...så også de skal helliges

Hvordan er det mulig å fatte det som er ufattelig? Spørsmålet kommer som en naturlig konsekvens av bønnen som Paulus i dagens bibellesning ber for menigheten i Efesos:

«Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap…» 

Efeserne 3:18-19a

Jeg velger å knytte det til Jesu egen bønn for sine etterfølgere, som også inkluderer meg og alle som tror:

Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.

Johannes 17:18-19

Hellighet er umulig uten at Jesus gjør det for oss. Det er han som er sannheten, og vi som tror er en del av hans kropp. 

Vi er sendt til verden med et grenseløst oppdrag. Når jeg ser på behovene, kjenner jeg hvor maktesløs jeg er, men i Kristus er alt mulig. Det menneskelige kan bli guddommelig når det er gjort i ham som helliger seg for oss. Ufattelig? Ja, men når det skjer, merkes det. 

---------------------------------

English version in this link

Postet på FACEBOOK

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 4

ENGLISH
Da jeg vokste opp i Frelsesarmeen (FA) i Norge, følte jeg ofte på en mindreverdighet i forhold til andre kristne. Bakgrunnen var at medlemmer både av statskirken (frem til 2012) og av andre evangeliske forsamlinger, gjentatte ganger anklaget meg for ikke å være bibeltro fordi FA ikke brukte sakramentene i sine møter. 

Da jeg ble født for mer enn 60 år siden, ble over 90% av barna bragt til kirken for døpes. Også barn av salvasjonister gikk gjennom det samme ritualet. Det ble ansett som viktig, og noe alle gode borgere i Norge burde gjøre. Mine foreldre som også tilhørte Frelsesarmeen fulgte tradisjonen. Jeg tok ingen skade av det og jeg har et godt forhold til Den norske kirke!

Den sommeren jeg fylte 14 år, overga jeg livet mitt til Jesus. For meg var det en radikal bestemmelse som jeg hadde utsatt i mange år allerede. Da sommerferien var slutt og skolen startet opp igjen, ble klassen min fortalt av klassestyrer og inspektør at vi måtte starte på konfirmasjonsundervisning den påfølgende uka. Hele klassen fulgte kommandoen og gjennomførte det vi ble pålagt. Fire måneder senere var vi klare for konfirmasjon. Da vi knelte ved alteret og presten bad for oss, prøvde jeg å be, men kunne ikke unngå å observere hva som foregikk rundt meg - kun svært få av klassekameratene virket å være engasjerte i det høytidelige øyeblikket de var en del av. For meg virket det som om det kun ble oppfattet som et ritual.

Jeg tror det var første gang jeg fikk et glimt av bakgrunnen for, og teologien bak, FAs standpunkt på sakramentene. I ettertid er det litt pussig at det skjedde i et ritual i statskirken. Likevel tror jeg at det sterkt bidro til at jeg, 47 år senere, tenker at

4) Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet. (1)

Det er viktig å presisere at FA har aldri vært imot ritualene eller kommer til argumentere mot dem. Vi vet veldig godt at de kan hjelpe folk til å forstå det mirakelet de symboliserer. På en vakker måte visualiserer dåpen det å dø med Kristus og stå opp sammen med Ham og bli en ny skapning i Ham. På samme måte symboliserer agape måltidet alle troendes enhet i Ham. Vi er en del av det samme brødet fra himmelen (2), frelst ved Jesu blod som ble utøst på korset (3)!

Men ingen ritualer kan frelse. Deres funksjon er å minne oss om den tilgjengelige frelsen og enheten i Kristus. Det er bare i Jesus Kristus at det finnes frelse:

«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Apg 4:12

Den beste måten å formidle denne frelsen og kjærligheten for våre medmennesker, er å gjøre våre liv til levende sakramenter i denne verdenen (4). Jeg tror det var en av grunnene til at Gud valgte å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

'Manna' for i dag:

Levende i ham for å dele hans liv i og med verden!

--------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Joh 6:35-40
(3) 1 Joh 1:7
(4) Albert Orsborns sang beskriver dette på en vakker måte:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann.

(oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust)

Det handler om jul hele året

Da jeg kjørte til flyplassen for et par kvelder siden, oppdaget jeg at julelysene alt var tent over hovedveien her i Chisinau. Det er mulig at de ble tent så tidlig på grunn av gårsdagens årlige feiring av byen, men det er deilig med ekstra lys på mørke høstkvelder.

Åndelig sett ønsker jeg å feire jul hver eneste dag gjennom hele året.

Da jeg i går slo fast at ‘Hellighet handler om samvær’ – hadde den engelske versjonen et ord som har en dypere mening enn det vi forbinder med samvær – nemlig kommunion. Ordet brukes også på norsk, men stort sett innenfor det religiøse språket. Kommunion defineres som: ‘deling eller utveksling av personlige tanker og følelser, særlig når dette skjer på et mentalt eller åndelig plan’, og de som kjenner ordet på norsk forbinder det gjerne med nattverd.

Dersom hellighet er en del av denne verden, forutsetter det at jeg er i «kommunion med Kristus» i verden. Dette forutsetter igjen en inkarnasjon, som betyr at Jesus kommer til verden ved meg og enhver gjenfødt etterfølger.

Når dette skjer, blir hele verden til et «Betlehem» = et «Brødhus». 
Jesus refererte til seg selv som livets brød (1). Når jeg deler mitt liv i kommunion med denne verden gjennom ‘utveksling av personlige tanker og følelser’, er det livets brød jeg deler. Det skjedde på en restaurant i Sofia sist tirsdag sammen med to nye venner fra Norge. Det vil skje når jeg lever livet mitt her i «Betlehem» i dag, for «Betlehem» er der hvor Jesus kommer til verden. Det er mysteriet og underet med den pågående inkarnasjonen, og det er selve kjernen i alt hellighet handler om.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om daglig å la Betlehem-mysteriet bli virkelighet

---------------------------------
(1) Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»
Joh 6:35

Det handler om samvær

Jeg har tidligere nevnt at det sannsynligvis vil være mulig å fortsette i ukesvis ved bare å plukke perler fra den skattkista vi har av hellighetssanger i vår bevegelse, men før jeg tar en pause fra å sitere sanger, kjenner det riktig å ta med en til av Albert Orsborns sanger. 

Den er knyttet til gårsdagens refleksjon rundt det å være Jesus i verden, og sangen favner på en flott måte vår forståelse av hva som er det egentlige innholdet i nattverden eller agapemåltidet. Det handler om den daglige inkarnasjonen ved å bli Jesus i denne verden.

Å oversette Albert Orsborns sanger til norsk slik at den norske versjonen favner alt i den engelske, er tilnærmet umulig. Men vi har noen gjendiktninger som blir svært gode på norsk, det gjelder også denne versjonen som er oversatt av Marit og Helge Byre Myklebust:

Mitt i liv i verda delast må
som Kristi brød og vin.
Eit beger fylt, eit dekka bord,
eit teikn på nåden din.
Så andre kvinner, menn og born
til festen kan gå inn.

Mitt liv er lagt i Jesu hand,
han råde skal, og gi
sin kjærleik, glede, fred, si von
igjennom handa mi.
Din kjærleik har gjort krav på meg,
mi framtid den er di.

Gud, lat meg gå med nådebod
om livet som eg fann.
Din død vart som eit frø i jord,
og livsens spire rann.
Sjå døden måtte bøye kne,
du livet for oss vann. (1)

Slik som Wesley uttalte: «Ingen hellighet, uten sosial hellighet», vil jeg foreslå «Intet sakrament, uten sosialt sakrament». Alt som knyttes til å leve Kristuslivet, handler om samvær. Samvær med ham og menneskene i verden (2). Mer i morgen.

Dagens 'manna':

Hellighet handler om samvær

-------------------------------------
(1) Sang # 434 i FAs sangbok 2010
(2) Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Joh 20:21

Å ha del i

Jeg er privilegert som tilhører en familie, en menighet, en organisasjon med et fantastisk oppdrag, et arbeidsfellesskap, et demokratisk land og en vakker jord. Å tilhøre betyr også å ha del i.

Det jeg synes er aller vakrest med brødsbrytelsen som et symbol på at Jesus er ”brødet fra himmelen”, understrekes av Paulus:

Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød.
1 Kor 10:15–18

Mennesket er skapt i Guds bilde. Som Far og Sønn er ett, skal vi være ett med hverandre og med Ham. Djevelen er imot en slik enhet og ønsker å splitte. Det er derfor det så fort blir strid rundt det som symboliserer denne enheten. Jeg drømmer om et økumenisk fellesskap der alle kan feire enheten i Kristus uten forbehold. Jeg er privilegert som har del i ”brødet fra himmelen”. Det er nåde det!
…og den nåden deler jeg med alle som har innsett at de trenger den.

Agape

I går delte jeg ”Tankesmuler om brød”, og tekstene denne uka fortsetter å fokusere på ”minnemåltidet”. Som jeg skrev i går, tror jeg at Jesus ønsket at jeg skal minnes ham hver gang jeg spiser. Det er mulig å gjøre når jeg er alene, men fellesskapet rundt et måltid er også en bærebjelke og veldig sentral trosoppbyggelsen. Det er tydelig at det var fellesskapet rundt måltidet som hadde fokus hos de første kristne.

At ”maten” ble fokus, og ikke det å dele ”Kristus-livet” i fellesskapet rundt måltidet kan være en av årsakene til at ”måltidet” utviklet seg til et nattverdsritual slik det gjennomføres i mange sammenheng. Det Paulus skriver til Korintermenigheten kan ha gitt belegg for en slik utvikling, men jeg tror fortsatt at det er oppfordringen både fra Jesus og Paulus som er gyldig:

”…hver gang dere spiser dette brødet…”
1 Kor 11:23–26

Dersom det skjer "hver gang" blir Jesus en del av hverdagen, en del av fellesskapet, en del av meg og til stede i verden.

Tankesmuler om brød

«Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»
Joh 6:52–59

Det er jødene som sliter med dette spørsmålet, og det er ikke rart at dette er vanskelig å forstå fra et menneskelig perspektiv. Det kan også virke direkte frastøtende.

Men i overført betydning inneholder bildet fantastiske åndelige sannheter. Jeg skal ikke påberope meg å se alt klart, men her kommer noen "tankesmuler" om ”brødet fra himmelen”:

Når jeg spiser brød, blir brødet en del av meg. Kroppen min suger til seg næring og bidrar til at jeg lever og kan fungere. At brødet blir en del av meg er et bilde som er mulig å gripe med forstanden.

Det er litt vanskeligere å forstå at bildet også innebærer at jeg blir en del av brødet. Her tror jeg det er viktig å fokusere på at det dreier seg om det ”ene” brødet, og ikke brød generelt. Jesus er "det ene brødet fra himmelen". Når det brødet blir en del av meg, blir jeg også en del av brødet. Som det jordiske brødet gjør det mulig for meg å leve på jorden, gjør det himmelske brødet det mulig for meg å leve i himmelen – allerede nå!

Dette kan bare forstås ved min ånd – ikke ved min forstand, og det kan bare ”spises” ved tro. Noen velger å feire ”det åndelige trosmåltidet” med et symbolsk måltid. Jeg har ingen motforestillinger til det, men jeg tror at Jesus egentlig ville at jeg skal huske på denne sannheten hver eneste gang jeg åpner munnen for å spise.

Elementenes tale

Det har stormet i tekstene denne uka, og det har ført tankene mine til elementene. I dag er det Job som får møte dem:

”Da svarte Herren Job ut av stormen”
Job 38:1–11

Tankene går fort til Elia:

”…men Herren var ikke i stormen”
1 Kong 19:9-13

Jeg er veldig glad for det teologiske grunnlaget i bevegelsen jeg er en del av. Gud knytter seg aldri opp mot et element permanent. Han vet at det vil føre til at elementene fort kan ta hans plass.

At elementer kan brukes som symboler på åndelige sannheter, er helt greit, og personlig liker jeg det veldig godt. Men når elementer tillegges egenskaper utover å tjene som hensiktsmessige symboler eller bilder, må jeg melde pass. Jeg gjør det i ydmykhet for at jeg ser stykkevis og er 100% klar over at andre kan ha sett ting jeg ikke har fått åpenbart og jeg respekterer deres syn fullt og helt.
Jeg har vært en flittig leser av Guds ord i 40 år. Jeg har ikke lest ut fra et ønske om å finne forsvar for bevegelsens ståsted, men snarere gjort det kritisk fordi jeg ikke ønsker å være en minoritet som ikke praktiserer rituelle sakramenter.
Selv om jeg er glad i oppdraget og i menneskene som jeg står skulder til skulder med i oppdraget, ville jeg aldri vært villig til å gå på kompromiss med den åpenbaring og innsikt jeg får gjennom lesingen av Guds ord bare for å være lojal mot en institusjon.

Symboler, ja, gjerne, men for meg er de fortsatt ikke noe annet. Gud talte til Job i ”stormen”, men i ”stormen” som fór forbi Elia var det ingen Gud. Nok et tegn på at Gud kommer til oss akkurat slik det passer ham.

Dersom du ønsker å lese mer, har jeg skrevet om ”Spiritualistisk sakramentforståelse” på Wikipedia.