Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

ENGLISH
Spørsmålet er en oppfølging av den lille serien jeg publiserte på bloggen for et par uker siden. Det kan ligge et svar i dette bibelverset:

For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.
Rom 11:29

Paulus skrev dette om jødene. Det er skrevet i en sammenheng hvor han også bruker bildet med to typer oljegreiner – jøder og hedninger som føyes sammen i tro. Han forklarer at noen av de opprinnelige greinene ble brukket av på grunn av vantro og at det er din tro som gjør at du blir stående (1).

Dermed koker alt ned til det å tro og være trofast fordi det ikke handler om  kirkelige institusjoner eller organisasjoner, det handler om mennesker.

Når det gjelder spørsmålet om Gud fortsatt vil velge Frelsesarmeen, kommer det altså an på meg og deg. Hvis vi har tro og er trofaste mot oppdraget og fokuset som gjorde at han valgte pionerene (2), vet vi at Gud ikke angrer på sin utvelgelse, men vil fortsette å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham. Det handler om momentum, om å bevare framdriften!

Dagens ‘manna’:

Gud angrer ikke sin utvelgelse

------------------------------
(1) Rom 11:20
(2) Grunnene er:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 4

ENGLISH
Da jeg vokste opp i Frelsesarmeen (FA) i Norge, følte jeg ofte på en mindreverdighet i forhold til andre kristne. Bakgrunnen var at medlemmer både av statskirken (frem til 2012) og av andre evangeliske forsamlinger, gjentatte ganger anklaget meg for ikke å være bibeltro fordi FA ikke brukte sakramentene i sine møter. 

Da jeg ble født for mer enn 60 år siden, ble over 90% av barna bragt til kirken for døpes. Også barn av salvasjonister gikk gjennom det samme ritualet. Det ble ansett som viktig, og noe alle gode borgere i Norge burde gjøre. Mine foreldre som også tilhørte Frelsesarmeen fulgte tradisjonen. Jeg tok ingen skade av det og jeg har et godt forhold til Den norske kirke!

Den sommeren jeg fylte 14 år, overga jeg livet mitt til Jesus. For meg var det en radikal bestemmelse som jeg hadde utsatt i mange år allerede. Da sommerferien var slutt og skolen startet opp igjen, ble klassen min fortalt av klassestyrer og inspektør at vi måtte starte på konfirmasjonsundervisning den påfølgende uka. Hele klassen fulgte kommandoen og gjennomførte det vi ble pålagt. Fire måneder senere var vi klare for konfirmasjon. Da vi knelte ved alteret og presten bad for oss, prøvde jeg å be, men kunne ikke unngå å observere hva som foregikk rundt meg - kun svært få av klassekameratene virket å være engasjerte i det høytidelige øyeblikket de var en del av. For meg virket det som om det kun ble oppfattet som et ritual.

Jeg tror det var første gang jeg fikk et glimt av bakgrunnen for, og teologien bak, FAs standpunkt på sakramentene. I ettertid er det litt pussig at det skjedde i et ritual i statskirken. Likevel tror jeg at det sterkt bidro til at jeg, 47 år senere, tenker at

4) Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet. (1)

Det er viktig å presisere at FA har aldri vært imot ritualene eller kommer til argumentere mot dem. Vi vet veldig godt at de kan hjelpe folk til å forstå det mirakelet de symboliserer. På en vakker måte visualiserer dåpen det å dø med Kristus og stå opp sammen med Ham og bli en ny skapning i Ham. På samme måte symboliserer agape måltidet alle troendes enhet i Ham. Vi er en del av det samme brødet fra himmelen (2), frelst ved Jesu blod som ble utøst på korset (3)!

Men ingen ritualer kan frelse. Deres funksjon er å minne oss om den tilgjengelige frelsen og enheten i Kristus. Det er bare i Jesus Kristus at det finnes frelse:

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Apg 4:12

Den beste måten å formidle denne frelsen og kjærligheten for våre medmennesker, er å gjøre våre liv til levende sakramenter i denne verdenen (4). Jeg tror det var en av grunnene til at Gud valgte å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

'Manna' for i dag:

Levende i ham for å dele hans liv i og med verden!

--------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Joh 6:35-40
(3) 1 Joh 1:7
(4) Albert Orsborns sang beskriver dette på en vakker måte:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann.

(oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust)

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 3

ENGLISH
Jeg tror at Gud valgte Frelsesarmen fordi han trengte både den profetiske stemmen til dem som helhjertet holdt seg til ham, men også at ordene ble omsatt i handling. Jeg antar at mange som leser det jeg nettopp skrev, tenker på Frelsesarmeens sosiale engasjement. Et slikt engasjement er selvsagt veldig viktig, men på dette feltet har frelsessoldatene aldri vært ensomme aktører. Gjennom hele kirkehistorien har mange kristne fra forskjellige tradisjoner hatt fokus på den diakonale siden av kristenlivet, og dermed bidratt til å gjøre troen troverdig.

Jeg tror at Gud valgte å styrke og velsigne William og Catherine Booth, fordi han så potensialet til Catherines profetiske stemme og vilje til å leve som hun lærte, og Han så også at William ville være klar til å støtte henne. Derfor mener jeg at det tredje svaret på spørsmålet er:

3) Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (1)

Dette synspunktet er nært knyttet til hellighet, fordi det ikke er noen hellighet ‘utenfor’ Kristus. Paulus beskriver vår status i Kristus Jesus slik:

Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Gal 3:28

Vi kommer i konflikt med hellighet og kjernen av hva Jesus står for dersom mennesker i Guds rike blir begrenset på grunn av rase, sosial status eller kjønn. I vår bevegelse skal en som er frelst og har bakgrunn fra rennestein eller fengsel være verdig samme tillit som en frelst kollega med rent rulleblad og flotte eksamenspapir. Faktisk, har det noen ganger tatt lengre tid for representanter fra sistnevnte gruppe å bli akseptert. Det opplevde blant andre Samuel Logan Brengle.

Den samme holdningen til likestilling er knyttet til etnisitet og kjønn. Når jeg leser kirkehistorien, er det lett å legge merke til at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdige med menn når det gjelder rett til rett til tjeneste og posisjoner i menigheten. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å holde kvinnene nede det på denne måten, og at det var derfor valgte Gud å velsigne Frelsesarmeen:  Gud ønsker å mobilisere kvinner. 

Men selv i vår egen bevegelse, er det en tendens til å gi de ledende stillingene til mennene framfor kvinnene. Denne praksisen er spesielt tydelig når Frelsesarmeen beordrer ektepar. Dersom vi ønsker å beholde Guds velsignelse over vår bevegelse, må vi sørge for at våre regler og praksis er i tråd med reglene og praksisen som er i Kristus.

'Manna' for i dag:

Det som er riktig i Kristus, er riktig i menigheten

------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 2

ENGLISH
I dag deler jeg den andre grunnen (1) til at jeg tror at Gud valgte å velsigne William og Catherine Booth og deretter bevegelsen som er en frukt av deres liv og tjeneste:

2) Fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!

Jo mer jeg leser Bibelen, dess klarere blir det for meg at ingen er utelukket fra Guds kall:

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Joh 1:12

Jeg er klar over at Jesus sa:

«For mange er kalt, men få er utvalgt.»
Matt 22:14

Da jeg var ung syntes jeg det var litt rart at Jesus ikke sa: ‘For alle er kalt’ (2), men etter hver lærte jeg hvor viktig det er å lese sammenhengen et vers står i. Jesus sa dette i forbindelse med invitasjonen som ble gitt i lignelsen om Kongesønnens bryllup. Kongens tjenere nådde mange, men ikke alle. De utvalgte var de som tok imot invitasjonen og «skiftet til bryllupsklær» - å ta imot invitasjonen fører til et skifte - en forvandling.

Dagens ‘Konge’-tjenere er sendt ut for å invitere alle. Dette er selve ryggraden i Frelsesarmeens tro, slik den kommer til uttrykk i den sjette trosartikkelen: Vi tror at Herren Jesus Kristus, gjennom sine anklager og død, gjorde en renselse for hele verden, slik at enhver som vil bli frelst.

Gud velsigner og styrker mennesker med et evangelium som favner hele verden, for det er det Gud selv gjør (3)

Dagens ‘manna’:

Gud favner hele verden

Neste blogg i denne serien kommer lørdag!
-------------------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Flere oversettelser bruker «For mange er ‘invitert’»
(3) For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Johannes 3:16

Å bli utpekt

Jeg tror de fleste av oss har opplevd det, både i festlig lag og på uformelle styremøter: En leder står fram og sier: «Hvis ikke noen melder seg frivillig må jeg peke ut en!». 
De fleste forsøker å gjøre seg usynlig for å slippe å være med på akkurat den leken eller å skrive møtereferatet.

Jesus ble utpekt. Det skjedde rett før han hadde fullført sin tjeneste og er på vei mot korset. Pilatus, som ikke finner skyld hos Jesus, fører ham fram for folket, pisket, med tornekrone og kappe og sier:

«Se det mennesket!» Joh 19:5 

Det var ingen tvil om hvem han mente. Han brukte pekeordet (1) «det» og det er mye mulig at han understreket det han sa ved fysisk å peke. Det står også i kontrast til Døperen Johannes som sa: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd» (2). Døperens kall var å peke på Jesus.

Jesu tjeneste begynner altså med å bli utpekt som Guds lam, og avsluttes med å bli utpekt som menneske. Menneskelig sett må jo dette være et eksempel på å mislykkes med et oppdrag. Jeg tror Jesus måtte oppleve både menneskelig sett å mislykkes og å bli pekt ut for å kunne bære merkelappen: «en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd» (3).

For han utpekte selv mennesker:

«Han utpekte de tolv»
Mark 3:16a

…og de tolv fikk i oppdrag å gjøre alle folkeslag til det samme som de selv var. Dermed er alle Jesu etterfølgere utpekt. Det er godt å vite at Gud i Jesus har pekt ut meg også (jfr Alle). Samtidig har jeg også opplevd kontrasten det er å bli utpekt av mennesker og behandlet på en nedsettende måte og gjennom det få følelsen av å ha mislyktes totalt. «Det Guds lam, det mennesket» har vært akkurat der. Det er godt å vite, og da er dagens ‘manna’:

Det er godt å være utpekt

-------------------------------------
Se: Hvordan presentere Jesus
(1) Pekeordene eller demonstrativene er en undergruppe til bestemmeordene/determinativene.
(2) Joh 1:29
(3) Hebr 4:15
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Utvelgelsens velsignelse og forbannelse

Jeg har filosofert mye over begrepet «utvelgelse». På universitetet valgte jeg det som fordypningsemne. Primært fordi det kan utfordre tanken om likeverd. Det er også kort vei fra utvelgelsestanken til evolusjonstanken. I bokhylla står Darwins bok: «Om artenes opprinnelse gjennom naturlig utvalg». Han hevdet at det skjer en naturlig utvelgelse ved at de sterkeste overlever. Dersom tanken misbrukes, kan det for eksempel lede til en overbevisning om at den ariske rase er andre raser overlegen. Vi vet hvilke konsekvenser det kan få. Når jeg ser hvordan samfunnet vårt i dag infiseres av mistenksomhet og rasistiske tanker, er det en fristelse å hoppe over emnet utvelgelse.

Men utvelgelse kan også være noe positivt. Guds rike er noe helt annet en Darwins rike. Guds rike er noe helt annet enn det «Tredje rike» - selv om soldatenes belter var preget med: «Gott mit uns». 

Da vi pugget budene på skolen og skulle utlegge «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn» var fokuset utelukkende at vi ikke måtte bruke navnet som en ed. Men misbruk blir det først og fremst når Guds navn brukes til å legitimere våre menneskelige tankespinn og gjerninger vi ikke kan forsvare på annen måte. Det burde vi ha forstått av siste del av budet: «…for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn» (2 Mos 20:7).

Da Gud valgte å bli menneske, kom han som et sårbart barn, full av nåde og sannhet. Med sitt eget liv viste han sitt innerste vesen og hvordan han gjør sin utvelgelse: «Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud» (1 Kor 1:28-29). 

Den utvelgelsen kan jeg skrive om. Det er den utvelgelsen jeg selv er en del av, for den har også en klar hensikt:

men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer.Joh 15:16b

Det er tydelig at det sentrale i den frukten er kjærlighet. Derfor gråter jeg i fortvilelse over hva såkalte kristne kan få seg til å si og skrive. Vi som tror at kjærligheten overvinner alt, må våge å tro at vi kan bruke Jesu kjærlighet i møte med «utvalgte» terrorister av enhver tro. Hvis ikke kommer terrorismen til å eskalere for Guds navn blir misbrukt som aldri før.

Dagens ‘manna’:

Utvalgt til å bære kjærlighetens frukt.

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kan jeg velge status?

I går skrev jeg om endret status, mens oppgave og oppdrag forblir uendret. Dagens vers tar dette videre:

«Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere»
Joh 15:16a

Dette er sagt til mennesker som allerede hadde valgt. Disiplene hadde hørt Jesu kall: «Følg meg!» og da de tok imot utfordring og fulgte etter ham gjorde de også et valg. Dermed fikk de også status som utvalgte. Konsekvensen av å komme inn i utvelgelsen var at de også kom inn en relasjon til Jesus. Det førte til kjennskap, og kjennskap fører til vennskap.

Som ung slet jeg med utvelgelseslæren. Gjør Gud forskjell på folk? Nei, men han overlater til meg om jeg vil være utvalgt. «Alle dem som tok imot ham ga han rett til å bli Guds barn» (Joh 1:12). Det tolker Paulus slik: «I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt» (Ef 1:4). Det betyr at Gud i Kristus har utvalgt alle som tar imot ham. Det er mitt valg. Da får jeg også status som utvalgt. 

Med det som utgangspunkt tenker jeg som Paulus: «jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt» (Fil 3:8). Som for disiplene for 2000 år siden, fører det til et vennskap. Målet er ikke nådd. Vennskapet skal være i en stadig utvikling – målet er å kjenne ham fullt ut. I jaget etter det målet fortsetter jeg i samme spor (jfr Fil 3:12-16).

Dagens ‘manna’:

Alle som tar imot Jesus er utvalgt!

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å vite hva man gjør

Det er en sterk kontrast i fortellingen om Jesu sistemåltid: Peter som nekter å la Jesus vaske føttene hans, og Judas som uten å nøle tar imot brødstykket Jesus gir ham. Jeg vet at Peter nektet fordi han ikke forsto hva det dreide seg om. Kan det være at Judas lot det skje fordi han forsto hva det dreide seg om? 

Jeg tror Johannes formidler at Judas dermed også hadde hatt muligheten til å ombestemme seg helt til det øyeblikket. Den aktive handlingen det er å ta imot stykket ble den ytre bekreftelsen på den bestemmelsen han hadde tatt i sitt indre. Tanken er typisk for Johannes. Og det som skjer i det øyeblikket Judas tar imot brødstykket er dramatisk:

Da Judas hadde fått stykket, fór Satan i ham.
Joh 13:27a

Men i tillegg til å være dramatisk, er det interessant. Jeg har tidligere i dypdykket i Johannes stanset opp for Jesu uttalelse «og en av dere er en djevel»*.

Dersom Satan fór i Judas i det han stadfestet forræderiet ved å ta imot brødstykket som ble rakt ham, hvordan kunne Jesus kalle ham en djevel noen måneder tidligere? Her tror jeg det er viktig å ta med seg to aspekter.

Det første er det jeg vil kalle «den tid kommer, ja, den er allerede nå»-aspektet. Altså den interessante forståelsen av tid som gjennomsyrer hele evangeliet. Johannes forklarer riktignok at det var Judas Jesus siktet til, men det sa ikke Jesus noe om. Hadde han det, hadde disiplene sannsynligvis visst hvem han siktet til under det siste måltidet. Kanskje det eneste Jesus visste var at en av hans nærmeste skulle vende hælen imot ham?

Det andre aspektet er beskrivelsen av «tyven» som bare kommer for å stjele, drepe og ødelegge (Joh 10:10) . At Judas indirekte bidro til at Jesus ble korsfestet – altså et drap og dermed en gjerning forbundet med djevelsk virksomhet, kan bidra til å forstå logikken i oppfattelsen av at «Satan for i ham».

Uansett forsøk på forklaringer, er det vanskelig å forstå hvorfor alt dette skjer. Jeg har likevel funnet en trøst i gårsdagens og dagens refleksjon som jeg ikke har sett før, og den er viktig å ta med seg videre. Jeg har ofte tenkt på Judas som den fordømte, han som var forutsett til den «håpløse oppgaven», men jeg ser endelig at han også fikk et valg. Han kunne avslått å ta imot brødet, for han var den eneste som forsto hva det betydde. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Alle har et valg!

---------------------------
* Se Joh 6:70 og refleksjonen «Den 'rare' utvelgelsen»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det koker innvendig

Ja – det hender nok at det fremdeles koker innvendig når noe berører meg sterkt. Det kan «boble» av begeistring eller av opprør. Jeg tar det som en bekreftelse på at jeg fortsatt er i live. "Jeg koker, derfor er jeg".**

Johannes forteller at det var sterke reaksjoner hos Jesus også, og et av ordene han bruker er tarasso = «rystet i sitt innerste» slik han gjør i dagens vers:

Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og sa rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»    Joh 13:21

Oversettelsen er god. Et gresk-leksikon vil gi mange alternative forslag, blant andre: «forvirret i sinnet på grunn av skrupler eller tvil». Det at Judas skulle komme til å forråde Jesus passet så dårlig sammen med undervisningen Jesus nettopp hadde kommet med. Også Judas var utvalgt til å være tjener og utsending. Det kan altså gå galt, og et eller annet hadde gått galt for Judas. Det var noe han ikke hadde forstått, noe han ikke hadde grepet i tro som muliggjorde forræderiet.

Kanskje det ikke var forræderiet i seg selv som opprørte Jesus, men muligheten for at det kunne skje på tross av utvelgelsen og utsendelsen? I så fall er den lille forsamlingen et mikrokosmisk bilde på relasjonen mellom Gud og hans utvalgte folk i gammeltestamentlig tid, men også på relasjonen mellom Gud og hele verden i vår tid. I dag er alle mennesker utvalgt gjennom det Jesus har gjort, men likevel er det mange som «løfter hælen mot ham» (= vender seg bort fra ham v 18b) – nøyaktig den handlingen som Judas skulle gjøre. Det burde «ryste» meg som representerer Jesu kropp i verden i dag at det fortsatt skjer. Det burde skape mer nød for at mennesker må bli frelst.     

Dagens ‘manna’:

Hva ryster meg i dag?

-----------------------

* Strokkur "blåser"  juli 1982
** Fritt etter Descartes («Cogito ergo sum» = Jeg tenker, derfor er jeg)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

…renhet og urenhet

I fortellingen om fotvasken var Jesus omgitt av «rene» disipler, men en av dem var uren:

For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
Joh 13:11

Jeg tror at Johannes også var opptatt av mysteriet Judas, og hadde problemer med å forstå hvorfor Jesus hadde utvalgt ham til å være én av de tolv. Men fakta er at Judas både var en av de utvalgte og at han var den som forrådte Jesus. Det må bety at det å være utvalgt ikke automatisk fører til renhet og frelse. Dagens vers er likevel et av dem som kaster et visst lys over saken. I går reflekterte jeg over hva det var som gjorde disiplene «rene» slik at det bare var føttene som trengte å vaskes.

Dersom tanken om at de var rene fordi de hadde tatt imot det ordet Jesus hadde talt til dem er riktig, kan det bety at Judas ikke hadde tatt imot ordet på samme måte. Det var (og er) altså ikke nok bare å høre ordet. Det må tas imot som brød fra himmelen (manna), det må spises slik at det blir en del av den som spiser det. Fra kapittel 6 vet vi at mange forlot Jesus nettopp fordi dette budskapet ble til anstøt. Dersom Judas opplevde det på samme måte, var han ifølge denne tankerekken «uren» og derfor i stand til å forråde.

Dagens ‘manna’:

Ordet renser!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Den ”rare” utvelgelsen

Fra jeg var ganske ung har jeg vært opptatt av utvelgelsestanken i Bibelen, derfor valgte jeg det også som fordypning mens jeg studerte på Teologisk fakultet. Flere ganger har jeg berørt temaet her på bloggen. Jeg er utvalgt i Kristus, fordi Gud i Kristus har utvalgt alle, og jeg har tatt imot den utvelgelsen.

Dagens vers er veldig vanskelige, og det hadde vært en fristelse å hoppe over dem. Er det mulig å ta med seg noe positivt fra dem?

Kanskje det viktigste er bekreftelsen av at utvelgelsen ikke skjer etter ekskluderingsmetoden:

Da sa Jesus til dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel!» Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, og han var en av de tolv.
Joh 6:70-71

Dette er Jesu respons på Peters bekjennelse av at de ikke ville forlate Jesus. For Jesus er det en bekreftelse på at han gjorde rett ved å velge de tolv. Samtidig erkjenner han at en av de tolv kommer til å forråde ham. Judas var altså blant de utvalgte. Dermed er det ingen som i utgangspunktet er diskvalifiserte. Hva et menneske gjør i forhold til utvelgelsen er derimot en annen sak – og for Judas fikk det katastrofale følger.

Dagens ’manna’:

Alle er inkludert i Guds utvelgelse i Kristus

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Alt

Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
å sammenfatte alt i Kristus,
alt i himmel og på jord i ham. Ef 1:10

Hva kan "alt" bety i denne sammenhengen?
Betyr det en fullstendig gjenopprettelse for absolutt alt?

Det greske ordet ”pas” kan bety all, hel og enhver. Jeg er heller ikke i tvil om at Paulus ser at det engang skal bli en forløsning av hele skaperverket, og at Jesus har banet veien for dette. (Se f. eks. refleksjonen: Profetisk for hvem?)
Her står "pas" i en form som også kan være flertall – altså alle. Hvem ”alle” er det i så fall som blir sammenfattet i Kristus?

Ut fra det som Paulus allerede har skrevet må det henge sammen med hovedtemaet i avsnittet: Guds utvelgelse av alle i Kristus. Som jeg allerede har skrevet, begrenses ikke ”alle” av utvelgelsen, men av om utvelgelsen tas imot. I Kristus forenes vi fra jorden med dem som ikke har falt i det himmelske.  En spennende tanke som dukker opp igjen senere i brevet (jfr 3:10). Alt dette skjer i tidens fylde. Det å samle (her ”sammenfatte”) er en av Guds markante egenskaper.

Dagens ’manna’:

Gud fant meg og jeg er en del av samlingen hans!

Utvalgt til hva?

Trygve Wikstøl har nylig gitt ut boka: «Hallo, er jeg hjemme?» hvor han deler med seg oppskriften på hvordan bli kvitt telefonselgere. Når jeg snakker med en selger, får jeg inntrykk av at vedkommende vil få meg til å tro at jeg er utvalgt til noe helt spesielt, men som jeg vet at jeg egentlig ikke trenger.

Når temaet er ”Utvalgt i Kristus”, blir det fort et kristeninternt begrep dersom jeg ikke får forklart hva det innebærer. For er det egentlig noe jeg trenger?

Det hadde vært mulig å skrive ei bok om det, men dagens vers gir meg essensen:

I Kristus utvalgte han oss …til å stå for hans ansikt…Ef 1:4

Hva er det som gjør dette attraktivt?

Som et lite barn instinktivt søker sitt opphav (se Gjenkjennelse), er jeg overbevist om at det er en grunnleggende lengsel etter det guddommelige opphav nedlagt i alle mennesker. Når 25.000 tenåringsjenter stimler sammen på (og rundt) operaen for å få et glimt av Justin Bieber som de når som helst kan se på en eller annen skjerm, forteller det litt om menneskets behov for å komme nær det som det oppfatter som viktig.

”Ansiktet” forteller så mye. Uttrykket ”Øynene er sjelens speil” kan passe på Gudsrelasjonen også. Løftet: Jeg vil gi deg råd med mitt øye – Salme 32:8, forteller litt om det å vandre i hans vilje. Men dette kan fort bli abstrakt. Derfor er det så viktig at det knyttes opp til Jesus. Det er han som har åpenbart Guds sanne ansikt og vilje, så det er i og ved ham vi kan stå for Fars ansikt.  

Dagens 'manna'

Guds ansikt kan prege mitt ansikt

Utvalgt

Å være utvalgt høres eksklusivt ut. Ofte oppleves det slik også. Jeg har tidligere skrevet en refleksjon om Saabye Christensens bok ”Gutten som ville være en av gutta” - Otto ville så gjerne være en av de utvalgte. 

Av og til tenker jeg at det hadde vært OK å være med i en eller annen klubb. Jeg har hatt muligheter til å bli medlem av f. eks. Rotary. Opp gjennom årene har jeg vært gjest på samlinger i mange land. Det ser flott ut med det lille ”hjulet” – og jeg vet at når ”Rotarians” møtes over hele verden, så har de noe felles og de jobber for gode formål. Det er bare det at jeg aldri har vært villig til å forplikte meg på kravene til oppmøte som de setter for medlemskap. Derfor er jeg ikke blant de utvalgte.

Utvelgelse er et sentralt ord i Bibelen, og i Efeserbrevet dukker det opp flere ganger:

I Kristus utvalgte han oss

før verdens grunnvoll ble lagt

Ef 1:4

Som ung slet jeg med utvelgelseslæren. Gjør Gud forskjell på folk? Nei, men han overlater til meg om jeg vil være utvalgt. ”Alle dem som tok imot ham ga han rett til å bli Guds barn” – Joh 1:12. Det er mitt valg – det er ditt valg! Frelsesarmeens 6. trosartikkel er helt tydelig: Vi tror den Herre Jesus Kristus ved sin lidelse og død har tilveiebrakt forsoning for hele verden, så alle som vil kan bli frelst.

Dagens ’manna’:

Jeg er utvalgt i Kristus

Partiskhet

Jeg tror at alle mennesker som blir kjent med Gud gjennom Jesus vil oppleve at Gud er upartisk – alle er like verdifulle og alle er hans favoritt. Det er også bibelsk belegg for at det er slik. Selv om Paulus er veldig tydelig på at evangeliet er for jøde først, så greker, er han like tydelig på at:

”For Gud gjør ikke forskjell på folk.
Rom 2:1-11

Det greske ordet som Paulus bruker* kan oversettes med partiskhet. Verset kunne derfor like gjerne vært oversatt: ”For det er ingen partiskhet hos Gud”.

Jeg er fryktelig redd for antisemittisme, og velsigner Israel – men jeg er bekymret når det ikke er mulig å sette spørsmålstegn ved noen av de reaksjonsformer som Israel har hatt etter provokasjoner fra palestinerne uten å bli betraktet som ”lite bibeltro”. Gud tar de svake og undertryktes side. Mange ganger har hans utvalgte folk vært de svake – andre ganger tror jeg at han stusser når han ser deres reaksjoner. Dersom Jesus har gitt oss det sanne bildet av Gud, må det være slik. Jesus sa tross alt: ”Dere har hørt det er sagt …. Men jeg sier dere”.

* προσωπολημψία

Grensebrytende tro

For snart tre år siden talte jeg på ungdomskongressen. Hovedtemaet for hele kongressen var grensebryting og siden jeg skulle tale på tre møter var det naturlig å stanse for de tre tingene som blir stående: Tro, håp og kjærlighet. Jeg har mange gode minner og jeg vet hva jeg fokuserte på i de forskjellige talene. Riktignok berørte jeg ikke dagens tekst da jeg snakket om grensebrytende tro. Men det var disse to ordene som slo meg da jeg nok en gang leste denne ”vanskelige” teksten.

Historien om den kanaaneiske kvinnen som overhøres og deretter utfordres av Jesus hører definitivt med til den gruppen tekster som jeg kaller ”vanskelige”. Den er vanskelig på grunn av bildet med ”barn og hunder” som symbol på ”jøder og hedninger”. Jeg har ofte fått spørsmålet om Jesus var ”rasist”, men jeg tror beretningen viser det motsatte og at den er tatt med i dette evangeliet fordi det primært er skrevet for jøder. Jesus kom først til jødene for at det utvalgte folket skulle bringe evangeliet til hele verden. Guds plan var, og er, å sammenfatte alt i Kristus. Det innebærer at utvelgelsen ikke bare gjelder ett folk men alle mennesker.

Derfor ser jeg Jesu respons til den fortvilte kvinnen som et spill og en speiling av disiplenes (og jødenes) innerste holdninger. Det er dem og deres tanker han vil utfordre, og jeg er sikker på at de nikket samtykkende til billedbruken hans. Jeg tror også at han så kvinnens tro før han kom med sin brutale utfordring. Om det passer å bruke begrepet ”grensebrytende tro” må det være på den kanaaneiske kvinnen som ikke ville gi opp. ”Utholdenhet” og ”grensebryting” er sentrale ingredienser i tro. Det må ha vært fantastisk å få høre:

«Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.»
Matt 15:21–28

Alea iacta est

”Loddet er kastet”

Julius Cæsar skal ha uttalt dette den 10. januar i år 49 f. Kr. da han krysset elven Rubicone i Nord-Italia sammen med opprørene for å innta Rom. Jeg tror han fulgte skikken og kastet lodd før han bestemte seg for å krysse elva.

Men han kan ha sagt det billedlig: Å krysse en ”grense” er ofte ensbetydende med at det ikke er retrettmulighet, og da er definitivt loddet kastet.

Det var skikk også blant jødene å søke Guds råd ved loddkasting*.
Derfor bør det ikke forundre oss at disiplene valgte denne formen da de skulle avgjøre hvem som var Guds kandidat til å følge etter Judas Iskariot som den 12. disippel:

De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve.
Apg 1:21–26

Jeg vet ikke om metoden er mye brukt i viktige avgjørelser for Guds rike i dag. Fordi jeg personlig har mer erfaring med å søke Guds ledelse gjennom hans ord, bønn og Åndens tiltale har det aldri vært aktuelt med loddkasting. Jeg vil likevel ikke utelukke at Gud fortsatt kan bruke en slik metode, men vil være forsiktig med å anbefale den for noen.

NB - ”Mattias-metoden” kan umulig brukes som forsvar for uskikken med basarvirksomhet i kristen sammenheng. Den er et alvorlig knefall for denne verdens metode å generere penger på. Og - enda verre: Den fungerer som et vitnesbyrd for verden om at vi ikke tror på det vi holder på med siden vi ikke klarer å finansiere arbeidet vårt ved hjelp av en bibelbasert givertjeneste… det verste er likevel all velsignelsen vi går glipp av ved ignorere Guds tilbud om å prøve ham på denne måten**.

* Urim og Tummim – se f. eks: 2 Mos 28:30, 1 Sam 14:41-42 og 4 Mos 27:21
** Mal 3:10

”Litt av en prinsesse”

Dette kunne vært en meningsytring om barnehageeventyr om prinser som gifter med prinser, men det er kanskje ikke det mest oppbyggelige å ta med seg inn i en ny dag.

Det handler om en historie min mor fortalte meg som barn og som gjorde sterkt inntrykk. En nervøs, ung jente avla sitt vitnesbyrd. Stotrende sa hun: ”Jeg er et kongebarn”. En gutt skulle kjekke seg etter møtet og sa: ”Pøh! Litt av en prinsesse”. Det var som om jenta fikk nytt mot og responderte: ”Det er han som har valgt meg!”.

Jesus har selv sagt det:

Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer.
Joh 15:16

Ungjenta bar allerede mye frukt. Hun kunne blitt støtt og sint, men svarte slik jeg tror Jesus selv ville ha svart!

Refleksjon over samme bibeltekst:
"Hold på en venn!"

Gutten som ville være en av gutta

Jeg leste Lars Saabye Christensens bok for barna mine på begynnelsen av 90-tallet. Otto var den som alltid ble ”sistevalget” da det skulle velges fotballag i ”gymmen”.
Ofte ble navnet hans ropt opp sammen med kommentaren ”Otto er bedre enn ingen”.
Det er ei rørende bok. Både barn og voksne kan kjenne seg igjen i smerten ved å stå lang nede på utvelgelseslista. Otto trøstet seg med at ”faktorenes orden er likegyldig” og snudde setningen til ”Ingen er bedre enn Otto!”

Temaet er sentralt i dagens tekst:

Salig er den som du velger ut,
så du lar ham komme nær til deg
og bo i dine tempelgårder.
Sal 65:2–14

Salmen er skrevet av David. Han var definitivt utvalgt av Vårherre. Det fantastiske er at Gud i Kristus har utvalgt alle. Der er ingen bedre enn andre. Vi er alle Guds favoritter og jeg er blant dem. I hans tempelgård våger til og med jeg å spille fotball.