Å vite at 'langfredagen' er god - et steg på veien

Dagen da Jesus døde har mange forskjellige navn. I Norden bruker vi Langfredag, spanjolene kaller den Helligfredag, rumenerne Høyfredag, russerne Lidelsesfredag (eller Pasjonsfredag), mens på engelsk heter den Good Friday. 

Tegneserieskaperen Johnny Hart gjorde sin fantastiske refleksjon rundt «Good Friday»:

Men i Norge er det fortsatt «Langfredag» som gjelder. Navnet vekker assosiasjoner både til den lange dagen med lidelser som Jesus måtte gjennom, men navnet kan sikkert også beskrive opplevelsen til dem som holdt fast på strenge riter som gjerne pågikk gjennom hele dagen. Jesus sa:

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys»

Johannes 9:5

I katolsk tradisjon bruktes det fram til 1971 en rekke tidebønner på skjærtorsdag, langfredag og påskeaften som uoffisielt bar det latinske navnet «Tenebrae» som betyr mørke. Navnet kommer sannsynligvis av at det eneste lys i kirken under disse tidebønnene var 15 lys som stod foran alteret. Etter hver Davidsalme som ble sunget, ble ett lys slukket (1).

Sannsynligvis skulle dette symbolisere at «verdens lys» ikke lenger kunne arbeide fordi det var natt fram til oppstandelsen.

Det er interessant at Johannes ikke nevner det mørket som falt over landet i den sjette time den dagen Jesus døde (Markus 15:33). Det ville passet godt inn i hans fokus på kontrasten mellom mørke og lys, men for ham var det viktigere å fokusere på lys og seier.

Dagens ‘manna’:

Ingen ting kan overvinne verdens lys

_______________________________________________

(1) Kilde: Store norske leksikon 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 45 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Å vite at det går an å spørre ham – et steg på veien

en av våre mange krukker - rommer noen liter

Disiplene viste at de hadde lært en del da de kom fram til Jerusalem. De var opptatt av å vite hva Jesus ville, og de var klare til å stå til tjeneste. Begge deler kommer fram i de enkle spørsmålet:

«Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»

Markus 14:12

Å spørre hva Herren vil er en viktig forutsetning for å leve disippel-livet, og da er det også viktig å lytte. Hvis jeg ikke gjør det, ender jeg fort opp med å gjøre noe annet enn det som er viktig for ham. Direktivene som han ga for det som skulle bli hans siste måltid som vi markerer i morgen, var veldig konkrete:

«Gå inn i byen! Der vil en mann(1) som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.»

Markus 14:13-15

Dette er nok et herlig bevis på at Herren har full oversikt. Det en herlig tanke å ta med seg inn i denne dagen. Han vet alt. Velsignet påske!

Dagens ‘manna’:

Herre, hva vil du jeg skal gjøre for deg? 

____________________________________________

(1) Han var sikkert lett å finne fordi det var kvinner som vanligvis bar vannkrukker. Vårherre er praktisk!

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 43 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Den inderlige medfølelsen . . .

Den største utfordringen med å oversette poesi til norsk er å ivareta innhold, rytme og rim. Løsningen blir ofte en gjendiktning der hovedpoengene blir ivaretatt. For noen uker siden brukte jeg et Albert Orsborn sitat – og sitater dreier seg normalt bare om innhold. I dag deler jeg et refreng på en av hans mest brukte sanger. Flere av sangene hans har jeg vokst opp med og de har svært gode gjendiktninger.
Det gjelder også sangen: «For himlen å redde en villfaren slekt» (nr. 131 i Frelsesarmeens sangbok av 2010)

Refrenget er nydelig gjendiktet til norsk og sitter i ryggmargen på ‘voksne salvasjonister’. Det går slik:

Å, rør med din ild ved mitt hjerte

og lær meg gå tjenestens veg.

Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til.

Min Frelser, å, gi den til meg.

Det uttrykker hovedinnholdet, men mister originalens ransakende spørsmål i åpningen:

Except I am moved with compassion

How dwelleth Thy Spirit in me

In word and in deed burning love is my need

I know I can find this in Thee.

Jeg har gjort en ny gjendiktning av refrenget. Den kommer aldri til å erstatte den originale oversettelsen. Når jeg nå tar den fram som et ‘sitat’ er det fordi Magna og jeg for tiden ser på ‘The Chosen’, og det er en stor velsignelse som drar oss inn i Jesus-hendelsen på en ny måte.

I Markus 6 leser vi om Jesus og disiplene som dro over sjøen for å hvile på den andre siden, og i vers 24 står det:

«Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. 

Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter.»

Denne inderlige medfølelsen som Jesus viser, er også tydelig i filmatiseringen – og etter hvert smitter den over på disiplene. Da blir det legitimt å spørre og be:

Om ikke jeg drives av medynk

Bor du med din Ånd da i meg?

I handling og ord

La din kjærlighet stor

Brenne varmt når jeg vandrer med deg.

Postet på FACEBOOK

Tilgivelsens kraft

Denne uka har «tilgivelse» stått i fokus i de daglige bibellesningene.

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri.

Jeg har hatt samtaler med mennesker som har vært utsatt for så mye vondt og så mange overgrep, at et ‘krav’ om å tilgi kan bli et nytt ‘overgrep’.

Personlig har jeg opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten en sterk del av Guds DNA.

Morgendagens tekster handler alle om tilgivelse og ‘fortellerteksten’ er Peters spørsmål om vi skal tilgi så mange ganger som syv. Syv er fullkommenhetens tall og det mente Peter at måtte være nok. Jesus ganger det med 70. Han kunne like gjerne brukt symbolet ‘lemniskat’ – det liggende åtte-tallet som beskriver det som er uendelig, for hvem orker å føre regnskap til man kommer opp i 490?

(Matteus 18:21-35)

Gud viser sin raushet gjennom sin nåde.

Jesus sa: 

«Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, 

så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.» 

Markus 11:25

Det ligger en grenseløs frihet i tilgivelse – og den friheten vil jeg leve i - all evighet!

Ingen er langt borte fra Guds rike!

«Du er ikke langt borte fra Guds rike.»

Det var ordene den skriftlærde fikk høre fra Jesus da han svarte bekreftende på hvilket bud som er det første, og fikk som svar at det var to som ikke kan skilles fra hverandre: 

«Å elske Herren, din Gud, og din neste som deg selv!» 

Markus 12:28-34

Egentlig er det ingen i verden i dag som er «langt borte fra Guds rike». Da Jesus sendte ut 72 disipler definerte han også hva de skulle gjøre og si. Det viktigste var: 

«Guds rike er kommet nær dere!» 

Lukas 10:9

Der hvor en Jesu disippel er, er også Guds rike kommet nær.

 
Litt senere i Lukasevangeliet leser vi om en fariseer som spurte når Guds rike skulle komme, og Jesus svarte: 

«Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 

Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det.’ For Guds rike er midt iblant dere.» 

Lukas 17:20-21

Jeg vokste opp med 1930 oversettelse hvor det stod «Guds rike er innen i eder» - og det tok litt tid å bli fortrolig med endringen i tolkningen til «iblant dere» som kom i 1978 oversettelsen.

 
I dag er jeg takknemlig for fokuset på at Guds rike er «iblant oss». Selvfølgelig har jeg behov for et personlig bønneliv og samvær med Jesus alene – men Guds rike er så mye, mye større og da blir Guds rikes nærvær sterkere når du og jeg kommer sammen med andre troende som er åpne for hverandre og for mennesker som enda ikke tror.

 
Da er Guds rike virkelig kommet nær og ingen er langt borte fra Guds rike.

__________________________

Postet på FACEBOOK

Det 'navnløse' forbildet

«Hun hadde fått høre om Jesus» 

står det om kvinnen som ble helbredet etter å ha vært syk i 12 år (Markus 5:25-34). Det hun hadde hørt fikk henne til å tenke. Tankene ga henne håp. Håpet ga henne tro. Heldigvis for henne stoppet det ikke der. Hun fullførte det hun hadde tenkt gjennom en praktisk handling.

Selv om jeg har hørt denne beretningen fra jeg var liten og lest den mangfoldige ganger – og selvfølgelig talt over den mange ganger, blir jeg alltid grepet av fortellingen om denne kvinnens tro.

Den ‘navnløse’ kvinnen utfordrer meg som troende og som formidler av evangeliet.

 

«Så kommer da troen av det budskapet en hører,

og budskapet kommer av Kristi ord.» 

Romerne 10:17

_______________________

Postet på FACEBOOK 

Omgitt av engler

Danseband-musikk har aldri stått på mine spillelister, men det må ikke tolkes slik at jeg aldri får med meg sanger og tekster fra den sjangeren.

I 25 år har det vært mulig å høre sangen: 

«Jag trodde änglarna fanns, bara bara i himmelen».

En fin låt med en OK tekst, men jeg har aldri trodd at engler bare finnes i himmelen. 

Jeg tror at både synlige og usynlige engler alltid er i min umiddelbare nærhet. Sånn har det vært så lenge jeg kan huske. 

Da Johannes fikk åpenbaringen på Patmos, falt han på kne og ville tilbe engelen som hadde vist ham alt som skulle skje, men engelen svarte:

«Gjør ikke det! 

Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. 

Gud skal du tilbe!» 

Åpenbaringen 19:10

Engler, enten de er fysisk synlige eller ikke, er tjenere. Jesus sa at: 

«Heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, 

men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» 

Markus 10:45

I dag takker jeg Gud for at det finnes slike tjenere – slik også Gowans gjorde da han skrev sine vers.
_________________________________

Her er et par ekstra eksempler fra bibelen som viser at vi har engler rundt oss:

For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.

Salme 91:11

 

Tidlig neste morgen, da gudsmannens tjener sto opp og gikk ut, fikk han øye på en hær med hester og vogner som omringet byen. «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?» sa gutten til Elisja. Han svarte: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja.

2 Kongebok 6:15-17

La barnet i meg komme frem . . .

I går kveld var jeg på en fantastisk konsert med Quebabeluba i Kragerø kirke.

Ca 300 mennesker var til stede og jeg fikk dele noen tanker om å bli som barn i møte med ham som kom og strekte armene mot oss i kjærlighet helt fra krybben til korset.

I den forbindelse hadde jeg med meg det enkle ikon-maleriet som Magna kjøpte på en av sine turer til Haiti, og jeg leste min gjendiktning av ‘Some children see him lily white’ 

Bønnen: «La barnet i meg komme frem» er viktig gjennom hele året, for dersom jeg ikke blir som et barn, kommer jeg ikke inn i Guds rike.

«La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

Markus 10:14-15

Fordi jeg har fått ta imot ham som et barn, eier jeg visshet om at jeg er hans barn.

Wihla Hutson skrev den originale teksten.

Kan barna se ham lys og hvit
den Jesus som en jul kom hit?
Ja, barn kan se ham lys og hvit,
med lokker og blond lugg.
Kan barna se ham mørk og rund
vår Gud som kom til jord en stund?
Ja, barn kan se ham mørk og rund,
en brun og kraftig plugg.

Kan barna se hans øynes form,
og gjenkjenne sin egen norm?
Ja barn kan se hans øynes form,
og se hans gylne hud.
Når barna ser ham som seg selv
og tilber ham en julekveld;
Når barna ser ham som seg selv,
da har de funnet Gud.

For hvert et barn på hvert sitt sted
kan se at han som kom hit ned
er lik dem selv, men bringer fred
og himmelsk kjærlighet.
La barnet i meg komme frem
så jeg ser meg i deg som dem;
La hjertet mitt få bli ditt hjem
så jul blir virk’lighet!

_______________________

Postet på FACEBOOK

Han som verken blunder eller sover . . . *

Jeg er overbevist om at Vårherre unner oss «egentid» - og jeg mener at jeg med årene er blitt flinkere til å ta pause som gjør det mulig å koble ‘fra’ en stund - slik han selv oppfordret til: 

«Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (1) . 

Samtidig er det jo slik for oss som tror at det er «i ham vi lever, beveger oss og er til!» (2): 

Han unner oss hvilen og avkoblingen, men også velsignelsen det er å oppdage at det han minner oss om å gjøre svært ofte gir mer tilbake enn hva det koster oss å gjøre det. Du finner eksempel på det i Facebook-innlegget i linken under.

Kjenner du deg igjen i dagens Gowans-vers?

____________________

(1) Markus 6:31a
(2) Apostelgjerningene 17:28

Postet på FACEBOOK 

* Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. 

Salme 121:4

Du finner engelsk versjon av Gowans verset her.

Når Gud «gjester sitt folk»

Bibelleseplanens tekster denne uka peker fram mot morgendagens tema. Det er sterke beretninger om hvordan Guds nærvær fører til liv. Da Jesus vekket opp den døde sønnen til en fattig enke i Nain, var folkets reaksjon: «Gud har gjestet sitt folk» (1).

Det er ikke overraskende at det skapes undring og tro når det som er dødt får nytt liv. Selv om jeg har sett «Gud gjeste sitt folk» i min levetid og også sett en rekke fysiske undre, har jeg ikke sett et menneske stå opp fra de døde slik vi leser om både i denne beretningen og i flere andre beretninger i Bibelen - som f.eks. oppvekkelsen av datteren til Jairus, og Lasarus broren til Marta og Maria.

Men jeg vet, og har mange ganger sett, at der Gud slipper til med sin ånd blir det nytt liv. Menneskeliv blir forvandlet når Gud gjester sitt folk. Når gjør han det da?

Han kommer der han ser nød – og da tenker jeg ikke først og fremst på personlig nød, men på ‘kollektiv’ nød. Dersom jeg ikke lenger kjenner på medfølelse eller ‘medynk’ når jeg ser mennesker som lever i nød både fysisk, psykisk og åndelig da håper jeg at det er varsel-lamper som blinker rødt.

Det var ‘kollektiv’ nød knyttet til alle de tre nevnte beretningene. Når du og jeg ser at Jesus kan gjøre en forskjell der du og jeg oppholder oss, da kommer også ‘nøden’ for at det radikale livet som han bringer skal skje.

Da tror jeg at han vil gjeste oss i vår tid også!

_______________________________

(1) Lukas 7:16

(2) Markus 5:35-43

(3) Johannes 

_______________________________

Publisert på Facebook 

Det er lov å bruke hodet

"De hårløse" på EETs samling for offiserer april 2018

… også når «tro» er tema. I dagens bibeltekst* er det en skriftlærd som hadde lyttet til hvordan Jesus håndterte problemstillinger presentert av fariseerne.

 
Han skjønte at Jesus svarte godt, og ble nysgjerrig. Ned gjennom historien har mange av verdens beste tenkere, vært troende mennesker. I dag er det fortsatt mange med høy utdanning som er troende – og det kan komme noe godt ut av det også.

 
Det skjedde med den skriftlærde Jesus snakket med. Han spurte om hvilket bud som var det største, og Jesus svarte med å gi ham to bud – det doble kjærlighetsbudet. Den skriftlærde ga ham rett og summerte det slik:

«Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.»

 

Mennesker som bruker hodet (også når det mangler hår)** og forstår at det å elske sin neste som seg selv er viktigere enn alle former for religion, er ikke langt borte fra Guds rike.

 
De har forstått hva Guds rike egentlig handler om.

Velsignet helg!

______________

Andre refleksjoner med samme tema:

• Hodet holder, men bare nesten
• Kan jeg få mer forstand?

______________
* Markus 12:28-34

** Da dette ble postet på Facebook, var det en som delte dette bildet: 

Gud er god,

det er han som rår!

Til noen ga han hjerne

til andre hår!

Rekkeviddeangst?

Det er sommer. Mange har ferie og «lader batteriene». Noen kjører også el-bil og da hender det at man kommer i situasjoner hvor man angrer at man ikke ladet på den forrige ladestasjonen som ble passert. Når jeg den neste?

I nyhetene kan vi høre og lese om muligheten for kraft-rasjonering til vinteren. Noen blir urolige både for den muligheten og for hvor høy pris det blir for den kraften som blir tilgjengelig.

Også i et åndelig perspektiv er det viktig å ta tid til å lade batteriene - og det er gratis.

Dagens Bibeltekst handler om kvinnen som rørte ved Jesu kappe. Markus beskriver det som skjedde slik: 

«I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham» (1)

Det gode med å ha Jesus som ladestasjon, er at han er til stede overalt. Jeg trenger ikke å bekymre meg for rekkeviddeangst når han har lovet at han er med oss alle dager (2).

Moses minnet israelittene om dette: «Som dine dager er, skal din styrke være» (3). Ned gjennom tidene har mennesker gjort erfaringer som bekrefter at disse løftene faktisk holder. Det betyr ikke at alle dager er lette, men at det «det går ut en kraft fra ham» som kan hjelpe oss gjennom alt.

Velsignet ladedag!
_____________________________________________

(1) Markus 5:25-34

(2) Matteus 28:18-20

(3) 5 Mosebok 33:25b

_____________________________________________

Publiser på Facebook 

Så full av liv ... et minneord!

Tidligere i dag  mottok vi nyheten om at vår kjære bror i Herren og kollega i Frelsesarmeen, major Slava Kotrutsa, er forfremmet til herligheten. Fra et menneskelig synspunkt, var det ikke det resultatet av krisen Slava har vært i, som vi hadde håpet og bedt om. Likevel har jeg levd lenge nok til ikke å krangle med Gud om liv og død. Han er Herre, han vet hva han gjør.

Vi møtte Slava for første gang da vi ankom Chisinau 31. august 2004, og helt fra starten fikk den unge mannen i begynnelsen av 30-årene, så full av liv og alltid klar til tjeneste, en plass i hjertet mitt. Det var noe ved ham, så menneskelig, så til stede, så gjennomsiktig og med et indre ønske om å elske og tjene Herren av hele sitt hjerte, sjel, sinn og kraft. (1).

Å, ja, vi har hatt noen diskusjoner. To menn med sterke meninger, men med gjensidig respekt og kjærlighet. Både på nært hold og på avstand har jeg observert den åndelige utviklingen og hvordan dette har påvirket hans tenkning og hvordan den nåde han mottok fra Gud, ikke bare ble hos ham, men ble delt med dem han måtte vise nåde til. Slava søkte Gud i sitt ønske om å bli den beste versjonen av seg selv. For meg var han alltid god nok; fordi han var den han var i Kristus. Han var et ekte og sant menneske, og en ekte og ny skapning i Kristus.

Vi håpet å tilbringe tid med ham og hans familie i fremtiden, men Gud hadde andre planer.

Sønnen hans sitter ved siden av meg mens jeg skriver disse ordene, og våre tanker og bønner er hos ham og moren Elena.

Før jeg kommer til himmelen, vet jeg ikke om Jesu løfte om at hans Fars har mange rom skal tas bokstavelig (2). Om det skulle vise seg at det er rom der, vil jeg gå til den døren som jeg kan høre glad latter fra - jeg vet at det er der jeg vil finne Slava.

Det som vil gi Slava enda mer glede, er å se at alle de frøene han har sådd inn i andres liv, vil gi frukt for evigheten. Jeg er sikker på at vi vil se det også!

Hvil i fred kjære venn!

________________________________

(1) Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft. Markus 12:30

(2) I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?

Gjennom livets port

Gamle Orhei, Moldova. Foto: Magna

Det er interessant at preposisjonen ‘gjennom’ er nært knyttet til egenskapene ved Jesu liv slik de blir presentert i Johannesevangeliet. Utsagnet ‘som han er, er vi i denne verden’ (1) er på samme måte alltid knyttet til ‘gjennom’. Dersom jeg ønsker å leve i denne verden som Han er i denne verden, innser jeg at det betyr at jeg er 100% avhengig av at han virker ‘gjennom’ meg, og jeg ‘gjennom’ Ham. Et hvert forsøk på å imitere Ham vil før eller siden bli avslørt som løgn. Han var i denne verden som et sårbart menneske. Slik er det også med hans etterfølgere i dag. Han møtte fristelser (2), sørget da han kom til kort (3) og ba til og med om å bli løst fra det oppdraget han skulle utføre – om det var mulig (4).

At en av egenskapene til ‘jeg er’, er å være port, gjør at koblingen til ‘gjennom’ blir enda mer opplagt:

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene»
Johannes 10:7

Stopp et øyeblikk! - ‘opplagt’ er kanskje ikke det mest dekkende ordet hvis vi ser på sammenhengen. Jesus brukte ‘portbildet’ helt i begynnelsen av kapittelet – og det ble nok mer forvirrende enn opplagt. Johannes forteller at da Jesus brukte denne liknelsen, skjønte ‘de’ ikke hva han mente (5).

Jeg er ikke sikker på at det ble mer opplagt for dem da Jesus presenterte seg selv som porten. Det som derimot er ‘opplagt’, er at en port er noe man går gjennom. For sauene betydde det å gå gjennom en saueport, en vei inn til trygghet. Og Jesus bekrefter hva liknelsen handler om:

Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
Johannes 10:9

Inn gjennom porten til Ham, ut gjennom Ham for å leve livet i denne verden - hver dag, hvert øyeblikk - mitt liv og hans liv. Hvis han er i denne verdenen som porten, er det ‘opplagt’ at det å åpne porten for mennesker slik at de kan komme inn til Ham og finne frelse, også må være en egenskap ved det livet jeg lever. Et veldig enkelt bilde, så lett å forstå, men så vanskelig å leve ut. Det var vanskelig for Jesus også, men det førte til liv, og det gjør det fortsatt.

Dagens ‘manna’:

Livets port står fortsatt åpen! 

--------------------------------------------
(1) 1 Johannes 4:17b
(2) Matteus 4:1-11
(3) Matteus 23:37-39
(4) Markus 14:36
(5) Se Johannes 10:6 – ‘de’ refererer sannsynligvis til fariseerne.

Formidling av liv

Når General Brian Peddle kaller Frelsesarmeen til ‘tillit til evangeliet’ (1), er det like mye et kall til alle som bekjenner den kristne troen. Paulus’ trosbekjennelse bekrefter evangeliets kraft:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Romerne 1:16

Det er viktig å forstå at troen opererer på mange stadier.

I historien om kvinnen som hadde vært syk i tolv år (2), er det lett å oppdage flere av disse stadiene. Først leser vi at ‘hun hadde fått høre om Jesus’. Igjen bekrefter Paulus at «troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (3). Videre leser vi at ‘hun tenkte’. Dette er et viktig stadium, fordi det betyr at det du hører, må implementeres i livet ditt, og kvinnen tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

Men hvis det stopper der, forblir det bare en fin og trøstende tanke. Heldigvis tok kvinnen det neste skrittet: ‘hun handlet på det hun trodde’, hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen til Jesus. Hun opplevde øyeblikkelig helbredelse, men enda en gang: Hvis det hadde stoppet der, ville det bare blitt med denne helbredelsen.

Jesus visste dette, og derfor tror jeg at han ville at kvinnen skulle stå fram offentlig. Jeg tror at Jesus visste hvem som hadde rørt ved kappen, men han ville høre at hun sa det selv. Et veldig viktig stadium av tro er å bekjenne troen og det som har skjedd. Selv om kvinnen ‘skalv av redsel’, var hun klar til å ta dette skrittet og ‘hun fortalte alt som det var’. Jesus bekreftet henne med stadfestelsen: «Din tro har frelst deg!»

‘Tillit til evangeliet’ - betyr å gå gjennom trosstadiene som er nevnt ovenfor. Det handler om frelse; det handler om å formidle liv.

Dagens ‘manna’

Evangeliet formidler liv!

-----------------------------------------
(1) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(2) Markus 5:25-34
(3) Romerne 10:17

Tiden er ‘nå’!

Vi er allerede noen dager inne i 2019. Et nytt år får meg alltid til å tenke på tiden. Et avsnitt fra Bibelen som jeg vender tilbake til igjen og igjen, er Jesu personlige programerklæring (1). Jeg er glad i dette avsnittet fordi hans oppdrag blir også min misjon (2). I erklæringen som Jesus hentet hos profeten Jesaja, leste han blant annet:

«Herrens Ånd er over meg, for …
å rope ut et nådens år fra Herren».
Lukas 4:18-19

Det høres ut som dette er noen som ligger foran oss, men kanskje det viktigste med dette budskapet er hva Jesus sa etter at han hadde gitt synagogetjeneren bokrullen og satt seg:
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på».
For Gud og hans rike, handler det alltid om ‘nå’. Gud er den store ‘jeg er’ som betyr at Gud er den ‘evige nå’. 

Paulus hadde oppdaget dette og skrev:

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Korinterbrev 6:2b

Det er på grunn av dette jeg kan be: «Her er jeg, Gud, og jeg vet at du er her også; takk for at ‘nå’ er den rette tiden for nåde!

Dagens ‘manna’:

Nåden er at 'nå' - du kan nå den!

--------------------------------------
(1) Den norske versjonen av ‘Mission-statement’.
(2) Alle disipler deler dette oppdraget, for som Gud sendte Jesus inn i verden, sender Jesus oss inn i verden - se Johannes 20:21
* Kilde
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Utenfor ‘boksen’ – en tid for alt *

ENGLISH
Ideen med å kaste ut garnet på den andre siden av båten er ulogisk. Samtidig forteller hendelsen at Guds rike er annerledes og at vi som disipler må være åpne for å tenke ‘utenfor boksen’. 

Religion blir fort en ‘boks’. Jesus kom med liv og livet kan ikke overleve i en boks. Det kan være en av grunnene til at øvelsen med å kaste garnet ut på den ‘andre siden’ var en viktig lærdom for disiplene. Særlig dersom tallet '153' også ga dem nyttige assosiasjoner.

I lys av de siste refleksjonene mine (1), kan dette være et signal om at det er viktig å tenke utenfor ‘boksen’ for å nå alle alle folkeslag med evangeliet, og ikke bare jødene, Guds utvalgte folk. Jeg tillater meg derfor å ta denne tanken enda et skritt videre:

Da Jesus hadde mettet 5000 mennesker, leser jeg at:

Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
Mark 6:45

De dro altså fra Galilea (vestsiden av Genesaretsjøen) hvor de stort sett hadde betjent jøder. Den ‘andre siden’ var Dekapolis landet, hvor det primært bodde andre folkeslag. Det er interessant at de også der skulle bli vitne til et «brødunder». Denne gang ble 4000 mennesker mettet, og da oppdraget var utført var klart for retur:

Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta.
Mark 8:10

Man antar at Dalmanuta lå like ved, eller var identisk med Magdala på den nordvestlige siden av sjøen.

Det interessante er at da Jesus mettet de 5000 som sannsynligvis var jøder, ble det 12 kurver til overs. Altså mer enn nok til Israels 12 stammer. Da han mettet 4000 på den andre siden var det syv kurver til overs – fullkommenhetens tall som er summen av skaperverkets tall = fire og Guds tall = tre. Som kan tyde på at det altså er mer enn nok til alle. Kanskje rekkefølgen av de to brødundrene heller ikke er tilfeldig ettersom evangeliet «er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker» (2).

Dagens ‘manna’:

Den andre siden er viktig dersom jeg vil nå alle mennesker

------------------------------------
(1) Se ‘Statistikk med en dypere mening’ og ‘Plassgaranti’
(2) Rom 1:16
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å vite at det går an å spørre ham – et skritt på reisen

ENGLISH
Disiplene viste at de hadde lært en del da de kom fram til Jerusalem. De var opptatt av å vite hva Jesus ville, og de var klare til å stå til tjeneste. Begge deler kommer fram i de enkle spørsmålet:

«Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»
Mark 14:12

Å spørre hva Herren vil er en viktig forutsetning for å leve disippellivet, og da er det også viktig å lytte. Hvis jeg ikke gjør det, ender jeg fort opp med å gjøre noe annet enn det som er viktig for ham. Direktivene som han ga for det som skulle bli hans siste måltid og som vi markerer i dag, var veldig konkrete:

«Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, og der han går inn, skal dere si til eieren av huset: ‘Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med disiplene mine?’ Da skal han vise dere et stort rom ovenpå, gjort ferdig med tepper og puter. Der skal dere stelle i stand for oss.»
Mark 14:13-15

Dette er nok et herlig bevis på at Herren har full oversikt. Etter enda noen svært kaotiske dager er det en herlig tanke å ta med seg inn i denne dagen. Han vet alt. Velsignet påske!

Dagens ‘manna’:

Herre, hva vil du jeg skal gjøre for deg? Jeg vil tjene deg!

Detaljerte instruksjoner

ENGLISH
Hele det femte kapittelet i det første brevet Paulus skrev til Timoteus, er fullt av detaljerte instruksjoner om menighetens indre liv. Detaljene er på mange måter utdaterte, men intensjonene og omsorgen som ligger bak, er evig gyldige: Som mennesker har vi ansvar for hverandre generelt, og i særdeleshet når vi tilhører det samme trosfellesskapet (1).

I dag vil behovene for assistanse som Paulus beskriver, bli fanget opp av nasjonale trygdeordninger i mange land. Disse sosiale ordningene er i bunn og grunn tuftet på kristne prinsipper for omsorg. Selv de fleste humanister innrømmer at disse grunnverdiene har sitt utspring i religiøse tradisjoner. De vet at utsagn som:

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.
Matt 7:12
 
og
 
‘Du skal elske din neste som deg selv.’
Mark 12:31

er en del av den filosofiske arven de humanistiske filosofene bygget videre på.

Flere av instruksjonene Paulus presentert hadde vært interessante å studere nærmere, men siden fokuset i dette studiet primært handler om relasjonen mellom mentoren Paulus og "arvtakeren" Timoteus, velger jeg kun ut et par eksempler de neste dagene.

Dagens ‘manna’:

Det er viktig å se omsorgsmotivet bak detaljene!

----------------------------------------------------------
(1) Gal 6:10

Hvor hører du vel hjemme? – 5

Det siste landet jeg besøker i år er «Pekeland» (1). Det hørte med til barneoppdragelsen at: «Det er stygt å peke», og det kan være ubehagelig å bli pekt på.

Samtidig kan det være både en stor hjelp og velsignelse. Jeg tror apostlene opplevde det slik da Jesus «pekte dem ut» (2). Oppdraget de fikk var å forkynne. Forkynnelse kan sammenliknes med å peke. 

En som ofte blir framholdt som «Pekeren», er døperen Johannes. Gjennom sin gjerning og sine ord pekte han på Jesus:

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! ... han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Joh 1:29-34

Å avslutte et år med å bli minnet om hva jeg er kalt til å peke på, er godt å ta med seg inn i et nytt år. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere som leser bloggen for året som gikk. Det har vært 150.000 lesere i 2016, og det å få meldinger om at det har bidratt til at flere har funnet tilbake til troen i løpet av året er en stor velsignelse. Da blir det enda flere borgere i «Pekeland»

Dagens ‘manna’:

I Guds rike peker vi på Jesus!

-------------------------------------------------
(1) Den aller viktigste julesangen
(2) Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne.
Mark 3:14