Styrke gjennom prøvelser - et steg på veien

Sist søndag valgte jeg en av lesetekstene i fra Jakobs brev i kirkeårets tekster. Den handlet om styrke gjennom fristelser. Også denne søndagen er en av tekstene fra samme brev. Avsnittet begynner slik:

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.

Jakob 1:2-4 

'Prøvelser' er ikke noe vi umiddelbar forbinder med glede. Kanskje det er fordi vi har glemt at det var en prøvelse å bli født? I tillegg til min egen fødsel, har jeg vært med på tre - og de tre husker jeg. De var en prøvelse også for mammaen, men du verden for en glede det var da det første skriket kom.

Det kan være slitsomt å trene og på dager med dårlig vær kan det oppleves som en prøvelse, men dersom jeg overvinner den indre motstanden, vet jeg at det vil gi meg bedre utholdenhet og gi styrke for alle deler av livet mitt. Det samme gjelder gode rutiner i forhold til bønn og studier av Guds ord. Det er ikke alltid at det gir noe umiddelbart mens det bes og leses, men plutselig kan det dukke opp i minnet når jeg trenger det som mest.  

For mange år siden tolket jeg ved en anledning en offiser fra Nederland som fortalte en historie om en kollega som nylig blitt forfremmet til herligheten. Da han var hos legen sin for å få vite resultatene fra prøvene og fikk beskjed om at han hadde maks en måned igjen å leve, spurte legen: "Hva tenker du som troende når du får en slik beskjed?" Offiseren tenkte seg litt om før han svarte: "Hver sommer pakker vi bilen og drar på ferie i Europa. Når det nærmer seg slutten tar vi fram 'reisekassen' for å se om vi har nok penger til å komme hjem. Hvert år skjer det samme - vi har akkurat nok til å komme hjem. Det er svaret mitt på spørsmålet ditt. Jeg har akkurat nok til å komme hjem - det holder det!"

Dagens 'manna'

Jeg har nok til å komme hjem! 

__________________________________________________________________

Dette er innlegg #12 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

‘En tid for alt’ – og nå er det tid for noe annet

ENGLISH
Planen var å holde på i 9 uker da jeg den 1. april 2009 bestemte meg for å blogge mitt daglige ‘manna’ – som ganske enkelt betyr å dele med andre det Guds ord ga meg å tygge på. 

Mer enn åtte år er en lang tid, og jeg har med jevne mellomrom vurdert å 'legge opp'. Men  bloggingen har gitt meg veldig mye velsignelse, og hjulpet meg til å sette egne ord på troen min. 

Underveis har det også kommet ganske mange ‘Aha!’ opplevelser som har hjulpet meg til å se klarere ting som tidligere lå i «mysterie-boksen». Samtidig har ikke innholdet i mysterieboksen blitt mindre. Jeg har tvert imot sett enda mer av frelsens og nådens mysterium. Jeg liker faktisk at jeg ikke forstår alt, og tror det er en del av nåden.

Jeg slutter ikke å blogge fordi jeg er «gått tom». Jeg er full av tanker om emner og bøker som fortjener et dypdykk, men jeg har fått ro for å prioritere annerledes – i hvert fall for en lengre periode. Det handler om flere ting, som ikke er viktige for andre enn meg selv, men jeg gir noen grunner i fotnota (1).

En del av nådens mysterium er vitnesbyrdene om at blogginnleggene har vært til hjelp for andre også. Jeg takker Gud for det, og jeg er glad for at internett gir mulighet for å være tilstede med vitnesbyrd om det som bygger opp. Bruk internett til å spre det gode, og ta med deg dette løftet:

Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen.
Fork 11:1

Å kaste brødet på vannet, er som å dele ‘manna’, nærmere bestemt ‘brødet fra himmelen’ = Jesus med andre. Det jeg deler av ham, kommer alltid tilbake med velsignelse. Til nå er ‘rekorden’ at det gikk 30 år før jeg så et konkret resultat av noe jeg følte meg ledet til å gjøre. Heldigvis trenger vi ikke alltid å vente så lenge. Noen ganger skjer det med en gang.

Dagens ‘manna’:

Det fins alltid en mulighet for å dele Jesus-livet!

NB - du finner alle tidligere blogginnlegg på Bibelportalen lykke til med en ny gjennomgang!
--------------------------------
(1) Her er noen grunner:

• Fysisk handler det om at jeg bruker veldig mye tid i løpet av en arbeidsdag til å sitte ved en skjerm. Utover arbeidstiden fører bloggingen til minst en ekstra skjermtime hver dag.
• Jeg ønsker å frigjøre tid uten å miste den personlige andakt-stunden som ligger i å forme tankene i en blogg. Jeg trenger å perfeksjonere språk, og nå vil jeg å studere Bibelen på russisk.
• Jeg har skrevet veldig mye de siste ti årene spesielt, og det har vært lite tid til lesing. Nå føler jeg behov for å lese.
• Jeg har fått ro for å ta denne beslutningen – det har jeg ikke hatt før.
• Det ligger allerede nesten 3.300 innlegg på bloggen. Disse er også tilgjengelig på Bibelportalen der innleggene er sortert under hver av bibelens bøker (i høyre kolonne), så det er fortsatt mulig å ta fram igjen det som tidligere er publisert.

Gjennom alt - Through it all

ENGLISH
Fra det øyeblikket jeg hørte en av Andrae Crouchs sanger, var det kjærlighet ved første «lytt». Jeg har brukt dem til personlig oppbyggelse, i ungdomskor og på vanlige møter – og jeg har oversatt flere av dem til islandsk. 

Det er vanskelig å plukke ut en favoritt, for han skrev så mange perler. ‘My tribute’ - «Min Gud skal ha æren» - løfter meg til himlen i lovprisning og tilbedelse. Da jeg lyttet til en av hans siste framføringer av ‘Through it all’, var han sterkt preget av lang tids sykdom, og sangen var ikke lenger bare en sang, men et liv levd til Guds ære.

Sangen var det første jeg tenkte på da jeg leste dagens hilsen til Timoteus:

Men du har fulgt meg i lære og livsførsel, i holdning, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet, 11 og i forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvor mange forfølgelser jeg enn har måttet tåle, har Herren reddet meg ut av dem alle.
2 Tim 3:10-11

Paulus sier minst to viktige ting i disse versene:

• Herren har vært med ham og reddet ham gjennom alt
• Timoteus har fulgt ham gjennom alt

Begge bekreftelsene er nyttige fordi det å stå i oppdraget vi har mottatt som disipler, kan være knalltøft. Derfor trenger vi støtte fra Herren, men også fra hverandre. Vi er i virkeligheten, og ikke bare i teorien Herrens kropp i verden i dag. Vi er til for hverandre. 

"Manna" for i dag:

Herren er med oss gjennom alt!

---------------------------------
Lytt til Andrae Crouchs vitnesbyrd fra 1975 og sangen "Through it all" HER 
HER den engelske teksten til sangen +

Det handler om sisu

Jeg kan ikke mange finske ord, men det første jeg lærte var «sisu». Helt fra jeg var gutt har jeg ønsket meg «sisu», for det var noe de finske idrettsutøverne hadde. Det var i hvert fall det reporterne sa i de sportsendingene jeg likte best: Langdistanse løp – enten det var på skøytebanen, langrenns-arenaen eller lange løp på bane eller i maraton.

Begrepet 'sisu' skal visst nok ha oppstått under vinterkrigen, og oppsummerer den finske utholdenheten, kampviljen og staheten.

Jeg trenger åndelig sisu, og i følge Peter er det en ingrediens i frukt-oppskriften, eller kjedereaksjonen:

«La ... selvbeherskelsen (føyes sammen) med utholdenhet»
2 Pet 1:6

Forfatteren av bibeloversettelsen The Message, Eugene Peterson, har skrevet en bok om disippelskap. Tittelen på boka har ikke med ordet utholdenhet, men den handler om det: «Lang lydighet i samme retning – disippelskap i et flyktig samfunn» Jeg liker den beskrivelsen, og jeg tror det fører til frukt både i og av livet.

Dagens manna:

Frukt er et resultat av åndelig sisu.

---------------------------------

Utholdenhet

Jeg har brukt ”Utholdenhet” som overskrift flere ganger her på bloggen. For noen kan ordet bli forbundet med noe som er slitsomt, men jeg forbinder det med å få gode vaner for å oppnå noe godt. 

I dag er det 35 år siden Magna og jeg ringforlovet oss. Det er 35 års positiv utholdenhet. I fellesskap og hver for oss, har det handlet om å finne vaner som ivaretar det gode som vi har sammen. Jeg gledet meg da jeg hentet henne på bussen da hun kom på besøk fra Bergen til Vik i Sogn for 35 år siden, og jeg gledet meg kanskje enda mer da jeg hentet henne på bussen da hun kom hjem sist lørdags kveld etter to uker i Kongo.

Utholdenhet er egentlig det motsatte av slit. Det er et tegn på at det er opparbeidet rutiner som bevarer behovet for balanse mellom arbeid og hvile, mellom å gi og ta imot, mellom å yte og nyte. For dersom jeg tar imot dagens oppfordring:

Våk og hold ut i bønn for alle de hellige
Ef 6:18c

betyr det at jeg både blir ”giver og mottaker” i et globalt bønnefellesskap. Jeg nyter godt av at det er noen som ber for meg, og jeg ønsker å yte inn i et slikt fellesskap med min bønn. Det handler først og fremst om finne gode vaner. En god vane er ikke noe som tapper, men som gir energi.

Dagens ’manna’:

Jeg er med i et globalt bønnefellesskap!

Glede i vente

Det er tredje gang jeg fokuserer på utholdenhet i gjennomgangen av hebreerbudskapet, men det kunne ha vært mange flere. Forrige refleksjon gikk på at det var ”synet av den usynlige” som gjorde at Moses holdt ut.

Men da den ’usynlige’ ble menneske, måtte også han lære utholdenhet, og hans motivasjon beskrives slik:

For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
Hebr 12:2

Tanken på en ventende glede er en viktig kilde til utholdenhet. Også på dette området er troens opphavsmann og fullender et forbilde. Når jeg vet at budskapet sannsynligvis er skrevet til en lidende kirke, er bildet av Jesus som holder ut lidelse for å få gleden som ventet en viktig påminnelse og oppmuntring.

Dagens ’manna’

Jeg vet at jeg har en glede i vente!

Det gjelder selvfølgelig framtida, men i dag begynner jeg en tre dagers rundtur i Estland hvor jeg skal holde seminarer og tale i "Ordet i sentrum" - det er litt av en glede!

Noe å feste blikket på!

Da vi bodde i Moldova så vi mye fattigdom, forfall og elendighet. For å holde motet oppe, bestemte vi oss for at vi hver dag ville se noe vakkert. Det er viktig å presisere at det ikke var vanskelig:

Landet har mange vakre mennesker. Landskapet er vakkert, og våren er en eksplosjon i vakre blomster og medfølgende dufter. Ja, det fantes også vakre bygninger. Det vakre ga håp, men det var vår daglige bestemmelse hvor vi valgte å fokusere.

I går skrev jeg om ”Heiagjengen” – skyen av vitner som har gått foran. Det er viktig å ha dem som forbilder, men hovedfokus skal være på det største forbildet:

…fullfør løpet… med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.
Hebr 12:2

Dagens ’manna’

Jeg bestemmer selv hvor jeg vil feste blikket!

Utholdenhet

Det er ikke mer enn et par uker siden jeg brukte samme overskriften. Utholdenhet er en egenskap jeg beundrer. Når hebreerforkynneren analyserer Moses og hans tro, gir han sin fortolkning av hva som fikk Moses til å holde ut:

Han holdt ut, for det var som om han så den usynlige.
Hebr 11:27

Det går sammen med definisjonen han brukte i innledningen til kapittelet: Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser, og understreker nok engang at det viktige i troslivet ikke er det synlige, men det usynlige – som likevel er mulig å ’se’.

Dagens ’manna’:

Å se det usynlige inspirerer til utholdenhet!

Utholdenhet

Sist lørdag var det møte i ressursgruppa for åndelig livsutvikling. I forbindelse med 125-årsjubileet til neste år, har vi tro for en bønneaksjon med 125 døgn med sammenhengende bønn fram mot jubileumskongressen. Det passer slik at starten på aksjonen og starten på fasten sammenfaller.

En av utfordringene med bønn er ”utholdenhet”.
Bønn er arbeid, men det er ikke prestasjon. Bønn er personlig initiativ, men jeg er aldri alene.

Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet.
Hebr 10:36

Guds vilje for Frelsesarmeen er definert i oppdraget han har gitt oss. Gud ville aldri gitt oss et oppdrag som det var umulig å få resultater av. Derfor er et Gudgitt oppdrag også et Gudgitt løfte. Resultatene av det løftet vil jeg være med å vinne.

Dagens ’manna’:

Utholdenthet i bønn er en nøkkelfaktor!

Invictus

I jula så jeg filmen ”Invictus” for første gang. Det var ingen ulempe at jeg har Nelson Mandela som et av mine største nålevende forbilder.

Tilgivelse og forsoning var sentrale begrep i Mandelas lederskap og med slike verdier lyktes han i å skape en samlet nasjon.

Å ha gode forbilder er en god medisin mot likegyldighet:

Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.
Hebr 6:12

Dermed har forfatteren introdusert et tema som senere vies et helt kapittel. Vi trenger troverdige forbilder med tro på Gud, tro på oppdraget og tro på et kall. Det er umulig å forholde seg likegyldig til slike menneskers vitnesbyrd. Og unngår jeg likegyldigheten blir jeg uovervinnelig.

Dagens ’manna’:

Som kaptein over min egen sjel overlater jeg kontrollen til Mesteren

Grensebrytende tro

For snart tre år siden talte jeg på ungdomskongressen. Hovedtemaet for hele kongressen var grensebryting og siden jeg skulle tale på tre møter var det naturlig å stanse for de tre tingene som blir stående: Tro, håp og kjærlighet. Jeg har mange gode minner og jeg vet hva jeg fokuserte på i de forskjellige talene. Riktignok berørte jeg ikke dagens tekst da jeg snakket om grensebrytende tro. Men det var disse to ordene som slo meg da jeg nok en gang leste denne ”vanskelige” teksten.

Historien om den kanaaneiske kvinnen som overhøres og deretter utfordres av Jesus hører definitivt med til den gruppen tekster som jeg kaller ”vanskelige”. Den er vanskelig på grunn av bildet med ”barn og hunder” som symbol på ”jøder og hedninger”. Jeg har ofte fått spørsmålet om Jesus var ”rasist”, men jeg tror beretningen viser det motsatte og at den er tatt med i dette evangeliet fordi det primært er skrevet for jøder. Jesus kom først til jødene for at det utvalgte folket skulle bringe evangeliet til hele verden. Guds plan var, og er, å sammenfatte alt i Kristus. Det innebærer at utvelgelsen ikke bare gjelder ett folk men alle mennesker.

Derfor ser jeg Jesu respons til den fortvilte kvinnen som et spill og en speiling av disiplenes (og jødenes) innerste holdninger. Det er dem og deres tanker han vil utfordre, og jeg er sikker på at de nikket samtykkende til billedbruken hans. Jeg tror også at han så kvinnens tro før han kom med sin brutale utfordring. Om det passer å bruke begrepet ”grensebrytende tro” må det være på den kanaaneiske kvinnen som ikke ville gi opp. ”Utholdenhet” og ”grensebryting” er sentrale ingredienser i tro. Det må ha vært fantastisk å få høre:

«Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.»
Matt 15:21–28

Perlekjedet mitt

Jeg har jobbet 13 måneder i barnehage. Det ble noen meter med ”perlekjede” i den tiden – men "perlene" havnet som regel tilbake i boksen. Når jeg skriver om perlekjedet ”mitt”, er det ikke ”fysisk” og da kan det være at første assosiasjon for de fleste er musikalsk - jfr. Glenn Millers ”String of pearls”. Men da jeg leste dagens tekst, var min første tanke: ”For et perlekjede! Et slikt trenger jeg!”:

Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle.
2 Pet 1:5–11

Disse åtte perlene er sikkert vakre hver for seg, men for å kunne komme til sin rett må de føyes sammen. Peter skriver at det vil føre til handling og frukt. Jeg får sjekke perlekjedet i dag slik at frukthøsten blir det den kan bli!

Dominoeffekten

Jeg likte det som barn og jeg lar meg imponere fremdeles. Det gjør nok de fleste som ser
4 millioner dominobrikker
gå over ende.

Hva er det som er så fascinerende med en slik lek? Kanskje den sier noe om enkeltbrikkers betydning for den store helheten? Det er i så fall en viktig påminnelse!

”Vi er stolte over lidelsene”, sier Paulus og kommer med domino-argumentet:

”For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.”
Rom 5:1-8

Dette er viktig tankeføde når jeg filosoferer over lidelsens problem. Kan det bli mening i lidelsen nettopp fordi den er en brikke som leder til håp? I så fall kan det bli mening i det som i utgangspunktet er meningsløst. Tenk om jeg kan klare å se den ”meningsløse brikken” som viktig for det store bildet? Jeg tror jeg har fått med meg noe viktig inn i denne dagen også:

”Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.”

Klanen

Et resultat av det siste halvårets moderate treningsprogram er at jeg har mer utholdenhet når jeg legger ut på en lang løpetur. Å ha lagt bak seg ei mil og kjenne at jeg kan fortsette ei stund til gir en god følelse.

Jeg har alltid beundret utholdenhet, enten det er innen idrett eller i et engasjement i forhold til en jobb eller hobby. Det er ikke så vanskelig å finne engasjement og entusiasme i en oppstartsfase, men å møte mennesker med entusiasme både i medgang og motgang, år etter år, det imponerer.

Vålerengaklanen er et eksempel på det. De er stort sett trofaste mot laget sitt både i motgang og medgang – og i tillegg snakker de om tro, håp og kjærlighet.
Kanskje vi har noe å lære?

Jeg vet om dine gjerninger, din kjærlighet og din tro, din tjeneste og din utholdenhet. Ja, dine siste gjerninger overgår dine første!
Åp 2:18–29

så tar jeg omkvedet: ”Den som har ører...” og ber om at mine siste gjerninger må overgå mine første.

Nytteverdi

Jeg er kanskje i overkant opptatt av nytteverdi i det jeg holder på med. Av og til irriterer det meg, for i utgangspunktet er jeg overbevist om at det er helt OK – og kanskje til og med viktig – å delta i noe uten tanke på nytten.

Jeg har også en nesten uimotståelig trang til å ta vare på ting som kan komme til nytte. Det er uproblematisk med lite plasskrevende ting som f. eks. kunnskap, men skruer og verktøy kan ikke lagres i hjernen.

Noen spør om ”nytten” i å søke Guds herlighet. De mener at enkelte kristne blir for fokuserte på dette og at det er viktigere å leve ut kristenlivet i tjeneste for andre. Det er masse bibelvers som støtter at Gud har behag i våre gode gjerninger, men det betyr ikke at det er spørsmål om enten eller.

Dersom vi bruker den bibelske definisjonen av herlighetens nytteverdi forstår vi at det dreier seg om "både og":

”Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. ”
Kol 1:9–14

For å kunne leve et liv i tjeneste for andre kreves det både utholdenhet og tålmodighet. Det er ikke egenskaper som jeg er raust utstyrt med fra naturens side, da er alternativet å søke kraften i hans herlighet.

Henrik, Cornelis & Paulus

De kommer fra hvert sitt land. Det er 2000 år mellom dem. Bare en av dem lever i dag. De er veldig forskjellige av utseende. Henrik høy, slank og pertentlig. Cornelis stor, kraftig og bohemaktig. Navnet til Paulus røper at han var lav av vekst og i perioder var han avskyelig å se til. Men disse tre samler seg i ett budskap:

I boka ”Måtehold i grådighetens tid” hevder Henrik Syse at et samfunn som øver seg opp i måtehold og moderasjon, vil kunne møte framtiden med større trygghet enn et samfunn som overgir seg til overdreven nytelse.

Dersom du har noen år bak deg, har du sikkert nynnet med i Cornelis Vreeswijks sang:

Du kan ingenting ta med dig dit du går,
nej, du kan ingenting ta med dig dit du går.
Du behöver inga penningar
när du vid porten står
och du kan ingenting ta med dig dit går.

...og dersom de hadde levd samtidig, tror jeg Paulus hadde blitt med Cornelis i en duett: ”Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den.” (1)

I det siste har vi sett hvordan den globale finanskrisen har rammet Hellas. Andre land er fortsatt i faresonen. Årsaken til finanskrisen kan summeres opp i ordet ”grådighet” og som med synden generelt, rammes de uskyldige ofte hardest.

Finnes det en medisin?
Paulus gir et alternativ til skadelig begjær og kjærlighet til penger: ”Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.”

Hadde Paulus og Cornelis levd da Kjell Magne Bondevik oppnevnte Verdikommisjonen den 30. januar 1998 tror jeg de hadde vært med, men Henrik Syse ”representerte dem” i sekretariatet. Verdikommisjonens største verdi var at den utfordret. Vi blir utfordret når det fokuseres på verdier som ikke lar seg definere med et kronebeløp. Henrik, Cornelis og Paulus utfordrer fortsatt i 2010. Det trengs!
---------------------------------
(1) 1 Timoteusbrev 6:6-12
Publisert i Krigsropet #23 - 2010 

Se hele utgaven i Nasjonalbibliotekets arkiv