Det svakeste laget!

«Hvilket lag er det beste?» spurte pappaen min et av barnebarna. Selvfølgelig svarte tiåringen at det var hjemmelaget «Viking» - og fortsatte med en lang forklaring på hvorfor de var så mye bedre enn gjestene. «Da kan du heie på Viking, så kan jeg heie på gjestene» sa farfar på vei til kampen. «Hvorfor det?» spurte sønnesønnen som begynte å bli bekymret. «Fordi det svakeste laget trenger noen som heier på dem også!» svarte farfar.

Det var sikkert sagt med et glimt i øyet, men det beskriver også grunnholdningen som pappa hadde: Alltid vær på lag med de svakeste!

Da Jesus døde på korset, døde han ‘på’ det svakeste laget med en røver på hver side. Men han døde også ‘for’ det svakeste laget:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matteus 9:12-13

Uttalelsen er Jesu respons til fariseerne som kritiserte ham for å spise sammen med tollere og syndere. Dersom Frelsesarmeen ikke lenger er til stede for de svake, har vi mistet synet av en viktig del av kallet vårt. Det er derfor General Peddle minner oss om å ta ansvar. Det innebærer en empatisk medfølelse med de svake som koster engasjement. Det betyr å forsvare de forsvarsløse, jobbe for rettferdighet, vise raushet og utføre handlinger som setter mennesker fri (1). Når vi gjør dette, begynner vi å lære hva ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’(2) betyr. Da heier vi ikke bare på det svakeste laget – vi er på det svakeste laget – sårbare som Jesus selv, men vinnere av livet!

Dagens ‘manna’:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» (3) 

Velsignet påske!
-----------------------------------------
(1) Et kall til aktiv omsorg: Vi forsvare andre, jobbe for rettferdighet, vise raushet og aktivt bidra til å sette mennesker fri. NB Dette er den andre utfordringen i General Peddles kall til å "Ta ansvar"

(2) Jesus siterte Hosea 6:6
(3) 2 Korinterbrev 12:9

The weakest team!

“Which is the best team?”, my dad asked one of his grandsons. Of course, the 10-year-old immediately replied ‘Viking’ – the home-team. The boy followed up with a long explanation and solid arguments why the Vikings were so much better than the guests. “Then you can cheer on the Vikings, and I can cheer on the guests” granddad said as they went to watch the match. “Why?” was the grandson’s worried response. “Because the weakest team also needs someone to cheer on them!”, granddad replied.

It was probably said with a ‘twinkle in the eye’, but it also describes my dad’s basic attitude and values: He always took the side of the weakest.

When Jesus died on the cross, he was actually ‘on’ the weakest team with a rebel on each side. But he also died ‘for’ the weakest team:

“It is not the healthy who need a doctor, but the sick. But go and learn what this means: ‘I desire mercy, not sacrifice.’ For I have not come to call the righteous, but sinners.”
Matthew 9:12-13

This statement was Jesus' response to the Pharisees who criticized him for eating with tax collectors and sinners. If the Salvation Army is no longer alongside the weak, we have lost sight of an important part of our calling. That's why General Peddle reminds us to take responsibility. It involves a ‘costly compassion’ for the weak. It means that we must defend others, seek justice, express generosity and participate in redemptive actions (1). When we do this, we begin to learn what ‘I desire mercy, not sacrifice’ (2) means.

Then we don’t only cheer on the weakest team - we become part of the weakest team - vulnerable like Jesus became, but we also become winners of life!

‘Manna’ for today:

“My grace is sufficient for you, for my power is made perfect in weakness.” (3)

Blessed Easter!
-----------------------------------------
(1) ‘A Call to Costly Compassion’ is the second call under the charge to take responsibility, in General Peddle’s Call to Mission.
(2)  Hosea 6:6, Matthew 9:13

(3) 2 Corinthians 12:9

It is about coming home

NORSK
Since I am born and bred in The Salvation Army, I also belong to what we normally label as the ‘holiness movement’. Globally it is an extensive movement and its roots go way back to the church fathers. The evangelical part of the movement, is likely to refer to John Wesley as the one who revitalized the focus on the importance of holy living.

Wesley put much emphasis on the holiness experience as the ‘second blessing’. He frequently used a typological exposition of the Israelites’ exodus of Egypt, interpreting the crossing of the Red Sea as a parallel to receiving salvation in Jesus Christ, and the crossing of Jordan as entering into the second blessing, to be able to live in the presence of God in the pursuit of knowing him ‘fully’ (1).

It is a good illustration for the process we go through as Christians, a fact that also Gilbert Ellis commented on here on the blog a couple of days ago (2).

It is interesting that the prophecy from Hosea, which has been the focus of the last blogs, also opens up for a “two-step” experience of being revived:

After two days he will revive us;
on the third day he will raise us up,
so that we may live before him.
Hos 6:2 CEB 

The Bible gives several examples when salvation occurs first and is followed by a second experience – the baptism of the Holy Spirit (3), and I believe it is important to be open for the fact that there is more “land to be conquered”. Even though I personally can point on a day of surrender and a day of baptism in the Spirit, I have over the years become more and more reluctant to speak about “two” experiences. 

The reason is that I have had many encounters with the Lord that have been of great importance for my own spiritual life, and I do not want to limit the Holy Spirit to work through a predestined number of important spiritual parameters. But, 'Yes!' there is salvation, there is a baptism in the Spirit and there is a way of holiness and many, many important blessings!

‘Manna’ for today:

I am home, but still on the road home.

-----------------------------------------
(1) Now I know in part; then I shall know fully, even as I am fully known. 1 Cor 13:12
(2) See: Gilbert’s comment
(3) Acts 8:14-17 & 19:1-7

It is about baptism

NORSK
Since the theme is holiness, I guess many believers immediately will think «baptism in Spirit» when they read the heading, but that is just part of the baptism-picture. When I one week ago preached at the opening of “Brengle for soldiers”, my focus was on baptism as the experience of dying with Christ and rise with him. I also testified about the strong experience it was for me when God, through his word, revealed to me that I had died with Christ on the cross, and risen again as a new creature in him.

When Hosea prophesied and came with the challenge: “let’s press on to know the Lord”, the context was a prophecy of judgment over Israel that was “torn to pieces” and brought in exile. At the same it is not hard for me to associate this passage with that which happened when Jesus died and rose from the grave:

“Come, let us return to the Lord.
He has torn us to pieces
but he will heal us;
he has injured us
but he will bind up our wounds.
After two days he will revive us;
on the third day he will restore us,
that we may live in his presence.
Let us acknowledge the Lord;
let us press on to acknowledge him.
Hos 6:1-3a

Ever since the fall, man has in a way been in a form of exile, for the simple reason that he is not where he belongs. When God became man, died and rose again, he opened the way back home from exile. When I identify with the redemptive work he has done for me, I die together with him and raise again as a new creature (1). It is only the new creature that can live in God’s presence (2), and it is only the Holy Spirit that can make us alive with Christ in his resurrection. It is the new creature, who carries the longing and the need to press on to know him (3).
 
For me it is very exiting that Hosea may have seen deep spiritual truths valid for all God’s people at all times. To live in God’s presence, I see as the very description of holy living.

‘Manna’ for today:

We may live in his presence!

------------------------------
(1) Rom 6:1-14
(2) Ex 33:20
It is very interesting that Moses was given this message when the Israelites were returning from the exile in Egypt. While Hosea in connection with the second exile, while Hosea in connection with the second exile prophesied about being been raised from the dead to be able to live in God’s presence.
(3) Phil 3:12-16

It is about knowing, as in… #3

NORSK
I am still reflecting on the chorus-line that has been focus the last couple of days:
“Be at rest and know that I am the Lord!”
Today, it is about ‘knowing’ as in the word ‘acquainting’, referring to the process of learning to know the Lord in a way that becomes a personal relationship. If I want to be holy, I need to know the one who is holy.

“Let’s know, let’s press on to know the Lord;
whose appearing is as certain as the dawn;
who will come to us like the showers,
like the spring rains that give drink to the earth.”
Hos 6:3 (CEB)

The verse is from a prophecy of Hosea and stands in a context I will come back to tomorrow, but it is very important for me to focus on the aspect of learning to know the Lord in an intimate way. Some people make the mistake to think that they know God because they have knowledge about him. 

Why is this a mistake?
I have some knowledge about one of the most powerful men on earth (at least for a few months more), but my knowledge about president Obama is very different from that of his close friends and close family.

I believe that the disciples had reach this kind of relationship with Jesus, when he just before his death proclaimed: 

I no longer call you servants, because a servant does not know his master’s business. Instead, I have called you friends, for everything that I learned from my Father I have made known to you.
John 15:15

The challenge “Press on to know the Lord!” is an exhortation to know him as close as a member of the family of God – ‘the community of the saints’.

‘Manna’ for today:

Let’s press on to know the Lord!

---------------------------------------

Det handler om å komme hjem

Ettersom jeg er født og oppvokst i Frelsesarmeen, hører jeg også til den såkalte hellighetsbevegelsen. På verdensbasis er det en relativt stor bevegelse hvor røttene går langt tilbake til kirkefedrene. Den evangelikale bevegelsen refererer gjerne til John Wesley som den som fornyet forkynnelsen om viktigheten av å leve et hellig liv.

Wesley hadde et sterkt fokus på hellighetsopplevelsen som den «andre velsignelsen». Han brukte gjerne en typologisk utleggelse av Israelsfolkets frelse ved kryssingen av Rødehavet som en parallell til det å ta imot frelsen i Jesus Kristus. Mens inngangen i det lovede land ved kryssingen av Jordan, er å komme inn i helliggjørelsen, for å kunne leve hellig for Guds ansikt i jakten etter å kjenne ham ‘fullt ut’ (1). Det er et godt bilde på den prosessen vi går gjennom som kristne – noe Gilbert Ellis også kommenterte på blogg-innlegget for et par dager siden (2).

Det er interessant at Hosea-profetien, som jeg har reflektert over de siste dagene, også åpner for en to-deling av det å bli vekket til liv:

Han gjør oss levende etter to dager,
den tredje dagen reiser han oss opp,
så vi kan leve for hans ansikt.
Hos 6:2

Det fins flere eksempler på frelse først og så dåp i Den hellige ånd i Bibelen (3), og jeg tror det er viktig å være åpen for at det er ‘men land å innta!’. Selv om jeg selv har en klar «overgivelsesdag» og en dag da jeg ble døpt i Den hellige ånd, er jeg med årene blitt litt tilbakeholden med å snakke om to opplevelser eller erfaringer. Det er fordi jeg har hatt så mange møter med Herren som har vært av stor betydning for mitt eget liv, at jeg ikke vil begrense Den hellige ånd til å virke gjennom et forutbestemt antall viktige åndelige passeringspunkt.

Dagens ‘manna’:

Jeg er hjemme, men fortsatt på hjemvei!

-----------------------------------------------

(1)  da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1 Kor 13:12)

(2) Se: Gilberts kommentar

(3) Se f. eks. Apg 8:14-17 & 19:1-7

Det handler om dåp

… og siden temaet er hellighet, tenker de fleste kristne med en gang «Åndsdåp», men det er bare en del av «dåpsbildet». Da jeg for en uke siden talte på åpningsmøtet på «Brengle» for soldater, fokuserte jeg på dåp som det å dø med Kristus og oppstå med ham. Jeg vitnet om den sterke opplevelsen det var da det virkelig gikk opp for meg hva det vil si å dø med Kristus og oppstå som en ny skapning i ham.

Da Hoseas profeterte og kom med oppfordringen «La oss jage etter å kjenne Herren!» var det i sammenheng med domsprofetier over Israel som blir revet i stykker og ført i eksil. Samtidig er det ikke vanskelig for meg å assosiere teksten med det som skjedde da Jesus døde og sto opp:

Kom, la oss vende om til Herren!
For han rev i stykker, men vil helbrede oss,
han slo, men vil forbinde oss.
Han gjør oss levende etter to dager,
den tredje dagen reiser han oss opp,
så vi kan leve for hans ansikt.
La oss lære å kjenne Herren,
la oss jage etter å kjenne ham!
Hos 6:1-3a

Helt siden syndefallet har menneskene på en måte vært i en form for eksil. Nettopp fordi de ikke lenger var der de hører hjemme. Da Gud ble menneske, døde og sto opp, åpnet han veien tilbake fra eksilet. Når jeg identifiserer meg med det han har gjort for meg, dør jeg sammen med ham og oppstår som en ny skapning (1). Det er kun det nye mennesket som kan leve for Guds ansikt (2), og det er bare Den hellige ånd som kan gjøre oss levende med Kristus i hans oppstandelse. Det er det nye mennesket som bærer lengselen og behovet for å jage etter å kjenne ham (3).

Jeg synes at det er veldig spennende at Hosea kan ha sett dype åndelige sannheter som angår Guds folk til alle tider. Det å leve for hans ansikt oppfatter jeg som ensbetydende med å leve hellig.

Dagens ‘manna’

Vi kan leve for hans ansikt!

----------------------------------
(1) Se Rom 6:1-14
(2) Se 2 Mos 33:20
Det er veldig interessant at Moses fikk denne beskjeden da Israelsfolket var på vei tilbake fra eksilet i Egypt. Mens Hosea i tilknytning til det andre eksilet profeterer om å «bli reist opp fra de døde for å kunne leve for Herrens ansikt»
(3) Se Fil 3:12-16

Det handler om å kjenne, som i … #3

Jeg er fremdeles i første linje av koret: «Fall til ro og kjenn at jeg er Herre!»
I dag handler det om å ‘kjenne’ som det å bli kjent med Herren i betydningen av å få et personlig forhold til ham. Dersom jeg ønsker hellighet, trenger jeg å kjenne den «Hellige» personlig.

La oss lære å kjenne Herren,
la oss jage etter å kjenne ham!
Sikkert som soloppgangen kommer han,
han kommer til oss lik regnet,
lik vårregnet som væter jorden.
Hos 6:3

Verset er fra en av profetiene til Hoseas og står i en sammenheng som jeg kommer tilbake til i morgen. I dag tar jeg med meg hvor viktig det er å kjenne ham på en personlig og nær måte.
 
Noen gjør den feilen at de tror de kjenner ham fordi de har mye kunnskap om ham. Hvorfor er det feil?
 
Jeg har litt kunnskap om en av verdens mektigste menn (i hvert fall enda noen måneder), men min kunnskap om president Obama er svært annerledes enn den relasjonen hans aller nærmeste venner og familie har til ham. 

Jeg tror disiplene nærmet seg en slik relasjon til Jesus da han rett før han døde sa til dem:

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.
Joh 15:15

Å “jage etter å kjenne Herren” er en formaning om å kjenne ham som en nær venn fordi jeg er en del av Guds familie – de helliges samfunn.

Dagens ’manna’:

La oss jage etter å kjenne ham!

Rasisme?

Var konflikten mellom Jesus og jødene også rasistisk motivert?

Det ligger stoff i samtalen i kapittel 8 som kan tyde på at også rasistiske elementer spilte inn. For Johannes er det universelle i Jesus-fortellingen viktig å få fram. For Matteus var det viktig å presentere Jesu ættetavle på en slik måte at det kommer fram at han stammet fra Abraham, mens Lukas førte den tilbake til «Adam, sønn av Gud»*. Begge aspekter er interessante i et teologisk perspektiv. Det inntrykket jeg får i Johannes-fortellingen er at Jesu etniske bakgrunn blir fullstendig tonet ned:

«Vi er ikke født i hor», sa de. «Vi har én far: Gud.»
Joh 8:41

Dette utsagnet er veldig interessant. Første ledd sier at de var «etnisk rene», mens det ligger en klar antydning: «I motsetning til deg!»

Hva mente de med det? Det kan selvfølgelig ha sammenheng med rykter om Jesu «uortodokse fødsel» knyttet til Josef og hans gravide forlovede, men senere i teksten kommer det fram at de faktisk trodde at Jesus var en samaritan. 
I og med at de religiøse lederne må ha sett på Jesus som en trussel, er det sannsynlig at det foregikk en form for etterretning i forhold til hans aktivitet. Da visste de sannsynligvis at «Han måtte reise gjennom Samaria» (Joh 4:4) og at en hel by hadde kommet til tro. Videre kan de ha visst at han brukte en liknelse om en samaritan til å beskrive hva ekte nestekjærlighet er (Luk 10:25-37). En samaritan var i jødisk religiøs forståelse «født i hor»**. Det var vanskelig nok å forstå at det kunne komme noe godt fra Nasaret, men om han også var samaritan… aldri… Fordommer stenger ofte veien for dypere innsikt!

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg til å ta imot ditt ord med et åpent sinn!

---------------------------------------
* Matt 1:1-17 og Lukas 3:23-38
** Se f. eks. Hos 1:2