Kalt til oppdrag

De første 22 lørdagene av 2019 har blogg-innleggene mine vært knyttet til General Brian Peddles 'Kall til oppdrag'. Nå er denne serien ferdig, men kallet er 100% gyldig så lenge jorden består - det handler alltid om 'NÅ'! 

Innleggene er publiserte i denne rekkefølgen:

1. Tiden er nå
2. Vet du hva bønn er?
3. Mye mer enn 'bare' å be...
4. 'Kunsten å vente' - en viktig strategi
5. Påvirket Maria Guds 'NÅ'?
6. Påvirket den samaritanske kvinnen Guds ‘NÅ’?
7. Påvirket nysgjerrighet Guds ‘NÅ’?
8. Påvirket noen grekere Guds ‘NÅ’?
9. Påvirket omsorg Guds 'NÅ'?
10. Håp i helvete
11. Engasjer deg for andre!
12. Hva er relevant tilbedelse?
13. Formidling av liv
14. Forvandling - ikke bare forandring
15. Hvor er alle de 'store' blitt av?
16. Det svakeste laget
17. The loser takes it all!
18. Jeg er inkludert
19. Hva betyr 'respekt'?
20. Er navnet 'Jesus' en form for 'mantra'?
21. Vår tids største utfordring?
22. Hva er det Frelsesarmeen handler om?

Hva er det Frelsesarmeen handler om?

Svaret vil avhenge av hvor mye personen som svarer vet om organisasjonen. En vil muligens si: ‘De eier favorittbutikken min!’ - med referanse til Fretex-utsalgene. En annen vet kanskje at: ‘De hjelper de fattige!’. En tredje svarer: ‘De har gode hornorkestre!’, mens en fjerde sier ‘Det er menigheten min!" (1).

Alt dette er beskrivende for noe av det vi holder på med, men de er bare fragmenter av sannheten om hva vi handler om. Jeg kunne fortsatt med en lang rekke utsagn som ville si noe om hva vi er.

For meg handler Frelsesarmeen om oppdraget vårt; og dette oppdraget er å bringe Jesu liv inn i samfunnet på alle nivå: i nærmiljøet, byen og nasjonen. Vi kan gjøre det gjennom en Fretex-butikk, et prosjekt som bekjemper fattigdom, et hornorkester, en menighet eller på en måte som vi ikke har tenkt på enda. Det er derfor Frelsesarmeens oppdrag får så mange forskjellige uttrykk.

I de siste tjue refleksjonene har jeg godt litt dypere inn i General Brian Peddles ‘Kall til oppdrag – NÅ!’. Faren med alt vi gjør, er at vi kan fortsette å gjøre det også etter at vi har mistet fokus på oppdraget. Butikken, prosjektet, hornorkesteret, korpset, eller et av alle de andre uttrykkene eller formene - kan bli viktigere enn oppdraget.

For mange år siden var jeg leder i et stort, ganske tradisjonelt Frelsesarme-korps (1). I et møte hvor de fleste korpsets medlemmer var til stede, sa jeg følgende i talen min:

«Dersom det var mulig for Gud å dø, og han bestemte seg for å dø, ville det ta minst tre år før korpset oppdaget det! Derfor ville vi fortsatt å gjøre det vi gjør som om ingenting viktig hadde skjedd». 

Det var på en måte en ‘vekker’, og tilbakemeldingen etterpå kom fra hele skalaen av følelsesmessige uttrykk. En ung soldat kom til meg og sa: «Først tenkte jeg, du har rett, og jeg syntes det var skremmende. Men da tenkte jeg: Dersom Gud virkelig døde, stoler jeg på at Jostein sikkert ville oppdaget det, og jeg er sikker på at han vil fortelle det til oss!» På en måte presenterte han det som en vits, men jeg følte også at han hadde tatt alvoret i budskapet. 

Hele tiden trenger vi å bli minnet om ‘mission first!’ – ‘oppdraget først!’. Det har Generalen minnet oss om, og vi må minne hverandre om at: «Vi må spre Jesu liv akkurat der vi er!». Oppdraget er ikke noe vi gjør, men noe vi lever.

Jeg gjentar det jeg kunne sagt og sikker sa til den unge soldaten for mange år siden:

«Gud er ikke død, han vil aldri dø, han overvant døden, stod opp fra graven. Han lever i dag - og i deg!» (2)

Dagens ‘manna’:

Lev oppdraget!

... og ha en velsignet sommer
--------------------------------------------

(1) I Frelsesarmeen kaller vi menighetene våre for korps. Korps kommer fra Latin og betyr kropp. Dette passer godt sammen med Bibelens undervisning om at vi er Jesu kropp - det betyr at vi er 'menighet' hele tiden. Man går ikke inn og ut av en kropp! 

(2) Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 2Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen... Efeserbrevet 1:18-20

Vår tids største utfordring?

I Frelsesarmeens internasjonale erklæring står det at oppdraget er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering (1). I generalens kall til å inkludere alle, blir vi igjen minnet om denne viktige delen av erklæringen (2). Inkludering stod definitivt sentralt i Jesu forståelse av sitt eget oppdrag:

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.
Johannes 6:37

Jesus sier at han ikke vil støte bort den som kommer til ham. Likevel er det noen som går bedrøvet bort. Det skjedde med den rike unge mannen som kom til Jesus og spurte hva han skulle gjøre for å få evig liv. Han bekreftet at han hadde holdt budene, men noe manglet. Jesus kommer så med en utfordring: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (3).

Den utfordringen ble for stor for den unge mannen for ‘han eide mye’. Jesus tar imot alle. Det var ikke Jesus som støtte den unge mannen bort. Det var hans eget valg. Noen vil si at den unge mannen ble diskriminert fordi han var rik siden han ikke kunne følge Jesus slik som disiplene gjorde. Men jeg er overbevist om at han visste at han var elsket og akseptert. Utfordringen for ham var at et valg også innebærer å velge bort noe. Det har ikke endret seg på 2000 år:
Når jeg gjør et valg, velger jeg også bort noe annet. Når alle aller helst vil ha alt, blir det vanskelig å velge. Er det vår tids største utfordring?

Dagens ’manna’:

Jesus vil aldri støte noen bort!

------------------------------------------------
(1) Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse og en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen. Tjenesten er motivert av Guds kjærlighet. Oppdraget er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering.
(2) Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.
(3) Matteus 19:21

Er navnet 'Jesus' en form for 'mantra'?

«Mantra» er en lyd som brukes innenfor hinduisme og buddhisme. Lyden skal realisere en tanke eller hensikt. Selve ordet har flere betydninger, som f. eks. bønn, hymne eller trylleformel. Det er gjentakelsen av lyden eller ordet som er ment å skulle utløse virkningen.

Det er interessant at Jesus gjentatte ganger snakket om bønn i hans navn. 

Her er et eksempel: 

Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Johannes 14:14

Det er veldig tydelig at de første kristne hadde tatt til seg denne undervisningen og praktiserte den. De trodde at Jesus var blant dem når de var samlet i hans navn (1). De forkynte at undre skjedde ved troen på Jesu navn (2). De døpte i Jesu navn (3), og de forkynte at det ikke var frelse i noe annet navn (4).

Likevel er det ingenting som tyder på at de brukte navnet som en form for mantra. Navnet hadde kraft utelukkende når det ble brukt i troen på ham som bærer navnet. Dersom det blir brukt utenfor en slik sammenheng, kan det fungere mot sin hensikt, som for eksempel i fortellingen om åndemanerne som eksperimenterte med navnet (5).

Jeg sier ofte «Jesus», men ikke som en hellig lyd eller en magisk formel som skal få meg i kontakt med en guddom som befinner seg utenfor meg, eller i meg. Jeg bruker navnet fordi det symboliserer alt det Gud står for. Det er ved det navnet Far blir herliggjort. Det bekrefter at jeg tror på ham og alt han har gjort for meg – og det gir meg trygghet for at troen er knyttet til hans navn og ikke til mitt. 

Når General Peddle minner oss om at oppdraget vårt er 'å møte menneskelige behov i Jesu navn' (6) - er det noe helt annet enn å tilføye en 'hellig lyd' - oppfordringen går rett til hjertet av det oppdraget Gud har gitt oss. Når fokuset er på dette oppdraget, verken kan eller skal noe gjøres uten ved hans navn.

Dagens 'manna':

I Jesu navn alene!

--------------------------------

(1) Matteus 18:20

(2) Apostelgjerningene 3:16

(3) Apostelgjerningene 2:38

(4) Apostelgjerningene 4:12

(5) Apostelgjerningene 19:13-16

(6) General Peddle: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i Jesu navn uten diskriminering.

Is ‘the name of Jesus’ a kind of mantra?

"Mantra" is a sound associated with Hinduism and Buddhism. The sound is used to realize a thought or purpose. The word has several meanings, like e.g. a prayer, hymn or spell. It is the repetition of the sound or word that is supposed to trigger the effect. 

Interestingly, Jesus repeatedly spoke about prayer in his name. 

Here is one example:

You may ask me for anything in my name, and I will do it.
John 14:14

It is very clear that the first Christians had accepted this teaching and practiced it. They believed that Jesus was among them when they gathered in His name (1). They proclaimed that miracles happened through faith in the name of Jesus (2). They baptized in the name of Jesus (3), and they proclaimed that there is salvation in no other name (4).

Nevertheless, there is nothing to suggest that they used the name as a form of mantra. The name had power only when it was used through faith in Jesus Christ.  If used outside of such a context, the name may function against its purpose. An example of this can be found in the story about the seven sons of Sceva who tried to exorsize evil spirits in the name of Jesus without knowing him as Jesus Christ (5).

I often exclaim ‘Jesus’, but not as a sacred sound or a magic formula that will get me in contact with a deity that is outside of me or in me. I use the name because I believe it symbolizes everything that God is able to do for and through me. It is by that name, the Father is glorified, for it confirms that I believe in Him and all that he has done for me. Further it confirms that faith is linked to His name and not to mine.

So, when General Peddle reminds us that “our mission is to meet human needs in Christ’s name” (6) – it is more than a ‘sacred sound’ – it places our ministry right at the heart of God’s mission. For the purpose of this mission, nothing should be done, or can be done, outside of his name.

‘Manna’ for today:

In the name of Jesus Christ only!

-----------------------------
(1) Matthew 18:20
(2) Acts 3:16
(3) Acts 2:38
(4) Acts 4:12
(5) Acts 19:13-16
(6) General Peddle’s call: A Call to Inclusion: We must be beyond reproach in treating all people with respect and compassion, remembering our mission to meet human needs in Christ’s name without any discrimination

Hva betyr ‘respekt’?

Jeg trenger ikke å bruke mange minutter på sosiale medier og lese meldinger og kommentarer før jeg begynner å lure på om vi helt har glemt hva respekt betyr. 

Men i dag vil jeg dele noen tanker om hva ordet betyr, knyttet til kallet vi har til å vise respekt. (1). Ordet kommer fra det latinske respicere, som betyr "se tilbake på" eller "se igjen". 

For meg har dette minst to betydninger:

1. Å se en person og la ham føle seg ‘sett’ igjen og igjen.
2. Å behandle en person på en slik måte at jeg kan møte ham igjen uten å skamme meg.

Når Magna, kona mi, for mange år siden skulle finne et navn på aktivitetsskole-prosjektet vi har i Øst-Europa, valgte hun navnet "See me!". Når barn blir sett og anerkjent, vokser de og modnes fordi de føler seg respektert. Hvis de ikke blir sett, vil de forsøke å tiltrekke seg oppmerksomhet, ofte på måter som ikke nødvendigvis er gode. Svært ofte vet de at det de gjør ikke er bra, men ingenting er verre enn å føle seg ignorert og utestengt.

Voksne er i virkeligheten bare barn som har vokst opp. Vi trenger fortsatt å bli sett, og mekanismene vi bruker når vi føler oss ignorerte, ligner ofte på de vi brukte som barn.

Jeg vet at Herren er min hyrde (2) og at han ser på meg. Jesus kalte seg den gode hyrde (3), og som Gud sendte ham inn i verden, sender Jesus oss (4). Dette betyr at en av rollene som hører til disippeloppdraget, er å være hyrder = folk som ser andre, og ved å se viser vi respekt og inkluderer.

Herren skuer ned fra himmelen,
han ser alle mennesker.
Salme 33:13

'Manna' for i dag:

... og vi er hans øyne her på jorden

----------------------------------
(1) General Peddles kall: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.
(2) Salme 23
(3) Johannes 10:11
(4) Johannes 20:21

What does ‘Respect’ mean?

I do not need to spend many minutes reading messages and comments on social media before I start to wonder if some people have forgotten what respect means. 

However, today my question refers to the etymology of the word and the call to show respect. The word derives from the Latin respicere, which means ‘looking back at’ or ‘seeing again’. 
For me this has at least two meanings:

1. To see a person and let him feel ‘seen’ again and again.
2. To treat a person in such a way that I can meet him again without being ashamed.

When my wife, Magna, many years ago should find a name to the after-school project we have in Eastern Europe, she chose to call it “See me!”. When children are seen and acknowledged, they grow and mature because they feel respected. If they aren’t seen, they will try to attract attention often in ways that are not necessarily good. Very often they know that what they do is not good, however, nothing is worse than being ignored and excluded.

Adults are in reality only children who have grown up. We also need to be seen, and the mechanisms we use when we feel ignored, are often similar to those we used as children.

I know that the Lord is my shepherd( 2)  and that he watches over me. Jesus called himself the good shepherd (3), and as God sent him into the world, Jesus sends us (4). This means that one of the roles embedded in discipleship, is to be shepherds = people who see others, and by doing so show respect and include.

From heaven the Lord looks down and sees all mankind…
Psalm 33:13

‘Manna’ for today:

… and we are his eyes here on earth

----------------------------------
(1) General Peddle’s call: A Call to Inclusion: We must be beyond reproach in treating all people with respect and compassion, remembering our mission to meet human needs in Christ’s name without any discrimination. 

(2) Psalm 23
(3) John 10:11
(4) John 20:21

Jeg er inkludert

Jeg skal hjem til kongress og gleder meg til det. Spesielt ser jeg fram til ‘langbordet’ som skal dekkes på Youngstorget. Et bord som er åpent for alle. Et bord hvor alle som vil kan få lov til å sette seg ned, dele maten og fellesskapet. Det er noe guddommelig med bordfellesskapet. Trygve Skaug fanget det på en vakker måte i sin korte refleksjon på skjærtorsdag (1):

Så tok han hjertet mitt
like etter måltidet
takket
velsignet hjertet og sa
dette er mitt hjerte
som skal banke og brenne
for alle dem som ikke trodde
at det var plass for dem
rundt bordet her
kom for alt er ferdig
kom det er her du hører hjemme

På en flott måte illustrerer dette enkle verset innholdet i General Peddles ‘Kall til å inkludere!’ (2). Å inkludere mennesker er en hjertesak. Vi kan ha det som slagord, vi kan forkynne det fra prekestolene våre, vi kan dekke et bord i hovedgata, men folk som føler at de er på "utsiden", gjennomskuer med en gang om det kommer fra hjertet eller ikke. I likhet med omsorgen jeg skrev om i forrige uke, har også inkludering en pris - Jesus definerte denne 'prisen' i det "nye" budet sitt:

Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Johannes 13:34b

Dagens 'Manna':  

Som Jesus har inkludert meg, skal jeg inkludere andre

------------------------------------------
(1) Jesu siste måltid: Lukas 22:7-20
(2) Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.

* Illustrasjonsfoto - gatebord i Fredrikstad 

I am included

At the end of June, I will go to Norway and be part of the congress. This will be a ‘different’ congress, and I look forward to it. In particular, I look forward to the 'long table' that will be placed in the main street. Places as the table are open to everyone. Whosoever will may sit down, share the food and the fellowship. There is something divine about the sharing around the table. The Norwegian poet, Trygve Skaug, has captured this in a beautiful way in his short reflection which was posted on Maundy Thursday (1):

Then he took my heart
just after the supper
gave thanks
blessed the heart and said
this is my heart
that will beat and burn
for all those who did not believe
that there’s space for them
here at the table
come for everything is finished
come it's here you belong

This simple verse illustrates the content of General Peddle’s “Call to Inclusion” (2) in a great way. To include people is a heart matter. We can write it in our mission-statements, we can preach it from our pulpits, we can set a table in the main street, but people who feel that they are on the ‘outside’, will know if it comes from the heart. Like compassion, inclusion comes with a price – Jesus defined the price in his ‘new’ commandment:

As I have loved you, so you must love one another.
John 13:34b

‘Manna’ for today

As Jesus has included me, I should include others

------------------------------------------
(1) Luke 22:7-20
(2) A Call to Inclusion: We must be beyond reproach in treating all people with respect and compassion, remembering our mission to meet human needs in Christ’s name without any discrimination.

* Illustration - 'Place at the table' in the street 

The loser takes it all! *

ABBA gjorde teorien 

‘The winner takes it all!’ 

til en slager.

Noen ganger føles det slik, og i et verdslig perspektiv ser det ut til å være en etablert sannhet. Det finnes også empiriske støtte for at et barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie som ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, er det større sannsynlighet for at den dårlige starten vil påvirke muligheten for å få et like ‘godt liv’ som et barn som vokser opp i en omsorgsfull og velfungerende familie. Det er viktig å huske at funksjonalitet og omsorg ikke er avhengig av rikdom, men fattigdom kan påvirke foreldrenes evne til å gi tilstrekkelig fysisk omsorg for et barn.

Jeg vil være den første til å innrømme at denne verden er urettferdig. Når vi bor i det fattigste landet i Europa, ser jeg denne virkeligheten hver eneste dag, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer med det. Hvordan kan jeg da våge å hevde at ‘taperen tar alt!’?

Jeg våger påstanden fordi det er et åndelig prinsipp. Jesus lærte at jeg finner livet mitt ved å miste det (1). Jeg tror at Gud har skapt meg til å ha fellesskap med seg selv, men han har også betrodd meg kontroll over mitt eget liv. Måten å finne livet mitt i Ham, er ved å overgi kontrollen over livet til ham – når det skjer, mister jeg livet, men finner det umiddelbart igjen i Ham. Det siste Jesus sa før han døde var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (2) - han mistet livet, overvant døden og fant livet - ikke bare for sin egen del, men for alle som tror.

At ‘taperen’ tar alt, blir også bekreftet i dette verset:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»
Kolosserbrevet 3:11

Men selv i nasjoner som kaller seg kristne, sliter også enkelte menigheter og individuelle kristne med grådighet. Grådighet blir tradisjonelt plassert som en av de syv dødssyndene. Jeg tror den er årsaken til de fleste problemene vi står overfor i verden i dag. Det inkluderer onder som kriger, fattigdom og klimakrise. Jeg er overbevist om at hvis vi som individer, lokalsamfunn og nasjoner var villige til å ‘miste’ og ‘tape’ gjennom å gi i stedet for å kreve og hamstre, ville alle mennesker finne et bedre liv.  Når det skjer, blir vi alle vinnere.

Så ‘ja’, jeg tror at ‘taperen tar alt!’

Dagens ‘manna’:

Vi vinner ved å miste!

-----------------------------------------
* Taperen tar alt - se 'Det svakeste laget' - og 'kallet til aktiv omsorg'

(1) Matteus 16:25
(2) Lukas 23:46

The loser takes it all! *

ABBA put music to the statement

“The winner takes it all!”. 

Sometimes it feels like that, and from a secular perspective, it seems to be an established truth. There is also empiric evidence confirming that a person born into a dysfunctional family without the capacity to give sufficient care, is more likely to remain deprived of a good life than a person born into a caring and well-functional family. It is important to remember that functionality and care are not dependent upon wealth, but poverty can prevent a parent from giving sufficient physical care for a child.

I will be the first to admit that this world is unjust. Living in the poorest country in Europe, I see this as a reality every day, and I wish I could do more about it. How then do I even dare to proclaim that “The loser takes it all!”?

Because it is a spiritual principle. Jesus proclaimed that I find my life by losing it (1). I believe that God has created me to have fellowship with him, but he has also entrusted me control over my own life. The way to find my life in him, is by losing control over my life and surrender it to him. At the cross Jesus said: “Father into your hands I commend my spirit!” (2) – he lost his life, conquered death and gained life not only for himself, but for all who believes.

That ‘the loser’ takes it all, is also confirmed in this verse:

“Here there is no Gentile or Jew, circumcised or uncircumcised, barbarian, Scythian, slave or free, but Christ is all, and is in all.”
Colossians 3:11

However, even in nations calling themselves Christians, even some churches and some individual Christians struggle with greed. Greed is considered to be one of the seven deadly sins, and I believe it is the cause of most of the problems we face in the world today, including such evils as wars, poverty and climatic crisis. I am convinced that if we as individuals, communities and nations were willing to ‘lose’ by being willing give instead of craving and hoarding, everyone would find a better life. 

So, yes, I believe that ‘the loser takes it all!’

‘Manna’ for today:

We win by losing!

----------------------------------------- 

* See: The weakest team - A call to costly compassion
(1) Matthew 16:25
(2) Luke 23:46

Det svakeste laget!

«Hvilket lag er det beste?» spurte pappaen min et av barnebarna. Selvfølgelig svarte tiåringen at det var hjemmelaget «Viking» - og fortsatte med en lang forklaring på hvorfor de var så mye bedre enn gjestene. «Da kan du heie på Viking, så kan jeg heie på gjestene» sa farfar på vei til kampen. «Hvorfor det?» spurte sønnesønnen som begynte å bli bekymret. «Fordi det svakeste laget trenger noen som heier på dem også!» svarte farfar.

Det var sikkert sagt med et glimt i øyet, men det beskriver også grunnholdningen som pappa hadde: Alltid vær på lag med de svakeste!

Da Jesus døde på korset, døde han ‘på’ det svakeste laget med en røver på hver side. Men han døde også ‘for’ det svakeste laget:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matteus 9:12-13

Uttalelsen er Jesu respons til fariseerne som kritiserte ham for å spise sammen med tollere og syndere. Dersom Frelsesarmeen ikke lenger er til stede for de svake, har vi mistet synet av en viktig del av kallet vårt. Det er derfor General Peddle minner oss om å ta ansvar. Det innebærer en empatisk medfølelse med de svake som koster engasjement. Det betyr å forsvare de forsvarsløse, jobbe for rettferdighet, vise raushet og utføre handlinger som setter mennesker fri (1). Når vi gjør dette, begynner vi å lære hva ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’(2) betyr. Da heier vi ikke bare på det svakeste laget – vi er på det svakeste laget – sårbare som Jesus selv, men vinnere av livet!

Dagens ‘manna’:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» (3) 

Velsignet påske!
-----------------------------------------
(1) Et kall til aktiv omsorg: Vi forsvare andre, jobbe for rettferdighet, vise raushet og aktivt bidra til å sette mennesker fri. NB Dette er den andre utfordringen i General Peddles kall til å "Ta ansvar"

(2) Jesus siterte Hosea 6:6
(3) 2 Korinterbrev 12:9

The weakest team!

“Which is the best team?”, my dad asked one of his grandsons. Of course, the 10-year-old immediately replied ‘Viking’ – the home-team. The boy followed up with a long explanation and solid arguments why the Vikings were so much better than the guests. “Then you can cheer on the Vikings, and I can cheer on the guests” granddad said as they went to watch the match. “Why?” was the grandson’s worried response. “Because the weakest team also needs someone to cheer on them!”, granddad replied.

It was probably said with a ‘twinkle in the eye’, but it also describes my dad’s basic attitude and values: He always took the side of the weakest.

When Jesus died on the cross, he was actually ‘on’ the weakest team with a rebel on each side. But he also died ‘for’ the weakest team:

“It is not the healthy who need a doctor, but the sick. But go and learn what this means: ‘I desire mercy, not sacrifice.’ For I have not come to call the righteous, but sinners.”
Matthew 9:12-13

This statement was Jesus' response to the Pharisees who criticized him for eating with tax collectors and sinners. If the Salvation Army is no longer alongside the weak, we have lost sight of an important part of our calling. That's why General Peddle reminds us to take responsibility. It involves a ‘costly compassion’ for the weak. It means that we must defend others, seek justice, express generosity and participate in redemptive actions (1). When we do this, we begin to learn what ‘I desire mercy, not sacrifice’ (2) means.

Then we don’t only cheer on the weakest team - we become part of the weakest team - vulnerable like Jesus became, but we also become winners of life!

‘Manna’ for today:

“My grace is sufficient for you, for my power is made perfect in weakness.” (3)

Blessed Easter!
-----------------------------------------
(1) ‘A Call to Costly Compassion’ is the second call under the charge to take responsibility, in General Peddle’s Call to Mission.
(2)  Hosea 6:6, Matthew 9:13

(3) 2 Corinthians 12:9

Hvor er alle de ‘store’ blitt av?

Jeg kalte ikke Hjørdis for ‘tante’ fordi vi var i slekt. Men for meg, som for alle barna i småbarn-klassen på søndagsskolen i Stavanger på slutten av 1950-tallet, var hun ‘tante Hjørdis’. Jeg vet ikke hvor mange år hun hadde hatt dette ansvaret, men jeg tror det må ha vært for størsteparten av livet. For meg var hun alltid en "gammel", men veldig viktig person. 

Fordi mamma og pappa reiste på ‘Krigsskolen’ for å bli offiserer, var jeg bare fire år gammel da vi flyttet fra byen. Likevel visste jeg at tante Hjørdis husket meg, ba for meg og hver gang vi kom til Stavanger på ferie, snakket hun med meg. Jeg vet at jeg var en av mange som nøt denne omsorgen. Jeg følte meg sett, elsket og bekreftet selv etter at jeg ble voksen og hadde blitt offiser selv. Tante Hjørdis ante sannsynligvis ikke at hun var en av de store i Guds rike, men når jeg leser det som Jesus sa, tror jeg at det var nettopp det hun var:

Jesus sa til dem:
«Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg.
Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
Lukas 9:48

Minnet om henne ble utløst av General Peddle's: ‘Kall til å nære og lære opp hver generasjon’ som er det første punktet under utfordringen om å ta ansvar (1). Takk og lov, det finnes fremdeles mennesker som er klare til å være engasjerte og forberedte på å ta ansvar for arbeid med barn i kristne forsamlinger. Utfordringen er at de allerede er på den røde lista over 'truede arter' – særlig når vi snakker om en langsiktig «tante Hjørdis-forpliktelse».

Det er ikke så vanskelig å få folk til å engasjere seg i en engangs-dugnad. Men i et ‘øyeblikk-samfunn’ (2), hvor fordelen med å ha en rekke valgmuligheter å velge mellom ser ut til å være den viktigste verdien å streve etter, trenger vi fortsatt mennesker som er villige til å si «Jeg er klar til å ta imot barn i Jesu navn!»

Dagens ‘manna’:

'Velkommen Jesus, velkommen hit!'

------------------------------------------
(1) Et kall til å nære og lære opp hver generasjon: Vi må påta oss ansvar for barn, unge voksne og kommende ledere - utruste, forberede, styrke og disippel-gjøre vår nåværende og framtidige Frelsesarme.

(2) På engelsk: "Instant society" - når engelsktalende sier "Instant coffee" sier vi "pulver-kaffe" - kanskje det forteller litt om øyeblikk-samfunnets evne til å pulverisere langvarig engasjement. 

Where have all the ‘great ones’ gone?

Hjørdis was not my ‘aunt’ in terms of being a relative. All the same, the children who attended the nursery-class at the Sunday school in Stavanger in the late 1950s called her ‘aunt Hjørdis’. I don't know how many years she had been doing the ministry, but I believe it must have been for the major part of her life. For me she was always an ‘old’, but very important person. 

Because my parents went to the ‘Battle-School’ to be trained for officership, I was only four years old when we moved from the city. However, I know ‘aunt Hjørdis’ remembered me, prayed for me and every time I came back for furlough, she talked to me - and I was one of many who received her care. I felt seen, loved and affirmed even when I was an adult and had become an officer myself. I don't think she ever thought that she was one of the ‘great ones’ in God’s Kingdom, but when I read what Jesus said, I believe she was:

Then Jesus said to them,
“Whoever welcomes this little child in my name welcomes me;
and whoever welcomes me welcomes the one who sent me.
For it is the one who is least among you all who is the greatest.”
Luke 9:48

The memory of her was triggered by General Peddle’s: ‘Call to Raise and Nurture Every Generation’, which is the first point of the charge to take responsibility (1). Praise God, we still find people who are ready to be engaged and prepared to take responsibility for children’s ministry. The challenge is that they are 'red-listed' because they belong to the endangered species – particularly when we speak about a long-term ‘aunt Hjørdis-commitment’.

It is not so hard to get people to engage in a one-time event. However, in an ‘instant’ society where the benefit of having a multitude of options to choose from is considered the highest value worth striving for – we still need people who are willing to say “I am ready to welcome and invest in children!”

‘Manna’ for today:

‘Welcome Jesus, welcome!’

-------------------------------------
(1) A Call to Raise and Nurture Every Generation: We must accept responsibility for children, young adults and emerging leaders – equipping, growing, empowering and discipling our present and future Salvation Army.

Forvandling – ikke bare forandring

Evangeliet fører med seg mer enn bare forandring, det kommer med forvandling. Det er fordi livet det formidler, er ‘nytt’ liv. En person som mottar frelse, blir en ny skapning (1). Å ha tillit til evangeliet (2), inkluderer troen på at Guds ord er inspirert, det er ‘innblåst av Gud’ (3).

Det er kombinasjonen av evangeliet og Den hellige ånd som er den forvandlende kraften. Guds ord gir mange gode råd og lærer oss hvordan vi skal leve våre liv. Dette er bra, og kan til og med føre til forandring. Imidlertid er det en stor forskjell på å sminke fasaden og å la Ånden i Ordet ta seg av den indre forvandlingen.

Den forvandlingen skjer når Guds ord blir en del av meg og styrer hvordan jeg lever. Den utvendige ‘sminken’ kan ha mange kilder. Det Den hellige ånd gjør på innsiden danner et solid fundament for hele livet:

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Matteus 7:24

Det er i Ordet det forvandlede livet har sitt utspring, det er der det forvandlede livet hviler, det er der det forvandlede livet vil stå fast midt i stormen.

Evangeliet og Ånden kan sammenfattes i ett ord, i ett navn: Jesus.

I ham, og bare i ham, kan jeg nå mitt gudgitte potensial.

Dagens ‘manna’:

I Ham!

-----------------------------------------------
(1) «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» 

2 Korinter 5:17
(2) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(3) Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Timoteus 3:16-17
* Kilde: http://www.marketingjournal.org/the-continuous-transformation-imperative-john-hagel/

Bringing transformation

The Gospel is not just bringing life, it brings transformation. This is because the life it brings, is ‘new’ life. A person who accepts salvation, becomes a new creature (1). To have confidence in the gospel (2), includes the belief that the Word of God is inspired, it is ‘God-breathed’ (3).

It is the combination of the Gospel and The Holy Spirit that is THE transforming power. The Word of God gives a lot of good advice, and teaches us how we should live our lives. This is all good and can even bring some change. However, there is a big difference between putting on ‘make up’ and undergoing a total ‘make over’ directed by The Spirit in the Word.

The ‘make over’ happens when the Word of God becomes a part of me and becomes what I live. Make-up is for the outside, make-over takes place on the inside and provides a solid foundation:

“… everyone who hears these words of mine and puts them into practice is like a wise man who built his house on the rock”, said Jesus.
Matthew 7:24

That is where the transformed life comes from, that is where the transformed life rests, that is where the transformed life will stand firm in the midst of the storm.

The Gospel and The Spirit can be said with one word: Jesus. In him, and only in him, can I reach my God-given potential.

‘Manna’ for today:

In Christ alone!

-----------------------------------------------
(1) Therefore, if anyone is in Christ, he is a new creation; old things have passed away; behold, all things have become new. 2 Corinthians 5:17
(2) A CALL TO CONFIDENCE IN THE GOSPEL: As we share the good news of the gospel, we must recognise its power for salvation and transformation. Through the power of the Holy Spirit, people can be released from everything that stops them reaching their God-given potential.
(3) All Scripture is God-breathed and is useful for teaching, rebuking, correcting and training in righteousness, so that the servant of God may be thoroughly equipped for every good work.
2 Timothy 3:16-17
* Source: http://www.marketingjournal.org/the-continuous-transformation-imperative-john-hagel/

Formidling av liv

Når General Brian Peddle kaller Frelsesarmeen til ‘tillit til evangeliet’ (1), er det like mye et kall til alle som bekjenner den kristne troen. Paulus’ trosbekjennelse bekrefter evangeliets kraft:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Romerne 1:16

Det er viktig å forstå at troen opererer på mange stadier.

I historien om kvinnen som hadde vært syk i tolv år (2), er det lett å oppdage flere av disse stadiene. Først leser vi at ‘hun hadde fått høre om Jesus’. Igjen bekrefter Paulus at «troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (3). Videre leser vi at ‘hun tenkte’. Dette er et viktig stadium, fordi det betyr at det du hører, må implementeres i livet ditt, og kvinnen tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

Men hvis det stopper der, forblir det bare en fin og trøstende tanke. Heldigvis tok kvinnen det neste skrittet: ‘hun handlet på det hun trodde’, hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen til Jesus. Hun opplevde øyeblikkelig helbredelse, men enda en gang: Hvis det hadde stoppet der, ville det bare blitt med denne helbredelsen.

Jesus visste dette, og derfor tror jeg at han ville at kvinnen skulle stå fram offentlig. Jeg tror at Jesus visste hvem som hadde rørt ved kappen, men han ville høre at hun sa det selv. Et veldig viktig stadium av tro er å bekjenne troen og det som har skjedd. Selv om kvinnen ‘skalv av redsel’, var hun klar til å ta dette skrittet og ‘hun fortalte alt som det var’. Jesus bekreftet henne med stadfestelsen: «Din tro har frelst deg!»

‘Tillit til evangeliet’ - betyr å gå gjennom trosstadiene som er nevnt ovenfor. Det handler om frelse; det handler om å formidle liv.

Dagens ‘manna’

Evangeliet formidler liv!

-----------------------------------------
(1) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(2) Markus 5:25-34
(3) Romerne 10:17

Bringing life

When General Brian Peddle calls The Salvation Army to ‘confidence in the gospel’ (1), it could also be a call to all believers in the Christian Church. Paul’s credo confirms the power of the gospel:

For I am not ashamed of the gospel, because it is the power of God that brings salvation to everyone who believes: first to the Jew, then to the Gentile.
Romans 1:16

However, faith works through many stages.

In the story about the woman who had been sick for twelve years (2), it is easy to see several of these stages. First, we read that ‘she heard about Jesus’. Again Paul confirms that ‘faith comes from hearing the message, and the message is heard through the word about Christ’ (3). Further we learn that ‘she thought’. This is an important stage, because it means that what you hear, needs to be implemented in your life, and the woman thought: “If I just touch his clothes, I will be healed.”

However, if it stops there, it just remains a nice and comforting thought. Fortunately, the woman took the next step and acted on her faith, she came up behind Jesus in the crowd and touched his cloak.

She experienced immediate healing, however once again: if it had stopped there, it would only have been a healing.

Jesus knew this. That is why I think he wanted her to come out publicly. I believe that Jesus knew who had touched his clothes, but he would hear it from the woman’s lips. A very important stage of faith is to confess the faith and that which has happened. Even though trembling, the woman was also ready to take this step and she ‘told the whole truth’. 

‘Confidence in the gospel’ – means to act in accordance with it all the stages mentioned above. It is a matter of salvation; it is a matter of bringing life.

‘Manna’ for today:

The Gospel is bringing life!

-----------------------------------------
(1) A CALL TO CONFIDENCE IN THE GOSPEL: As we share the good news of the gospel, we must recognise its power for salvation and transformation. Through the power of the Holy Spirit, people can be released from everything that stops them reaching their God-given potential.
(2) Mark 5:25-34
(3) Romans 10:17

Hva er relevant tilbedelse?

Hvis vi ser på menigheter som opplever vekst – er et av kjennetegnene at folk blir med fordi de opplever at møtene og tilbedelsen er relevant (2). Hvis jeg foretok en undersøkelse og spurte folk hva relevant tilbedelse er, er jeg sikker på at jeg ville få et bredt spekter av svar. Jeg antar at alder, kulturell bakgrunn, forventninger, relasjoner, balanse mellom å være mottaker og bidragsyter, ville vært noen av faktorene som påvirket responsen.

Jeg tror det er viktig å planlegge tilbedelse med alle disse faktorene i tankene. Men det er også viktig å huske det Jesus sa:

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Johannes 4:24

I dag bor jeg i en kultur som er veldig annerledes enn den jeg vokste opp i. På mange måter er jeg ikke kulturelt relevant i det hele tatt. Jeg kan ikke late som om jeg er en moldover, georgier eller fra en hvilken som helst annen kultur som skiller seg fra min egen. Men - jeg kan være ekte og sann i min tilbedelse. Jeg kan gjøre en innsats for å bygge relasjoner til mennesker jeg møter, og jeg kan be om at kjærligheten fra Jesus vil strømme gjennom meg til andre. Det jeg kan gjøre, er å oppmuntre de jeg har innflytelse over der jeg befinner meg til å være ekte og sanne i sin tilbedelse og benytte uttrykksformer som er relevante for mennesker i deres egen aldersgruppe og kultur.

For noen år siden hadde jeg kontakt med noen av medlemmene i ‘Sub Church’ i Oslo. De var hovedsakelig ungdommer kledd i svart skinn, med flere piercinger i ansiktet og tunge kjeder på klærne. Jeg kunne ikke identifisere med stilen de hadde, men jeg kjente meg hjemme i deres pasjon etter å nå nye mennesker med evangeliet.

I flere år satt jeg styret for KRIK Norge. Det medlemmene hadde felles, og sannsynligvis fremdeles har, var at de var unge, aktive i sport og hadde en kristen tro. I mer enn et tiår inviterte de den samme pensjonerte 'gamle' pastoren som hovedtaler til sommerleirene som samlet mange hundre ungdommer. Årsaken: Pastor Edin Løvås (1) var ekte, sann og full av lidenskap i sin kommunikasjon. Han formidlet liv.

Dagens ‘manna’:

Sannhet, kjærlighet og liv er relevant i alle kulturer.

--------------------------------------------

(1) Edin Løvås (1920-2014) - et sant og stadig relevant forbilde!

(2) General Peddles 'Kall til oppdrag!' NÅ innholder følgende opprop: 

ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.