Viser innlegg med etiketten Mål. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mål. Vis alle innlegg

onsdag 18. februar 2026

Underveis mot et mål - et steg på veien

Det å være målrettet er en viktig egenskap uansett hva vi ønsker å oppnå. I fastetiden i fjor brukte jeg førti dager på Rick Warrens bok «Målrettet liv» her på bloggen. Den boka stadfester hvor viktig det er å leve med en hensikt og sette mål. 

I de fem årene som har gått siden vi flyttet Frelsesarmeen i Kragerø fra lokalet på Thomesheia til Dalaneveien, har jeg fått spørsmålet: 'Hva skal vi gjøre?' - og jeg har svart med spørsmålet: 'Hva er målet med det vi gjør?' - Før vi gjør noe som helst, må vi vite hva målet er med det vi gjør!

Jeg elsker Eugene Petersons definisjon av disippelskap som: «Lang lydighet i samme retning» som jeg kommer tilbake til i morgen. Jeg blir mer og mer overbevist om at det er en genial beskrivelse, og det bekrefter verdien av å ha klare mål.

Jesus visste hvorfor han var kommet, og han visste at et viktig mål i det oppdraget handlet om det som skulle skje i Jerusalem:

Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem,
og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.»

Lukas beskriver også hvordan disiplene tok imot denne beskjeden: «de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa» v 34. Det er slike bekjennelser som gjør Bibelen troverdig. Likevel fulgte de Mesteren fordi han visste hvor han skulle. Det understreker at det viktigste er å kjenne hans vilje og mål.

Dagens ‘manna’:

Det viktigste er å kjenne Guds vilje og mål

Postet på FACEBOOK

Dette er første innlegg i serien 'Underveis mot et mål!'

søndag 12. mars 2017

På vei mot et mål

ENGLISH
Da jeg på fredag avsluttet studiet i Timoteusbrevene, handlet refleksjonen om ‘å slutte på riktig tone’ – i betydningen av å nå det målet vi har. Paulus var veldig måltrettet i hvordan han veiledet Timoteus og sørget for at han utviklet gode vaner for å nå sine mål (1). 

Det å være målrettet er en viktig egenskap uansett hva vi ønsker å oppnå. For noen år siden brukte jeg førti dager på Rick Warrens bok «Målrettet liv» (2) her på bloggen. Den boka stadfester hvor viktig det er å leve med en hensikt og sette mål. Jeg har også flere ganger uttrykt min begeistring for Eugene Petersons definisjon av disippelskap som: «Lang lydighet i samme retning». Jeg blir mer og mer overbevist om at det er en genial beskrivelse, og den bekrefter verdien av å ha klare mål.

Jesus visste hvorfor han var kommet, og han visste at et viktig mål i det oppdraget handlet om det som skulle skje i Jerusalem:

Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.»
Luk 18:31
Lukas beskriver også hvordan disiplene tok imot denne beskjeden: «de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa» v 34 (3). Likevel fulgte de Mesteren fordi han visste hvor han skulle. Det understreker at det viktigste er å kjenne hans vilje og mål.

Dagens ‘manna’:

Det viktigste er å kjenne Guds vilje og mål
PS Målet mitt de nærmeste ukene er å fortsette opp til Jerusalem i forberedelse til påske
------------------------------
(1) Se f. eks. «Det handler om livsstil» og «Fornyelsesreise»
(2) Serien starter med «De neste 40 dagene». Dersom du ønsker å lese hele serien kan du begynne med starten og trykke «nyere innlegg» nederst til venstre og bla deg framover.
(3) Det er slike vers som i mine øyne gjør Bibelen troverdig – se «Så velsigna menneskelig...»

fredag 10. mars 2017

Å slutte på riktig tone...

ENGLISH
Oscar Peterson var min desidert største favorittpianist. Jeg forsøkte å lære av arrangementene han skrev, men lærte kanskje enda mer av filosofien hans. Etter hukommelsen siterer jeg: «Det som er viktig når du spiller, er å vite hvor du skal og å komme dit i riktig tid. Klarer du det, kan du gjøre nesten hva du vil underveis». 
For å skape musikk, er dette et veldig viktig prinsipp.

Prinsippet er dessuten gyldig på flere områder. Jeg har brukt utsagnet når jeg har undervist om forkynnelse. Taleren må vite hvor han skal, og han må komme dit i riktig tid. Jeg har hørt mange talere som har sagt mye bra, men forkynnelsen har ikke vært målrettet. Andre har vært målrettet, men de har ikke behersket timingen.

Selv om Paulus skrev et helt vanlig brev til Timoteus, var målet hans tre-delt og han klarte å samle det i brevets avslutning. 


1. Det første målet er rettet oppover:

Ham være ære i all evighet! Amen.
2 Tim 4:18b
Å være til ære for Herren er hensikten med livet mitt.

2. Det andre er rettet innover:

Herren være med din ånd!
2 Tim 4:22a
Når Herren er med min ånd, er han med meg uansett hvor jeg er i verden. Det er det viktigste noen kan ønske for meg, og det viktigste jeg kan ønske for en troende medvandrer.

3. Det tredje er rettet utover:

Nåden være med dere!
2 Tim 4:22b
Jeg tilhører et fellesskap og et fellesskap er avhengig av nåde. Denne nåden går også ut fra fellesskapet slik at de som enda ikke tror forstår at evangeliet først og fremst er nåde.

Veldig ofte slutter et musikalsk verk på grunntonen. Evangeliets grunntone er nåde. Da er det en riktig tone å slutte på.

Dagens ‘manna’:

Nåden er som Gud – den er begynnelsen og enden - evangeliets grunntone
Takk for følget gjennom Timoteusbrevene.
-------------------------------------

onsdag 23. desember 2015

Derfor kom og kommer han

Jeg antar at en stor prosent av verdens befolkning vet at vi feirer jul fordi Jesus kom, men jeg er temmelig sikker på at prosenten av mennesker som vet hvorfor han kom, er veldig mye mindre. Johannes gir et klart svar på det:
Den som gjør synd, er av djevelen, for djevelen har syndet fra begynnelsen av. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.
1 Joh 3:8
Klarere kan det ikke sies. Ved å definere hensikten med Jesu oppdrag, har Johannes også definert mitt og alle disiplers oppdrag: Å gjøre ende på djevelens gjerninger. Det er en kamp Jesus har vunnet, og oppdraget er at det gjøres kjent gjennom dem som til enhver tid utgjør Jesu kropp i verden. 

Derfor kommer Jesus akkurat i dag: For å beseire djevelens gjerninger med kjærlighetens våpen. Ikke med hær og ikke med makt, men med Ånd. Den «hæren» han trenger må være en «hær» som gjør troen virksom i kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Jesus er her nå, og jeg vet hvorfor.
---------------------------------



tirsdag 22. desember 2015

Hva vil det si å gjøre det som er rett?

Overskriften hadde vært flott på et innlegg om etikk, og det er absolutt et aktuelt tema med alle de utfordringene vi står overfor i verden i dag. Jeg har et sterkt ønske om at det å handle riktig i etisk vanskelige situasjoner skal være så integrert i disippel-DNAet at det skjer som en refleks. 

Samtidig er det grå-soner hvor troende kommer til forskjellige konklusjoner, og hvor det faktisk kan føres sterke bibelske argumenter for begge syn.

Når jeg leser dagens vers, tror jeg ikke at det handler om å gjøre etisk riktig valg, så hva er da anliggendet til Johannes?

Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som gjør det som er rett, er rettferdig, slik Kristus er rettferdig.
1 Joh 3:7
Johannes har berørt dette temaet tidligere, og derfor har det vanskelige temaet blitt behandlet i refleksjonen «Ja, skjønner jeg nå det?». Jeg tror at for Johannes var det som er rett, ganske enkelt å være ett med Kristus slik Sønnen var ett med Faderen. Ut fra den enheten kommer det som er rett. Fokuset er derfor ikke på selve handlingen, men på enheten. Det rette er altså resultatet av den rette relasjonen, og ikke motsatt. Dersom jeg jobber med relasjonen blir resultatet rett(ferdig). Det er altså en klar sammenheng mellom relasjon og resultat.

Dagens ‘manna’:
Resultat avhenger av relasjon.
------------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

mandag 7. september 2015

«Andrefiolin»

En beundrer spurte engang Leonard Bernstein om hvilket instrument som var vanskeligst å spille, og han svarte momentant: «Andre fiolin! Jeg kan finne mange førstefiolinister, men å finne en som spiller andrefiolin med samme entusiasme er en utfordring. Og dersom ingen spiller andrestemmen, blir det ingen harmoni».

 
Jeg tror ikke «dagens mann» var vant til å spille andrefiolin – han hadde en for sterk framtredende rolle i samfunnet til det, men selv om han var i sorg, tror jeg han verdsatte det å få lov til å bidra som «andrefiolinist». For det var nødvendig at de var to. Josef (se gårsdagens refleksjon) hadde tatt initiativet – og kanskje han visste om en annen «hemmelig disippel»?

Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. De tok da Jesu kropp og svøpte ham i linklær med den velluktende salven i, slik skikken er ved jødenes gravferder.
Joh 19:39-40
Selv om det ikke står noe om blandingsforholdet mellom aloe og myrra, må de 33 kiloene ha kostet ham en god slump. Det tror jeg ikke at han tenkte på. Dette var noe han ville gjøre og da betød det ingenting hvilen rolle han hadde eller hvor i «hierarkiet» han befant seg. Nikodemus og Josef var sammen om dette. 

Selv om de var i sorg, er jeg overbevist om det var en god opplevelse for dem. Jeg har ved flere anledninger vært med å gjøre døde klare for gravferd. Det er i stor grad forbundet med fred. Midt oppe i alt, kan det være godt å følge den lokale skikken og sørge for at de praktiske tingene også kommer på plass. Jeg tror de hadde det slik de to, Josef og Nikodemus, jeg tror det var et godt og fredfullt samspill der begge bidro.

Det er viktig å fokusere på oppdraget som skal gjennomføres og at det faktisk skjer, enn å fokusere på om jeg spiller første- eller andrefiolin. Det er resultatet som teller.

Dagens ‘manna’:

Det er resultatet som teller.
---------------------------------
  Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 12. mai 2015

Det endeling målet med «i»

På denne bloggen mangler det ikke refleksjoner knyttet til ordet «i». Jeg henter dette sitatet fra en blogg skrevet for nesten tre år siden: «Jeg har tidligere skrevet om preposisjonen «i» mange ganger. «I» er i mine øyne både favorittord og bibelens viktigste bokstav»*.

Det handler selvfølgelig både om meg i ham, og ham i meg. Hva er målet med denne totale identifiseringen?

Jeg tror svaret kommer i det siste leddet i Jesu bønn for alle sine:
Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»
Joh 17:26
Målet med den totale indentifiseringen er at den kjærlighet Faderen har til Sønnen skal være i hver den som tror. Det er kun gjennom ekte kjærlighet vi kan nå mennesker i verden i vår tid.

Dagens ‘manna’:
Målet med «i» er kjærlighet.
----------------------------------------------------
* Se “Gjort er gjort”
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 8. april 2015

Vekkelse, identitet og hensikt

I et familieselskap for et par dager siden, snakket vi litt om den «religiøse temperaturen» i Norge. Er det fravær av vekkelse, eller skjer det en vekkelse som er helt annerledes enn noe vi har opplevd før – og hvor leder eventuelt den?

Den sterke globaliseringen vi er vitne til har utvilsomt ført til et sterkt fokus på, og jakt etter, identitet: Hvem er jeg midt i alt dette? 

Til og med underholdningsindustrien har forstått at dette selger, og vi har fått en rekke programmer der kjendiser eller deltakere i reality-show får avslørt hvor og hvem de kommer fra. Det er spennende også for oss som står utenfor og titter inn. Så «ja» det er definitivt en identitetsvekkelse, men vil det også føre til en jakt etter den eksistensielle identiteten? Det gjenstår å se, men jeg tror at enhver leting etter identitet vil inkludere det religiøse aspektet. I så fall er det dører som åpner seg for evangeliet. For fører ikke en bevisst identitet også til en sterkere bevissthet om hensikt?

Jesus er tydelig på det:

«Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Far.»
Joh 16:27
Dette er en kort oppsummering av Jesu liv. Dersom alle troende har en tydelig identitet i Kristus, vil det medføre en tydelig bevissthet om hensikt. Vi vet hvor vi kommer fra, vi vet hvor vi skal og vi kjenner oppdraget som rammes inn av identitet og hensikt. Kanskje vekkelsen har trange kår fordi vår religiøsitet har lagt for mange ting inn i rammen slik at den blir for trang? Jeg tror det holder med identitet og hensikt, så vil Den hellige ånd sørge for resten.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal
---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 26. november 2014

Tryggare kan ingen vara

Selv om den norske oversettelsen er relativt tro mot originaltekstens hovedinnhold, liker jeg mye bedre åpningsordene i Lina Sandells original-tekst. Tryggheten gjelder alle sider av livet – ikke bare i farene, men også der!

Gjennom hele sitt evangelium presenterer Johannes den «trygge» Jesus som vet hva han går til og hvorfor:

Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
Joh 13:3
Igjen og igjen understreker Johannes at Jesus ikke var en viljeløs brikke i et guddommelig spill, men at han hadde alt i sin hånd – altså full kontroll. Han kunne velge å fullføre oppdraget eller å la det være.

Jeg er så glad for at jeg kan plassere mitt liv i hans hånd, og være trygg fordi han har kontrollen. Også det er et daglig valg, for jeg har fortsatt min frie vilje. Men det gir meg trygghet å vite at jeg er gjenopprettet i det bildet jeg er utgått fra og at jeg går til Gud.

Dagens ‘manna’:


Tryggare kan ingen vara
------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 14. august 2014

Hvor skal vi?

Det nærmer seg to år siden jeg hadde en 40 dagers serie med «Målrettet liv». Jeg har nok alltid vært ganske målrettet, men det har snarere tiltatt enn avtatt med årene. Jeg må vite hvor jeg skal enten jeg er i bevegelse på et piano, står opp for å holde en tale eller skal bruke mine gaver og krefter i Guds rike. Disiplene ønsket nok også å vite hvor de skulle, men hva betydde det da Jesus sa:
«Men la oss gå til ham (Lasarus).»
Joh 11:15
Tomas tenkte straks at denne gangen snakker Jesus i overført betydning og sa til de andre disiplene:
«Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.»
Joh 11:16
Det er ikke så rart at det ble tolket slik. Det var forbundet med fare å dra tilbake til Judea. Da Jesus sa: «La oss gå til ham», tenkte Tomas at Jesus ba dem følge ham til Lasarus i dødsriket. Men det var ikke dit de skulle. Det er egentlig ganske rørende at de faktisk var villige til det. Og – det er et uttrykk for sterk tro. Det er betingelsesløs etterfølgelse. Uansett hvor Jesu «La oss gå» fører, er det naturlig for en disippel å følge etter.
 

Dagens ‘manna’:
Når Jesus er målet, er det underordnet hvor han går
…………………………
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 2. juni 2014

Kjell eller Kristoffer Robin?

Om drøye fire uker er det kongress-tog i Oslo sentrum. Det vil være noen som går foran. Sannsynligvis vil det være ridende politi som skal sørge for ro og orden og at vi kommer fram dit vi skal. Illustrasjonsbildet er fra høsten 2011 da Moss korps flyttet fra sentrum til nye lokaler på Jeløy. Kjell Lisland visste hvor han skulle.

Når jeg skal følge noen, er det viktig at jeg følger en som vet hvor han skal – ellers kan jeg fort ende opp som Ole Brumm: "Hvor skal du hen?", sa Ole Brumm, og skyndte seg etter ham.
"Ingen steder", sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.
Den gode gjeteren vet alltid hvor han skal:

Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
Joh 10:4
Fordi han alltid vet hvor han skal, har jeg alltid vært redd for å gå foran ham. Likevel må jeg innrømme at det faktisk har skjedd ganske ofte. Så selv om dette er veldig enkel og logisk sannhet, trenger jeg å bli minnet om det rett som det er. For dersom jeg går foran ham, når han har tenkt seg et helt annet sted, kan jeg fort ende opp «ingen steder». Det verste er at jeg tror ikke at jeg blir alene – jeg er redd det er mange kristne der allerede, og alle er vi like forundret over hvordan vi havnet der.

Dagens ‘manna’:

Gjeteren går foran for han vet hvor vi skal
--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 27. november 2013

Det guddommelige tidsaspektet

I sin versjon av fortellingen om Jesus som går på vannet, trekker Johannes fram andre aspekter enn synoptikerne*. Hos Markus og Matteus stilner vinden i det Jesus går om bord i båten. Johannes skriver kort og godt:
De ville ta ham opp i båten, og straks var den ved land der de skulle legge til.
Joh 6:21
Han fokuserer på disiplenes vilje til å ta imot Jesus – også i denne situasjonen. Han sier ikke at Jesus ikke kom opp i båten til dem, men at det var det de ønsket. Johannes vektlegger viljen som en viktig faktor i menneskets relasjon med Gud. De 5000 tok imot så mye de ”ville ha”, og han siterer Jesus som sier: ”Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv” (Joh 7:17). For Johannes var det totalt underordnet om Jesus kom om bord eller ikke. Det viktige var at det var det disiplene ville og at det er viljen som er viktig for Gud.

Sannsynligvis ”steg han opp i båten” – men underet er at båten straks når land. Var det slik eller bare virket det slik? Jeg har flere ganger pekt på det guddommelige tidsaspektet i Johannes: ”Den tid kommer, ja den er allerede nå”**. Her gjenspeiles dette aspektet i opplevelsen av å nå målet i det øyeblikket det finnes vilje til å ta Jesus om bord. Det er en fantastisk tanke at med Jesus om bord er jeg allerede ved målet. Det gir ro ”midt i livets stormer”.

Dagens ’manna’:

Han er om bord fordi jeg vil at han skal være det!
---------------------------------------------
* Beretningen står også i Mark 6:45-52 og Matt 14:22-33
** Se refleksjonen ”Allerede”

tirsdag 19. mars 2013

Fanatisme og pragmatisme

Det er veldig interessant at Paulus relativt kort etter kirkemøtet i Jerusalem viser at han var langt fra fanatisk i forhold til sitt eget syn. Som den fremste talsmannen for at de hedningekristne ikke trenger å følge den jødiske loven, velger han er pragmatisk løsning når han beslutter å ta med seg Timoteus på en reise:
Paulus ønsket å ha ham med seg på reisen, og han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i disse traktene.
Apg 16:3
Pragmatisme i forhold til spørsmål av sekundær betydning, kjennetegner flere av kirkehistoriens personligheter. Paulus viste vei. Det betyr verken at han var utydelig eller at han vinglet i forhold til hva som er viktigst. Det samme er det mulig å si om William Booth. Som for Paulus, var det menneskers frelse som var det viktigste for ham. For å nå det målet inngikk han gjerne kompromiss i forhold til saker som var viktige for andre troende. 

Selv om det også er teologiske grunner for at Frelsesarmeen ikke praktiserer sakramentene som fysiske ritualer, var det å kunne bruke sine ”beste menn”, kvinnene, i utbredelsen av evangeliet viktigere enn ritualene. Da han måtte gjøre et valg, valgte han kvinnene. Det var en revolusjon at de ble akseptert som forkynnere – å akseptere dem som sakramentforvaltere var for tidlig. For William Booth var alle ett i Kristus. Det gjaldt mann og kvinne, jøde eller greker, trell eller fri (1). For meg er dette pragmatisme for å nå enda viktigere mål.

Dagens ’manna’:

Jeg trenger visdom fra Den hellige ånd til å vite når det er viktig å være pragmatisk og når det viktig å være kompromissløs.
--------------------
(1) Gal 3:28
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

lørdag 5. januar 2013

En passiv strategi?

Nesten uansett hvilken arena vi befinner oss på, er det viktig å ha et mål for det vi holder på med. Når målet er klart, må det vurderes hvilke strategier som er best for å nå målet. Når strategien er på plass settes det gjerne opp en handlingsplan for det som praktisk må gjøres og hvem som har ansvar for hva.

Når et av mine mål med reisen gjennom Apostelgjerningene er å se på relasjonen mellom Den hellige ånd og de troende, er det spennende at en strategi kommer allerede i innledningen:

En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…»
Apg 1:4-5
Å vente er en viktig strategi, men er den passiv? Jeg tenker ”nei”, men dersom handlingsplanen som skal følge opp strategien blir at ”det setter jeg på vent!” – da er det handlingsplanen som er passiv. Når vi leser de første kapitlene i apostelgjerningene, er ikke ”passivitet” det inntrykket jeg sitter igjen med når disiplene følger ”pålegget” om å vente. Det er aktiv venting, og det er fordi venting i Guds rike like mye handler om forventning – og da ligger det en kraft også i selve ventingen. Til og med Jesaja hadde oppdaget det: ”Den som venter på Herren, får ny kraft” (Jes 40:31).

Et annet aspekt ved ventingen er at det religiøse mennesket har en tendens til å være i forkant av Gud. Oppdraget kan "trigge" slik at det blir viktigere enn oppdragsgiveren.
 

Dagen ’manna’:
Jeg forventer mer, derfor vil jeg vente mer!
------------------------------------------------------------ 
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

lørdag 22. september 2012

Delmål

I dag når jeg et delmål i mitt daglige bibelstudium. Jeg er ferdig med kapittel fire i Efeserbrevet. 

Om noen timer håper jeg å nå et delmål til. Jeg skal løpe halvmaraton i Oslo. 

Delmål kan være på mange nivå, og filosofien er enkel: Fokuset er å ha oppnådd noe og glede seg over det. I dag er det f. eks. 20 delmål underveis til målstreken, og jeg skal glede meg over hvert av dem i stedet for å tenke at 21+ km er ganske langt. 

Hovedmålet med løpingen er å holde meg i form fordi da har jeg det så mye bedre. 

Hovedmålet med bibellesningen er å holde meg i åndelig form fordi da har jeg det så mye bedre. Paulus avslutter kapittel fire slik:
Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
Ef 4:31-32
Alle de formaningene han kommer med er små delmål – men blir de hovedmål fører det fort til fariseerisme. Fariseerne fikk ikke verbal juling av Jesus fordi de gjorde noe galt – de hadde kun fått feil fokus. Men delmålene i dagens formaning er viktig fordi da har jeg det så mye bedre – og er noen av dem vanskelige å nå, så får jeg dele dem opp og ta en kilometer om gangen. Det er enkel filosofi dette, men:

Dagens ’manna’:
Det enkle er ofte det beste.
_________________________________________________
PS – Bildet er av Gaute for ”et par år siden” – han skal også løpe mot et delmål i dag. Stå på Gaute – pappa heier på deg.

tirsdag 21. februar 2012

Kart og terreng

Jeg bruker kart når jeg ikke kjenner veien og vil nå et bestemt mål. Det virker så selvfølgelig at det grenser til en banal påstand. Israelittene navigerte etter loven som skulle føre dem til målet, eller ’fullendelsen’ som er begrepet Hebreerbrevets forfatter bruker. Det var prestene som skulle bistå folket som ’kartlesere’. Men klarte de å føre folket dit?

Forfatteren undres:
    Dersom fullendelsen kunne nås gjennom det levittiske prestedømmet, som folket var bundet til ved loven, hvorfor måtte det da komme en prest av et annet slag, en som kalles prest av samme slag som Melkisedek og ikke som Aron?
    Hebr 7:11
Kartet stemmer ikke lenger med terrenget. Loven må forandres. Jesus stammer fra Juda, og framstår dermed som et bevis på at det finnes bud i loven som er svake og unyttige. Det er interessant at det finnes ’bibel-kritikk’ i Guds eget ord. Dette er et område som jeg går inn i med varsomhet, for det kan fort tolkes slik at ’alt blir relativt’, men det som skjer med Jesus er radikalt, og alt må tolkes ut fra ham. Jesus er konkret og han er sannheten!
    Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.
    Hebr 7:19
Dagens ’manna’:
    Jesus er forklaringsnøkkelen til ’kartet’

søndag 22. januar 2012

Lagtempo

Jeg er fascinert over lagtemporitt. Når farten er stor, kan det spares mye energi på å kjøre lagtempo.

Det er egentlig et fantastisk godt bilde på hvordan menigheten bør fungere. En sliten rytter blir pakket inn av laget til han har gjenvunnet kreftene. Slik blir alle dratt med til mål.
    La oss altså være på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder.
    Hebr 4:1
Jeg behøver ikke skrive mer, bare understreke dagens ’manna’:
    Jeg vil være en hjelperytter i det himmelske løp!

mandag 22. august 2011

Tydelig mål

Når en ny sesjon av ”Nordisk lederutviklingsinstitutt” starter i midten av oktober vil delegatene ha med seg sitt personlige ”Mission-statement”. Jeg vet ikke om noen kommer til å sitere Paulus, men han har flere uttalelser som kan tolkes som et personlig valgspråk for livet.

Her er et av dem:
    Men for meg er ikke liv eller død verd å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde.
    Apg 20:17-27
Stort tydeligere går det neppe an å være. Da må det være deilig på slutten av sitt liv å kunne vitne til den mye yngre Timoteus: Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.*

- Det er godt å komme i mål!

*2 Tim 4:7


torsdag 9. juni 2011

Å lure seg sjøl

Jeg har ført treningsloggbok på nettet en tid. Inntil for et par måneder siden registrerte den bare hele kilometer. Da fulgte jeg de generelle reglene med å forhøye når desimalene var fra 5 og oppover. De fleste av ”rutene” mine var slik at de måtte forhøyes – og selv om loggboka mi utelukkende er til eget bruk, likte jeg det dårlig. Jeg følte at jeg lurte meg sjøl.

Det er dumt å lure seg sjøl. Det er bare jeg som taper på det. Noen få hundre meter i ei treningsøkt er kanskje ikke så viktig, men det finnes områder som er viktige:
    "Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt."
    Ef 4:3–7
…hvordan blir nådens gave tilmålt?
Jeg tror svaret er enkelt: …i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere, sa Jesus*. Det er bare å være raus med nåden slik at jeg ikke lurer meg sjøl – det ville være dumt det!

* Matt 7:2

fredag 29. oktober 2010

Klanen

Et resultat av det siste halvårets moderate treningsprogram er at jeg har mer utholdenhet når jeg legger ut på en lang løpetur. Å ha lagt bak seg ei mil og kjenne at jeg kan fortsette ei stund til gir en god følelse.

Jeg har alltid beundret utholdenhet, enten det er innen idrett eller i et engasjement i forhold til en jobb eller hobby. Det er ikke så vanskelig å finne engasjement og entusiasme i en oppstartsfase, men å møte mennesker med entusiasme både i medgang og motgang, år etter år, det imponerer.

Vålerengaklanen er et eksempel på det. De er stort sett trofaste mot laget sitt både i motgang og medgang – og i tillegg snakker de om tro, håp og kjærlighet.
Kanskje vi har noe å lære?
    Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og din tro, din tjeneste og din utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger overgår dine første!
    Åp 2:18–29
så tar jeg omkvedet: ”Den som har ører...” og ber om at mine siste gjerninger må overgå mine første.