Viser innlegg med etiketten Efeserbrevet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Efeserbrevet. Vis alle innlegg

lørdag 16. mai 2026

HVA ER HELLIGHET?

Da jeg var på offisersskolen for over 50 år siden, kom det ofte inn gamle bøker som hadde tilhørt soldater og offiserer som familien donerte til offisersskolen slik at kadettene kunne få eller kjøpe dem for en symbolsk sum. 

Illustrasjonsbildet viser en liten bok, og jeg antar at jeg betalte tre pence for den. Den er skrevet i en serie kalt: «Krigerens bibliotek» og er nr. 5 i denne serien som er skrevet for barn. 

Sterk kost, men jeg tror at barn kan gripe det – og det er kanskje derfor vi alle må bli som barn for å komme inn i Guds rike? 

Brengle, gjengir en samtale han hadde med en ung jente, og han siterer Peter: 
«Ved dem (= løftene) skulle dere få del i guddommelig natur» 
2. Peter 1:4

Brengle illustrerer hva det betyr på denne måten: 

 «En gnist fra ilden er lik ilden. Den mest beskjedne kvist på en eik, eller den minste grein på vintreet er i den forstand lik eika eller vintreet. En dråpe vann fra havet på tuppen av fingeren din er lik havet. Selvfølgelig ikke i størrelse, for store skip kan ikke seile på den, og fisker kan ikke svømme i den; men den er lik havet i innhold, karakter og sin natur. 
På samme måte er et hellig menneske lik Gud. Ikke slik at det er uendelig slik Gud er; det har ikke all makt og visdom slik Gud har, men det er lik Gud i hans natur. Et slikt menneske er god og ren, fylt av kjærlighet og rettferdighet, på samme måte som Gud er. Hellighet er derfor å formes av Guds natur. Det er likhet med Gud, slik han åpenbarte seg selv i Jesus» 

 Så langt Brengle for i dag – det er mulig jeg kommer tilbake til denne lille boka senere, og minner om at Paulus, i likhet med Peter (og Brengle) var inne på de samme tankene: 

«Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.» 
Efeserne 4:24 

Som et nytt menneske lever jeg livet mitt i Jesus Kristus – der er det ingen fordømmelse. 

Velsignet helg!

Postet på FACEBOOK

søndag 8. mars 2026

 Å vite hva som er til glede for Herren - et steg på veien

Det var litt av en kalddusj Peter fikk da han ble satans talerør i gårsdagens refleksjon. Det var lett også denne søndagen i kirkeåret å velge en tekst fra episteltekstene: 

«En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys.
Lev da som lysets barn! For lysets frukt viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sannhet. 
Prøv hva som er til glede for Herren!»
Efeserne 5:8-10

FA-predikanten, Roger Larsson, hadde vært på besøk hos oss i Templet da jeg var stasjonert der på begynnelsen av millenniet. Det hadde vært en hektisk helg og mye hadde skjedd. Han var også med om ‘Over de 60’ samlingen på mandag formiddag som ble flyttet til storsalen fordi det var så mange som kom. 

Da møtet var over så jeg at Roger var sliten, og sa: «Vel gjort du gode og tro tjener!» Da strålte Roger opp og sa: «Har han berättat det för dig med?» Herren hadde allerede sagt det til ham, men jeg tror det gjorde ham godt at jeg hadde hørt det samme (1). 

Det å få være med på noe som er til glede for Herren, også gjennom de velsignelser som det blir for mennesker er en av de største velsignelser vi kan få. Det opplever vi når vi er hans lys i en mørk verden.

Dagens manna:

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.  
_________________________________________________ 
(1) Roger Larsson ble forfremmet til herligheten i 2024 - Link til nekrologen 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #18 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

lørdag 8. november 2025

Den pragmatiske Paulus . . .

Da jeg postet min kommentar og begeistring for presentasjonen av forskningsrapporten: «Synlig og usynlig. Kvinner i pastorroller i norske frikirker» på Facebook, hvor jeg også delte at jeg mener det fortsatt er en del som gjenstår før vi i Frelsesarmeen får full likestilling - også for gifte kvinner, fikk jeg dette spørsmålet i kommentar-feltet: 

Hei Jostein, hvordan får du dette til å stemme med Ef 5:22 & 24, og 1Tim 2:12?

I referansene leser vi: 

Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus, 
kvinnene under sine ektemenn som under Herren selv.  
Efeserbrevet 5:21-22 (v 21 er tatt med for å få en fullstendig setning) 

Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. 
Efeserbrevet 5:24

Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.
1. Timoteusbrev 2:12

Spørsmålet er legitimt og mitt svar ble som følger: 

Jeg tror disse versene primært handler om sensitivitet i forhold til hva som passet seg i de eksisterende rammer for det som var akseptert i samfunnet generelt. Paulus var en pragmatiker. Her er noen eksempler:  

Paulus var imot at kristne som ikke var jøder skulle omskjæres, likevel lot han Timoteus omskjære for å unngå konflikt med jødene i Lystra (Apostlenes gjerninger 16:3 - heretter Acta). 

I Korint ble Paulus kjent med jødene Akvilas og Priskilla som var diaspora jøder på Claudius' befaling. (Acta 18:1f) Det som er interessant med dem, at det var de som underviste Apollos (Apg. 18:26) og det er Priskilla som nevnes først (egentlig motstridende til tradisjonen) Priskilla er av flere Bibel-forskere presentert som den mulige forfatteren av Hebreerbrevet - nettopp for å presentere evangeliet for jødene basert på GTs profetier. 

Det er også veldig interessant at Paulus i Romerbrevet 16:1-3 kommer med denne hilsenen: 

"Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon* fra menigheten i Kenkreæ. Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg. 
Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus". 

Her er Priska nevnt først igjen som en medarbeider av Paulus. Jeg avslutter med denne oppfordringen til Kolosser-menigheten: 

"Hils våre søsken i Laodikea, og Nymfa og menigheten som samles i hennes hus."
Kolosserbrevet 4:15

- kvinner er skapt i det samme Gudsbilde som menn - så her er ikke mann og kvinne, vi er alle ett.

(Selvfølgelig er det mulig å gå mye dypere inn i dette spørsmålet - men eksemplene jeg har tatt med viser den pragmatiske Paulus som glemmer alt som ligger bak og stormer mot målet (Filipperbrevet 3:12-16)
___________________________________________
* det var ikke uvanlig at diakonene etablerte menigheter. Jfr. Filip som var en av de syv diakonene som ble utvalgt i Acta 6:5. Han dro til Samaria og det ble en stor vekkelse der (Acta 8). 

Se også innlegget: Kvinnesyn eller samfunns-syn?

lørdag 15. juni 2024

Krukkens skrøpelighet fordrer ydmykhet

Salomo ble kjent for sin visdom, og ordspråkene hans er en god kilde å øse fra:

«Frykt for Herren oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære» 
(15:33), er et av flere vers som tar for seg ydmykhet.

Paulus nevner ydmykhet som ett av ni kjennetegn på Åndens frukt (Galaterbrevet 5:22-23), og til efeserne skriver han at ydmykheten hører med til det å leve verdige det kallet vi har fått
(Efeserbrevet 4:1-2).

For tre uker siden la jeg ut diktet «Din!» på FB, postet Chris Pender denne kommentaren:

«Jeg liker så godt den ekte ydmykheten som dette diktet er skrevet med og basert på. ‘IF I have ...?’ Hele diktet handler om det lille ‘if’. I våre hverdagsmøter med ukjente folk, synes jeg ofte at grensen mellom ekte og falsk ydmykhet som de har, kan være uklar og vanskelig å tolke. 
Men, det lille jeg kjente John Gowans viste meg og overbeviste meg om at han var virkelig ekte i sin ydmykhet. Jeg husker at han ofte refererte til sine svakheter og feil. Dette er egentlig ganske utrolig, siden han på flere fagfelt var et geni. JG var både varm og uhøytidelig som person.»

Takk Chris for denne refleksjonen. Slik husker jeg ham også, og dagens Gowans-dikt er enda en påminnelse om akkurat dette. Selv om vi får anledning til å bruke de gavene som Gud har gitt oss, er vi ‘skrøpelige leirkar’ – eller i nyere språkdrakt:

«Vi har denne skatten i leirkrukker,
for at den veldige kraften skal være fra Gud
og ikke fra oss selv.»

2 Korinterbrev 4:7
__________________________
Publisert på FACEBOOK

lørdag 4. mai 2024

...så også de skal helliges

Hvordan er det mulig å fatte det som er ufattelig? Spørsmålet kommer som en naturlig konsekvens av bønnen som Paulus i dagens bibellesning ber for menigheten i Efesos:

«Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap…» 
Efeserne 3:18-19a

Jeg velger å knytte det til Jesu egen bønn for sine etterfølgere, som også inkluderer meg og alle som tror:

Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten.
Johannes 17:18-19

Hellighet er umulig uten at Jesus gjør det for oss. Det er han som er sannheten, og vi som tror er en del av hans kropp. 

Vi er sendt til verden med et grenseløst oppdrag. Når jeg ser på behovene, kjenner jeg hvor maktesløs jeg er, men i Kristus er alt mulig. Det menneskelige kan bli guddommelig når det er gjort i ham som helliger seg for oss. Ufattelig? Ja, men når det skjer, merkes det. 
---------------------------------
Postet på FACEBOOK

lørdag 20. april 2024

Kjærlighet gir håp om en bedre verden

Jeg tilbyr ikke religion som et svar på utfordringene vi står overfor i verden i dag. Religionene kriger – både internt i de forskjellige religionene og religionene imellom. Det jeg vil formidle er det Jesus kom for å gi:

Liv, og liv i overflod fordi Gud er fullkommen kjærlighet.

Det er temaet for morgendagens prekentekster, men er grunnvollen i alt som forkynnes, for ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt – Jesus Kristus. (1 Korinterbrev 3:11).

Den grunnvollen ble åpenbart i det fullkomne kjærlighetsoffer han gjorde da han døde på Golgata, og gjennom oppstandelsen viste han at den fullkomne kjærligheten også seirer over døden. Derfor mister vi ikke motet, for den kraften som reiste Jesus opp fra de døde, er nå virksom i oss som tror (Efeserbrevet 1:18-23). Den fullkomne kjærligheten som vist på korset, er nøkkelen til en bedre verden.
__________________________
Postet på FACEBOOK

lørdag 5. august 2023

Bli fylt av Ånden og syng sammen!

I dag skal jeg feire svigerinne Lillians 50 års-dag, og jeg er så heldig at jeg får lov til å spille piano sammen med en saksofonist jeg aldri har spilt sammen med før. 

Musikk gjør noe med meg, og jeg ber om at det også blir til velsignelse for dem som lytter. Det forutsetter at musikken lever, og da må den spilles med hjertet.

Det står mye om musikk i Bibelen og musikken var, og er, en sterk del av gudstjenestelivet i de aller fleste kirkesamfunn. Disiplene sang lovsangen i jødisk tradisjon og tok med seg dette inn i tilbedelsen av Jesus som Herre. Paulus kom med denne utfordringen:

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
Efeserbrevet 5:18-20

Ja – jeg vet det er helg og at jeg pleier å dele et Gowans dikt, og selvfølgelig har han skrevet om musikk, og som vanlig er det lett å kjenne seg igjen i dette også!

Ønsker deg en velsignet helg mens du nynner på en av de sangene som fører deg nærmere Jesus!

lørdag 31. desember 2022

FORTSETTELSE

2022 har vært et år med store utfordringer i verden. Da er det lett å bli pessimist, og jeg har snakket med mange som frykter framtiden. Samtidig har vi sett at det vanskelige og vonde ofte får fram det gode i mange mennesker - vi bryr oss om hverandre!

Jeg pleier å si at det viktigste ordet i Bibelen er preposisjonen "i". Det fine med å ta imot Jesus som sin frelser, er at jeg da begynner å leve "i" ham. Når jeg lever der, møter jeg også 2023 i ham, og da kan jeg være trygg, for om jeg lever eller dør så hører jeg Herren til.

Så i Jesus går jeg med forventning og spenning inn i et nytt år - og jeg takker John Gowans for påminnelsen om at det alltid er en FORTSETTELSE:


Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.
I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil.

Efeserne 1:3-4

 

søndag 17. april 2022

Lever vi oppstandelseslivet?

Kristus er oppstanden! Se *

 «Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»

Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har lest noe av det jeg har skrevet, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren.

Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20
Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i påsken bekjenner: «Kristus er oppstanden!» - betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne leve som han her vi er - akkurat nå (4)!

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft
----------------------------
* Etter å ha feiret påske åtte år i Øst-Europa, savner vi den sterke bekjennelsen av Jesu oppstandelse. Påskemorgen ble det gjentatt igjen og igjen (gjerne tre ganger hver gang) «Kristus er oppstanden!», med påfølgende respons «Ja han er sannelig oppstanden!» - og slik fortsatte det hver gang troende møttes helt fram til Kristi himmelfart. 
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8
(4) "For som Kristus er, slik er vi i denne verden" 1 Johannes 4:17b

lørdag 12. oktober 2019

Tror du dette?

Dette er et veldig enkelt spørsmål som krever et like enkelt svar: ‘Ja’ eller ‘nei’. Konteksten er Jesu samtale med den sørgende Marta. Sammen med søsteren Maria, hadde Martha nettopp begravd broren Lasarus. Jesus sier til henne:
«Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Johannes 11:25-26
Historien om Lasarus som blir vekket opp fra de døde, er velkjent for dem som leser bibelen, og jeg tror Johannes valgte å inkludere dette underet fordi det bekrefter at:
  1. Gud er i stand til å vekke mennesker fra død til liv.
  2. Gud gjorde dette gjennom Jesus da Lasarus sto opp fra de døde.
  3. Gud gjorde dette som en profetisk handling som pekte fram mot Jesu oppstandelse.
  4. Videre peker Jesu oppstandelse fram mot oppstandelsen av alle troende i ham.
  5. Oppstandelsen i ham finner sted allerede i dette livet, og når vi passerer dødens terskel.
Når dette gjelder alle gjenfødte troende, betyr det at jeg er oppstått til liv i (1) og med (2) ham allerede i dette livet. Når en av egenskapene ved 'Jeg er' er oppstandelsen og livet, vil denne egenskapen også kjennetegne tilhengerne hans. Vi er i denne verden som oppstandne mennesker. Oppstandne mennesker representerer liv, fremtid og håp og vil dele dette livet med alle som vil høre; og med takknemlighet og lovprisning kan vi synge: “You raise me up to more than I can be!”

Dagens ‘manna’:
Fordi han har stått opp, er jeg oppstått!
------------------------------------------------
* Bramante Studio
(1) Efeserbrevet 1:13-2:10
(2) Kolosserbrevet 3:1-4

lørdag 1. juni 2019

Hva er det Frelsesarmeen handler om?

Svaret vil avhenge av hvor mye personen som svarer vet om organisasjonen. En vil muligens si: ‘De eier favorittbutikken min!’ - med referanse til Fretex-utsalgene. En annen vet kanskje at: ‘De hjelper de fattige!’. En tredje svarer: ‘De har gode hornorkestre!’, mens en fjerde sier ‘Det er menigheten min!" (1).

Alt dette er beskrivende for noe av det vi holder på med, men de er bare fragmenter av sannheten om hva vi handler om. Jeg kunne fortsatt med en lang rekke utsagn som ville si noe om hva vi er.

For meg handler Frelsesarmeen om oppdraget vårt; og dette oppdraget er å bringe Jesu liv inn i samfunnet på alle nivå: i nærmiljøet, byen og nasjonen. Vi kan gjøre det gjennom en Fretex-butikk, et prosjekt som bekjemper fattigdom, et hornorkester, en menighet eller på en måte som vi ikke har tenkt på enda. Det er derfor Frelsesarmeens oppdrag får så mange forskjellige uttrykk.

I de siste tjue refleksjonene har jeg godt litt dypere inn i General Brian Peddles ‘Kall til oppdrag – NÅ!’. Faren med alt vi gjør, er at vi kan fortsette å gjøre det også etter at vi har mistet fokus på oppdraget. Butikken, prosjektet, hornorkesteret, korpset, eller et av alle de andre uttrykkene eller formene - kan bli viktigere enn oppdraget.

For mange år siden var jeg leder i et stort, ganske tradisjonelt Frelsesarme-korps (1). I et møte hvor de fleste korpsets medlemmer var til stede, sa jeg følgende i talen min:

«Dersom det var mulig for Gud å dø, og han bestemte seg for å dø, ville det ta minst tre år før korpset oppdaget det! Derfor ville vi fortsatt å gjøre det vi gjør som om ingenting viktig hadde skjedd». 
Det var på en måte en ‘vekker’, og tilbakemeldingen etterpå kom fra hele skalaen av følelsesmessige uttrykk. En ung soldat kom til meg og sa: «Først tenkte jeg, du har rett, og jeg syntes det var skremmende. Men da tenkte jeg: Dersom Gud virkelig døde, stoler jeg på at Jostein sikkert ville oppdaget det, og jeg er sikker på at han vil fortelle det til oss!» På en måte presenterte han det som en vits, men jeg følte også at han hadde tatt alvoret i budskapet. 

Hele tiden trenger vi å bli minnet om ‘mission first!’ – ‘oppdraget først!’. Det har Generalen minnet oss om, og vi må minne hverandre om at: «Vi må spre Jesu liv akkurat der vi er!». Oppdraget er ikke noe vi gjør, men noe vi lever.

Jeg gjentar det jeg kunne sagt og sikker sa til den unge soldaten for mange år siden:

«Gud er ikke død, han vil aldri dø, han overvant døden, stod opp fra graven. Han lever i dag - og i deg!» (2)
Dagens ‘manna’:
Lev oppdraget!
... og ha en velsignet sommer
--------------------------------------------
(1) I Frelsesarmeen kaller vi menighetene våre for korps. Korps kommer fra Latin og betyr kropp. Dette passer godt sammen med Bibelens undervisning om at vi er Jesu kropp - det betyr at vi er 'menighet' hele tiden. Man går ikke inn og ut av en kropp! 
(2) Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 2Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen... Efeserbrevet 1:18-20

lørdag 17. november 2018

Jeg er Fars favoritt!

Hvordan kan det være mulig når han har så mange barn?

Faktisk er Faren min ‘alles far’. Slik avslutter Paulus sin liste over det som forener oss i én Ånd (1). Når Paulus kommer med denne uttalelsen, er jeg overbevist om at han ikke begrenser ‘alle’ til ‘alle troende’. Jeg tror han inkluderer hvert eneste menneske på jorden. I samme brev som Paulus skriver om Åndens enhet, forteller han at han ber til Far:

som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden… Efeserne 3:15 (1930)
Jeg har møtt mange mennesker, også troende, som sliter med et bilde av Gud som en ‘God Far’. Svært ofte kommer dette ubehaget av dårlige minner forårsaket av at den faren de selv har forholdt seg til var fraværende, voldelig eller regelrett en overgriper. 

Men det er Gud som setter standarden for hva en god far er og dermed definerer hva som er en god far - ikke motsatt. Selv en god jordisk far vil aldri kunne gi mer enn et lite glimt av hva den ‘fullkomne far’ er. Og selv om han er i stand til å favne flere ‘barn’ enn sine egne har vår ‘fullkomne Far’ kapasitet til å favne alle ‘barn’ i verden. Det beskrives til og med som en ‘rettighet’:
‘…alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Johannes 1:12
Derfor, når en person har valgt å ta imot Jesus i livet sitt, er han et Guds barn, og da er han også Guds favoritt. Det vil aldri skje at den ‘fullkomne far’ vil favorisere ett barn framfor et annet, fordi han vet at det å favorisere vil forstyrre Åndens enhet. Gud ønsker å se den rausheten hos barna sine. Han ønsker at vi skal synge med David:
Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!
Salme 133:1
… og vandrer sammen som én Armé, med ett oppdrag og ett budskap!

Dagens ‘manna’:

Jeg elsker å dele Faren min med alle!
--------------------------------
(1) Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far. Ef 4:3-6

lørdag 10. november 2018

‘Én’ Gud!

På Jesus tid var det å bekjenne ‘én’ Gud en del av oppdragelsen for alle jøder. Det kan være flere grunner til at Paulus bringer dette aspektet inn i undervisningen om å bevare Åndens enhet (1), men kanskje den viktigste er hva som er konsekvensen av en slik bekjennelse: Det er bare én som skal tilbes! Da Jesus ble fristet av satan i ødemarken, måtte han minne ham om denne sannheten (2).

Det er en trussel mot enheten når ‘tilbedelsen’ går i andre retninger. Da Paulus skrev om splittelse til korinterne, var det nettopp fordi ‘tilbedelse’ av de forskjellige redskapene som Herren hadde brukt til å nå menneskene i Korint var årsak til splittelsen (3). Hvis de hadde vært forente i tilbedelsen av ‘én’ Gud, ville de ha forstått at Apollos, Kefas og Paulus utelukkende var redskap i Guds hånd.

Mitt store ønske er å tjene Herren og være hans redskap. Fra tid til annen trenger jeg bekreftelse på at han bruker meg som sitt redskap; Men det stopper der, jeg ønsker ikke å stå i veien - faktisk er det en av de få tingene jeg virkelig er redd for. Gjennom årene har jeg vært vitne til hvordan noen av hans instrumenter har fått mer oppmerksomhet enn Herren.

Kanskje det burde være en øyeåpner for oss at stjerner innenfor populærmusikken blir dyrket på grensen til tilbedelse av sine fans – det er ikke så rart at de derfor kalles ‘idoler’ og til og med deltar i konkurranser for å tittelen «idol» (4). Jeg kan ikke benekte at jeg beundrer noen av dem, inkludert mange av de fantastiske lovsangslederne, for det er mange gode og oppriktige musikere som jobber hardt og som ikke er opptatte av å fremme seg selv. Men for meg er det bare ‘én’ Gud som er verdig til min tilbedelse.

'Manna' for i dag

Herren min Gud vil jeg tilbe
Og ham alene vil jeg tjene.
---------------------------------------
(1) Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud
Ef 4:3-6
(2) «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» - Matteus 4:10
(3) 1 Kor 1:12-13
(4) 'Idol' er det engelske ordet for 'avgud'

lørdag 3. november 2018

Hva er den ‘ene’ dåpen?

Umiddelbart kan det virke like vanskelig å finne et svar på hva den ‘ene’ dåpen er, som det kan være å finne svar på hva den ‘ene’ troen er. Dersom vi ser på diskusjonene som har funnet sted ned gjennom kirkens historie og som fortsatt pågår, blir det ofte et spørsmål om barnedåp kontra voksendåp, og om ritualene skal oppfattes symbolsk eller om frelsen faktisk ligger i ritualets elementer eller i den rituelle handlingen.

Paulus skrev faktisk om flere typer dåp. Han spurte disiplene i Efesos hva slags dåp de var døpt med. Da de svarte ‘Johannes-dåpen’ ble de døpt til Herren Jesu navn (1). Deretter ba han for dem og de ble døpt i Den hellige ånd. Om sine forfedre skrev han at ‘alle ble døpt til Moses i skyen og i havet’ (2). Dette signaliserer at dåpen er en overgang til en ny fase av livet med en ny retning.

I sin undervisning om å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen (3), tror jeg ikke Paulus siktet til verken dåpen i vann eller dåpen i Den hellige ånd, men til det faktum at vi ‘ble døpt til Jesu død’. Dette er dåpen som er den ene og samme for alle gjenfødte troende. Uansett hvordan de forskjellige kirkesamfunnene velger å markere den, er nøkkelen at vi har ‘vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans’ (4). Jesus snakket om sin egen død som en dåp (5), og det bidrar til en bedre forståelse av hva dåp egentlig er, men det stopper heldigvis ikke med død.

Også sammenhengen som «‘én’ dåp» står i styrker denne tolkningen. Ett håp forutsetter at jeg har vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans for at jeg ‘skal være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans’ (6). Skal jeg ha én Herre, er det nødvendig at egoet mitt har dødd med ham for at jeg skal leve i ham. I lys av dette ser jeg kun én virkelig dåp. Hvordan kirkene velger å symbolisere denne dåpen blir egentlig uinteressant dersom det ikke det fører til at vi lever oppstandelseslivet som nye skapninger i Kristus Jesus.

Dagens ’manna’:

Det er kun én dåp som forener oss med Kristus og hverandre.
_________________________________________
* Takk til Bodil Østergreen som lar meg få bruke dette flotte bildet. Hun kjøpte korset i Assisi og skriver følgende på FB: Gud strekker ut sin hånd til deg. Du kan velge om du vil ta imot Guds utstrakte hånd, og strekke ut din hånd til dine medmennesker.
(1) Apg 19:3-4
(2) 1 Kor 10:2
(3) Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp … Ef 4:3-6
(4) Rom 6:3-4
(5) Luk 12:50
(6) Rom 6:5

lørdag 27. oktober 2018

Hva menes med ‘én’ tro?

Er den ‘ene’ troen identisk med den apostoliske trosbekjennelse, Frelsesarmeens troslære, den lutherskekonkordieformelen, den anglikanske ‘Book of common prayer’, eller er det den kanoniske skrift og den hellige tradisjonen slik den blir tolket av den katolske kirkes magisterium? 
Jeg tror svaret er et klart 'nei'!

Da Paulus skrev om enheten i ‘én’ kropp med ‘én’ tro, fantes det ingen allment vedtatte trosbekjennelser, derfor må svaret på hva den ‘ene’ troen er, finnes et annet sted. Det blir ikke lettere å finne et svar om vi ser på de ‘samlede definisjonene’ av den kristne tro slik den blir forstått av Kirkenes Verdensråd (1), eller en liknende definisjon som Norme slutter seg til (2).

Jo eldre jeg blir, dess enklere må jeg ha det; og når jeg leser Paulus, tror jeg at den ene troen for ham bare kan være: «Den frelsende troen»! En rekke vers fra Paulus sine brever gir støtte for dette synet. Et eksempel er verset som gjorde at Luther kom med uttalelsen ‘Troen alene’ (3): «For i evangeliet åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro».
Sett i sammenheng med forrige ukes refleksjon «…én Herre», er det likevel de følgende versene som tydeligst beskriver innholdet av ‘én’ tro:
For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
Rom 10:9-10
Jeg vil ikke påstå at det er enkelt å forstå dette med vårt menneskelige intellekt. Det underet frelsen er vil for alltid forbli et mysterium. Men for dem som tror, ​​er det så enkelt som det og der ligger også frelsen.

Dagens ‘manna’:
Det er bare én tro som kan frelse meg
-------------------------------------------------- -----
(1) Se: Lima-dokumentet http://www.anglicancommunion.org/media/102580/lima_document.pdf
(2) Se: Lausanne-pakten http://www.lausanne.org/content/covenant/lausanne-covenant
(3) Romerne 1:17- For dem som liker latin: "Sola fide" er ordene teologer bruker for å si "Troen alene".

lørdag 20. oktober 2018

…én Herre!

Da du og jeg ble kalt og svarte ‘Ja’ til kallet, var det også et ‘Ja’ til ‘én’ kropp, ‘én’ Ånd og ‘ett’ håp. Men dersom vi skal bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen, innebærer det også aksept av at det er bare ‘én’ Herre. Det var maktpåliggende for Paulus å minne sine lesere om at hver tunge skulle bekjenne at Jesus Kristus er Herre (1).

Hvis vi er overgitt til ‘én’ Herre, burde enhet være en logisk konsekvens. Selv om Paulus ikke eksplisitt skriver dette, er det tydelig og synlig når jeg leser mellom linjene. Jeg har ofte brukt følgende enkle illustrasjon:

Hvis Jesus er i sentrum, og jeg ønsker å komme så nært som mulig til sentrum, kommer jeg også nærmere alle hans etterfølgere som har den samme lengselen. Med dette i bakhodet lurer jeg på om mangel på enhet mellom kristne kan være et tegn på at Jesus ikke lenger er den eneste Herre?

Jeg ønsker ikke å begrense «andre» herrer til f.eks. Mammon (2) eller en «herre» som stjeler til seg herredømmet ved å forårsake en usunn avhengighet – «Herren» kan ganske enkelt være meg selv fordi jeg fort kan bli sentrum for min egen oppmerksomhet og vil gjøre alt på min måte. Jeg har en sterkt tilbøyelighet å ta kontroll over mitt eget liv. Det kan være en god ting dersom jeg er villig til å overlate den til den ‘ene’ Herre når jeg vet at ‘andre’ herrer ikke lenger har makt. Men noen ganger kan det se ut som at det er tryggere og mer forutsigbart å ha kontrollen selv, enn å overlate den til den ‘ene’ og ‘sanne’ Herre og la ham lede meg dit hvor det passer ham best.

Jeg tror at enhet er så viktig for Jesus at han vil at jeg skal overgi det jeg anser som min ubestridelige rett, slik at enheten med andre troende ikke blir ødelagt. Det er lettere å gjøre det når jeg tenker på alle de gangene jeg har opplevd at «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (3).

Dagens 'manna':

Hvis Jesus ikke alene er min ‘ene’ Herre, vil jeg miste framdriften i kallet mitt!
-------------------------------------
(1) Fil 2:11
(2) «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.» Matteus 6:24
(3) Rom 8:28

lørdag 13. oktober 2018

Det siste som dør ...

Jeg har hørt det mange ganger før, men det var spesielt å høre det i et møte med fanger med livstidsdommer i Moldova - et land hvor «livstid»  bokstavelig talt betyr at dommen er for resten av livet.

Da jeg snakket med de innsatte, sa jeg: «Jeg ser håp i øynene deres, dere må aldri miste det!». Svaret fra flere av dem kom umiddelbart: «Håpet er det siste som dør!»

Jeg lærte også at mange av dem delte det samme ‘ene håpet’ der jeg også har funnet min frelse. Vi tilhører den samme ‘ene kroppen':

«Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt»

Ef 4:4
Det er mye håp i verden, og det kan ofte være som flyktige forventninger til noe bedre. I en åndelig kristen kontekst er det i virkeligheten bare ett håp. Dette betyr ikke at vi ikke skal jobbe for det beste i vårt nærmiljø, våre byer og land. Tvert imot oppfordres vi til å gjøre det: «Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.» (Jer 29:7). Dette er 100% i tråd med hvordan vi ser på vårt kall og oppdrag i Frelsesarmeen - spissformulert av William Booth som «Frelse for begge verdener». Men også frelsen i denne verden er bundet til det samme ‘ene håpet’.

I Paulus’ tanke er håpet noe som aldri dør og er synonymt med en stadig eksisterende framtid. Videre er håpet så sterkt knyttet til Jesus at han skrev:

For i håpet er vi frelst.
Romerne 8:24
For Paulus er det ingen frelse utenfor Jesus Kristus, så det ene håpet er også synonymt med den ene Kristus.

Dagens ‘manna’:

Ett i Kristus betyr å være 'ett' i ett håp.
-----------------------------

lørdag 6. oktober 2018

Én Ånd

Etter en lang pause, er jeg nå tilbake med min ukentlige blogg, og jeg fortsetter med betraktninger om å vandre 'verdig det kall vi har mottatt' som én kropp. 
Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kaltEf 4:3-4
Det forrige innlegget ble postet den siste dagen i juni. I tiden siden da har mange ting skjedd i livet mitt. Under hjemlandsferien vår hadde jeg anledning til å tilbringe mye tid sammen med familien min og i særdeleshet pappa før det behaget Gud å ‘forfremme ham til herligheten’. Det kjentes også godt at jeg fikk anledning til å forrette i bisettelsen hans og feire livet hans før Magna og jeg reiste tilbake til tjenesten vår i Øst-Europa.

Min far var ikke bare pappaen min, han var en offiser-kollega, en kjær bror i Kristus, og en forbønnskjempe jeg kunne stole på i vanskelige stunder. Vi kunne også glede oss sammen når vi så Guds inngripen i våre egne liv så vel som i andre menneskers liv og situasjoner vi møtte i de tjenestene vi sto i. Vi var av den samme Ånd og ene Ånd. Selv da han kjempet sine siste kamper på dødsleie opplevde jeg bekreftelsen Paulus beskrev på denne måten:

Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Rom 8:16
Jeg er så takknemlig til Gud at en slik relasjon ikke er forbeholdt dem som deler både fysiske og åndelige familiebånd, den oppstår mellom alle gjenfødte troende. Noen ganger er det ikke nødvendig å si noe, vi bare vet at vi er av den ene og samme Ånd - vi er Jesu kropp.

Dagens 'manna':

Sammen i én Ånd, kan vi gjøre Jesus kjent for hele verden.

lørdag 30. juni 2018

Hva kan jeg lære av fingrene mine ...

... når jeg vil lære mer om frukten av å vandre i og med fred?

Spørsmålet kan virke irrelevant, men det er viktig!

Når Paulus underviser om å leve «verdig det kallet vi har fått», er den første frukten av å vandre i og med fred at vi blir ‘en’ kropp:  

Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt

Ef 4:3-4
Logikken er tydelig. Hvis vi er kalt til det ene og samme håpet, hører vi også til den ene og samme kroppen, fylt med den ene og samme Ånden.

Så hva kan jeg lære av fingrene mine?

Jeg vet at selv om lillefingrene mine ikke ser like ut, og ikke alltid fungerer like bra, er de en del av den samme kroppen. Det er nytteløst for Herr Høyfing å være stolt fordi han ser litt bedre ut eller fungerer bedre enn Herr Venfing. Heldigvis vet jeg at Herr Høyfing ikke tenker på den måten. Det vet jeg fordi det er jeg som er hodet og det er ånden min som regjerer i kroppen.

Jeg kunne også ha brukt knærne mine som eksempel, men de er langt fra så fotogene som fingrene. Dessuten er det i dag vanskelig å skille dem fra hverandre på utseendet. For 40 år siden ble det høyre kneet skadet i en bilulykke. Det påvirket hele kroppen, men Herr Venkne klandret ikke Herr Høykne.

Tvert imot tok Herr Venkne på seg mye av byrden og hjalp Herr Høykne med å gjenvinne mye av funksjonene han hadde før ulykken. For to år siden var det motsatt. Da ble Herr Venkne skadet i et terrorangrep. Hvis det ikke hadde vært på grunn av Herr Høykne, tror jeg ikke jeg ville vært i stand til å gå i dag. Han bar byrden, og hjelper fortsatt Herr Venkne til å strekke ut når han er i dårlig form og i en lune som gjør det utrivelig for kroppen.

Du kan lære mye om frukten av å vandre ‘i og med fred’ ved å lytte til din egen kropp. Du har bare 
én, så ta godt vare på den! Som en Jesu etterfølger tilhører du én kropp, så ta godt vare på den!

Vi trenger hverandre både i svakhet og styrke. Å vite dette og å leve i samsvar med denne innsikten, er en del av å vandre verdig det kallet vi har fått.

Dagens ‘manna’:

Kalt til ett håp, i én kropp fylt med én Ånd.
----------------------------------
NB Det blir en pause med blogging på seks språk i tre måneder framover. Neste innlegg i denne serien blir publisert den 6. oktober 18. Ha en velsignet sommer og ta godt vare på kroppen!

Paulus skrev mer om kroppen i 1 Kor 12:12-26

lørdag 23. juni 2018

Å vandre i og med fred

Jeg liker å hilse på folk med «fred». I Norge er det litt uvanlig og noen ser på meg med et smil når jeg møter dem med «Guds fred!», men i Øst-Europa er det en helt vanlig hilsen. Vi finner «fred» blant de kvaliteter som Paulus anså som «verdig vandring i lys av det kallet vi har mottatt»:
Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen
Ef 4:3
Jeg hadde ikke vært en Jesu etterfølger lenge før jeg oppdaget at djevelens mest fremtredende kjennetegn er hans «splitt og hersk» strategi. Enhet er selve sjelen i alle fellesskap. Dersom enheten blir ødelagt, vil fellesskapet gå i oppløsning.

Hva kan vi gjøre for å bevare Åndens enhet?

I boken «Målrettet liv» gir Rick Warren følgende råd:
  • Fokuser på det vi har felles, ikke på forskjellene 
  • Vær realistisk i forventingene (ingen menighet er fullkommen) 
  • Velg oppmuntring i stedet for kritikk 
  • Nekt å høre på sladder 
  • Støtt lederne 
  • Praktiser Guds metode for konfliktløsning (1) 
Paulus sitt råd til menigheten i Rom er i den samme ånd: 
Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.
Rom 14:19
Dagens ’manna’:
Jeg vil strebe etter å gå i og med fred.
--------------------------
(1) Matt 18:15-17a
Se også “Satsingsområde” – en refleksjon skrevet til samme vers.