Viser innlegg med etiketten Lidenskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lidenskap. Vis alle innlegg

lørdag 1. desember 2018

Hva driver meg?

Det er et veldig interessant spørsmål. Mange kristne forfattere har bidratt med viktige tanker rundt tematikken. Gordon MacDonald satte det 'å være drevet' opp mot 'det å være kalt' (1). Han har definitivt et poeng - en kalt person følger Mesteren; en drevet person kan lett løpe foran ham. 
Gud 'driver' aldri noen mot deres egen vilje; jeg kan imidlertid bli så ambisiøs på Guds vegne at det kan slite meg helt ut. Det kan selvfølgelig også være positivt å ha driv. Rick Warren har skrevet en flott bok om hvor viktig det er å være hensiktsdrevet (2).

For ti måneder siden skrev jeg om «Fire faktorer som påvirker bevegelse» og plasserte «Lidenskap og pasjon» som den første drivkraften. Denne uken har jeg lest om Nehemja og beundret hans ledelseskvaliteter enda en gang. Den første kvaliteten jeg ser er at han ble drevet av lidenskap.

Da Nehemja mottok nyheten om at jødene, som hadde overlevd fangenskapet i eksil og vendt tilbake til Jerusalem, var i stor i ‘stor ulykke og vanære’ på grunn av byens tilstand, ble hjerte hans fylt med sorg, men også med brennende lidenskap (3). Sammen med lidenskapen kom det også en overbevisning om at dette nå var hans ansvar å gjøre noe med. 
Hvis det er noe jeg brenner for, da ønsker jeg å engasjere meg. Jeg kan ikke sitte og bare se på at andre involveres eller at ingen gjør noe i det hele tatt. Ekte lidenskap vil føre til handling, og en slik drivkraft er en god ting.

Vi finner denne lidenskapen hos banebrytende åndelige ledere. Pasjon førte Jesus til korset. Lidenskap gjorde at Paul skrev:

Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg. 
Rom 9:3
Med andre ord var Paulus villig til å ofre sin egen frelse hvis det kunne redde hans eget folk. En lignende lidenskap finner jeg hos mennesker som John Knox som brant for folks frelse og ba: «Gi meg Skottland, ellers dør jeg».

Lidenskap gjorde at Catherine Booth ropte: «Aldri!» da kirkelederne ville sette restriksjoner på Williams tjeneste. Lidenskap gjorde at den gamle William Booth proklamere: «Jeg vil kjempe til siste slutt!» i sin aller siste tale (4).

Dagens ‘manna’:

Jeg ønsker å være drevet av Jesu lidenskap
--------------------------------------------
(1) Gordon MacDonald: ‘Ordering Your Private World’ se Tidsforvaltning
(2) Rick Warren: "Målrettet liv” NB Jeg har skrevet en serie refleksjoner bygd på Målrettet liv
(3) Nehemja 1:3-4
(4) "Så lenge kvinner gråter..."

lørdag 17. februar 2018

Fire faktorer som påvirker bevegelse

I forrige uke skrev jeg om lidenskap, og dermed introduserte jeg den første av fire viktige faktorer for oppdraget mitt som en av Jesu etterfølgere
1) Lidenskap
2) Personlighet
3) Talenter
4) Nådegaver
Disse er alle en del av identiteten til en disippel. I dag vil jeg dele noen tanker om personlighet. Når jeg leser hvordan Jesus valgte de tolv disiplene han skulle trene i tre år, er det godt å oppdage hvor forskjellige personligheter de var. Jeg er også takknemlig for at Lukas minner oss om at det var flere enn de tolv:
De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre.
Luk 8:1b-3
I likhet med sine mannlige kolleger var kvinnene svært forskjellige både med hensyn til personlighet, sosial bakgrunn og status. Noen ganger møter jeg mennesker som har mistet momentum fordi de sier:
"Jeg er ikke sånn!"
De sammenligner seg med andre kristne og tror at deres egen personlighet ikke passer inn. Når vi ser på den første gruppen av etterfølgere, ser vi at det ikke handlet om status, kjønn eller personlighet. En utadvendt og impulsiv Peter passet godt sammen med en innadvendt Tomas som trengte tid til å sjekke ut flere fakta før han var klar til å gå videre. Jesus hadde plass for dem begge - da Tomas bestemte seg for å gå, beveget han seg i riktig retning. Peter beveget seg flere ganger i feil retning. Da Peter innså at han var på feil spor, var det en vei tilbake til Jesus, selv for Peter. I en nær relasjon til Jesus blir personlighetene våre raffinert og de vakre nyansene bevart.

Dagens 'Manna':

I Jesus er det rom for alle.
---------------------------------------

lørdag 10. februar 2018

Identitet, lidenskap og pasjon

Jeg tror ordet ‘lidenskap’ er i ferd med å miste terreng til fordel for ‘pasjon’ i språket vårt, og jeg vet ikke om alle umiddelbart ville forstå spørsmålet «Hva er din lidenskap?» eller for den del «Hva er din pasjon?» - jeg tror det fortsatt er mulig å spørre «Hva brenner du for?» (1). Jeg liker det uttrykket. Vi er forskjellige personligheter, men du trenger ikke å være utadvendt for å brenne for noe. Jeg kjenner innadvendte mennesker som er lidenskapelig engasjerte i det de er opptatte av.

I forrige uke fokuserte jeg på ‘tunger av ild’ som satte seg på disiplene på pinsedagen. Når mennesker skal bevege seg i samme retning mot et felles mål, er det en forutsetning at de kan kommunisere på et felles språk. Forvirringen i Babel er et eksempel på hva som kan skje når folk ikke forstår hverandre (2). På pinsedagen mottok folk en tunge, et språk som på en måte opphever Babels språk-forvirring - plutselig kunne de forstå det de hadde lært og de kunne formidle det på en forståelig måte. Det var et samlende språk av ild, av lidenskapelig kjærlighet og pasjon som åpnet innsikt i guddommelige sannheter.

Når jeg leser om William Booth, ser jeg en veldig lidenskapelig person. Hvis jeg kunne ha spurt ham hva hans pasjon var, er jeg sikker på at han ville ha svart "Verden for Gud!" eller ganske enkelt "Sjeler!". Jeg er også overbevist om at denne brennende lidenskapen holdt ham i bevegelse mot målet gjennom hele livet. Det jeg brenner på, vil hjelpe meg å opprettholde framdriften, slik at det beveger meg i retning av målet.

Derfor er det viktig for meg å sjekke ‘temperaturen’ på ilden i livet mitt jevnlig.

I ørkenen glemte israelittene i en periode at de var på reise mot et mål. Og ved fjellet Horeb hadde de oppholdt seg så lenge at Gud måtte snakke direkte til dem igjen:

«Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet. Bryt nå opp og dra…»
5 Mosebok 1:6-7a
På samme måte trengte de første disiplene hyppig påfylling av Den hellige ånd for å holde ilden brennende (3) slik at de kunne bevege seg i Ånden. Dersom de trengte det, trenger jeg det også, fordi jeg trenger lidenskapen, trenger jeg ilden.

Dagens 'Manna':

Jeg trenger ild for å være i brann
--------------------------------
(1) Se også: "For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann. Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort." Høys 8:6-7
(2) 1 Mosebok 11:1-9
(3) Apg 4:31

tirsdag 24. oktober 2017

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 1

ENGLISH
For noen dager siden delte jeg informasjon om EMMA-programmet på Facebook, og skrev: «- vær på utkikk etter en blogg neste uke!». Bakgrunnen var at Magna og jeg i planleggingen av det siste møtet under seminaret ville at de frivillige vitnesbyrdene skulle besvare spørsmålet: "Hvorfor valgte du Frelsesarmeen?". På spøk sa jeg til Magna: «Så kan jeg forkynne fra spørsmålet: ‘Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen?’»

Jeg må innrømme at jeg noen ganger har lurt på hvorfor, men jeg har aldri prøvd å svare på spørsmålet før jeg ga meg selv denne utfordringen. Jeg endte med fem punkter som jeg delte med delegatene. Hvert punkt fortjener et dypt bibelstudium støttet med korte biografiske eksempler fra Frelsesarmeens historie fram til vår samtid. Tankene jeg deler nå er imidlertid bare små glimt:

# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
Siden Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, har han skannet jorden for å finne mennesker som kan gjøre ham kjent:
For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krøn 16:9a
For mer enn 150 år siden fant Gud to personer med en helhjertet kallsbevissthet, og han styrket dem på en slik måte at Catherine og William Booth i Den Hellige Ånds kraft kunne berøre andres liv med evangeliet. På den måten vokste antallet kalte mennesker med en brennende lidenskap for evangeliet slik at bevegelsen raskt ble til en mobilisert hær. Gud lot dem til og med få lov til å organisere seg som armé fordi han så at menneskene var grepet og holdt seg helhjertet til ham.

Uten en helhjertet kallsbevissthet og lidenskapen for misjon, ville Gud aldri ha valgt Frelsesarmeen, ganske enkelt fordi Gud ikke velger organisasjoner, han velger mennesker.

Dagens ‘manna’:

Gud velger mennesker!
-------------------------------------------
Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste

Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

søndag 6. november 2016

Det handler om brennende lidenskap

Ordet ‘pasjon’ har blitt mer vanlig i det norske språket i vår tid. Det er mulig at det handler om engelsk påvirkning, og det er ikke umulig at Mel Gibsons storfilm om Jesu lidelse ‘The Passion’ også kan ha bidratt til å utvide vokabularet.  

Når jeg har jobbet som tolk, har jeg vanligvis oversatt 'passion' med «Lidenskap». Ordene beskriver noe som blir så viktig at alt annet blir av underordnet betydning.

Jeg er fremdeles i hellighetens og fruktens rike. Ønsket om hellighet og frukt er definitivt en lidenskap hos Paulus, og han er bokstavelig talt «grenseløs» i sin pasjon:

Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.
Rom 1:13
Det skulle bli mange flere hindringer før Paulus endelig kom til Rom. Den hellige ånd advarte ham mot lidelsene det ville medføre å dra til Jerusalem (1), men jeg tror Paulus så at veien til Rom gikk via Jerusalem. Han ville se frukt av sitt liv der også, koste hva det koste ville.

Det er mye som tyder på at Paulus var lidenskapelig av natur. Hans forfølgelse av de kristne før han selv ble frelst, kan tyde på det. Men det er ikke tvil om at forvandlingen han opplevde var motivasjonen for den «nye» lidenskapen. Jeg er overbevist om at hans menneskelige natur ville gitt opp under all den lidelsen han måtte gå gjennom (2). 


At det handler om noe annet enn naturlig lidenskap, har jeg sett i disipler jeg kjenner. Fra naturens side var de utrustet med minimalt med lidenskap, men ved Den hellige ånd ble de forvandlet til lidenskapelige «brannfakler».

Dagens ‘manna’:

Hellighet og fruktbæring forutsetter lidenskap
---------------------------------
(1) Se Apg 19:21 og Apg 21:10-13
(2) 2 Kor 11:23-29