Viser innlegg med etiketten 2 Krønikerbok. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 2 Krønikerbok. Vis alle innlegg

søndag 22. mars 2026

Å vite hvem Guds folk er - et steg på veien

I dag er det Maria budskapsdag og som de tidligere søndagene på veien til Jerusalem velger jeg en av lesetekstene: 

«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, 
født av en kvinne og født under loven. 
Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, 
så vi kunne få retten til å være Guds barn.»
Galaterne 4:4-5 
 
Det at Jesus kom 'i tidens fylde' og framveksten den kristne bevegelsen er det viktigste paradigmeskifte i hele verdens historien. Da Paulus var i Korint, talte Herren til ham: 

«Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, 
for i denne byen har jeg et tallrikt folk.» 
Apostelgjerningene 18:9-10 

Gud må altså ha hatt et tallrikt folk som ikke Paulus kjente til. Verset er komplisert fordi det kan misbrukes og brukes som forsvar for 'usynlig tro'. Men om verset leses i kontekst av hele Guds ord, er det som en liten skinnende diamant. Et annet vers dukker opp når jeg reflekterer over informasjonen: «...i denne byen har jeg et tallrikt folk» - kanskje antallet mennesker som var 'klare' var det som gjorde at det var det rette tidspunktet:

«Herrens øyne farer over hele jorden, 
så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.» 
2 Krønikerbok 16:9
 
 Kanskje Gud så at det allerede før Paulus kom til Korint, var mange som holdt seg til ham. Hvor 'synlige' er de som tilber Far i ånd og sannhet? Utfordringen er at jeg kan dristes til å spørre om det er nok. Med andre ord at de allerede var 'frelst på grunn av sin helhjertede søken'?

Men det er da det andre perspektivet kommer inn. Den evige Gud ser mer enn i vårt ”nå” fordi han er alltid”nå” - Gud har aldri 'vært' fordi han alltid 'er.' Da er det mulig at Han også ser at en som helhjertet søker og tilber Gud vil åpne seg for budskapet om Jesus når de blir eksponert for det? Jeg tror det, og jeg tror det er slik dette må tolkes. 

Dagens ’manna’:

Gud ønsker at hans usynlige folk skal bli synlig!
_____________________________________________ 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #33 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

tirsdag 24. oktober 2017

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 1

ENGLISH
For noen dager siden delte jeg informasjon om EMMA-programmet på Facebook, og skrev: «- vær på utkikk etter en blogg neste uke!». Bakgrunnen var at Magna og jeg i planleggingen av det siste møtet under seminaret ville at de frivillige vitnesbyrdene skulle besvare spørsmålet: "Hvorfor valgte du Frelsesarmeen?". På spøk sa jeg til Magna: «Så kan jeg forkynne fra spørsmålet: ‘Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen?’»

Jeg må innrømme at jeg noen ganger har lurt på hvorfor, men jeg har aldri prøvd å svare på spørsmålet før jeg ga meg selv denne utfordringen. Jeg endte med fem punkter som jeg delte med delegatene. Hvert punkt fortjener et dypt bibelstudium støttet med korte biografiske eksempler fra Frelsesarmeens historie fram til vår samtid. Tankene jeg deler nå er imidlertid bare små glimt:

# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
Siden Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, har han skannet jorden for å finne mennesker som kan gjøre ham kjent:
For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krøn 16:9a
For mer enn 150 år siden fant Gud to personer med en helhjertet kallsbevissthet, og han styrket dem på en slik måte at Catherine og William Booth i Den Hellige Ånds kraft kunne berøre andres liv med evangeliet. På den måten vokste antallet kalte mennesker med en brennende lidenskap for evangeliet slik at bevegelsen raskt ble til en mobilisert hær. Gud lot dem til og med få lov til å organisere seg som armé fordi han så at menneskene var grepet og holdt seg helhjertet til ham.

Uten en helhjertet kallsbevissthet og lidenskapen for misjon, ville Gud aldri ha valgt Frelsesarmeen, ganske enkelt fordi Gud ikke velger organisasjoner, han velger mennesker.

Dagens ‘manna’:

Gud velger mennesker!
-------------------------------------------
Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste

Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

onsdag 21. september 2016

Det handler om helbredelse

Når jeg nevner den hellige salvingsoljen, er det mange som umiddelbart tenker på helbredelse. Det er ikke feil, for, som jeg også skal komme inn på i morgen, hadde den hellige salvingsoljen også en funksjon i behandlingen av, og renselsen av syke i den gamle pakt. I tillegg ble den videreført i den kristne tradisjonen:
«Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.» Jak 5:14-15
Da yngste jenta vår var ganske liten var hun sterkt plaget av astma. Ved et par anledninger hadde hun så sterke anfall at vi var redde for at hun ikke ville klare påkjenningen. Vi ble godt kjent med sykehus og det norske helsevesenet. Min mor jobbet på den tiden som administrasjonssjef i helseetaten i en stor kommune. Der jobbet hun med flere leger, og en dag da det sto på som verst, spurte hun en av dem som ikke bekjente seg som kristen:  
«Er det noe vi kan gjøre?» 

Legen bare så på henne og svarte: «Jakob 5:14-15»

Det viser at det kan være like mye tro blant dem som ikke bekjenner tro, som blant dem som bekjenner. Dersom oljen er et symbol på Den hellige ånd, kommer han også med lindring og legedom. 



Jeg har ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger. Det er viktig å være lydig når jeg blir minnet om å gjøre det. Ved flere anledninger har det skjedd sterke helbredelser der det har vært brukt salveolje, men jeg tror ikke at Gud har gjort seg avhengig av noe fysisk virkemiddel, for han ser alltid til hjertet (1). I noen helt isolerte tilfeller tror jeg det har vært viktig og kanskje til og med avgjørende for den som ble betjent, fordi salvingen har fungert som et trostyrkende middel – men det viktige er at troen ikke har gått til middelet, men til troens opphavsmann og fullender (2). 
 
Dagens ‘manna’:

Hellighet handler også om lindring
----------------------------------------
(1) Se f. eks. 2 Krøn 16:9a og 1 Sam 16:7
(2) Hebr 12:2

søndag 29. mars 2015

Herren - min forsørger

Totalt er det syv navn som knyttes til Jehova i Det gamle testamentet. Du kan finner alle syv i denne linken. Det desidert mest brukte navnet er Jehova - Jahve = «Jeg er», som nevnes hele 6519 ganger. 

Overskriften på dette kapittelet er et annet av dem: Jehova – Jireh = «Herren forsørger». Det navnet er bare brukt én gang, men det er i en av de mest dramatiske beretningene i hele Bibelen. En fortelling som på mange måter sprenger grensene for den menneskelige fatteevne. Det er Abraham som bruker navnet etter at Herren har testet Abrahams tro og lydighet. På Herrens befaling hadde han hadde dratt til Moriafjellet for å ofre sønnen Isak, men Gud sørget for et erstatningsoffer. Mange oversettelser velger å bruke det hebraiske navnet med en fotnote til betydningen: «Herren vil forsørge», mens Det norske bibelselskap konsekvent har valgt å bruke «Herren ser» som oversettelse:

Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se.»
1 Mosebok 22:14 

Personlig kan jeg godt leve med oversettelsen «Herren ser». Jeg tror fullt og fast at han ser og vet også hva han ser etter:

For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krønikebok 16:9 

Gud så at Abraham var helhjertet og sørget for ham.

Hjertets innstilling vil også vise igjen i viljen til å gi. Derfor liker jeg at Frelsesarmeens program for personlig givertjeneste heter: «Gi med hjertet». Det er dette Herren ser etter. Jeg tror faktisk ikke han er opptatt av prosenter – de er kun et prinsipp som gir meg et praktisk utgangspunkt. Dersom jeg gir fordi jeg synes jeg må, gir jeg ikke med hjertet – og Gud som ser alt, klarer jeg aldri å lure. Da lar han meg streve videre i egen kraft, for det er dem som er helhjertet han styrker.

Betyr det at jeg alltid får til eller gjør det som jeg ønsker å gjøre?

Nei, men Gud ser fortsatt til hjertet.

Jeg tror ikke et eneste øyeblikk at Peter ønsket å fornekte Jesus. Jeg tror at han snakket fra hjertet da han sa han var klar til å dø sammen med ham – og viste det i praktisk handling da han trakk sverdet mot overmakten for å forsvare Jesus. Likevel fornektet han noen timer senere. Jeg tror det var fordi han ikke forsto det som skjedde. Da Peter møtte Jesus etter oppstandelsen og Jesus spurte: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» kom det et svar fra Peter som var både en erkjennelse og en fullstendig overgivelse:
«Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.»Johannes 21:17
Det er egentlig ingen vits i å late som om noe er annerledes enn det egentlig er. Jeg ser ikke ofte på film, men i den vakre filmen: “Shadowlands” som handler om livet til C. S. Lewis, er det en vakker scene hvor han står overfor et av de tøffeste valgene i sitt liv. Det er et spesielt øyeblikk når han «spenner sannhetens belte om livet» med ordene: “No more pretending!” – «Ikke mer skuespill!».

I relasjon til Gud blir skuespill umulig. Han vet alt. Det tar jeg med meg inn i givertjenesten også.

Noen glimt fra Moldova

Da vi sommeren 2004 reiste til Chisinau for å bo i Europas fattigste land, visste vi at vi ville møte utfordringer vi aldri hadde møtt tidligere. Vi var forberedt på å møte nød i alle betydninger av ordet, og det var det vi møtte. Før vi reiste hjemmefra hadde Magna bedt om et vers som hun kunne holde fast i, og hun fikk verset:
Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.2 Korinterbrev 9:8
Vi opplevde at Gud sørget for oss på alle måter slik at vi faktisk hadde nok av alt til alt det han ga oss tro for å gå inn i, og selv på moldovsk lønn kjente vi oss så uendelig rike.

Hvorfor det?

Det fantes noen få som var rike på jordisk gods og gull også i det fattige landet, men vi ble knapt kjent med noen av dem. På den annen side var det et paradoks å oppdage hvor rike mange av de såkalt 'fattige' moldoverne var. I løpet av tre år lærte vi litt mer om hva som er rikdom og hva som er fattigdom. Hele problematikken måtte omdefineres. I dag har jeg en definisjon på hva som er virkelig fattigdom og den er slik:
”Fattig er den som ikke har noe å gi bort.”
Da er det mange rike i Moldova. Vi opplevde mennesker som delte det de hadde både av mat, håndarbeid, tid, erfaring, fellesskap - og - det lille de hadde av penger.

Det samlede driftsbudsjettet for Frelsesarmeens arbeid i Moldova, Ukraina og Romania, var omtrent på samme størrelse som for Templet korps som jeg hadde vært leder for inntil vi dro til Øst-Europa. Forskjellen var at arbeidet bestod av 35 korps og at det var drøyt 70 offiserer/korpsledere og ca 1600 soldater.

De fleste offiserer og soldater ga tiende av sine beskjedne inntekter og under selvfornektelsesuken var det mange som ga 25% av en måneds-inntekt til arbeidet i Liberia. Det rakk ikke langt i arbeidet, men det utløste Herrens velsignelse slik at det faktisk var overflod til all god gjerning. I dag tenker vi at det nesten er en drøm at Gud velsignet det slik at vi kunne kjøpe en hel rekke eiendommer som ga tryggere rammer for arbeidet for å møte menneskers fysiske og åndelige behov. Det kunne blitt en hel bok av fortellinger om at Gud står ved sine løfter – men i dag handler det om at Gud ser til hjertene og sørger for at hans folk har det de trenger til all god gjerning.

Også i privatlivet vårt opplevde vi den samme overnaturlige rausheten. Noen vil hevde at det er en rasjonell forklaring, men samtidig er Guds timing den spennende faktoren i dette lille vitnesbyrdet. At ting skjer akkurat når de skjer, oppfatter jeg som et «Guds smil» i hverdagen:

Sommeren 2004 hadde vi planlagt å bygge garasje på eiendommen vår, Brødsjø, i Kroken. På grunn av at vi hadde sagt "ja" til å reise til Moldova og visste at vi måtte klare oss på lokal lønn, valgte vi å legge planen på "is" og heller ha den oppsparte kapitalen til garasjen i reserve. Vi hadde nemlig fortsatt et lite lån på landstedet vårt, men vi hadde leietaker i huset og leien dekket omtrent det månedlige avdraget til banken. Så vi ble enige om at dersom vi beholdt leietakeren kunne vi bygge garasje når vi skulle hjem på lang hjemlandsferie etter tre år. Seks måneder etter at vi flyttet til Moldova mistet vi leietakeren, og jeg sa til Magna:

- «Det var den garasjen, men OK, vi klarer oss lenge uten garasje, vi har jo ikke bil engang!»

En uke etter mottok jeg et brev fra Telenor med følgende spørsmål:

- «Kan vi få bygge en garasje til deg på din eiendom? Vi trenger et lite hjørne til en telefonsentral.»

Det var en underlig følelse. Gud ser til hjertet, og Herren – vår forsørger, blir aldri noen noe skyldig.

Til ettertanke og samtale - del 4
1) «Fattig er den som ikke har noe å gi bort» – hva tenker du om denne definisjonen av fattigdom? 
2) Les følgende påstand:
«Mennesker i Norge er så rike at de verken trenger Herrens omsorg for ‘daglig brød’ eller ‘hjelp på overnaturlig vis’, derfor blir de veldig fattige i sin rikdom».
Er du enig i påstanden?
Dersom du er enig – hva kan du gjøre for at du ikke skal bli fattig i all «overfloden»? 
3) Det «å gi» berører mange flere områder av livet enn økonomien. Foruten penger, hva disponerer du som du kan bruke til å spre velsignelse? 
4) I del 4 leste du: «I relasjon til Gud blir skuespill umulig».
Hva tenker du om den påstanden koblet til givertjenesten?
----------------------------------------------------
 Dette er kapittel 4 i boka  "Gud blir aldri noen noe skyldig ..."

lørdag 9. februar 2013

Et holistisk bønneliv for et holistisk oppdrag

Når jeg de siste dagene har vært på bønnemøte i Jerusalem og samtidig har deltatt på en rekke bønnemøter over hele territoriet, har jeg blitt minnet om viktigheten av å be både med ånd og forstand.

I Jerusalem var de troende ofte samlet til bønn, men det var den spente situasjonen som var fokus på dette spesielle bønnemøtet; og disiplene ba ikke bare med forstanden, de var også tilstede med sin ånd og deres ånd kommuniserte med Ånden.

I sin undervisning om nådegavene skriver Paulus:

Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.
1 Kor 14:15
Jeg er overbevist om at dette er viktig. Jeg tror at Gud hører alle bønner enten de er bedt med forstanden eller ånden; men det er noe med den fullstendige overgivelsen som kommer til uttrykk i Guds ord som jeg aldri må glemme:
For Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham. (1978)
2 Krøn 16:9
Da en skriftlærd spurte hva som var det viktigste av alle budene, svarte Jesus:
Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.
Mark 12:29b-30
Referansen til Herrens «énhet» er interessant. Slik han forholder seg til meg som «én», må min respons til ham være som «én» - én enhet av hjerte, sjel, forstand og fysisk kraft. Når jeg er i den store ‘Jeg er’s nærhet, må jeg være der med «alt det ‘jeg er’».

I forrige uke fikk vi være med Generalen til Romania, Moldova, Ukraina og Georgia. I alle landene sang vi William Himes’ vakre sang som på en fantastisk måte beskriver en holistisk overgivelse til et holistisk oppdrag, som inkluderer et holistisk bønneliv. Jeg vil bruke koret som

Dagens ‘manna’: 

Alt det jeg er, alt jeg kan bli
Alt hva jeg har, alt jeg kan gi
La hele meg, Gud, få tjene deg, Gud,
Bruk du meg nå
Bruk mine evner, min forstand
La mine drømmer styres av din plan
For jeg har valgt, Gud, å gi deg alt, Gud
Bruk meg nå!
---------------------------------
NB - Dette innlegget er publisert 5. juni 2016, men datert tilbake på bloggen for å passe inn i kronologien til en reise gjennom Apostlenes gjerninger.  

tirsdag 25. desember 2012

Å tenke som en tjener


I går nevnte jeg at Jesus ga avkall på sitt eget og siterte fra Filipperbrevet. Avsnittet begynner slik:
La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
Fil 2:5
Å tjene begynner i hodet. Det er motivet det kommer an på. Jeg kan gjøre det som er riktig, men med feil motiv. Mange har gått i den fella. Amasja er et eksempel. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte (2 Krøn 25:2), mens andre får et bedre vitnesbyrd: Men Kaleb, min tjener, har en annen ånd i seg, og han har fulgt meg trofast (4 Mos 14:24).

Warren skriver at tjenere tenker:

  • mer på andre enn seg selv
  • som forvaltere mer enn som eiere
  • på oppdraget sitt, ikke på hva andre gjør
  • at de har identiteten sin i Kristus
  • at tjenesten er en mulighet, ikke en plikt
Dagens ’manna’ er et gammelt kor:
Ham å tjene, det er glede, mer enn alt!

-------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 34 av 40 (6 dager igjen av 2012)

mandag 18. mai 2009

Å ikke høre til

Det er noen arenaer hvor jeg ikke hører til. Jeg hører ikke til i gruppen voksne menn som svermer for motorsykler med mest mulig grom lyd. Føler meg også utenfor i sammenhenger hvor det snakkes fritidsbåt ut over pram eller robåt. I en slik sammenheng prøvde jeg meg med å si: ”Jeg foretrekker Nidars lakrisbåter!”, men det førte ikke til at jeg følte meg mer inkludert i fellesskapet.
Det er sikkert også noen som ikke føler at de ”hører til” i et kristent fellesskap. Dette er en utfordring for oss etablerte: Hvordan få en nykommer til å føle seg velkommen og akseptert? Kanskje Salomo gir oss en nøkkel:

Det kan også hende at utlendinger som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte………… Når de så kommer og ber sine bønner, vendt mot dette hus, så må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om.
2 Krøn 6:32–33

En mulighet er å be for dem som ”ikke hører til” - om at de må få bønnesvar. Når det skjer, vil de sikkert føle at de hører til. Da er det viktig at vi etablerte også klarer å se dem som det!

lørdag 1. mars 2003

”Å leva det er å elska”

Jeg må bare skrive om kjærlighet akkurat nå – ikke fordi det er et lett emne å gripe til, men fordi jeg har tenkt mye på det i det siste. Det er flere grunner til det. Mange av dere har i løpet av de siste månedene hørt meg vitne om opplevelsen av å kjenne seg elsket av Gud, og noen av dere har fått med dere at Magna og jeg for noen få uker siden feiret sølvbryllup. Det er klart det blir tanker av slik.

I forbindelse med sølvbryllupet leste jeg om Jakob: 

”Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og de årene syntes han var som noen få dager; så glad var han i henne.”
1 Mos 29:20 
De 25 årene sammen med Magna er som få dager – så glad er jeg i henne. Det er akkurat som om begrepet ”tid” ikke eksisterer i begrepet ”kjærlighet”. Derfor hjelper kjærligheten oss til å forstå hva evighet er og dermed får vi også en dypere innsikt i hvem Gud er.

Dersom du tar med deg disse tankene til Guds ord, vil du bli overrasket over hvor mange løfter som knytter seg til og forutsetter at du elsker Gud.

”Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud…”
Rom 8:28 
Det er altså min kjærlighet til Gud som betinger at det som skjer i mitt liv tjener til det gode for meg. Elsker jeg Gud?

Jesus spurte ikke Peter om noe annet enn ”Elsker du meg?” Peter var ferdig med disippeltreningen – han hadde den nødvendige kunnskapsballast. Det viktige for hans videre åndelige liv var om han var i stand til å elske Gud – det første og største av alle bud. Gud ser etter barn som elsker ham:

”For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte.”
2 Krøn 16:9
Å leve med Gud, er å elske ham og det han har skapt – da går tiden fort, for det er først da vi virkelig lever.

Publisert i Tempelnytt nr. 3 - 2003