Viser innlegg med etiketten Hedninger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hedninger. Vis alle innlegg

mandag 17. april 2017

Hvorfor velge Galilea? – en tid for alt*

ENGLISH
Det er fortsatt påske. Vi er fortsatt i Jerusalem, og da jeg begynte reisen opp til Jerusalem stilte jeg spørsmålet «Hva er det mest spesielle med Jerusalem?»
I går ba engelen kvinnene om gi beskjed til disiplene om at Jesus

«...går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham...» Matt 28:7
Hvorfor Galilea? Jesus hadde virket mye der, og jeg tror ikke det var tilfeldig at han ville tilbake dit. Da Johannes døperen var kastet i fengsel forteller Matteus at Jesus dro «tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum». Han skriver også at dette var en oppfyllelse av en av profetiene til Jesaja (1) som kalte området for «hedningenes Galilea» (2). Med andre ord et område hvor det bodde andre folkeslag i tillegg til jøder.

Det kan være flere grunner til at Jesus ville møte dem der også etter oppstandelsen. Han hadde enda en gang et avgrenset tidsrom på 40 dager til å «reparere» eventuelle misforståelser og gjøre dem klare til å ta imot Den hellige ånd. Ettersom Galilea lå et godt stykke unna maktens sentrum var det sannsynligvis mer «arbeidsro» der. Fra Jerusalem til Kapernaum var det 130 km. 


Jeg velger likevel å tro at det var enda viktigere for Jesus å minne disiplene om at evangeliet også gjelder hedningene. Det er lettere å gjøre det der hvor ‘hedningene’ er.

Så allerede i den første beskjeden som gis etter oppstandelsen, ligger det rettledning og undervisning. Det gjøres klart for en ny bolk med undervisning – det er en tid for alt.

Dagens ‘manna’:

En tid for å stadfeste oppdraget og grunnlaget for oppdraget
------------------------------------------
(1) Jes 9:1-2
(2) Matt 4:12-15
(3) Området rundt Galileasjøen, Genesaretsjøen eller Tiberiassjøen
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

torsdag 30. januar 2014

Gåtefull tale

Jeg er en «håpløs» bestefar (barnebarna kaller meg henholdsvis «morfar» og «farfar»). Håpløsheten består i at jeg elsker å leke med ord. Ord som er fonetisk like, blir alltid «misforstått» av meg – og så svarer jeg ut fra «min forståelse». Etter hvert tar de poenget – men det er fordi de vet at jeg er helt «håpløs». 

Hvis jeg f. eks. får beskjed om at jeg har «svart feil», lurer jeg på hva som er feil med svart. Som oftest morer jeg meg mer enn barna – men erfaringen tilsier at de kommer til å bli utrolig flinke med ord. Jeg har tre bevis for det.
Jødene sa til hverandre: «Hvor vil han dra, siden vi ikke kan finne ham? Vil han kanskje reise ut til våre landsmenn blant grekerne og undervise grekere? Hva mente han med å si: ‘Dere skal søke meg og ikke finne meg, og der jeg er, dit kan dere ikke komme’?»
Joh 7:35-36
Jødene forsto slett ikke Jesu gåtefulle tale, men resonnementet deres er likevel ikke helt i tåka. Dersom Jesus snakket om å «finne ham her på jorden» var konklusjonen deres ikke bare logisk, men også profetisk og helt i tråd med Johannes’ intensjon med evangeliet. 
Utsagnet: «der jeg er kan dere ikke komme» ville være sant dersom han dro til utlandet og underviste grekere. Selvfølgelig kunne de selv reise til utlandet, men ikke når som helst dersom de ville følge sine egne religiøse riter. På sett og vis blir utsagnet oppfylt i evangeliets påskefortelling: «Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet» (Joh 18:28).

Men det er også profetisk i den forstand at Jesu undervisning også var for grekere. Dermed er Jesu motstandere paradoksalt nok, og uten å vite det, nærmere en korrekt forståelse av Jesu oppdrag enn dem som sto ham nærmest*.

Dagens ’manna’:

Også når jeg tenker at jeg ikke forstår kan jeg være nærmere sannheten enn jeg aner.
----------------------------------------------------------
* Johannes er også den eneste evangelisten som har med følgende informasjon: Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.
Joh 11:49-51


Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

søndag 3. mars 2013

Ikke lenger ”disse”

Hendelsen i Cæsarea er som tidligere nevnt, et paradigmeskifte i forståelsen  av det globale misjonsoppdraget. Peters ordbruk forteller litt om den enorme distansen det var mellom jøder og mennesker fra de andre nasjonene:
«Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?»
Apg 10:48
”Disse” er fra nå av en del av kroppen ”vi”. Tidligere i dette studiet har jeg stilt spørsmål om stedene for viktige hendelser var viktige 1 - og da er det naturlig å spørre om Cæsarea var viktig?

Judea ble en romersk provins i år 6 e.Kr. Med det opphørte Jerusalem å være den administrative hovedstaden til fordel for Cæsarea. Det ble utstasjonert en stor garnison av romerske soldater i byen. 2 Herodes den store må ha vært en ganske ”stripete profitør”. Det var han som bygde ut den fønikiske byen ”Pyrgos Stratonos” 3 i 25-13 f.Kr. Han ga den navnet Cæsarea Maritima til ære for keiseren. Der anla han blant annet kulturinstitusjoner og et Keisertempel. For troende jøder må dette derfor ha vært noe av det mest vanhellige sted man kunne besøke på jødisk territorium. Så svaret er ”ja” – det var viktig at Den hellige ånd falt på hedningene i akkurat den byen! Etter Jesu død, oppstandelse og utøsingen av Den hellige ånd kan alle steder bli ”hellige steder” 4. "Disse" kan bli "vi". Evangeliet var nå blitt universelt - det er for alle. 

Dagens ’manna’:
Jeg er ett med alle troende – og stedene vi samles blir hellige steder.
-------------------------------
1 Strategi eller tilfeldighet?
2 Jfr H.H. Ben-Sasson (red.): ”A History of the Jewish People”, 1976, side 246-247
3 Det er interessant at Pyrgos betyr ”Fyrtårn”
4 «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» Joh 4:21-24

Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

mandag 10. september 2012

En knusende sisterunde?

Etter at jeg flyttet til Moss har jeg hatt mange løypealternativ av forskjellig lengde. Det har faktisk gjort at jeg det siste året ikke har løpt en runde to ganger på samme trening. 

Slik var det ikke da jeg bodde i Oslo. Da kunne det bli flere runder enten rundt Sankthanshaugen eller Sognsvann. Siste runden tok jeg alltid ekstra i - og det kunne nesten virke knusende på meg selv.

Jeg har  også tatt noen "runder" med beskrivelsene av å leve som ”hedning” – På sisterunden tar Paulus ekstra i og det virker nesten knusende:
Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør.
Ef 4:19
Når et menneske blir ”avstumpet” er det lett å la seg styre av begjæret, og da blir gjerne konsekvensen slik som Paulus beskriver. Hva vil det si å bli avstumpet? Flere versjoner velger ”ufølsom” som er synonymt med ”avstumpet”, men kanskje ikke så nedlatende.

Som troende kan jeg bli så opptatt av hverdagslige sysler at jeg blir ufølsom for det som hører Gudsriket til. Da kan veien bli kort til ”erstatningsstimuli”, og når disse gir en form for lindring, vil jeg ha mer. Da sitter jeg i saksa. Felle, snare, saks – jeg har brukt bildene de siste dagene. Farene ligger der, men at jeg kan leve trygg midt i farene, det handler det om i morgen.

Dagens ’manna’:
Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare.