Å vite hva faste er – et steg på veien

For noen uker siden nevnte jeg temaet faste og skrev at jeg ville komme tilbake til det litt lenger ut i fastetiden. I dag blir det i hvert fall et lite ‘glimt’ fordi det er med i Jesu forklaring på disiplenes maktesløshet:

«Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»

Matteus 17:21

Faste blir oftest forbundet med å avstå fra mat, men faste kan også utvides til å gi avkall på noe for å gi et signal om at jeg er sjef i «eget hus» slik at jeg kan overlate styringen til Den hellige ånd. Det ‘koster’ å faste, og derfor er det et sterkt signal om at det jeg vil oppnå det som er viktig for meg.

For meg er ikke selve fasten viktig i seg selv. Dersom den blir det, blir det en faste Gud ikke vil ha. Målet med fasten må være at den gjør meg bedre i stand til å bli ledet av Den hellige ånd slik at Gud får den fasten han har behag i (1).

Blogging i fasten blir en form for faste det også. Jeg gir avkall på tid jeg kunne ha brukt til noe annet for å trenge dypere inn i mysteriet for så å dele det med andre, og det skaper bevegelse i Åndens verden. 

En slik faste hjelper meg å oppdage nye sider ved meg selv og åpner sansene for det åndelige slik jeg finner det som ellers er skjult:

«Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,

og rikdommer gjemt på hemmelige steder,

for at du skal kjenne at jeg er Herren,

som kaller deg ved navn,

Israels Gud.

Jesaja 45:3

Dagens ‘manna’:

Faste er et signal om at jeg mener alvor

_____________________________________
(1) Jes 58:6-12

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #30 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

De som venter . . .

En av kirkeårets lesetekster i dag – Salme 38:10-16, går de seks første versene i moll, nærmest som en klagesang før vers 16 kommer med et glimt av tro, håp og visshet:

«Men det er deg, Herre, jeg venter på.
Du vil svare meg, Herre, min Gud.»

Det er David som fører pennen i denne salmen, og Jesaja følger samme tankerekke når han åpner kapittel 40 med ordene:

«Trøst,
trøst mitt folk,
sier deres Gud.»
v 1

… og avslutter med:

 

«Men de som venter på Herren,
får ny kraft,
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke slitne,
de går og blir ikke trette.»
v 31

Et av de viktigste øyeblikk i min vandring med Herren, var da jeg innså at 

«Hvis Herren ikke bygger huset, 

arbeider bygningsmennene forgjeves.»

Salme 127:1a

Guds rike handler ikke først og fremst om å komme sammen og bli underholdt av god sang og musikk og en OK tale. Det handler om å gå sammen med ham i hverdagen og la ham få lov til å leve sitt liv gjennom oss. Det er det som gi resultater, for uten ham kan vi ikke gjøre noe som blir til liv. Jesus minnet disiplene om dette rett før han døde: 

«For uten meg kan dere ingen ting gjøre» 

Johannes 15:5b.

____________________________

Postet på FACEBOOK





Ha en velsignet dag i din vandring sammen med Herren!

Det som forandrer verden . . .

 

Dere er mine vitner, sier Herren.
Jeg er Gud,
helt fra dag ble til,
jeg er Han.
Ingen river ut av min hånd;
det jeg gjør, kan ingen gjøre ugjort.

Jesaja 43:12-13

Postet på FACEBOOK

Å så ved alle vann . . .

«Salige er dere som sår ved alle vann, og som lar okse og esel gå fritt omkring.»
Jesaja 32:20 

Slik avsluttes et avsnitt som Bibelselskapet har gitt overskriften: «Før frelsestiden kommer»

Jeg har mange feil, men jeg tror at jeg som en Jesu disippel hatt som mål å så og å sette folk fri til å virke i Guds rike. Vi vet ikke alltid hva som vil spire og gi frukt, men dersom vi ikke sår, blir det i hvert fall ingenting. 

Faren blir da at vi fokuserer på å ‘arrangere’ for at folk skal komme, og når de gjør det er vi fornøyde, men sår vi? Blir folk frelst og satt i frihet?

I det nest siste av Gowans-dikt som gjenstår, er det to enkle vers. Jeg har ventet med dette til i dag. For fire år siden utfordret jeg Frelsesarmeen til å selge lokalet i Kragerø å gjøre noe som kunne gi flere muligheter til å nå nye mennesker. Jeg ble spurt om jeg ville være med i den prosessen, og svarte et klart og tydelig «nei – men om det går den veien, tar vi opp soldatskap i Kragerø!» 

 Den dagen vi kikket på lokalene vi leier i dag, talte Gud direkte til meg: «Ser du ikke den ferdiglagte gjerningen, Jostein?» Jeg kunne brutt sammen i gråt der og da, men tårene og bønnen om tilgivelse kom da jeg kom hjem.

Denne helga er jeg på Jeløy og har med meg to kjekke ungdommer fra Kragerø. De er en del av alt det som skjer i Kragerø. Jeg har sådd i en som har sådd i dem og mange flere, og jeg får være med i en del av frukten. Det er slik Guds rike og raushet er. Salige er dere som sår og setter mennesker fri!

Salige er de som skaper fred*

I Jesaja 9:6 kan vi lese profetien om at han som skulle komme kalles Fredsfyrste. Jeg vet at

"Slik Kristus er, er vi i denne verden"

1 Johannes 4:17

Betraktningen til Gowans utfordrer meg - ikke minst fordi Jesus brukte begge uttrykk. 

Det er en stor kontrast mellom det fredfulle inntoget i Jerusalem og rensingen av templet noen dager senere. Må Gud gi visdom til å vite hvilken strategi som er den rette. 

Du kan finne både den norske og den engelske teksten i denne linken:

STRATEGI 

40 dager bønn 02. mars - 14. april 2022 - «Bibelbruk»

 

Representanter fra forskjellige sammenheng ble i forkant av bønnekampanjen oppfordret til å presentere dagens bønneemner - fra Frelsesarmeen var det Silje og jeg som ble plukket ut. Jeg presenterte bønneemner den 23. mars. Hanne Eliassen var dagen før og Bjørn Olav Hansen dagen etter.

Link til videoen

Teksten til innlegget:

Guds fred!

I dag er bønneemnet  «Bibelbruk». Jeg bruker veldig ofte Bibelen til å be selve ordet også. Det er veldig mange vers i Bibelen som er fantastiske å bruke som utgangspunkt for bønn. Men for at det skal kunne skje, må vi jo faktisk ha litt kunnskap om hva Bibelen er. Derfor er bønneemnene i dag at:

• Bibelen skal få en større plass blant Guds folk i landet vårt.
• De som leser den, skal få oppleve at Gud taler til dem slik at ordet blir levende og at de blir bærere av Ordet når de går ut i hverdagen.

Det er så viktig at vi ber sammen. Det er viktig at vi ber for det som er hovedfokuset, for den konferansen som skal være og for de som skal delta på den. Så jeg oppfordrer deg til å bruke noen minutter, eller timer, eller døgn i denne fastetiden til å be for det som Gud skal gjøre gjennom sitt Ord i Norge i vår tid. Takk for at du er med – Guds velsigne deg!
_______________________________________

To eksempler på vers som kan brukes som bønn

• Bønn for etterkommere: Jesaja 59:21
• Bønn for alle: 1. Timoteus 2:1-4

Be om at Bibelen må få større plass blant Guds folk:

• Jesaja 55:10-11
• Romerne 10:6-8

Be om at ordet blir levende:

• Apostelgjerningene 4:19-20
• Jeremia 20:9

Håndfaste tanker - og min begeistring for Magna

Sist torsdag var det mitt ansvar å lede «Forfriskende (digitale) minutter» for de ansatte ved hovedkvarteret, og det er klart at jeg benyttet anledning til å dele min begeistring for Magna. Jeg brukte ikke bildet, som er en klar påminnelse om at Magna kan være mer enn «kvinnen i mitt liv».

Bildet ble tatt i Ploesti i Romania i 2005. Jeg regner med at 'Magna Holding' er et selskap hvor det er investert verdier, så den eneste parallellen mellom de 'to' på bildet er navnet. Riktignok har jeg investert kjærlighet i Magna, og hun har investert kjærlighet i meg, og vi er takknemlige for avkastningen det har ført med seg, og har aldri hatt behov for å reinvestere. 

Men som antydet, handlet ikke torsdagens tanker om de to Magnaene på bildet. Torsdag var første dag i fastetiden, og i fasten går tankene mine til den Magna som jeg ble kjent med da jeg gikk på barneskolen. Jeg har alltid vært interessert i historie, og det var spennende da jeg hørte om Johan uten land som måtte undertegne «Magna Carta Libertatum». 

Magna Carta ble skrevet på Latin og jeg lærte at det het "Det store frihetsbrev" på norsk. Det var et dokument som sa noe om de politiske rettighetene til frie menn, om forholdet mellom kongemakten (staten) og kirken og om hva som skulle være juridiske regler for nasjonen. Fremdeles er deler av det som ble vedtatt den gangen, fortsatt gyldig i brittisk lov. Det er med andre ord en slags grunnlov. På engelsk kalles det "The Great Charter of Freedoms".  

Carta, altså Charter, er det som får meg til å koble dette dokumentet med fasten, og den koblingen handler om William Booth. 

Som gutt, var det selvfølgelig spennende for meg at det var en slags kobling mellom William Booth og Johan uten land. Jeg tenkte jo på Robin Hood som kjempet mot den 'onde' Johan uten land fordi han fór hardt fram mot folket i Nottingham, noe hans bror, Richard Løvehjerte, ikke ville gjort i følge legenden og Robin Hood. Derfor tok han fra de rike og ga til deg fattige, og samlet støtte til kong Løvehjertes retur fra korstogene. At William Booth også 'tok' fra de rike og ga til de fattige og i tillegg kom fra Nottingham gjorde at det var enda en spennende kobling for en gutt, men koblingen til fasten oppdaget jeg mange år senere.  

Det er nemlig slik at i likhet med at England fikk sitt Magna Carta sitt 'Great Charter' - identifiserte William Booth Frelsesarmeens Great Charter i Bibelen - nærmere bestemt Jesaja 58 - og jeg siterer versene 6-8: 

Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri

og bryte hvert åk i stykker,

å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden,
brått skal helbredelsen komme.
Din rettferd skal gå foran deg
og Herrens herlighet følge etter deg.

Dette er Frelsesarmeens Magna Carta eller «Frelsesarmeens grunnlov». Den definerer et oppdrag jeg er stolt av å få lov til å være en del av hele året, men som blir ekstra spesielt i fastetiden. Og jeg glemmer ikke ‘Libertatum’ – friheten gjelder de undertrykte, enten den er politisk, rasistisk, økonomisk motivert eller skyldes vaner som holder enkeltmennesker som slaver. Dette er faste, og den er både håndfast og står fast i all evighet.  Det finnes frelse – det finnes helbredelse også i dag!

Mester-tanker og takter

Det er ikke så ofte jeg ser sport på TV, men ‘Mesternes mester’ prøver jeg å få med meg. Hva som driver toppidrettsutøvere og historiene om hva som har inspirert dem, er mer interessant enn selve konkurransen. Gårsdagens program handlet om å tåle smerte og hadde overskriften ‘helvetesuka’, og jeg tror de fleste som lever med smerte ville valgt den bort dersom de kunne. Samtidig tror jeg at alle som ønsker å nå et mål, vil oppleve smerte i en eller annen form.

Etter den skrekkinngytende opplevelsen av frykt for smerte som gjorde at jeg besvimte på mitt første besøk hos tannlegen som seksåring, måtte jeg lære hvordan jeg skulle håndtere besøkene i framtiden – det er jo noe som er en del av livet. Å tenke: «Det går over!» var en nyttig strategi.  

Jeg vet ikke hva Aksel Lund Svindal tenkte da han satte rekord i antall lengder med 120 kilo med sandsekker hengende på kroppen. Kanskje var det tanken på at det går over?

Jeg vet ikke hva mesternes Mester tenkte da han bar bort verdens synd (1), men Jesaja profeterte at han var «en mann av smerte» (2).

Det er frivillig å delta i et underholdningsprogram som inneholder smerte, men det er umulig å leve uten smerte. Vi husker ikke hvor smertefullt det var å bli født, men når vi ble utsatt for de siste press-riene før det endelig gikk over, var samtlige punkt på den lille babykroppen utsatt for et trykk tilsvarende 40 kilo. 40 kilos trykk på en liten baby i mange minutt, er nok verre enn noen minutter med 120 kilo sandsekker for en voksen mann. Jeg har full respekt for det Aksel gjorde på skjermen i går, men det var nok tøffere for ham å bli født.

Jeg opplever det som et privilegium å få lov til å kalle meg et Guds barn. Det er frivillig det også, men det innebærer en ny fødsel, og den kan være smertefull. De smertene forsvinner i den dype gleden over det nye livet. Men det nye livet fører også smerte med seg. 

Albert Orsborn uttrykker en smerte i refrenget på en av sine sanger: ‘Except I am moved with compassion, How dwelleth Thy Spirit in me?’ – som direkte oversatt blir «Om jeg ikke røres av medfølelse, hvordan kan da din Ånd bo i meg?» (3)  

Da Mesteren kom til stedet hvor han mettet 5000, står det: 

«Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem»

Matteus 14:14

Det er en smerte å se lidelse, hunger og nød i verden. Dersom den føder et engasjement for å gjøre noe for å lindre nøden, erstattes smerten med gleden over forvandlingen som skjer når behov blir møtt i Jesu navn.   

-----------------------------

(1) Johannes 1:29
(2) Jesaja 53:3
(3) Sangen har en god norsk gjendiktning, men mister dette aspektet i refrenget, som går slik:

Å, rør ved din ild ved mitt hjerte
Og lær meg gå tjenestens veg.
Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til
Min Frelser, å, gi den til meg.
#131 i FASB 2010

 Jeg har gjort et forsøk på en alternativ oversettelse til norsk

 

Det blir alltid frukt av liv

I forrige ukes refleksjon: «Kilden til det nye livet», fokuserte jeg på hvor viktig det er å være rotfestet i Kristus, som også er Ordet. Han er roten som vil leve for alltid. I det siste kapittelet i Bibelen deler Johannes åpenbaringen han har av Livets tre, og Jesus som stadfester at han er roten (1).

Vi vet at grener kan brytes av et tre, og noen ganger kan det til og med virke som om hele treet faller. Når vi tenker på bildet av for eksempel vintreet, er det viktig å huske at livets rot aldri kommer til å dø. Etter at Jesaja hadde sitt dramatiske møte med Herren i templet, og svarte på kallet: «Se, her er jeg. Send meg!» (2), sendte Gud ham med en ganske nedslående beskjed til et forherdet folk. Det handlet om at de nesten ville bli utryddet. Men et bilde fra naturen ga dem nytt mot: Når en eik eller terebinte felles, og bare en stubb står igjen, så skytes det nye skudd. Trøsten er at:

Stubben skal være en hellig sæd.
Jesaja 6:13b

Den hellige sæden, er menneskene (ætten) som fortsatt er i kontakt med livets rot.

Da er det naturlig å vende tilbake til min begrensede erfaring som ‘tømmerhugger’ som jeg skrev om i forrige uke. Jeg vet at det ikke bare er på terebinter og eiketrær at det vil vokse nye trær fra stubbene. Flere av treslagene vi har rundt huset vårt på Brødsjø vil skyte nye spirer fra stubben med mindre jeg ødelegger roten. Siden jeg ‘høster’ trærne som ved, lar jeg vanligvis roten få leve, fordi jeg vet at det som lever gir frukt. Det er ikke for ingenting at området hvor huset ligger bærer navnet ‘Rønninggrenda’. Rønning er bokstavelig talt prosessen der nye trær vokser fra stubber som fortsatt får liv fra rota (3).

Jeg er kommet så langt i livet at jeg vet at de fysiske begrensningene ikke blir mindre ettersom årene går. Alderen krever sitt og noen fysiske ‘kvister’ vil bli svake eller brekke av, men jeg sier som Paulus:

Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2 Korinterbrev 4:16

Han som bor i meg, er livets rot, og fra Ham henter jeg næring som fornyer mitt indre menneske dag for dag. Derfor forventer jeg at det vil være frukt i og av livet mitt til den dagen jeg møter Frelseren ansikt til ansikt! Dette er utelukkende Hans verk, og ikke min prestasjon. Det betyr at hvis frukten fortjener ære, så tilhører den Ham alene!

Dagens ‘manna’:

Frukten av livet er Hans verk!

---------------------------------
(1) «Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen.»
Åpenbaringen 22:16
(2) Jesaja 6

(3) Åndelig sett, ber jeg om å få bo i Rønninggrenda hele tiden! 

Livets lys

ENGLISH
Det andre av Jesu ‘jeg er’-utsagn, er stadfestelsen: «Jeg er verdens lys!» (1). Selv om det ikke er noe problem å knytte alle de andre egenskapene som kjennetegnet Jesus til etterfølgerne hans, tilskriver Jesus egenskapen «verdens lys» eksplisitt til dem som følger ham:

I Bergprekenen sa han:

«Dere er verdens lys! … Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Matteus 5:14-16

Dette er velkjente vers, og det er interessant at Jesus knytter det skinnende lyset til gode gjerninger som vil herliggjøre Gud. Denne kombinasjonen er også interessant i et hellighetsperspektiv, og var en av grunnene til at John Wesley kom med uttalelsen: «Ingen hellighet, uten sosial hellighet» (2) som jeg refererte til i bloggen: «Engasjer deg for andre!» for seks måneder siden.

I fortellingen om Moses som kom ned fra Sinai-fjellet etter å ha vært sammen med Herren, leser vi at:

«Moses visste ikke at det strålte av ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham.»
2 Mosebok 34:29b

David kommer med oppfordringen:

Vend blikket mot ham og strål av glede!
Salme 34:6a

Etter å ha profetert et løfte om at Guds Ånd ikke skal vike fra hans folk fra nå av og til evig tid, fortsetter Jesaja med denne formaningen:

Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg.
Jesaja 60:1

Herrens herligheten vil føre til handling, til gode gjerninger. Det er lyset som driver gjerningene, aldri gjerningene som driver lyset. Det er alltid først inn til ham, som er kilden til egenskapene, og deretter ut i verden slik at Far i himmelen blir lovprist.

Dagens ‘manna’:

Ta livets lys (1) ut i verden: Reis deg, bli lys!

Det er det verden trenger akkurat NÅ!
-----------------------------
(1) «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Johannes 8:12
(2) No holiness, but social holiness

Engasjer deg for andre!

De siste ti ukene har jeg fokusert på kallet 'Vær klar!', som er den første delen av General Brian Peddles "Kall til oppdrag"(1). 
I dag begynner jeg på del to som er kallet: 'Engasjer deg!' (2)

Her er noen sitater som forteller litt om hva et slikt engasjement innebærer: 

«Dere er mine vitner
og min tjener som jeg har utvalgt...»

… sier Herren.
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» 

... sier Jesu
Matteus 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» ... sier Peter
Apostelgjerningene 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» ... sier Johannes
Åpenbaringen 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» 
... sier John Wesley (3) 

«Andre!» 
...sier William Booth - og det sier egentlig alt!

Dagens ‘manna’:

Frelst for å frelse & Frelst for å tjene

---------------------------------
(1) Stå klar!

(2)  ENGASJER DEG!
ET KALL TIL Å TJENE: Å tjene andre skal ha høy prioritert i oppdraget vårt. Vi må verdsette offiserer, underoffiserer, soldater, tilhørige og juniorsoldater, og anerkjenner at også Frelsesarmeens mange ansatte og frivillige er en nøkkel i oppfyllelsen av oppdraget vårt.
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.
ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.

(3) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* Bildet er fra Harold Hill’s FA-historie - en flott bok som anbefales.

Plass for mer ild?

ENGLISH
I morges tømte jeg ovnene våre for aske. Det skjer selvfølgelig oftere enn en gang per år, men hyppigheten avhenger av hvor mye huset og ovnene er i bruk. Mens jeg skriver dette, lytter jeg til knitringen fra flammene i en av ovnene, og de to andre er klare til bruk når det blir nødvendig.

Det blir nyttårstanker av sånt. 

Når jeg ser tilbake på 2018 er det mye aske både etter gode og mindre gode hendelser. Selv om jeg elsker historie, ønsker jeg å være en som løfter blikket og ser framover; en som ikke dveler så lenge ved det som har vært at det ikke blir plass til nye initiativ, ny ild og vekst i Guds rike.

Av og til hender det at jeg blir fortvilet over rammene vi lager for arbeidet i Guds rike. Men rammer kan både være nyttige og viktige – de er som ovner. 2018 kommer også til å bli husket for veldige mange alvorlige branner på mange forskjellige steder i verden på grunn av ild ute av kontroll. Gud har gitt oss rammer og de kirkelige strukturene likeså. Kanskje problemet ikke er rammene, men asken som har en tendens til å hope seg opp innenfor rammen?

Dere skal ikke minnes de første ting,
ikke tenke på det som hendte før.
Se, jeg gjør noe nytt.
Nå spirer det fram.
Merker dere det ikke?
Jes 43:18-19

Velsignet 2019 

------------------------------------------------

En ny framdrift!

Når vi leser historiene i Det gamle testamentet, er det ikke vanskelig å se hvordan Gud beveger seg sammen med og gjennom folket han hadde utvalgt. Der leser vi om hvordan han også åpenbarte for dem hvilke planer han hadde for dem og hele verden. Forfatteren av hebreerbrevet har tatt dette på kornet og beskrev det på denne måten:

Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden
Hebr 1:1-2

Troen på at Jesus Kristus var til stede i Gud – «den første beveger» - da verden ble skapt, var svært viktig for de første etterfølgerne av «veien», de som senere ble kalt kristne. Når Gud ble et menneske av kjøtt og blod, ble hans nærvær i og identifisering med skaperverket sitt enda tydeligere. Gud var ikke bare en fjern Skaper, men også som kunne leve som et menneske blant vanlige mennesker, en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd (1).

Profetene så at dette ville skje, og Jesaja beskrev det på denne måten:

Så sier han som er høy og opphøyd,
han som troner evig,
Den hellige er hans navn:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.
Jes 57:15

Derfor er Jesu fødsel så viktig for den kristne troen og for framdriften (2) i Guds frelsesplan. I inkarnasjonen setter den første bevegeren framdriften i et nytt gir. Noen av det siste Jesu sa var: "Gå derfor ..."

– Dersom vi ikke griper inkarnasjonens mysterium, men likevel forsøker å gjøre det Jesus ber oss om å gjøre, er det som å forsøke å kjøre med parkeringsbremsene på. Det kommer mer om inkarnasjon i refleksjonen «den tredje bevegelsen» neste uke.

Dagens 'Manna':

Jeg beveger meg fordi han alltid er med meg (3)

-------------------------------
(1) Hebr 4:15b
(2) eller «momentumet» i Guds frelsesplan…
(3) Matt 28:20

Den viktige siste påminnelsen – en tid for alt *

ENGLISH
I innspurten mot pinsen tar jeg for meg noe av det siste Jesus gjorde eller sa, og i dag reflekterer jeg over den siste påminnelsen:

«… og dere skal være mine vitner …»
Apg 1:8

Jeg har skrevet veldig mye om det å vitne her på bloggen (2). Det er fordi det står mye om det i Bibelen. Dessuten ble jeg gjennom oppveksten i Frelsesarmeen minnet om det hele tiden. Det skjedde gjennom forkynnelsen og ikke minst praksisen med vitnesbyrd både inne i lokalet og ute i friluft. Mange av lokalene våre hadde verset fra Jesaja på veggen – gjerne bakveggen slik at soldatene på plattformen kunne se:

Dere er mine vitner,
sier Herren
Jes 43:10

Jeg har sett hvor viktig det er både for den som vitner og for dem som hører vitnesbyrdet, derfor er jeg ikke overrasket at Jesu siste påminnelse var at jeg skal være hans vitne.
 
Dagens ‘manna’

Jeg vil være hans vitne!

Og i dag skal jeg vitne på biblioteket i Bacau, en nyplanting i Romania – og i morgen innvies de to første soldatene fra byen.
--------------------------------------------

(1)  Et eksempel fra en "bakvegg" - i forgrunnen to trofaste vitner: Anne og Jan-Egil Trobe (Sandvika)

(2) Du finner flere refleksjoner under etiketten Vitne
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Gjenkjennelse (1) – en tid for alt*

ENGLISH
Det er veldig interessant å legge merke til at flere av dem som så Jesus etter oppstandelsen ikke kjente ham igjen med en gang. De trengte tid til å forstå at det var Jesus. 

Jeg kommer til å ta noen eksempler på disse ‘åpenbaringene’ i løpet av de neste dagene. Det er naturlig å starte med Maria. Det var en tid da hun ikke kjente ham igjen, og så plutselig kom bekreftelsen:

I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
«Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.
Joh 20:14-16

Maria kjente ham igjen på måten han sa navnet hennes på. Det ligger et snev at det profetiske i å gjenkjenne ham på måten han kaller oss på. Jesaja sa det slik til Israels folk:

Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.
Jes 43:1b

Hvorfor var dette en viktig del av Jesu undervisning i de 40 dagene han hadde til disposisjon?

Jeg tror det var viktig for Jesus at de troende etter hvert skulle oppdage ham i hverandre. Derfor ‘trente’ han dem praktisk talt opp i gjenkjennelse slik at de også ville kjenne ham igjen i hans framtidige kropp. Så enkel er min tro, og flere eksempler følger.

Dagens ‘manna’:

Jeg kjenner ham igjen på måten han kaller meg.

----------------------------------
(1) Illustrasjonen med logoen til plateselskapet 'his master's voice' er hunden 'Nipper' som lytter til herrens stemme 
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Hvorfor velge Galilea? – en tid for alt*

ENGLISH
Det er fortsatt påske. Vi er fortsatt i Jerusalem, og da jeg begynte reisen opp til Jerusalem stilte jeg spørsmålet «Hva er det mest spesielle med Jerusalem?»
I går ba engelen kvinnene om gi beskjed til disiplene om at Jesus

«...går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham...» Matt 28:7

Hvorfor Galilea? Jesus hadde virket mye der, og jeg tror ikke det var tilfeldig at han ville tilbake dit. Da Johannes døperen var kastet i fengsel forteller Matteus at Jesus dro «tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum». Han skriver også at dette var en oppfyllelse av en av profetiene til Jesaja (1) som kalte området for «hedningenes Galilea» (2). Med andre ord et område hvor det bodde andre folkeslag i tillegg til jøder.

Det kan være flere grunner til at Jesus ville møte dem der også etter oppstandelsen. Han hadde enda en gang et avgrenset tidsrom på 40 dager til å «reparere» eventuelle misforståelser og gjøre dem klare til å ta imot Den hellige ånd. Ettersom Galilea lå et godt stykke unna maktens sentrum var det sannsynligvis mer «arbeidsro» der. Fra Jerusalem til Kapernaum var det 130 km. 

Jeg velger likevel å tro at det var enda viktigere for Jesus å minne disiplene om at evangeliet også gjelder hedningene. Det er lettere å gjøre det der hvor ‘hedningene’ er.

Så allerede i den første beskjeden som gis etter oppstandelsen, ligger det rettledning og undervisning. Det gjøres klart for en ny bolk med undervisning – det er en tid for alt.

Dagens ‘manna’:

En tid for å stadfeste oppdraget og grunnlaget for oppdraget

------------------------------------------
(1) Jes 9:1-2
(2) Matt 4:12-15
(3) Området rundt Galileasjøen, Genesaretsjøen eller Tiberiassjøen
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Å vite at vi trenger de rike – et skritt på reisen

ENGLISH
Da disiplene spurte Jesus «Hvem kan da blir frelst?», var det etter at Jesus hadde forklart hvor vanskelig det var for de rike å bli frelst (1). Jesu konklusjon er at det er umulig for alle, men at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

Påskefortellingen gjør det klart at Gud kan røre ved hjertene til de rike også:

Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga da ordre om at den skulle bli utlevert.
Matt 27:57-58

Jeg tror Gud er like glad i alle mennesker, uavhengig av sosial status. Til noen oppdrag trenger han mennesker som er rike, og til Jesu gravferd var det nettopp det han trengte. En av de mest kjente profetiene om Jesu lidelse og død finner vi i Jesaja 53. Kanskje Jesaja hadde hatt noen sterke syn? Jeg vet ikke hvordan han opplevde det, men han hadde også lagt merke til at:

De gav ham en grav blant ugudelige,
hos en rik mann, da han var død
Jes 53:9a

Heldigvis hadde Gud trengt Josef med på laget selv om han hadde vært lut-fattig, men han trengte det som Josef kunne bidra med, og i denne situasjonen var det «en rik manns grav» han trengte. Alle har noe å bidra med, og det hender han trenger noe vi aldri har tenkt at han trenger.

I Frelsesarmeen er det mange som ikke er rike på ‘gods og gull’, men som er uendelig rike på mange andre verdier. Da er det godt at vi kan jobbe sammen med de som er rike på midler både i Frelsesarmeen og utenfor for å kunne bygge Guds rike. Jeg takker Gud for at også i vår tid trenger Gud mennesker fra alle sosiale lag med i den store disippelflokken som skal fullføre misjonsoppdraget.

Fellesbetegnelsen for disse disiplene er at Gud har rørt ved deres hjerte slik at de gjør det han vil, for vi har alle rike på noe vi kan bidra med.

Dagens ‘manna’:

Takk Herre, for at jeg får bidra!

-----------------------------------------
(1) Se «Hvem kan bli frelst og hvordan»

Å vite at Gud har full oversikt – et skritt på reisen

ENGLISH
Dette er på mange måter et bibelsk eksempel på å finne ‘skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren’ (1) som jeg siterte i går.

Hendelsen skjer rett etter at disiplene er blitt dypt bedrøvet over at Jesus igjen har fortalt at «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» (2)

Etter en samtale om det å betale tempelskatt ga Jesus Peter følgende beskjed.

«Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»
Matt 17:27

Jeg elsker denne historien, og forteller mer enn gjerne både barn og voksne om nysgjerrige Tor Skefisken som ville smake på alt. En dag fant Tor en kiste på havbunnen med noe som lyste blankt og fristende. Tror du han fikk lyst til å smake på den? Selvfølgelig gjorde han det. Men den blank mynten satte seg fast i halsen på Tor, - Gud så det... og brukte det til noe konstruktivt.

«Forenkla teologi dårlig rim, men sant likevel!» skrev Kåre Skuland i en av sine sanger. Jeg har vært så heldig å få være sammen med Kåre ved et par anledninger. Det behøver ikke å være komplisert for å være sant. Gud har full oversikt, også over fisker som svømmer rundt med mynter i gapet. Det er godt å ta med seg den vissheten på reisen videre opp til Jerusalem.

Dagens ‘manna’:

Gud har full oversikt og vet hva jeg trenger

PS - jeg blir værende i denne fortellingen et par dager til.
---------------------------------------------
(1) Jes 45:3
(2) Matt 17:22-23

Å vite hva faste er – et skritt på reisen

ENGLISH
For noen uker siden nevnte jeg temaet faste og sa at jeg ville komme tilbake til det litt lenger ut i fastetiden. I dag blir det i hvert fall et lite ‘glimt’ fordi det er med i Jesu forklaring på disiplenes maktesløshet.

«Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»
Matt 17:21

Faste blir oftest forbundet med å avstå fra mat, men fastebegrepet kan også utvides til å gi avkall på noe for å gi et signal om at jeg bestemmer i «eget hus» slik at jeg kan overlate styringen til Den hellige ånd. Det ‘koster’ å faste, og derfor er det et sterkt signal om at det jeg vil oppnå det som er viktig for meg.

For meg er ikke selve fasten viktig i seg selv. Dersom den blir det, blir det en faste Gud ikke vil ha. Målet med fasten må være at den gjør meg bedre i stand til å bli ledet av Den hellige ånd slik at Gud får den fasten han har behag i (1).

Bloggingen er på en måte en faste det også. Jeg gir avkall på tid jeg kunne ha brukt til noe annet for å trenge dypere inn i mysteriet.

Faste blir da som oppdagelsesreisen (leteaspektet i bønnen) jeg nevnte i går. Den hjelper meg å oppdage nye sider ved meg selv og åpner sansene for det åndelige slik jeg finner det som ellers er skjult:

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud.
Jes 45:3

Dagens ‘manna’:

Faste er et signal om at jeg mener alvor

--------------------------------------
(1) Jes 58:6-12

Hva gjorde forfedrene?

ENGLISH
Jeg ser at NRK kjører en ny sesong av «Hvem tror du at du er?» der kjente personer får hjelp til å «klatre i slektstreet». Slekt er viktig, og i forlengelsen av gårsdagens refleksjon vil jeg stanse for det Paulus sa om sin slekt:

Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet slik som mine forfedre.
2 Tim 1:3b

Paulus forteller ganske mye med denne setningen.
At forfedrene tjente Gud med en «ren samvittighet», er en anerkjennelse av at de tjente Gud i samsvar med den åpenbaringen de hadde. Jeg regner med at deres rene samvittighet handlet om at det var «uklanderlig i sin rettferdighet etter loven» (1) – det samme vitnesbyrdet Paulus ga seg selv før han møtte Jesus Kristus.

Det er også sannsynlig at Paulus verdsatte deres trofasthet, og at denne velsignelsen ble videreført i generasjoner og nådde fram til Paulus selv. Dette er i samsvar med Guds løfte i Moseloven:

Så vit da at det er Herren din Gud som er Gud, den trofaste Gud som holder pakten og viser kjærlighet i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud.
5 Mos 7:9

Det var viktig å formidle tanken om en slik arv videre til Timoteus ettersom han også kunne glede seg over en tilsvarende velsignelse: «Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg.» (2)

Jeg er takknemlige de av mine forfedre som har sådd velsignelse for kommende generasjoner, og med meg inn i denne dagen, er en bønn om at denne velsignelsen ikke skal stoppe meg meg, men fortsette å flyte fra generasjon til generasjon. Slik at dette løftet kan gå i oppfyllelse: «Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren, fra nå og til evig tid.» (3)

Dagens ‘manna’:

La velsignelsen strømme!

--------------------------------
(1) Fil 3:6
(2) 2 Tim 1:5
(3) Jes 59:21