Er Jesus synlig der jeg er? *

1. juledag 2020 hadde vi barn og barnebarn på besøk, og de to generasjonene etter oss to gamle hadde bestemt at vi skulle se premieren på animasjonsfilmen SOUL. Det hadde sannsynligvis ikke skjedd dersom jeg hadde bestemt programmet, men jeg ble sittende for å se sammen med de andre – og jeg ble revet med. Filmen åpner for mange eksistensielle spørsmål – og flere av scenene i filmen kan fungere som en døråpner for en god samtale.

Jeg kunne tatt med mange poeng, men har valgt en veldig kort dialog. Du ser hovedpersonen Joe som etter en ulykke svever i rommet mellom det store ‘etter’ og det store ‘før’ livet som menneske på jorden. Der møter han nummer 22 som er en fortapt sjel som enda ikke er blitt funnet verdig til å bli menneske og få en kropp fordi hun ikke har funnet ‘gnisten’.

Følgende samtale finner sted:

Joe: And what about you? I thought you hated Earth.
22: Yeah, I’m not stuck with a body. So I can go wherever I want. I’m a nobody, get it?

Ordspillet på engelsk om det å ikke ha en kropp – en body, som fører til at man blir en nobody – altså at man blir ‘ingen,’ forsvinner på norsk – men poenget at man er ingen dersom man ikke har en kropp på jorda står helt sentralt i hvordan jeg tolker evangeliet og oppdraget vi har fått.

Kanskje Gud tenkte: Dersom jeg ikke viser meg konkret og fysisk, forblir jeg abstrakt. I inkarnasjonen, da han ble menneske i sin sønn Jesus, åpenbarte Gud hvem han er. Men også som Jesus var han begrenset til én kropp. Så da Jesus døde som soning for alle mennesker og sto opp, brukte han de 40 dagene på jorda til å minne disiplene om at det kom til å skje enda en inkarnasjon etter at han hadde dratt opp til himmelen: Den inkarnasjonen skjedde ved at Den hellige ånd ble utøst over alt kjøtt, over alle mennesker, på pinsedagen. 

I dag er det anslagsvis to milliarder som defineres som kristne på jorda. Spørsmålet er om de er seg bevisste at de faktisk er Jesu kropp der de er. Hvis ikke blir Jesus en ‘nobody’ og da blir kristentroen en religion blant mange og ikke et sant, ekte nærværende liv som leves i en kropp i denne verden. Guds tanke er at det skal være én kropp representert i så mange fysiske kropper som mulig. Han vil være det han er: «Omni-present» «Allestedsnærværende» og han velger også å være det i oss!

Da John Wesley stod i hellighetsvekkelse på 1700-tallet fikk en av hans 48 standard taler tittelen: ‘No holiness, but social holiness’ – det finnes ikke en hellighet i isolasjon fra verden. Welsleys tale er knyttet til Bergprekenen hvor Jesus snakker om å være verdens lys og jordens salt og konkluderer: 

Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! 

Matteus5:16

Wesley fortsetter: «Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den»

Frelsesarmeens grunnlegger William Booth, som opprinnelig var metodist, tok med seg dette med som en del av sin forståelse av evangeliet i den vekkelsen han stod i på 1800-tallet. Han beskrev det slik i en artikkel med overskriften «Frelse for begge verdener»: 

Jeg oppdaget at jeg hadde to frigjørende evangelier å forkynne - et for hver verden, eller rettere sagt: Ett evangelium som gjaldt dem begge.

Han argumenterte for at når et menneske blir en ny skapning i Kristus får de også styrke til å bli kvitt vaner som ødelegger og bryter ned – dermed får de også et nytt liv i denne verden. Frelsen gjelder dermed begge verdener.

Som en stadig påminnelse om dette, har jeg i de senere årene hatt et bilde på kontor-veggen. Midt i administrasjon og alt som ‘må gjøres’ i ledelsen av en stor organisasjon, trengte jeg bildet for å ikke glemme hva det egentlig handler om. Kanskje det er det ordet som sterkest oppsummerer oppdraget slik både Wesley og Booth tolket det: ANDRE!

Mot slutten av 1900-tallet opplevde vi at de troende fra forskjellige kirkesamfunn søkte mer sammen. Vi fikk en økende bevissthet om at Gud har bare én menighet, ganske enkelt fordi han bare har én kropp, og den kroppen har én hensikt, som inkluderer omsorgen for andre og som gjør at vi kan kjenne den sosiale smerten der vi bor som om den var vår egen.

Er Jesus synlig der jeg bor – inkludert i den sosiale smerten?

Grunnen til at # 22 ikke hadde blitt synlig, var at hun ikke hadde funnet ‘gnisten’ slik at hun hadde noe å leve for. Det er klart at det å gjøre godt mot andre mennesker kan bli en gnist og en drivkraft i seg selv – i Frelsesarmeen er vi glad for alle frivillige hjelpere som drives av et slikt motiv. Det er ikke noe galt i det. Jeg tror Gud elsker alt som er godt, men det gode kan ende opp med å bli en erstatning for det beste, dersom vi tror det beste er at mennesker blir kjent med sin Skaper og Frelser.

Nesten hver gang jeg pratet med Doktor Caraman på den mobile klinikken vår i Moldova, sa han: «Storebror» - hva hjelper det om jeg holder liv i pasientene et par år lenger dersom de ikke forstår hva det virkelige livet er og hvor det fører?

Vi har et evangelium som gjelder begge verdener. Gud tvinger ingen inn i sin kjærlighet, for det ville ikke vært kjærlighet, og Gud er kjærlighet. Den kjærligheten er gnisten som jeg trenger hver eneste dag for å bli synlig som Jesu kropp der jeg er. Den kjærligheten er det som overvinner alt. Den kjærligheten kan lindre sosial smerte og løfte mennesker på en høyere grunn, en klippe som ikke rokkes. Da blir Jesus synlig med sin kropp, enten du og jeg går alene eller vi står sammen som en samlet flokk av troende.

Etter å ha samtalt med person om kristentro over lang tid før han endelig grep evangeliet, var det første han sa da han kom igjennom til nytt liv: «Det budskapet dere har er jo livforvandlende ikke bare for mennesker, men for hele samfunnet. Hvorfor har dere aldri fortalt det til noen?» - jeg kunne bare svare: «Det er jo det jeg har brukt hele livet mitt til å fortelle» - og den gnisten er der fortsatt.

Jeg vil gjøre Jesus i synlig der jeg er! Ikke i morgen, eller neste uke. - Med mindre Gud ber oss vente i en konkret sak, er det alltid ‘nå’ som er den rette tid i Guds rik. Kallet til å være Jesus i verden gjelder ‘nå’ fordi vi lever i ham som aldri har vært, fordi han alltid ‘er’.

__________________________________

* Dette innlegget er en litt beskåret versjon av talen jeg holdt i Bønn for Oslo 6. jan. 2021 (Oslo Misjonskirke, Abildsø)

Engasjer deg for andre!

De siste ti ukene har jeg fokusert på kallet 'Vær klar!', som er den første delen av General Brian Peddles "Kall til oppdrag"(1). 
I dag begynner jeg på del to som er kallet: 'Engasjer deg!' (2)

Her er noen sitater som forteller litt om hva et slikt engasjement innebærer: 

«Dere er mine vitner
og min tjener som jeg har utvalgt...»

… sier Herren.
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» 

... sier Jesu
Matteus 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» ... sier Peter
Apostelgjerningene 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» ... sier Johannes
Åpenbaringen 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» 
... sier John Wesley (3) 

«Andre!» 
...sier William Booth - og det sier egentlig alt!

Dagens ‘manna’:

Frelst for å frelse & Frelst for å tjene

---------------------------------
(1) Stå klar!

(2)  ENGASJER DEG!
ET KALL TIL Å TJENE: Å tjene andre skal ha høy prioritert i oppdraget vårt. Vi må verdsette offiserer, underoffiserer, soldater, tilhørige og juniorsoldater, og anerkjenner at også Frelsesarmeens mange ansatte og frivillige er en nøkkel i oppfyllelsen av oppdraget vårt.
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.
ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.

(3) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* Bildet er fra Harold Hill’s FA-historie - en flott bok som anbefales.

Engaged for others

The last ten weeks I have focused on the call to ‘Be Ready’, which is the first part of General Brian Peddle’s ‘Call to Mission’ (1). Today I start with the call to ‘Be Engaged’ (2)

Here are some selected quotes with this focus:

“You are my witnesses,” declares the Lord, “and my servant whom I have chosen …”Isaiah 43:10a

“Therefore go and make disciples of all nations …” says Jesus
Matthew 28:19a

“… we cannot help speaking about what we have seen and heard.” says Peter
Acts 4:20b

The Spirit and the bride say, “Come!” And let the one who hears say, “Come!” says John
Revelation 22:17a

“I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” says John Wesley (3)

‘Others!’ says William Booth – and that says it all.

‘Manna’ for today:

Saved to Save & Saved to Serve

---------------------------------
(1) Call to Mission - NOW!
(2) A CALL TO SERVE: Serving others must be our missional priority. We must value officership, local officership, soldiership, adherency and junior soldiership, recognising too that The Salvation Army’s many employees and volunteers are key to fulfilling our tasks.
A CALL TO WORSHIP: We should celebrate God’s redeeming love through our worship, seeking culturally-relevant ways to join together in praise and thanks., as we reach out to and welcome people.
A CALL TO CONFIDENCE IN THE GOSPEL: As we share the good news of the gospel, we must recognise its power for salvation and transformation. Through the power of the Holy Spirit, people can be released from everything that stops them reaching their God-given potential.

(3) In ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* The picture is the cover page of Harold Hill’s book – hereby recommended.

It is about something that always is

NORSK
Since I believe in God, I also believe that he is eternal and holy. The logical conclusion of this belief is that holiness always “is” – like God always is. The first human beings were holy because they were created in the image of God, but then came the fall. The only “new” thing on the divine arena, is that men can be “new” creatures in Jesus Christ (1) – and stay “new”.

For this reason I also realize that what I write about holiness is nothing new, apart from the fact that holiness is always new. Even though the focus I have had on the ‘other’ trinity is a concept I have never used before, everything I have tried to cover with the concept has been the focus of many others:

• John Wesley proclaimed that: There is no holiness, but social holiness. This truth is covered in one of his standard sermons which in many ways define his and the Methodist movement’s understanding of holiness (2).
• William Booth wrote about “salvation for both worlds” and that we are called to communicate and make both things real (3).
• When I was growing up, I very often heard officers quote Colonel Ingeborg Bödtker who always challenged with this exhortation: “Live in the angle, comrades!” at the same time as she raised one arm up to God and the other one towards her neighbour as an illustration.
• I do not know how old the motto is, but it was definitely revitalized by General Eva Burrows: “Heart to God and hand to man” (4). It does not work well in all languages, but it is part of the foundation in the understanding of the Salvation Army’s mission in Eastern Europe.

All this is about living as a one of the three in the ‘other’ trinity. I think that is how God also sees it. It is this that makes holiness holiness, and makes it into something that human beings can grasp with spirit, soul and body.

‘Manna’ for today:

Holiness “is”, God “is”, and I “am” in him.

---------------------------------
(1) 2 Cor 5:17
(2) ”No Holiness But Social Holiness” is linked to the exposition of – Matt 5:13-16 - in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons”Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(3) The third aspect of Booth's redemptive theology was what he called, in an 1889 article, “Salvation for Both Worlds.” The Booths always preached personal salvation by faith in Christ; that commitment never dimmed. Nevertheless, by 1889 William especially was convinced that salvation also had social dimensions.
(4) The motto illustrated in a song

Det handler om noe som alltid er

Ettersom jeg tror på Gud, tror jeg også at han er evig og hellig. Den logiske konsekvensen av denne troen er at hellighet alltid «er» - slik Gud alltid «er». De første menneskene var hellige fordi de var skapt i Guds bilde – så kom fallet. Det eneste «nye» på den guddommelige arena, er at menneskene kan bli «nye» skapninger i Jesus Kristus (1), og forbli «nye».

Derfor er jeg også klar over at det jeg skriver om hellighet ikke er noe nytt, bortsett fra at helligheten alltid er ny. Selv om det fokuset jeg har hatt på den ‘andre’ treenigheten er et begrep jeg selv ikke har brukt før, er alt det jeg forsøker å dekke med begrepet, tidligere blitt belyst av mange andre:

• John Wesley forkynte at det er ingen hellighet som ikke viser et sosial engasjement. Dette hører til en av standard talene hans og står sentralt i hans forståelse av hellighet (2). 
• William Booth snakket om frelse for begge verdener og at vi er kalt til å formidle begge deler (3).
• I oppveksten hørte jeg mange sitere Oberst Ingeborg Bødtker som alltid sa «Lev i vinkelen, kamerater!» - samtidig løftet hun en arm og pekte opp mot Gud og mens den andre pekte rett ut mot menneskene for å illustrere hva hun mente. (4)
• Og jeg tror det var General Burrows som revitaliserte mottoet «Heart to God and hand to man» (5) – som ikke klinger så godt på norsk, men som er en del av ryggraden i forståelsen av Frelsesarmeens oppdrag i Øst-Europa.

Alt dette handler om å leve i den ‘andre’ treenigheten. Jeg tror det er slik Gud har tenkt det. Det er det som gjør hellighet til hellighet og gjør den til noe som mennesker kan gripe med ånd, sjel og kropp.

Dagens ‘manna’:

Hellighet «er», Gud «er», og jeg «er» i ham.

----------------------------
(1) 2 Kor 5:17
(2) ”No Holiness But Social Holiness” knyttet til Wesley’s utleggelse av teksten om lys og salt i verden – Matt 5:13-16 - i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(3) Frelse for begge verdener
(4) Her er et referat fra en tale av Oberst Bødtker holdt på offiserskolen i 1955. "Vinkelen" er ikke nevnt i talen, men jeg aner perspektivet i notatet.
(5) Mottoet blir her illustrert med en sang

It is about coming home

NORSK
Since I am born and bred in The Salvation Army, I also belong to what we normally label as the ‘holiness movement’. Globally it is an extensive movement and its roots go way back to the church fathers. The evangelical part of the movement, is likely to refer to John Wesley as the one who revitalized the focus on the importance of holy living.

Wesley put much emphasis on the holiness experience as the ‘second blessing’. He frequently used a typological exposition of the Israelites’ exodus of Egypt, interpreting the crossing of the Red Sea as a parallel to receiving salvation in Jesus Christ, and the crossing of Jordan as entering into the second blessing, to be able to live in the presence of God in the pursuit of knowing him ‘fully’ (1).

It is a good illustration for the process we go through as Christians, a fact that also Gilbert Ellis commented on here on the blog a couple of days ago (2).

It is interesting that the prophecy from Hosea, which has been the focus of the last blogs, also opens up for a “two-step” experience of being revived:

After two days he will revive us;
on the third day he will raise us up,
so that we may live before him.
Hos 6:2 CEB 

The Bible gives several examples when salvation occurs first and is followed by a second experience – the baptism of the Holy Spirit (3), and I believe it is important to be open for the fact that there is more “land to be conquered”. Even though I personally can point on a day of surrender and a day of baptism in the Spirit, I have over the years become more and more reluctant to speak about “two” experiences. 

The reason is that I have had many encounters with the Lord that have been of great importance for my own spiritual life, and I do not want to limit the Holy Spirit to work through a predestined number of important spiritual parameters. But, 'Yes!' there is salvation, there is a baptism in the Spirit and there is a way of holiness and many, many important blessings!

‘Manna’ for today:

I am home, but still on the road home.

-----------------------------------------
(1) Now I know in part; then I shall know fully, even as I am fully known. 1 Cor 13:12
(2) See: Gilbert’s comment
(3) Acts 8:14-17 & 19:1-7

Det handler om å komme hjem

Ettersom jeg er født og oppvokst i Frelsesarmeen, hører jeg også til den såkalte hellighetsbevegelsen. På verdensbasis er det en relativt stor bevegelse hvor røttene går langt tilbake til kirkefedrene. Den evangelikale bevegelsen refererer gjerne til John Wesley som den som fornyet forkynnelsen om viktigheten av å leve et hellig liv.

Wesley hadde et sterkt fokus på hellighetsopplevelsen som den «andre velsignelsen». Han brukte gjerne en typologisk utleggelse av Israelsfolkets frelse ved kryssingen av Rødehavet som en parallell til det å ta imot frelsen i Jesus Kristus. Mens inngangen i det lovede land ved kryssingen av Jordan, er å komme inn i helliggjørelsen, for å kunne leve hellig for Guds ansikt i jakten etter å kjenne ham ‘fullt ut’ (1). Det er et godt bilde på den prosessen vi går gjennom som kristne – noe Gilbert Ellis også kommenterte på blogg-innlegget for et par dager siden (2).

Det er interessant at Hosea-profetien, som jeg har reflektert over de siste dagene, også åpner for en to-deling av det å bli vekket til liv:

Han gjør oss levende etter to dager,
den tredje dagen reiser han oss opp,
så vi kan leve for hans ansikt.
Hos 6:2

Det fins flere eksempler på frelse først og så dåp i Den hellige ånd i Bibelen (3), og jeg tror det er viktig å være åpen for at det er ‘men land å innta!’. Selv om jeg selv har en klar «overgivelsesdag» og en dag da jeg ble døpt i Den hellige ånd, er jeg med årene blitt litt tilbakeholden med å snakke om to opplevelser eller erfaringer. Det er fordi jeg har hatt så mange møter med Herren som har vært av stor betydning for mitt eget liv, at jeg ikke vil begrense Den hellige ånd til å virke gjennom et forutbestemt antall viktige åndelige passeringspunkt.

Dagens ‘manna’:

Jeg er hjemme, men fortsatt på hjemvei!

-----------------------------------------------

(1)  da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1 Kor 13:12)

(2) Se: Gilberts kommentar

(3) Se f. eks. Apg 8:14-17 & 19:1-7

Språk er kommunikasjon

Hovedhensikten med språk er selvfølgelig å kommunisere med omverdenen. Dette gjelder i snever forstand det som uttrykkes i ord, men også all former for bruk av språk, enten det beskrives som kroppsspråk, hjertespråk eller med andre ord.

Dette er enda en tydelig fellesnevner for språk og tro.

Riktignok gjøres det forsøk på å «privatisere» troen både fra politisk og juridisk hold. I Norge har dette kommet til uttrykk for eksempel i frykten for at korset skal være synlig på programledere på TV og på bygg som skal brukes til asylmottak. Og i rettsalene har konvertitter som har anket hjemsendelsesvedtak fått følgende beskjed fra dommersetet: «Hold troen din for deg selv, så går det nok bra!»

Her er noen få eksempler på mange tydelige meldinger om at troen skal kommuniseres:

«Dere er mine vitner, sier Herren»…
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» sier Jesu
Matt 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» sier Peter
Apg 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» skriver Johannes
Åp 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» (1) skrev John Wesley i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» (2) som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler.

William Booth uttrykte mye av det samme med ett ord: «Others!» (3).

For meg er det krystallklart: Troen må kommuniseres. Troen er et språk.

Dagens ‘manna’:

Språk og tro er kommunikasjon

---------------------------------
(1) Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(2) Se refleksjonen: «Sosial hellighet»
(3) Others
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk" 

Sosial hellighet merkes

I dag vil jeg bare fortelle en liten historie jeg hørte i helgen. Jeg tar den med både fordi den er god, og fordi den passer så godt med emnet som er hovedfokus akkurat nå. Det var mammaen som fortalte om en tur på byen en travel dag sammen med sin mann og sønnen på to år. I folkemylderet hadde de sett en liten flokk av dem som lever på den rufsete siden av livet. Midt blant dem stod en mann som tydelig var opptatt med å hjelpe flokken. I forbifarten fikk mammaen øyekontakt med mannen, og det hun så, beskrev hun som en utstråling av godhet og varme. Da de hadde passert den lille flokken, snur hun seg og ser at toåringen er blitt stående noen meter fra mannen og mønstrer ham nøye fra topp til tå. Mammaen roper på sønnen, og da han kommer fram til henne, spør han: «Det var en mann, mamma, for det var vel ikke Jesus?»

Barn er generelt åpne for det den åndelige virkeligheten. De er åpne for undringen, og jeg tror det er det som gjør at Jesus sa:

«Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
Mark 10:15

Denne vakre lille hendelsen går rett inn i Jesu undervisning om disiplenes rolle som verdens lys og jordens salt - teksten som er utgangspunktet for John Wesleys tale om sosial hellighet*.

Dagens ‘manna’:

Gud, bevar barnet i meg slik at jeg kan se deg i verden!

-------------------------------------
* Se refleksjonen: «Sosial hellighet» - se også «Sosial hellighet er ‘Jesus-identitet i verden’»

Sosial hellighet

Jeg har nevnt at hellighet er mulig fordi jeg er i Kristus. Det finnes en hellighet som er umulig: Det er den hellighet som ikke er i verden. Påstanden er sterk, men dersom det gamle ”meg-meg”-mennesket dør, og det nye helliggjorte ”meg-deg”-mennesket oppstår, er det bare en måte å leve ut hellighetslivet på:

”No Holiness But Social Holiness” (1)
sa John Wesley.

I 1748 begynte han en prekenserie over Bergprekenen. I den fjerde talen kommer han med denne påstanden. Han skriver videre:

”Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den” (2)

Talen bygger på Matt 5:13-16 hvor Jesus sier at vi er jordens salt og verdens lys. Her er det de kristnes livsførsel (de gode gjerningene) som lyser og skal vende menneskenes tanker til ”Far i himmelen”.

Da jeg for snart 25 år siden ga ut boka ”Bevare meg vel!” var det stort sett positive tilbakemeldinger, men noen få reagerte på én setning:

”Kristenlivet leves kun ut i tjeneste for andre.” (3)

At dette var 100% i tråd med Wesleyansk hellighetstenkning er jeg først blitt klar over de senere årene, men ville ha brukt det for alt det er verd i argumentasjonen med dem jeg diskuterte med den gang. Å gjøre vår tro til en religion utelukkende for den private sfære ervirkelig å ødelegge den.
Men - manglende samsvar mellom offentlig bekjennelse og livsførsel kan også ødelegge - følg med!

Dagens 'manna':

Others (4)

-----------------------------
(1) “Ingen hellighet uten sosial hellighet”
(2) Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
(3) ”Bevare meg vel!” 1991 s. 26
(4) Dette  var "hele" julehilsenen William Booth sendte per telegram til Frelsesarmeens offiserer på begynnelsen av 1900-tallet. Av kostnadshensyn skulle et helt budskap kokes ned til et enkelt ord. Ordet skulle oppmuntre, inspirere og gi retning. Ikke en lett oppgave for et ensomt ord. Likevel har "others" klart oppgaven.

Sosial hellighet

Jeg har nevnt at hellighet er mulig fordi jeg er i Kristus. Det finnes en hellighet som er umulig: Det er den hellighet som ikke er i verden. Påstanden er sterk, men dersom det gamle ”meg-meg”-mennesket dør, og det nye helliggjorte ”meg-deg”-mennesket oppstår, er det bare en måte å leve ut hellighetslivet på:

”No Holiness But Social Holiness” ¹
sa John Wesley.

I 1748 begynte han en prekenserie over Bergprekenen. I den fjerde talen kommer han med denne påstanden. Han skriver videre: ”Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den” ²

Talen bygger på Matt 5:13-16 hvor Jesus sier at vi er jordens salt og verdens lys. Her er det de kristnes livsførsel (de gode gjerningene) som lyser og skal vende menneskenes tanker til ”Far i himmelen”.

Da jeg for snart 20 år siden ga ut ”Bevare meg vel!” var det stort sett positive tilbakemeldinger, men noen få reagerte på én setning:
”Kristenlivet leves kun ut i tjeneste for andre.” ³

At dette var 100% i tråd med Wesleyansk hellighetstenkning er jeg først blitt klar over de senere årene, men ville ha brukt det for alt det er verd i argumentasjonen med dem jeg diskuterte med den gang. Å gjøre vår tro til en religion utelukkende for den private sfære er virkelig å ødelegge den.
Men - manglende samsvar mellom offentlig bekjennelse og livsførsel kan også ødelegge - følg med!

¹ “Ingen hellighet uten sosial hellighet”
² Min oversettelse av: ”I shall endeavour to show, that Christianity is essentially a social religion; and to turn it into a solitary religion, is indeed to destroy it” i “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
³ ”Bevare meg vel!” 1991 s. 26

Å ”tenke” som ”hellig”

Det er mye i Bibelen som er komplisert, og det kan være en fristelse å legge det til side. I utgangspunktet kan det være et godt råd å gjøre akkurat det. William Booth sa at han leste Bibelen som han spiste fisk: Renset kjøttet og la benene til side.

Men når temaet er ”hellighet” er det vanskelig å komme utenom Romerbrevets 7. kapittel. Det er en utfordring. Der kan vi lese om det ”elendige mennesket” og om å gjøre det jeg ikke vil osv. For meg er innholdet mindre komplisert enn plasseringen. Dersom det er slik at Paulus beskriver en åndelig utvikling, representerer kapittelet et ”tilbakeskritt” i forhold til det som er ”oppnådd” i kapittel 6 og som naturlig følges opp i kapittel 8.

Den enkleste løsningen er å gjøre som John Wesley og si at kapittelet beskriver opplevelsen før helliggjørelsen. Dette ble sterkt understreket på en konferanse jeg deltok på for et par år siden og det skapte mye frustrasjon blant delegatene. Det stemte ikke med virkelighetsoppfatningen.

”Vi må nok innrømme at en del av det vi leser ikke er kristne erfaringer, men like fullt er det erfaringer som mange kristne gjør” skriver Watchman Nee i sin kommentar til dette kapittelet. *

Og det er nettopp den personlige erfaringen som skaper frustrasjonen som Paulus beskriver. For Paulus er ”kjød” (nesten uten unntak) ikke synonymt med legemet, men med det gamle mennesket og det som står Gud imot. Dersom det kommer øyeblikk med tvil og depresjoner er det vanskelig å tenke som ”hellig” (hellig = ”det nye mennesket i Kristus” som jeg faktisk er!) og da ser vi kun elendigheten. Det skjedde for Johannes Døperen (jfr. Matt 11:3). Det skjedde for Samuel Logan Brengle (jfr. ”Kjerringråd”), og jeg kunne nevnt liknende erfaringer hos rekke av mine "hellige helter". For noen år siden sang vi:

”Når jeg ser på meg selv får jeg ingen ro,
Men når jeg ser på Jesus begynner jeg å tro.”

Flere engelske og svenske utgaver oversetter Jes 7:9 slik:

”Om dere ikke har tro finner dere ikke ro”.

Troen på at jeg faktisk er et nytt menneske i Kristus er en nøkkel til å tenke som ”hellig”. Det blir et valg om hvordan og hvor jeg vil leve. Åge Samuelsen sang om å leve i Romergaten nr 8. Det hendte nok at han tok en tur til Romergaten nr. 7 han også – for ham tror jeg den gata lå i København.

* ”Det normale kristenliv” – Logos, Kvinesdal 1977 s 121