Viser innlegg med etiketten Tilgivelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tilgivelse. Vis alle innlegg

lørdag 16. august 2025

Tilgivelsens kraft

Denne uka har «tilgivelse» stått i fokus i de daglige bibellesningene.

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri.

Jeg har hatt samtaler med mennesker som har vært utsatt for så mye vondt og så mange overgrep, at et ‘krav’ om å tilgi kan bli et nytt ‘overgrep’.

Personlig har jeg opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten en sterk del av Guds DNA.

Morgendagens tekster handler alle om tilgivelse og ‘fortellerteksten’ er Peters spørsmål om vi skal tilgi så mange ganger som syv. Syv er fullkommenhetens tall og det mente Peter at måtte være nok. Jesus ganger det med 70. Han kunne like gjerne brukt symbolet ‘lemniskat’ – det liggende åtte-tallet som beskriver det som er uendelig, for hvem orker å føre regnskap til man kommer opp i 490?
(Matteus 18:21-35)

Gud viser sin raushet gjennom sin nåde.

Jesus sa: 

«Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, 
så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.» 
Markus 11:25

Det ligger en grenseløs frihet i tilgivelse – og den friheten vil jeg leve i - all evighet!

lørdag 12. august 2023

«Omforlatelse!»

På begynnelsen av millenniet fikk Frelsesarmeen i Norge anledning til å markedsføre viktige ord som lysskilt på bygninger i Oslo. Det skulle være så få ord som mulig, og de som ble utfordret ble bedt om å si hva de følte mest behov for å formidle til andre. Derfor sto det på taket av Frelsesarmeens bygg på Majorstua: 
«Tilgi meg!».

Når jeg samtaler med godt voksne mennesker, er det ofte tanker om ting de har sagt eller gjort som plager dem. Jeg hører til kategorien ‘godt voksen’, og det er godt å være voksen, men det er mye jeg i dag ville sagt på en annen måte dersom jeg fikk si det en gang til – og derfor kan det være mange som jeg skulle ha sagt «omforlatelse» til.

«Tilgi meg!»-budskapet fra taket er viktig – og er det Gud du opplever at du må be om tilgivelse, vet jeg at han er raus med nåden – så håper jeg at vi som tror klarer å være like rause.

Gowans har vært der han også – veldig ofte handler det om endre synsvinkelen litt.

lørdag 29. april 2017

Oppdraget presisert – en tid for alt *

ENGLISH
Avslutningen av Lukasevangeliet har overskriften «Oppdrag og avskjed» og det var derfra jeg hentet gårsdagens refleksjon om ‘AHA’-opplevelsen. Det er avgjørende for oppdraget å forstå det Jesus gjorde i lys av skriftene, og i dag presiseres oppdraget igjen:
i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag;
Lukas 24:47
Da William Booth ved inngangen til nye århundret, ga Booth et tydelig og kort svar (1). En av farene beskrev Booth slik: «tilgivelse uten omvendelse». Jeg tror Booth hadde vært sammen med Jesus og disiplene da de mottok undervisningen og stadfestelsen av denne sannheten i forberedelse til pinse. 

På samme måte er jeg tilstede og blir minnet om det i dag. Det er lettere å forkynne tilgivelse enn omvendelse. Nesten alle ønsker seg tilgivelse, men det å vende om og følge Guds vei i stedet for sin egen, det koster. Jeg gjentar gjerne at frelsen er gratis, men at disippelskapet koster. Noe annet er løgn Jeg mener likevel at det å velge livet er det beste valget. 

Peter fikk i hvert fall med seg denne presiseringen, for da tilhørerne på pinsedagen spurte hva de skulle gjøre svarte han:

Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Apg 2:38-39
Dagens ‘manna’:
Det fins ingen snarvei utenom omvendelsen!
-------------------------------------
(1) «Den største faren i det ny århundret vil være religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten anger og omvendelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud, himmel uten helvete»
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

tirsdag 11. april 2017

Å vite hva 490 betyr – et skritt på veien

Tilgivelse er et vanskelig, men veldig viktig tema. I lys av det som skulle skje i påsken, er jeg overbevist om at det var viktig for Jesus å få sagt noe om tilgivelse før alt det onde skjedde. Igjen var det Peter som ga ham en gylden anledning da han stilte spørsmålet: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?»
«Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!»
Matt 18:21-22
Egentlig kunne Jesus ha gått opp til tallet 8 og lagt det ned slik at det ble tegnet for ‘uendelig’. For når det gjelder tilgivelse er 490 uendelig mange ganger. Dersom jeg tilgir tilstrekkelig mange ganger blir det en helt naturlig reaksjon.

Når jeg har snakket med mennesker som sliter med å tilgi, er argumentet ofte at den skyldige ikke fortjener tilgivelse. Men tilgivelsen frigjør først og fremst den som tilgir, og et offer fortjener å bli fri. Jeg har opplevd så mye tilgivelse gjennom livet at jeg vil at andre skal få oppleve det samme. Det er sentralt ledd i Herrens bønn, og rausheten er som tidligere nevnt en sterk del av Guds DNA.

Det var viktig for disiplene å lære dette før påsken slik at de ikke falt i fristelsen å søke hevn for det som skulle skje med Jesus.

Dagens ‘manna’:
Jeg vil tilgi for å være fri.
--------------------------------

mandag 23. november 2015

Elsk ikke verden!

Overskriften jeg bruker i dag er den samme som Bibelselskapet bruker på det neste avsnittet i Første Johannesbrev. Den er også tittelen på en av Watchman Nees bøker, og dersom du er fast leser av bloggen, vet du allerede at hans bøker har betydd mye for meg personlig (1). 

Selve formaningen om å ikke elske verden, kommer først litt senere i brevet, men argumentene som Johannes kommer med i forkant, leder fram mot dette. Mens han til nå har vist at jeg skal vandre i lyset og elske fordi jeg skal være som Jesus, gir han meg nå argumenter som er knyttet til underet som har skjedd med meg:
Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
1 Joh 2:12
Det å få lov til å legge synden og skylden bak seg, er det største underet et menneske kan ta imot (2). Den nye begynnelsen, det nye livet, er i seg selv så grensesprengende at det å elske ham som har gjort dette mulig, skulle være den mest naturlige og normale reaksjonen. Og hans ord er klart: Du elsker meg ved å elske din neste. Men å elske sin neste er ikke det samme som å elske verden - og det er en viktig pressisering.

De neste dagene kommer det flere argumenter fra Johannes.

Dagens ‘manna’:

På grunn av ham har jeg fått tilgivelse for syndene.
------------------------------------
(1) Under etiketten "Watchman Nee" finner du flere referanser til hans bøker
(2) Det er interessant at 2011 oversettelsen ikke sier «har fått syndene deres tilgitt» som f. eks. 1930 oversettelsen gjør: «fordi eders synder er eder forlatt for hans navns skyld». Flere oversettelser på andre språk tar også med eiendomspronomenet «deres», men jeg ser ikke at denne tilføyelsen naturlig går fram av grunnteksten. For meg er det en spennende tanke at jeg er tilgitt – som også kan inkludere den kollektive synden og skylden. Det betyr ikke at det kollektive ikke angår meg, men dette kommer jeg sikkert tilbake til senere i "dykket".
  Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

søndag 4. september 2011

Hvorfor? – argument 3

Det tredje argumentet for å holde fast på bekjennelsen som kommer fram i Hebr 4:14-16 er at Jesus
    er prøvet i alt på samme måte som vi.
Sammenliknet med de to foregående argumentene, finner jeg dette argumentet lett å forstå rent menneskelig. Dersom jeg opplever noe som er vanskelig, er det lettere å søke trøst og forståelse hos en som har vært i samme situasjon. Teksten sier faktisk at det gjør Jesus i stand til å lide med oss i vår svakhet. Og – fordi jeg og mange med meg – har opplevd at Jesus har tatt imot oss med nåde og kraft i stedet for lov og krav, er det lettere å holde fast på bekjennelsen. Å møte mennesker slik var ikke noe Gud begynte med etter at han ble menneske – det viser Jesus med liknelsen om fariseeren og tolleren. Tolleren, slo seg for brystet og sa
    'Gud, vær meg synder nådig!' og … Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud
    Luk 18:9-14 = dagens tekst
... men det er blitt lettere å gripe både med hode og hjerte på grunn av at Gud ble menneske - og det gjør at jeg frimodig kan tre fram for nådens trone, så jeg kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.

"Å sette seg i relieff" er en annen refleksjon over dagens tekst.

onsdag 22. juni 2011

Hva er verdens lønn?

Vel, i følge ordtaket er det ”utakk”. Det er vanskelig å takle utakknemlighet – og enda verre er det med ondskap. Det blir ikke lettere når jeg som Guds barn oppfordres til å anvende hans egen metode: Det må vanskelig være å akseptere for dem som har opplevd Srebrenica, Beslan eller andre tragedier. Men jeg nekter å oppgi håpet om at godheten kan seire for jeg har sett hva godhet gjør både med utakknemlighet og ondskap. Det er bare det gode som kan overvinne det onde.

torsdag 9. juni 2011

Å lure seg sjøl

Jeg har ført treningsloggbok på nettet en tid. Inntil for et par måneder siden registrerte den bare hele kilometer. Da fulgte jeg de generelle reglene med å forhøye når desimalene var fra 5 og oppover. De fleste av ”rutene” mine var slik at de måtte forhøyes – og selv om loggboka mi utelukkende er til eget bruk, likte jeg det dårlig. Jeg følte at jeg lurte meg sjøl.

Det er dumt å lure seg sjøl. Det er bare jeg som taper på det. Noen få hundre meter i ei treningsøkt er kanskje ikke så viktig, men det finnes områder som er viktige:
    "Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt."
    Ef 4:3–7
…hvordan blir nådens gave tilmålt?
Jeg tror svaret er enkelt: …i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere, sa Jesus*. Det er bare å være raus med nåden slik at jeg ikke lurer meg sjøl – det ville være dumt det!

* Matt 7:2

mandag 21. mars 2011

Å vite


«Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», sa Jesus1.
«Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!», skrev Arnulf Øverland2.
«Han kan umulig vite siden han slipper henne innpå seg», tenkte Simon.
«Nettopp fordi jeg vet, tilgir jeg!» responderte Jesus. 3.

Det er Jesus i et nøtteskall.

«Herre, du vet alt» konkluderte Peter i tredje forsøk og med den erkjennelsen var han løst. Han visste at han var tilgitt.
Når alt er kjent. Når alt er gjennomsiktig, da vet jeg også at jeg er tilgitt og akseptert.

1 Luk 23:34
2 ”Du må ikke sove!”
3 Dagens tekst Luk 7:36-50
4 Joh 21:17

onsdag 18. august 2010

Skuret

Nå er det gjort. Jeg har lest den. På flyet - tur/retur Kenya. Mange har spurt meg om min mening, og jeg har bare hatt andres ”anmeldelser” å bygge på. Det er som å uttale seg om Jesus på grunnlag av andres vitnesbyrd uten å kjenne ham selv.

"Skuret"* er allerede solgt i over 4 millioner eksemplar, og har passert 10.000 her i Norge. Det forundrer meg ikke, for boka er god. Den gir spennende tanker og utfordringer til det Gudsbilde vi har. Jeg kjenner meg ”hjemme” i mye, ja, det meste faktisk. Det som først virker fremmed, får mening i den sammenhengen det står.

Boka gir seg ikke ut for å være et innlegg til dogmatikken, og må heller ikke leses slik. Det er her jeg mener at kritikerne bommer. Den handler om relasjoner – både til de tre personene i guddommen, til meg selv og til dem jeg omgås: Familie, menighet og samfunnet generelt. Når jeg leser den slik, er det noe av det beste jeg har lest. Det er ei bok med påvirkningskraft og vil kunne danne grunnlag for mange gode samtaler – forutsatt at de som deltar i samtalen har lest boka.
Hermed er den altså anbefalt – men sørg for at en god venn også leser den, for du vil ha behov for å prate med noen!

…og - uten den minste anstrengelse passer ”Skuret” veldig godt sammen med dagens bibelord:
    Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
    Ef 4:29-32
…men for å forstå det fullt ut, er du nødt for å lese boka. Men herved er jeg altså i rute igjen med refleksjoner knyttet til dagens bibelord. Ha en velsignet dag!

* Les mer om "Skuret"

søndag 15. august 2010

”I love New York”

De fleste er ferdig med årets sommerferie. Kanskje du har vært i New York? Det har ikke jeg. Ikke i år. Men jeg har vært der, og selvfølgelig kjøpte jeg den klassiske T-skjorta: ”I love NY”. Jeg har faktisk slitt ut et par stykker. Jeg har gått med den som et vitnesbyrd – men ikke om at jeg har vært i New York. Første gang jeg så skjorta, ”leste” jeg den nemlig på norsk ”I hjerte NY”.

”Du har vært i New York, ser jeg,” kan én kommentere. Dermed er jeg i gang: ”Egentlig har jeg skjorta på fordi jeg er ny i hjertet!”
…så kan det fleipes bort, eller vi kan få en god samtale om det å få lov til å legge bort det som tynger.

I et samfunn hvor det ikke finnes absolutte sannheter, er det lite populært å snakke om synd. Likevel sliter de fleste mennesker med en følelse av skyld og av å komme til kort. David var ikke noe unntak. Som konge var han i prinsippet immun og kunne gjøre som han ville, og det hendte at han gjorde det. Men skyldfølelsen plaget ham likevel så mye at han beskriver det slik: Min livskraft svant som i sommerens hete.
Dersom du har vært i sydlige strøk på den heteste tiden av sommeren, kjenner du følelsen. Det er ikke mye du orker – og du er lykkelig for at de har oppfunnet ”siestaen”. Jeg har sett det samme skje med mennesker som bærer på uoppgjorte ting i livet sitt, men i skyldfølelsen er det ingen ”siesta”. Da er det fantastisk å få lov til å peke på muligheten med det ”nye hjertet” – og være vitne til forvandlingen dersom de følger Davids eksempel:
    Da bekjente jeg min synd for deg
    og dekket ikke over min skyld.
    Jeg sa: «Nå vil jeg bekjenne
    mine synder for Herren.»
    Og du tok bort min syndeskyld.

    Salme 32:1-5
Det minner meg om at jeg må få tak i ei ny T-skjorte igjen. Så er det kanskje noen som spør om jeg har vært i New York? Det kan bli et av de viktigste spørsmålene de stiller i livet.
----------------------------
Publisert i Krigsropet #33 2010 - PDF

søndag 13. juni 2010

Kongen jeg ikke så

Det var det året vi bodde på Kongsberg. Jeg gikk i første klasse. Vi hadde fått beskjed om å ha med norske flagg på skolen fordi kongen var i byen. I løpet av formiddagen skulle han passere skolen vår, og vi førsteklassinger sto klint opp mot gjerdet for å få et lite glimt – men det eneste jeg husker er en kortesje av svarte biler. Det var en skuffelse.

I et intervju fortalte Olav V om en gutt han hadde møtt som virket så skuffet. ”Er du lei deg fordi jeg ikke har krone?” spurte kongen. ”Nei”, svarte gutten, ”fordi du ikke har hode i begge ender!” - Jeg vet ikke hva jeg hadde ventet å se.

Jeg vet heller ikke hva Sakkeus ventet å se, men fra morbærtreet fikk han se Jesus, og det førte til et uforglemmelig møte mellom de to *. Et glimt av Kongenes konge kan lede til et livsforvandlende møte. Det tror jeg ikke Sakkeus hadde ventet, men kanskje det var det han innerst inne håpet?

Jeg tror Kongen drar forbi i dag. Jeg vet ikke hva jeg venter å se, men et glimt kan føre til et forvandlende møte.

* Dagens bibelord: Luk 19:1–10

søndag 2. mai 2010

99% rent!

Det var en utfordring med vann i Øst-Europa. For oss var det en selvfølge at vi ikke drakk vann fra springen uten av det var filtrert og kokt. Samme prosedyre ble f. eks. fulgt ved vasking av grønnsaker og frukt – Men det var det ikke alle som gjorde, og det fikk konsekvenser for meg. Det hjelper lite om 99% av vannet er rent dersom den siste prosenten er gift eller bakterier.

Da jeg var ung og hørte om radikale omvendelser fra et ”liv i synden” opplevde jeg nesten misunnelse. Jeg syntes ikke at jeg var særlig ”syndig” og skulle nesten ønske at jeg hadde en skrekkelig fortid å vitne om. Det tok ikke så lang tid før jeg oppdaget at en slik tanke står i konflikt med to viktige sannheter:

1. Det store er hva jeg er frelst til – ikke fra!
2. Synden behøver ikke være stor i omfang for å bederve ”hele innholdet” (jfr vannet)

I lys av det siste, blir det å få lov til å se seg selv som ren og rettferdig på grunn av Jesus vidunderlig og kontrastfullt uansett fortid. Det blir som kontrasten mellom ”purpur og snø” eller ”skarlagen og hvit ull” (Jfr. dagens bibelord: Jes 1:18-20)

lørdag 7. november 2009

Fordi jeg fortjener det

Det har blitt mange morsomheter av l’Oreals reklamekampanje, men de har tross alt klart å få en setning til å feste seg hos mange. Jeg tror på tilgivelse. Jeg tror det ligger en enorm frigjøring i å tilgi. ”Men han fortjener det ikke”, sier den forurettede. Ofte er jeg enig og svarer: ”Nei, men det gjør du!”.

Denne uka har vi vært innom Fadervår som blant annet handler om å bli tilgitt og å tilgi. Dagens bibelord beskriver en vanskelig situasjon i en menighet. En mann har gjort noe som som har forårsaket sorg. Han har også fått sin straff. Nå oppfordrer Paulus:
    Den som dere tilgir, tilgir også jeg. Ja, hvis jeg i det hele tatt har noe å tilgi, har jeg for Kristi ansikt tilgitt det for deres skyld, så ikke Satan skal få bedra oss. For vi vet hva han har i sinne.
    2 Kor 2:5-11
Det Satan har i sinne er alltid å bryte ned og ødelegge. Det er ikke noe som binder oss mer enn når vi ikke klarer å legge ting bak oss. Jeg har sett mange bedratt på den måten. Men jeg har også sett mennesker bli fri fordi de klarte å tilgi. Det fortjente de!

tirsdag 20. oktober 2009

Gjørmehull

Bildet er fra Island – nærmere bestemt Námaskard. Ikke akkurat et hull man har lyst til å havne i.

Som 10-åring brøt jeg forbudet mot å gå på myrene på Nord-Jæren. Da jeg til slutt havnet i et myrhull og kjente suget både i myra og magen, fikk jeg et minne for livet. Etter å ha basket meg løs, snek jeg meg inn kjellervinduet hjemme. Klærne ble lagt sammen med tøyet som skulle vaskes i håp om at ulydigheten ikke ville bli oppdaget. Den gjørmevåte buksa unngikk ikke en våken mamma, og suget i magen kom tilbake da jeg måtte bekjenne utflukten og hva den hadde ført til.
Tross alt gikk det bra – også med tilgivelsen på hjemmefronten. Men opplevelsen gjør det lett å forstå når David bruker bilder med bunnløse myrer og gjørmehull for å beskrive sin egen fortvilelse. Heldigvis for ham den gang, og for meg i dag, er det én å gå til når slike følelser kommer snikende:
    Men, Herre, jeg vender meg til deg
    med min bønn i nådens tid.
    Svar meg, Gud, i din store miskunn,
    du som er en trofast hjelper.
    Redd meg så jeg ikke synker i gjørmen…

    Salme 69:14-19

tirsdag 25. august 2009

Når er den rike fattig?

Jeg har tidligere skrevet om ”Rike moldovere”. En av favorittsangene som vi brukte der var Don Moens ”Give Thanks”. Den norske oversettelsen går slik:
    Og nå kan den svake si:
    ”Jeg er sterk!”, og den fattige:
    ”Jeg er rik!”, på grunn av alt
    det han har gjort for oss
David var rik på gods og gull. Likevel sier han:
    Vend øret til og svar meg, Herre,
    for jeg er hjelpeløs og fattig!

    Salme 86:1-10
Den rike blir fattig og hjelpeløs dersom han sliter på synd og skyld som han ikke klarer å bli kvitt. Jeg husker en historie fra ”Det Beste”: En dag kom det en pakke med en stor sum kontanter til hovedkontoret i det amerikanske likningsvesenet. Sammen med pengene fulgte det et anonymt brev. Der kunne personalet lese: ”Dette er halvparten av det jeg har snytt på skatten de siste årene, dersom jeg fortsatt ikke får sove skal dere få resten!”. Historien forteller ikke om resten kom, men jeg føler meg temmelig sikker på det. Det kan umulig være godt å være rik, men føle seg fattig. Jeg er rik på grunn av det Jesus har gjort for meg – er du?

mandag 24. august 2009

Råd per sms

Jeg fikk en vanskelig juridisk sak på bordet. Da er det greit å ha en bror som er advokat, så jeg tok en telefon. Oppkallet ble umiddelbart avvist. Etter et par minutter kom det en sms: ”Sitter i retten”. Jeg sendte en sms tilbake: ”Trenger bare et juridisk råd”. Straks kom svaret: ”Tilstå med en gang så får du strafferabatt!”

Typisk ”broderen” – alltid et smil på lur. Det var ikke det rådet jeg trengte akkurat da, men det er ikke bare i den juridiske verden at det er et godt råd:
    Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
    1 Joh 1:5-2:2
I den åndelige verden fører “tilståelse” ikke til strafferabatt, men til full frifinnelse. Et godt råd: ”Tilstå med en gang!”

lørdag 22. august 2009

Dead man walking

Det er en del filmer som bare ”fester seg”. For meg hører ”Dead man walking” til denne kategorien. Matthew Poncelet (Sean Penn) er fengslet og venter på fullbyrdelsen av en dødsdom for å ha drept to ungdommer. Han kontakter søster Helen (Susan Sarandon) for å få hjelp til en siste appell. Det som griper meg er søster Helens forsøk på å få Matthew til å ”komme i kontakt med seg selv”. Jeg tror at alle mennesker innerst inne føler ubehag over å ha gjort noe som de vet er helt galt, men vi takler dette forskjellig. Matthews løsning var å gjøre seg knallhard. Sikkert for å beskytte seg mot sine egne vonde følelser for det han hadde gjort. Søster Helen mener det er håp for selv den mest forherdede – får Matthew tak i dette håpet?

David plages også av noe han har gjort: Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. For din hånd lå tungt på meg dag og natt. Min livskraft svant som i sommerens hete. Ingenting er verre enn å bære på noe som er uoppgjort. Da er det godt å kunne gjøre som David:
    Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: «Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.
    Sal 32:1-7
Det virker – også i 2009. Når et menneske gjør det for første gang kalles det ”frelse”. Er du ikke kommet dit, er filmens tittel: ”Dead man walking” en korrekt beskrivelse på din tilstand i følge bibelen. Har du fått bekjenne det gale du har gjort, kan du glede deg over at du er tilgitt!

lørdag 16. mai 2009

Et skjevt bytteforhold

Ingen liker å komme skjevt ut av et bytteforhold. Dersom noen gjør oss en tjeneste, vil vi gjerne yte noe tilbake. Samfunnet er ordnet slik at vi kan gjøre opp oss i mellom med ”penger” som betalingsmiddel, men det er situasjoner hvor penger ikke er gangbart. Det er ikke godt å føle at man står i gjeld uten å ha muligheten til å skape balanse i bytteforholdet.

Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg?
Salme 116:1-14

Salmisten skylder Herren sitt liv. Etter en sjelesørgerisk samtale hvor jeg hadde tilsagt konfidenten syndenes forlatelse, repliserte vedkommende: ”Jostein, det hadde vært så mye enklere om du hadde sagt at jeg måtte dra på pilegrimsreise til Trondheim og gå barfotet opp til alteret i Nidarosdomen!” Det er mulig det kunne gitt en viss følelse av balanse i bytteforholdet. Men hos Gud er alt av nåde, og da må jeg prøve å hvile der. Det fungerer faktisk. Har du prøvd?

fredag 1. mai 2009

1/299 792 458 sekund

Dette tallet er veldig viktig og ofte må jeg forholde meg til dette mange ganger i løpet av en dag, men jeg tenker ikke over det – og for å være ærlig så går jeg ikke rundt å husker tallet heller. Det beskriver den tiden lyset bruker på å bevege seg 1 meter i et vakuum – og er dermed normen for hva som er én meter. Det ble satt som en endelig definisjon på måleenheten i 1983 for at vi skal unngå enhver form for tvist om hva som er en ”korrekt” meter. Vi kunne vært spart mye elendighet dersom vi alltid var enige om hvilket mål som skal legges til grunn i enhver sammenheng. Peter ville engang ha et mål for hvor mange ganger vi skal tilgi. Jesus svarte på en måte som latterliggjorde spørsmålet. I en annen tale der han snakker om ettergivelse, barmhjertighet, fordømmelse og om å gi sier han:

For i det målet dere selv måler med,
skal det også måles opp for dere.

Dagens bibelord: Lukas 6:36-38

En flott leveregel: Dersom jeg vil bli møtt med raushet, må jeg selv være raus.