Viser innlegg med etiketten Oppdrag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oppdrag. Vis alle innlegg

lørdag 31. august 2019

Hva kommer før livet?

Jeg er tilbake med de ukentlige refleksjonene mine, og den siste hilsenen før sommerferien var "Lev oppdraget!". Oppdraget vårt er å bringe Jesu liv til mennesker - dette har vært fokuset for 2019.

Det er skrevet mange bøker som faller under temaet: ‘first things first’ - altså å prioritere det viktigste først. Enten det står i sammenhen er ledelse, tidskontroll, verdier eller andre emner, kan det se ut som alt koker ned til det samme spørsmålet: Hvordan kan jeg få mest mulig ut av det livet jeg har til rådighet?

Er ikke det veldig relevant for oppdraget vårt også? 

Jeg tror det er mulig å få mest mulig ut av livet, ved å la livet få mest mulig ut av meg - dog med noen modifikasjoner. Det er lett å tenke at livet er synonymt med at alt rundt oss ønsker vår oppmerksomhet. Hvis jeg går i fellen det er å forsøke å leve opp til alle forventninger og saker som ønsker min oppmerksomhet, ender jeg opp med å bli levd av andre, i stedet for å leve mitt eget liv. Det er ikke det jeg mener med å la livet få mest mulig ut av meg.

Jeg tror det er mulig å finne vitenskapelig støtte for å hevde at 'uten liv er det ingenting'. Men gjør ikke  det spørsmålet “Hva kommer før livet?” Ugyldig?

Ikke i det hele tatt. 
Det er noe større enn livet. Jesus uttalte:
“Jeg er veien, sannheten og livet”
Johannes 14:6
Her er tre ting som ble nevnt før livet.

  1. Jeg er = Guds navn - den som skaper og gir liv (1)
  2. Veien = retningen tilbake til dette livet i sin opprinnelige tilstand (2)
  3. Sannheten = kjernen i dette livet og hvordan det skal leves. (3)

Hvis vi ønsker å leve oppdraget, må disse tre tingene være på plass før livet begynner. Først da vil jeg få mest mulig ut av livet, og livet vil få mest mulig ut av meg. Det er en spennende tanke.

Dagens 'manna':
For livets skyld: La det viktigste komme først!
-------------------------------------
(1) Gud sa til Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» 2 Mosebok 3:14
(2) De første kristne ble kalt 'tilhengere av veien' se f.eks. Apostlenes gjerninger 22:4
(3) «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Johannes 8:31-32

lørdag 1. juni 2019

Hva er det Frelsesarmeen handler om?

Svaret vil avhenge av hvor mye personen som svarer vet om organisasjonen. En vil muligens si: ‘De eier favorittbutikken min!’ - med referanse til Fretex-utsalgene. En annen vet kanskje at: ‘De hjelper de fattige!’. En tredje svarer: ‘De har gode hornorkestre!’, mens en fjerde sier ‘Det er menigheten min!" (1).

Alt dette er beskrivende for noe av det vi holder på med, men de er bare fragmenter av sannheten om hva vi handler om. Jeg kunne fortsatt med en lang rekke utsagn som ville si noe om hva vi er.

For meg handler Frelsesarmeen om oppdraget vårt; og dette oppdraget er å bringe Jesu liv inn i samfunnet på alle nivå: i nærmiljøet, byen og nasjonen. Vi kan gjøre det gjennom en Fretex-butikk, et prosjekt som bekjemper fattigdom, et hornorkester, en menighet eller på en måte som vi ikke har tenkt på enda. Det er derfor Frelsesarmeens oppdrag får så mange forskjellige uttrykk.

I de siste tjue refleksjonene har jeg godt litt dypere inn i General Brian Peddles ‘Kall til oppdrag – NÅ!’. Faren med alt vi gjør, er at vi kan fortsette å gjøre det også etter at vi har mistet fokus på oppdraget. Butikken, prosjektet, hornorkesteret, korpset, eller et av alle de andre uttrykkene eller formene - kan bli viktigere enn oppdraget.

For mange år siden var jeg leder i et stort, ganske tradisjonelt Frelsesarme-korps (1). I et møte hvor de fleste korpsets medlemmer var til stede, sa jeg følgende i talen min:

«Dersom det var mulig for Gud å dø, og han bestemte seg for å dø, ville det ta minst tre år før korpset oppdaget det! Derfor ville vi fortsatt å gjøre det vi gjør som om ingenting viktig hadde skjedd». 
Det var på en måte en ‘vekker’, og tilbakemeldingen etterpå kom fra hele skalaen av følelsesmessige uttrykk. En ung soldat kom til meg og sa: «Først tenkte jeg, du har rett, og jeg syntes det var skremmende. Men da tenkte jeg: Dersom Gud virkelig døde, stoler jeg på at Jostein sikkert ville oppdaget det, og jeg er sikker på at han vil fortelle det til oss!» På en måte presenterte han det som en vits, men jeg følte også at han hadde tatt alvoret i budskapet. 

Hele tiden trenger vi å bli minnet om ‘mission first!’ – ‘oppdraget først!’. Det har Generalen minnet oss om, og vi må minne hverandre om at: «Vi må spre Jesu liv akkurat der vi er!». Oppdraget er ikke noe vi gjør, men noe vi lever.

Jeg gjentar det jeg kunne sagt og sikker sa til den unge soldaten for mange år siden:

«Gud er ikke død, han vil aldri dø, han overvant døden, stod opp fra graven. Han lever i dag - og i deg!» (2)
Dagens ‘manna’:
Lev oppdraget!
... og ha en velsignet sommer
--------------------------------------------
(1) I Frelsesarmeen kaller vi menighetene våre for korps. Korps kommer fra Latin og betyr kropp. Dette passer godt sammen med Bibelens undervisning om at vi er Jesu kropp - det betyr at vi er 'menighet' hele tiden. Man går ikke inn og ut av en kropp! 
(2) Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 2Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen... Efeserbrevet 1:18-20

lørdag 16. mars 2019

Engasjer deg for andre!

De siste ti ukene har jeg fokusert på kallet 'Vær klar!', som er den første delen av General Brian Peddles "Kall til oppdrag"(1). 
I dag begynner jeg på del to som er kallet: 'Engasjer deg!' (2)

Her er noen sitater som forteller litt om hva et slikt engasjement innebærer: 

«Dere er mine vitner
og min tjener som jeg har utvalgt...»

… sier Herren.
Jesaja 43:10


«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» 
... sier Jesu
Matteus 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» ... sier Peter
Apostelgjerningene 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» ... sier Johannes
Åpenbaringen 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» 

... sier John Wesley (3) 

«Andre!» 
...sier William Booth - og det sier egentlig alt!

Dagens ‘manna’:
Frelst for å frelse & Frelst for å tjene
---------------------------------
(1) Stå klar!

(2)  ENGASJER DEG!
ET KALL TIL Å TJENE: Å tjene andre skal ha høy prioritert i oppdraget vårt. Vi må verdsette offiserer, underoffiserer, soldater, tilhørige og juniorsoldater, og anerkjenner at også Frelsesarmeens mange ansatte og frivillige er en nøkkel i oppfyllelsen av oppdraget vårt.
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.
ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.

(3) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* Bildet er fra Harold Hill’s FA-historie - en flott bok som anbefales.

lørdag 2. juni 2018

Å vite hvem jeg er

Da Magna og jeg ble satt inn som ledere i Øst-Europa territoriet, sa jeg følgende i talen min: «Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og hvorfor jeg er her, er jeg en fare for Frelsesarmeens oppdrag!»

Du kan ikke gå inn i et åndelig kamp uten å vite hvem du er og hvorfor du er i en kamp. Det er derfor Bibelen inneholder så mye undervisning om identiteten i Kristus og oppdraget vi er kalt til å være del av.

Paulus har dette som hovedfokus i brevet til Efeserne. Han begynner med identiteten i Kristus, fortsetter å undervise om hva dette betyr i praksis for oppdraget og avslutter med hvordan dette gir oss mulighet til å kunne stå i en åndskamp. Watchman Nee har brukt essensen fra eferserbrevet og presentert det som tre viktige skritt i vår åndelige utvikling. Tittelen på boka er "Sitte, vandre, stå", der det å sitte har alt å gjøre med vår identitet = vår status i Kristus Jesus:

I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Ef 2:6 (1)
For noen år siden kom en mann som var besatt av ondskap så nær meg at nesen hans rørte nesen min. Det hadde ikke vært noen samtale mellom oss, men han svor og forbannet meg og sa at jeg var djevelens mann. Fordi jeg vet hvem jeg er i Kristus, kunne jeg rolig tale den den onde ånden og sa: "Du vet hvem jeg er. Du vet at jeg er i Kristus, og at det ikke er noe du kan gjøre med meg!" 
Mannen ropte og viftet med armene sine slik at brillene mine ble kastet på fortauet. Da løp mannen bort. Jeg var uskadd og det var brillene mine også. Det var ikke en hyggelig opplevelse, men det var godt å se at selv om de onde ånene er "løgnere" i likhet med deres "far" (2), vet de hva som er sant når de blir konfrontert med sannhet. Når vi vet hvem vi er i Kristus, kan vi gjøre akkurat det Jakob oppfordrer oss til å gjøre:
Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. 
Jakob 4:7
Dagens 'manna':
Jesus er sannheten, og han er sterkere enn "løgnens far" (2)
------------------------------------------------
(1) Les gjerne Ef 1:1-14 og merk deg hvor mange ganger Paulus bruker 'i Kristus', 'i ham' osv.
(2) Når han (djevelen) lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Joh 8:44b

lørdag 9. desember 2017

Det er hardt å si farvel


For et par dager siden sa vi adjø til Rodney og Wendy (Walters) som vi har jobbet tett sammen med de siste 30 månedene. Det er den samme kjærlighet som førte oss sammen, som nå gjør at vi tar farvel. Det fikk meg til å tenke på farvel-møtet Paulus hadde med den lokale ledelsen i menigheten i Efesos. Rapporten fra samlingen er i seg selv en rørende historie, og tidspunktet da de skilles, beskrives slik:
«Da vi hadde revet oss løs fra dem…»
Apg 21:1
Dette setningsleddet har vært viktig for meg i mange år. Det beskriver minst to viktige sider av det å være Jesu etterfølgere:
  1. Kjærligheten som binder oss
  2. Kjærligheten som må spres
Jeg har spurt meg selv om det ligger en selvmotsigelse i utsagnet:
Kristi kjærlighet tvinger oss
2 Kor 5:14
Å leve i denne kjærligheten gjør at jeg kan si at det er sant for meg også. Derfor blir det å bryte opp og si farvel for å spre kjærlighet er ikke et ‘må’ som er en pålagt byrde fra en overordnet makt utenfra. Det er en ‘tvang’ som kommer fra livets kilde som er like naturlig som at jeg er nødt til å trekke pusten for å overleve. Denne gangen blir Magna og jeg værende, mens Rodney og Wendy drar videre. Vi vet at de vil spre kjærligheten der de kommer, og vi vet at den vil bli tatt imot i åpne hjerter.

I ettermiddag blir vi med om farvel-møte for Leanne og Drew (Ruthven) som vi også har blitt kjent med de siste par årene og som har beriket livet vårt. Vi gleder oss ikke over å ta farvel, men vi er takknemlige for at det alltid vil være mennesker som er styrt av kjærligheten som kommer fra livgiveren, og som sprer den der de ferdes. Det er det som gjør at momentum i oppdraget vårt ivaretas, og at bevegelsen ikke stopper opp.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er en forutsetting for momentum
----------------------------------------

søndag 30. april 2017

Hvor skal jeg begynne? – en tid for alt *

ENGLISH
Da Jesus presiserte oppdraget for disiplene om å forkynne omvendelse og tilgivelse fra syndene, er jeg overbevist om at beskjeden ‘for alle folkeslag’ må ha virket overveldende på den lille flokken. Heldigvis fortsatte han:
i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Lukas 24:47
Jeg tror det handler om å begynne der jeg er. For noen år siden kom det en glimrende bok om evangelisering med tittelen: «Der du er!». Disiplene vandret litt i ukene mellom påske og pinse, men de fikk beskjed om at utgangspunktet er Jerusalem, og derfra handlet alt om ‘der du er’. 

I dag er jeg i Ialoveni. Det er det første møtet i det nye bygget. Korpslederen har bedt meg om å tale om temaet: "Jeg er døren" som en del av en serie de holder på med. 


Heldigvis har det nye bygget dør. Det er noe vi tar for gitt. Symbolikken med døren er veldig sterk. Når Jesus sier at han er døren, betyr det at det er mulig å gå inn og bli en del av ham. Den samme Jesus sier at han står for døren og banker, slik at han komme inn til meg og bli en del av meg. 

i det nye lokalet i Ialoveni er både inngang og utgang. For at vi skal være vitner der vi er. Jeg gleder meg til å forkynne dette i dag.

Dagens ‘manna’:

Hver dag begynner jeg der jeg er, og i dag er det Ialoveni
----------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

tirsdag 25. april 2017

Statistikk med en dypere mening – en tid for alt.

ENGLISH
Dersom jeg ser en dypere mening i en bibeltekst enn det som umiddelbart står der, er jeg veldig tydelig på at min refleksjon er kun en ‘interessant observasjon’, og at den ikke må leses som en teologi eller en lære. Det gjelder også emnet ‘tall-mystikk’. 

Jeg tror disiplene så noen rare sammenhenger mellom tall og den verden som de forholdt seg til, og at det er grunnen til at vi finner nøyaktig statistikk i beretningen om fiskefangsten etter Jesu oppstandelse:
Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Joh 21:11
Normalt har vi en tendens til å runde opp eller ned, og om jeg hadde vært med, hadde jeg sannsynligvis sagt: «Vi fanget mer enn 150 fisk!». Men det er dersom jeg ikke så noe oppsiktsvekkende med tallet «153». Det må i hvert fall Johannes ha sett siden han tok det med, og det må ha vært viktig for ham å formidle det.

I dag kan vi bare gjette, og det har vært mange teorier. De fleste av dem kan virke ganske søkte. 

Den mest interessante teorien for meg, er at en gresk zoolog fra den tiden fastslo at tallet på alle kjente fiskearter var 153(1). 

Dersom Peters fiskefangst også er en profetisk hendelse og en bekreftelse på at han og disiplene var kalt til å bli menneskefiskere, er det en fascinerende tanke at alle kjente «arter» skal sankes inn. Da kan disiplene ha sett noe profetisk i tallet. Oppdraget de hadde fått gjaldt alle folkeslag og nasjoner. Dette var viktig undervisning i ‘repetisjonsperioden’ mellom påske og pinse. Det blir mer om dette emnet i morgen.

Dagens ‘manna’:

Alle som vil, kan ‘sankes’ inn
--------------------------------------
(1) A. Skaaheim: «Johannesevangeliet» Lunde 1990 s. 353
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

mandag 17. april 2017

Hvorfor velge Galilea? – en tid for alt*

ENGLISH
Det er fortsatt påske. Vi er fortsatt i Jerusalem, og da jeg begynte reisen opp til Jerusalem stilte jeg spørsmålet «Hva er det mest spesielle med Jerusalem?»
I går ba engelen kvinnene om gi beskjed til disiplene om at Jesus

«...går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham...» Matt 28:7
Hvorfor Galilea? Jesus hadde virket mye der, og jeg tror ikke det var tilfeldig at han ville tilbake dit. Da Johannes døperen var kastet i fengsel forteller Matteus at Jesus dro «tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum». Han skriver også at dette var en oppfyllelse av en av profetiene til Jesaja (1) som kalte området for «hedningenes Galilea» (2). Med andre ord et område hvor det bodde andre folkeslag i tillegg til jøder.

Det kan være flere grunner til at Jesus ville møte dem der også etter oppstandelsen. Han hadde enda en gang et avgrenset tidsrom på 40 dager til å «reparere» eventuelle misforståelser og gjøre dem klare til å ta imot Den hellige ånd. Ettersom Galilea lå et godt stykke unna maktens sentrum var det sannsynligvis mer «arbeidsro» der. Fra Jerusalem til Kapernaum var det 130 km. 


Jeg velger likevel å tro at det var enda viktigere for Jesus å minne disiplene om at evangeliet også gjelder hedningene. Det er lettere å gjøre det der hvor ‘hedningene’ er.

Så allerede i den første beskjeden som gis etter oppstandelsen, ligger det rettledning og undervisning. Det gjøres klart for en ny bolk med undervisning – det er en tid for alt.

Dagens ‘manna’:

En tid for å stadfeste oppdraget og grunnlaget for oppdraget
------------------------------------------
(1) Jes 9:1-2
(2) Matt 4:12-15
(3) Området rundt Galileasjøen, Genesaretsjøen eller Tiberiassjøen
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

onsdag 22. mars 2017

Å vite hva oppdraget er – et skritt på reisen

ENGLISH
Jeg har alltid vært fokusert på oppdraget, og med årene har det blitt stadig viktigere. For et par dager siden gjorde jeg et poeng av at det ikke bare var ‘ett’ skritt på reisen mot kjennskap til hvem Jesus er, men ‘et’ skritt. Det er ganske enkelt fordi det kreves mange skritt å bli ordentlig kjent med Jesus. 

På samme måte som det bare fins ‘én’ Jesus, fins det bare ‘ett’ oppdrag. Også i forhold til det ‘ene’ oppdraget må jeg gå mange skritt for å bli kjent med det, for at det skal bli en integrert del av meg.

Da Simon hadde bekjent og blitt bekreftet med tilnavnet Peter (klippen), fortsatte Jesus:

«På denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.»
Matt 16:18b
Peterskirken i Roma ble bygget der hvor det antas at Peter ble korsfestet. Dette ble gjort for å symbolisere forbindelsen mellom Peter og kirken. Bildet kan være fint dersom det ikke legges teologiske føringer i det, for - det er bekjennelsen som er klippen. 
En kirke uten bekjennelse, er i beste fall en humanitær organisasjon. Det er ikke noe galt med humanitære organisasjoner, men en kirke må ta med hele oppdraget. 

Det er derfor  det har vært viktig for Frelsesarmeen å slå fast at vi er ‘én’ armé med ‘ett’ oppdrag. Det er en utfordring fordi vi har et sterkt ønske om å bygge menighet for dem som deler kallet til det vi har definert som oppdraget, og vi har et like sterkt ønske om å lindre nød i verden som er en del av det samme ‘ene’ oppdraget. Det er ikke et to-sidig oppdrag, for det kan fort tolkes som om vi har to. Det er et integrert oppdrag som bygger på det ‘ene’ budskapet, som igjen bygger på den ‘ene’ bekjennelsen. Den ‘ene’ bekjennelsen er utgangspunktet for reisen opp til Jerusalem skritt for skritt.

Dagens ‘manna’:

Å bli kjent med oppdraget tar mer enn ett skritt
---------------------------------------
(1) Jeg står der Peter sto, i det minste når det gjelder bekjennelsen - foran Peterskirken juli 2013. 



torsdag 15. desember 2016

Klar for verdifulle oppgaver?

Når Paulus velger å skrive til Timoteus om menighetens ledere og medlemmer, gir han følgende begrunnelse:
«jeg vil du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.»
1 Tim 3:15
Det er altså synet på menigheten som er motivet for de høye kravene Paulus stiller til dem som settes til å lede den. Jeg kommer ikke til å dukke ned i detaljene, de er tydelige nok og du finner dem i det tredje kapittelet. Jeg velger å dvele litt ved åpningsutsagnet:
Dette er et troverdig ord. Om noen gjerne vil ha en tilsynstjeneste, er det en verdifull oppgave han ønsker seg.
1 Tim 3:1
Jeg har alltid forundret meg over dette verset, og jeg brukte det som innledning til det første lederkurset jeg publiserte for mer enn 25 år siden (1). Jeg er forundret fordi jeg lurer på om det virkelig er mange som går med et ønske om å få en tilsynstjeneste. Det blir enda mer underlig dersom de har lest alle om forventningene i kapittel tre. 

Samtidig viser all erfaring at menigheten trenger mennesker som er villige til å ta på seg slike roller. For noen dager siden snakket jeg med en ung familie som er medlemmer i en veldrevet menighet. Etter en lengre periode uten pastor, var det for noen måneder siden en som tok utfordringen. «Vi merket først etter at han kom, hvor mye vi egentlig har savnet å ha en pastor», var kommentaren fra de unge.

Jeg kjenner den nye pastoren. Han vet hva det handler om og hva han har sagt «ja» til, og jeg vet hva som er motivet hans. Han er en av de beste pastorene jeg kjenner, og jeg tror at det var 'motivet' Paulus vil ha fram da han åpnet avsnittet slik han gjorde. 


Kravene er store, men den som tar på seg et slikt oppdrag med det rette motivet forstår også at det er en verdifull oppgave. Det er en oppgave som må gjøres og derfor er det en del av den vakre skatten som alle disipler i fellesskap er satt til å forvalte. Derfor må vi ta vare på dem som tar utfordringen!

Dagens ‘manna’:

Disippelskap handler om å være klar for verdifulle oppgaver
-------------------------------------------
(1) Se «Ledelse» - Dersom du leter etter mer om ledelse, se «Grensebrytende åndelig ledelse»

søndag 4. desember 2016

Målet for oppdraget definert

Det er interessant at Paulus så klart definerer hva som er målet for oppdraget som ble betrodd Timoteus:
Men målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro. 1 Tim 1:5
Igjen står kjærligheten i sentrum, nå også som målet for oppdraget. Da jeg reflekterte over dette verset igår, var min første reaksjon at det var en snever definisjon av oppdraget, men det varte ikke lenge før jeg kunne stille meg 100% bak definisjonen.

Hvorfor er kjærlighet målet for det kristne oppdraget?

Fordi Gud er kjærlighet. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Det oppdraget jeg har mottatt handler om å spre evangeliet om ham som er kjærlighet og hvordan det blir åpenbart gjennom at han selv ble en del av det han hadde skapt, og fortsatt er det.

En del av målet er hvordan kjærligheten forvaltes av den som har mottatt oppdraget. Kjærligheten skal komme av:

  • et rent hjerte
Hjertet er synonymt med menneskets ånd. Det er der Den hellige ånd tar bolig når et menneske tar imot frelsen i Jesus Kristus. Den hellige ånd er ren, og når han fyller «boligen» blir også boligen ren. Innforstått: skal målet nås, er det Gud selv som må være kilden for oppdraget.
  • en god samvittighet
Jeg har lånt tittelen på den serien fra Frelsesarmeens satsing på ansvarlighet i alle ledd. I denne fornyelsesreisen er det «gjennomsiktighet» et viktig mål. En god samvittighet har ingenting å skjule. Det er ingen skjulte motiv i Guds kjærlighet. Det må det heller ikke være hos en som har Guds kjærlighet som mål for oppdraget sitt.
  • en oppriktig tro
Jeg kan ikke late som om jeg tror. I min hverdag er oppriktig tro det å være lydig til det Gud ber meg om å gjøre, ikke ut av tvang, men ut av kjærlighet. Dermed er ringen sluttet: Guds rike dreier seg om tro, der målet er kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er målet for oppdraget
---------------------------------------

mandag 28. mars 2016

Sykkelstyret og annet styr

Jeg fikk min første tohjulssykkel av mormor og morfar på ni-årsdagen. Det var en flott gave og jeg var kjempestolt. Under opplæringen fikk jeg vite hvor viktig det var å holde begge hendene på styret for ikke å miste balansen og for å komme dit jeg ønsket. Etter hvert satt teknikken, og med en del unntak havnet jeg stort sett på bestemmelsesstedet. Unntakene var gjerne knyttet til nonsjalanse i forhold til grunnkunnskapen, og jeg har noen arr som varige minner.

Hvorfor i all verden dukker dette lille minnet opp mens jeg holder på med preposisjonene i troens grammatikk?

Ganske enkelt fordi preposisjonene har et flott navn på nynorsk –de kalles «styreord».

Det er viktig å ha respekt for «styreorda», for de hjelper meg til neste bestemmelsessted. Det er en læringsprosess å bruke dem og holde balansen. Etter hvert sitter tenkingen, men med en del unntak havner jeg stort sett på bestemmelsesstedet. Unntakene er gjerne knyttet til nonsjalanse i forhold til grunnkunnskapen, og jeg har noen arr som varige minner.

Det siste styreordet i det jeg kaller «Guds treeninge retning» er «ut». Flere ganger i sin samtid sendte Jesus disiplene ut:
De 12:

Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!
Matt 10:16
De 72:
Siden utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke.
Luk 10:1
Misjonsbefalingen:
«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler!» (1)
Matt 28:19
Da Paulus og Barnabas begynner sin første misjonsreise, skriver Lukas:
«Disse to, som altså var blitt sendt ut av Den hellige ånd, dro…»
Apg 13:4
Og fremdeles gjelder Jesu oppfordring:
«Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»
Luk 10:2 
Dagens 'manna':
Styreordene er til å styre etter!
---------------------------------
(1) NB 78/85 oversettelsen. Preposisjonen ’ut’ mangler i 2011 versjonen.
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

torsdag 12. november 2015

Rolleforvirring eller?

Om noen timer skal vi gjennomgå organisasjonskartet for hovedkvarteret i Øst-Europa-territoriet etter omleggingen og nedbemanningen. Det er viktig å vite hvem som gjør hva, når og hvor, slik at muligheten for rolleforvirring blir redusert til et minimum og alle funksjoner og oppgaver blir ivaretatt.

Jeg har ingen planer om å sette opp et organisasjonskart for guddommelig aktivitet, men dagens vers kommer med informasjon som i hvert fall trenger en kommentar:

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
1 Joh 2:1
Som jeg nevnte i gårsdagens refleksjon, kommer det masse håp og trøst i starten av det andre kapittelet. En av rollene til Jesus er altså å være vår talsmann hos Far. Talsmannen (Parakleten) kjenner vi igjen fra evangeliet, men da bruker Jesus den tittelen om Den hellige ånd.

Er det rolleforvirring her?

Nei – for det er veldig tydelig i Johannesevangeliet at Jesus også ser på seg selv som talsmann:  

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd» 
Joh 14:16. 
Det understreker også den tydelige enheten mellom Sønnen og Ånden. Men det kan tyde på at Åndens oppgave er å være Fars talsmann overfor oss, mens Sønnens oppgave er å være vår talsmann overfor Far.

Dagens ‘manna’:

Jeg har talsmenn strategisk plassert!
------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

fredag 23. oktober 2015

Hva er egentlig oppdraget?

I fortellingen om «Peters gjeninnsettelse» blir Peters kjærlighetserklæringer etterfulgt av at Jesus gir ham et oppdrag. I likhet med spørsmålene Jesus stilte kan oppdragene se relativt like ut, men også i dem er tydelige nyanser og progresjon.  
  • «Fø lammene mine!» (1)
Dette er egentlig et oppdrag for en sau. I min forståelse er det en person som har tatt imot Jesus som sin Frelser, er født på ny og har vokst i modenhet og åndelig innsikt slik at han/hun kan være med å bære omsorg for lammene. Det skulle være den helt naturlige utviklingen.
  • «Vær gjeter for sauene mine!» (2) 
I dette oppdraget går man fra å være «sau» til å bli «gjeter». Rent «fysisk» er det ikke en naturlig biologisk utvikling, og bildet kan fort begynne å halte fordi det tilhører «mysteriet». Åndelig sett er dette likevel den «naturlige» utviklingen. Gjeteren (hyrden) passer på flokken, advarer dem mot farer og sørger for vern. I denne fasen finner sauene mye av føden sin selv.
  • «Fø sauene mine!» (3)
I dette oppdraget ligger den fullstendige overgivelsen. Slik Jesus ga seg selv som mat (brød) for verden, oppfordres Peter til å gjøre det samme. Dette skjer når en etterfølger identifiserer seg med Jesus på en slik måte at etterfølgeren er bevisst på at han/hun er «Jesus» tilstede i verden. Når sauene ser gjetere som er lik Jesus, oppdager de at det er mulig å ta trosskrittet fra å være en sau til å bli gjeter. «Jesus» har kommet til deres nivå for å ta dem videre slik at den «gode sirkelen» kan rulle videre i generasjoner.

Dette er både interessant og viktig, men det aller viktigste er etterfølgelsen, og det kommer klart til uttrykk i resten av fortellingen.
Dagens ‘manna’:
Oppdraget er Jesu strategi for modning og vekst!
----------------------------------
(1) Joh 21:15
(2) Joh 21:16
(3) Joh 21:17
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

torsdag 22. oktober 2015

«He came down to my level»

Ja, jeg er fan av Mannssambandet, og jeg liker deres versjon av sangen jeg bruker som overskrift på dagens refleksjon. Originalen med Gaither Vocal Band er ikke dårlig den heller, men i dag er det teksten jeg vil fokusere på. Det holder med første linje:  
«Han kom ned på mitt nivå da jeg ikke kunne nå opp til hans».
I går fokuserte jeg på at Peter svarte med et annet verb enn det Jesus brukte i de to første spørsmålene. I det tredje spørsmålet kommer Jesus Peter i møte og bruker det samme verbet som Peter har brukt. Bibelselskapets siste utgaver har klart å få fram denne nyansen, men det er fort gjort å gå glipp av den. 

Rausheten er typisk for Jesus. Det er aldri tvil om hvor standarden ligger, men han møter meg akkurat der jeg er. Poenget er at det ikke er nødvendig å late som om jeg er et annet sted enn jeg er, for han vil ikke møte meg noe annet sted enn der jeg er. For å si det med Peter, i det som er den totale overgivelsen: «Herre, du vet alt!» innforstått, du vet hvor nivået mitt er:
Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø mine sauer!»
Joh 21:17
Det er i den tilliten og overgivelsen at oppdraget blir tydelig. Det kommer jeg tilbake til i morgen. I dag fryder jeg meg over:

Dagens ‘manna’:

Herren vet hvor nivået mitt er! (1)
-----------------------------
(1) Og han vet også at i dag er jeg i Romania
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 21. oktober 2015

Hva mener du med "elsker du meg?"

Det er absolutt mulig å leve et lykkelig liv uten å kunne et eneste ord på nytestamentlig gresk. Men oversetterne har en utfordring når de skal tolke samtalen mellom Jesus og Peter. I de to første spørsmålene bruker Jesus verbet som har ordstammen «agape». Det er den helt unike kjærligheten som er en frukt av Ånden (1). 

Peter hørte helt sikkert at Jesus brukte det ordet, og han visste nok at det handlet om kjærlighet. Likevel unnlater han å bruke «agape» men svarer heller med verbet «filo» som er den kjærlighet som for eksempel finnes i en familie mellom søsken (2).
Igjen, for annen gang sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær hyrde for mine sauer!»
Joh 21:16
Jeg tror Jesus visste at Peter ikke hadde opplevd bredden av det som ligger i ordet «agape». Samtalen fant sted før pinsen. Det var altså før Den hellige ånd hadde kommet over disiplene og gitt dem den identiteten som skulle utvikles i vandringen under Den hellige ånds veiledning. 

Jeg tror at Jesus ønsket å gjøre Peter nysgjerrig og sulten på det som skulle komme. Det er ingenting som skjerper den åndelige «appetitten» mer enn å vite at det er noe jeg mangler som jeg gjerne skulle hatt! Peter kjente nok på denne lengselen, og jeg tror den gjorde ham stadig mer desperat. Det er egentlig en god ting. Johannes er veldig opptatt av kjærligheten både i evangeliet, og ikke minst i det første brevet vi har fra hans hånd. Derfor er jeg ikke overrasket over at akkurat denne samtalen er med i evangeliets finale.

Dagens ‘manna’:

Det handler om den Gudgitte kjærligheten
-------------------------------
(1) Gal 5:22
(2) Jfr f. eks. Filadelfia som direkte oversatt betyr søskenkjærlighet eller brødrekjærlighet.

torsdag 15. oktober 2015

Hvorfor valgte de å telle? – mer tall!

Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Joh 21:11
Det kan være flere grunner til at de syv disiplene valgte å telle fiskene i den store fangsten. Kanskje det var fordi de aldri hadde fanget så mye fisk på en gang og ville sjekke hvor mye garnet faktisk kunne tåle? Det er jo morsomt å registrere rekorder.

Men uansett hva som var bakgrunnen for opptellingen, er det interessant at det ble registrert et nøyaktig antall, og at Johannes tar det med. Normalt har vi en tendens til å runde opp eller ned, og om jeg hadde vært med, hadde jeg sannsynligvis sagt: «Vi fanget mer enn 150 fisk!». Men det er dersom jeg ikke så noe oppsiktsvekkende med tallet «153». Det må Johannes ha sett siden han tar det med, og det må ha vært viktig for ham å formidle det.

I dag kan vi bare gjette, for det har vært mange teorier. De fleste av dem kan virke ganske søkte. Den mest interessante teorien for meg, er at en gresk zoolog fra den tiden fastslo at tallet på alle kjente fiskearter var 153(1). Dersom Peters fiskefangst etter oppstandelsen også er en profetisk handling og en bekreftelse på at han og disiplene var kalt til å bli menneskefiskere, er det en fascinerende tanke at alle kjente «arter» skal sankes inn.

Derfor blir det også interessant at tallet på disipler som deltok i oppdraget var «7». Fullkommenhetens tall – summen av Guds tall «3» og skaperverkets tall «4». Det kan symbolisere at oppdraget er fellesskapsprosjekt mellom Gud og mennesker for å nå alle etniske grupper. Evangeliet er for alle!

Dagens 'manna':

Alle er regnet med!
------------------------------------------
(1) A. Skaaheim: «Johannesevangeliet» Lunde 1990 s. 353
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 12. oktober 2015

De ansvarsfulle seks

Siden jeg leker med tall for tiden(1), er det et morsomt poeng at Peter forlater de seks andre disiplene for å være sammen med Jesus, for:
De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Joh 21:8
Jeg vet ikke om det var viktig for Johannes, eller om han hadde det i tanken i det hele tatt, men det er interessant at det var syv disipler i båten. Hva om dette også er et bilde på ukas syv dager? 

I så fall er dette et ganske interessant bilde på de kristnes feiring av oppstandelsesdagen. Peter kastet seg i sjøen for å feire Jesus, de andre kom etter med fangsten. Søndag - den første dag i uka, feirer vi Jesus, på hverdagene drar vi inn «fangsten». Dette burde ha vært utgangspunktet for disiplene da de bestemte seg for å dra ut å fiske, men de hadde ikke vært hos Jesus først – derfor ble det ingen fangst.

Gjennom kirkehistorien har vi snudd det litt på hodet. Vi må ha mennesker med oss på møtet på søndag for at de skal bli frelst. Det blir helt feil. På søndag feirer vi Jesus – selvfølgelig kan mennesker bli frelst på en søndag under en Jesus-feiring, men fangsten skjer gjennom uka (2). Det var ikke ansvarsløst det Peter gjorde, han tok ansvar (3). Både han og de seks andre står samlet som viktige rollemodeller, eller enda mer korrekt som én modell. De seks andre var ansvarsfulle «fiskere» og de visste at det ikke var langt til land (ca 90 meter). Jesus-feiringen var ikke langt unna for dem heller, men nå måtte de berge fangsten og bringe den til Jesus.

Det blir mer «lek» med tall om noen dager. 

Dagens manna:
En Jesus-feiring er aldri langt unna!
PS Velsignet mandag!
------------------------------------
(1) NB – jeg tenker her på bloggen. Budsjettarbeid i Øst-Europa er ingen «lek» - send gjerne en bønn!
(2) Se refleksjonen: «Hovedrollen»
(3) Jfr Ingebjørg M Lysters vakre sang (FA-sang 103):
En dag er gitt oss for å hvile,
en dag er gitt oss for å be.
En dag er gitt oss for å feire
han som kom fra Gud med håp og fred.
Det er søndag, og vi skal dele gleden,
samle tankene, vende blikket opp.
Det er søndag og vi skal søke freden,
hente styrke til ånd og sjel og kropp.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

tirsdag 1. september 2015

Ett kors eller tre?

Rett før helgen ba redaktøren av Вестник Спасения (1) meg om å skrive noen oppmuntringsord til neste utgave. Deadline var i går. 

Siden refleksjonen «Så lenge det fins en røver…» hadde summet i bakhodet i flere dager, bestemte jeg meg for å bruke hovedinnholdet i innlegget.

Jeg beholdt overskriften og det meste av innholdet, men mens jeg jobbet med teksten begynte jeg å tenke på bildet av de tre korsene. Jeg har alltid vært opptatt av det ene korset som et viktig symbol (2), og aldri reflektert særlig over de tre. Men det er jo selve poenget i den refleksjonen. Det førte til følgende setning, som jeg i dag velger å dele med dere:

Jeg liker bildet av det ene korset fordi det forteller historien om min frelse, men bildet av de tre korsene er like viktig fordi det forteller historien om mitt kall og mitt oppdrag!
La det synke inn, og da tror jeg at du er enig i dagens manna også.

Dagens ‘manna’:

Jesus trenger oss mest der mennesker trenger oss mest!
----------------------------------------
(1) Vestnik Spasenia (egentlig «Frelsens herold») den russiske utgaven av Krigsropet.
(2) Se sangteksten i "Selvbærende bærekraft"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 20. mars 2015

Hva er rettferdighet?


«Hva er rettferdighet?» er et av livets virkelig store spørsmål, og kunne gjerne vært tittelen på et bokverk i flere bind. Men i dag er det knyttet opp mot dette verset:
Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger.Joh 16:10
Hva har Jesu «retur» til Far og det faktum at disiplene da ikke lenger ser ham med rettferdighet å gjøre?

At Jesus går til Far er et tydelig signal om at oppdraget hans på jorden er fullført. Han kom for å rettferdiggjøre. Nøkkelen er igjen «tro» på ham Gud sendte. Bare ved tro blir jeg rettferdiggjort. «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser» skriver hebreerforkynneren*. Hadde Jesus ikke gått til Far, ville han ha blitt en institusjon man kunne valfarte til. Det er ikke frelse i en slik handling, bare i tro. Verden trenger å bli vist dette, og det er Talsmannens oppdrag.

Dagens ‘manna’:
Da Jesus gikk til Far, var rettferdighetsoppdraget fullført.
...og Tommy - det er rettferdighet i din og min favør!
------------------------------------
* Hebr 11:1
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes