du nødt for å reise deg. Prøv selv!

Dagens ‘manna’

Hellighet handler om å gjøre egen erfaring

I morgen blir det mer av lysets frukt!
-------------------------------------------------------
(1) Se «Det handler om følge i dobbelt forstand»
(2) «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!» Ef 5:8
(3) Reis deg, bli lys!
For lyset ditt kommer,
Herrens herlighet går opp over deg.
Jes 60:1

Det handler om den gode sirkelen

Som barn sang jeg av full hals «Gud vil jeg skal være et solskinnsbarn» og at det skulle skje ved at jeg i alt skulle «ham være til behag». Det er en god sang å synge.

Samtidig er det ikke sikkert at kombinasjonen med for eksempel «Vær forsiktig lille øye hva du ser, for vår Fader over der, han ser ned på jorden her» nødvendigvis skapte et positivt Gudsbilde. 

Jeg betviler ikke forfatternes gode intensjoner, og de er absolutt på bibelsk grunn. Poenget er at det er viktig at  grunnlaget, det vil si opplevelsen og forståelsen av Gud som er grenseløs i sin kjærlighet og nåde, kommer først. Det er rekkefølgen som er viktig, noe også Paulus var opptatt av:

Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.
Kol 1:9-10

Med alderen har jeg forståelsen av hvor høyt jeg er elsket vokst seg stadig større. Det er motivasjonen for lengselen etter å være til glede for Herren, ikke bare litt, men helt og fullt. Jeg tror det fører at jeg bærer mer frukt og kjenner ham stadig bedre. Det fører til mer glede både hos meg og oppdragsgiveren og jeg er kommet inn i «en god sirkel» - også kalt hellighetsprosessen.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om den gode sirkelen

------------------------------------

Det handler om verdier som er verd både å leve og dø for

Da jeg for et par uker siden skrev om «Trofasthet», brukte jeg morfaren min som eksempel. Han var også trofast når det gjaldt å avlegge vitnesbyrd, og han brukte ofte de samme versene og illustrasjonene. Derfor er det ikke så rart at mange i familien fortsatt kan huske en god del av hva han sa. For eksempel siterte han ofte sangverset:

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller. (1)

Som liten gutt husker jeg at jeg syntes det var veldig dramatisk, men forsto bedre hva det handlet om etter hvert. Situasjonen i verden med selvmordsbombing og terror har gjort det problematisk å skrive: «Det er godt å ha verdier som er så sterke at de er verd å dø for». Likevel står jeg inne for dette utsagnet: Jeg vil heller dø i troen på at kjærligheten overvinner ondskapen, enn å møte ondt med ondt. Jeg har skrevet liknende ting tidligere (2).

Men i dag handler om verdier som det er verd å leve FOR:

Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge.
Fil 1:21-22

Paulus lengtet etter å «komme hjem til Jesus», likevel ble han motivert av at det å leve betød at det kunne bli mer av arbeidet hans – hellig frukt, både i eget liv og gjennom mennesker som kom til liv i Kristus. Å bære frukt er en motivasjon for livet her på jorden. Det er en Gudgitt og hellig motivasjon.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om arbeid som bærer frukt

-----------------------------------------------
(1) Fra «Alltid freidig når du går» Ernst Christian Richardt
(2) Se f. eks. "Derfor er kjærligheten mitt 'våpen' mot terror" og "Vi er i kamp"

Det handler om frukt med ringvirkninger

Jeg er på mange måter blitt «utkonkurrert» av internett. Tidligere var det ikke uvanlig å telefon eller sms med spørsmål om hvor i Bibelen det stod om …. og så kom det gjerne en setning eller et navn eller bare et tema. 

Jeg fikk aldri spørsmål om hvor det var mulig å lese om Epainetos eller Stefanas. Og det er kanskje like greit, for jeg hadde garantert ikke tatt det på sparket. 

Likevel skjuler det seg noe viktig bak navnene. De er eksempler på en første frukt – med påfølgende ringvirkninger:

Hils min kjære Epainetos, han som er en første frukt for Kristus i Asia.
Rom 16:5

Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige.
1 Kor 16:15b

Det er ikke mange opplysningene om disse menneskene, men det er tydelig at den første frukten førte til mer frukt. Kanskje Epainetos hadde forlatt Asia for å drive misjon i Rom? Mens familien til Stefanas ikke reiste så langt men «viet seg til tjenesten» sannsynligvis i hjemprovinsen Akaia hvor Korint den dag i dag er en viktig by.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om frukt som fører til mer frukt

---------------------------------
Se også refleksjonen: "Som ringer i vann"

Det handler om den første frukten

Det kan sikkert virke litt underlig å fokusere på den første frukten etter at jeg har hatt frukt som tema hver dag i snart fire uker. 

Når jeg stiller spørsmålet: "Hva er den første frukten?", er det sjelden jeg får «riktig» svar. Likevel er den første frukten forutsetningen for all frukt, og derfor kan den lære meg noe viktig:

Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
Rom 8:23

Det fine med den første frukten er at det er umulig for meg å produsere Den hellige ånd. Dermed er også standarden satt når det gjelder alle kvalitetene ved Åndens frukt. Når jeg ikke kan «produsere» kilden, hvordan kan jeg da tro at det er mulig for meg å «produsere» produktet av den? Et egenprodusert produkt vil bare bli en dårlig etterligning.

At den tredje personen i guddommen, Den hellige ånd, er den første frukten, sier alt om hva som må til for å bære frukt. Det er Den hellige ånd i meg, og jeg i ham som er eneste muligheten, men hvilken mulighet!!!

Dagens ‘manna’:

Den første frukten setter vekststandarden

-------------------------------------

Det handler om brennende lidenskap

Ordet ‘pasjon’ har blitt mer vanlig i det norske språket i vår tid. Det er mulig at det handler om engelsk påvirkning, og det er ikke umulig at Mel Gibsons storfilm om Jesu lidelse ‘The Passion’ også kan ha bidratt til å utvide vokabularet.  

Når jeg har jobbet som tolk, har jeg vanligvis oversatt 'passion' med «Lidenskap». Ordene beskriver noe som blir så viktig at alt annet blir av underordnet betydning.

Jeg er fremdeles i hellighetens og fruktens rike. Ønsket om hellighet og frukt er definitivt en lidenskap hos Paulus, og han er bokstavelig talt «grenseløs» i sin pasjon:

Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.
Rom 1:13

Det skulle bli mange flere hindringer før Paulus endelig kom til Rom. Den hellige ånd advarte ham mot lidelsene det ville medføre å dra til Jerusalem (1), men jeg tror Paulus så at veien til Rom gikk via Jerusalem. Han ville se frukt av sitt liv der også, koste hva det koste ville.

Det er mye som tyder på at Paulus var lidenskapelig av natur. Hans forfølgelse av de kristne før han selv ble frelst, kan tyde på det. Men det er ikke tvil om at forvandlingen han opplevde var motivasjonen for den «nye» lidenskapen. Jeg er overbevist om at hans menneskelige natur ville gitt opp under all den lidelsen han måtte gå gjennom (2). 

At det handler om noe annet enn naturlig lidenskap, har jeg sett i disipler jeg kjenner. Fra naturens side var de utrustet med minimalt med lidenskap, men ved Den hellige ånd ble de forvandlet til lidenskapelige «brannfakler».

Dagens ‘manna’:

Hellighet og fruktbæring forutsetter lidenskap

---------------------------------
(1) Se Apg 19:21 og Apg 21:10-13
(2) 2 Kor 11:23-29