Postet på FACEBOOK
Hei! Her deler jeg 'manna' fra min bibellesning. I åtte år skjedde det daglig - men i 2018 gikk jeg over til ukentlig blogging på seks språk. Siden 2020 har det blitt ukentlige innlegg på norsk, og noen serier knyttet til høytider etc.
Viser innlegg med etiketten Fred. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fred. Vis alle innlegg
onsdag 24. september 2025
En evig sannhet . . .
Jeg tror de fleste av oss kjenner på uro i forhold til alle konfliktene som pågår i verden. Da er det godt å lese Guds ord inn i vår tid som en evig sannhet - som disse versene i "Dagens bibelord" Bibelselskapet*.
lørdag 30. august 2025
Fredsfyrsten er der du er . . .
Jeg er ikke alene om å lengte etter fred i verden, etter fravær av terror og forakt for menneskeverdet. Midt i alt dette er det godt at det finnes en fred som ikke er avhengig av det som skjer rundt oss eller med oss.
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»
Johannes 14:27
Jeg har opplevd den freden midt i terroren og vet at den holder uansett hva som skjer.
Jeg har opplevd den freden midt i terroren og vet at den holder uansett hva som skjer.
Da jeg var kadett på offisersskolen for 50 år siden, fikk vi besøk av en beskjeden pensjonert General.
Frederick Coutts gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg har senere lest mange av hans bøker, og i dag deler jeg et sitat fra ham.
Fredsfyrsten er her hvor jeg er - og han er der du er!
torsdag 17. august 2023
... over all forstand!
![]() |
| Duen er et symbol på fred og på DHÅ* |
I dag dukket verset opp i bibelleseplanen igjen, og da tror jeg det er viktig å dele noen tanker:
Det er Paulus som kommer med denne hilsenen til menigheten i Filippi:
«Og Guds fred, som overgår all forstand,
skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»Filipperbrevet 4:7
Paulus var en intellektuell og lærd mann. Etter sin radikale omvendelse forsøkte han å forklare de åndelige «mysteriene» i det Gud har gjort for oss gjennom Jesus og ved Den hellige ånd slik at vi skal kunne forstå det.
Han innrømmer likevel at
«… vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.»1 Korinterbrev 13:9-10
Jeg skulle ønske jeg forsto alt, men det ligger en enorm frihet i å «miste seg selv» ved å gi avkall på kravet om å forstå. Da kan jeg leve hver dag i den freden, den nåden og den kjærligheten som overgår all forstand - Takk Gud - så deilig det er.
Velsignet dag!
_________________
* Se: Duen har landet
Postet på FACEBOOK
lørdag 3. desember 2022
Salige er de som skaper fred*
I Jesaja 9:6 kan vi lese profetien om at han som skulle komme kalles Fredsfyrste. Jeg vet at
Betraktningen til Gowans utfordrer meg - ikke minst fordi Jesus brukte begge uttrykk.
"Slik Kristus er, er vi i denne verden"1 Johannes 4:17
Betraktningen til Gowans utfordrer meg - ikke minst fordi Jesus brukte begge uttrykk.
Det er en stor kontrast mellom det fredfulle inntoget i Jerusalem og rensingen av templet noen dager senere. Må Gud gi visdom til å vite hvilken strategi som er den rette.
Du kan finne både den norske og den engelske teksten i denne linken:
Etiketter:
1 Johannes,
Fred,
Gowans,
Jesaja,
Strategi
lørdag 23. juni 2018
Å vandre i og med fred
Jeg liker å hilse på folk med «fred». I Norge er det litt uvanlig og noen ser på meg med et smil når jeg møter dem med «Guds fred!», men i Øst-Europa er det en helt vanlig hilsen. Vi finner «fred» blant de kvaliteter som Paulus anså som «verdig vandring i lys av det kallet vi har mottatt»:
Hva kan vi gjøre for å bevare Åndens enhet?
I boken «Målrettet liv» gir Rick Warren følgende råd:
(1) Matt 18:15-17a
Se også “Satsingsområde” – en refleksjon skrevet til samme vers.
Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammenJeg hadde ikke vært en Jesu etterfølger lenge før jeg oppdaget at djevelens mest fremtredende kjennetegn er hans «splitt og hersk» strategi. Enhet er selve sjelen i alle fellesskap. Dersom enheten blir ødelagt, vil fellesskapet gå i oppløsning.
Ef 4:3
Hva kan vi gjøre for å bevare Åndens enhet?
I boken «Målrettet liv» gir Rick Warren følgende råd:
- Fokuser på det vi har felles, ikke på forskjellene
- Vær realistisk i forventingene (ingen menighet er fullkommen)
- Velg oppmuntring i stedet for kritikk
- Nekt å høre på sladder
- Støtt lederne
- Praktiser Guds metode for konfliktløsning (1)
Paulus sitt råd til menigheten i Rom er i den samme ånd:
Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.Dagens ’manna’:
Rom 14:19
Jeg vil strebe etter å gå i og med fred.--------------------------
(1) Matt 18:15-17a
Se også “Satsingsområde” – en refleksjon skrevet til samme vers.
Etiketter:
Efeserbrevet,
Enhet,
Fred,
Matteus,
Momentum,
Momentum-no,
Romerbrevet,
Vandring
torsdag 16. februar 2017
Jaktsesong hele året
ENGLISH
Med bolig i Drangedal er det umulig å ikke bli påvirket av den enorme jaktinteressen i kommunen. Det er ikke selve jakten, men interessen for jakten som opptar meg. Jeg blir alltid fascinert av mennesker som er ”gira” på noe, og jeg tror at vi mennesker er født med en form for jaktinstinkt.
Paulus henvender seg til jaktinstinktet i oss i flere av brevene, og brevene til Timoteus er ikke noe unntak:
Det er ikke mange dagene siden jeg siterte «Streb etter fred med alle» (1), men jeg tror det er en enkel forklaring på oppfordringen til Timoteus om fokusere på fred den nevnte målgruppen. Det er knyttet til temaet i refleksjonen ‘Unngå ordkrig’, og handler om at det kan være meningsforskjeller også mellom to som begge påkaller Herren av et rent hjerte.
Det framgår av sammenhengen at Paulus mente at det var flere som var ute etter å skape strid der selve striden var motivasjonen, og at påkallelsen av Herren var mer eller mindre glemt.
Det er mulig at det sånt forekommer fremdeles, men jeg møter veldig mange oppriktige troende som jeg elsker å dele fellesskap med på tross av at vi har ulikt syn i enkelte saker. Da er jeg glad at det er noe som heter «fellesmøter» og bønneuker for byene våre. Det er et veldig viktig signal til verden når vi som tror, står sammen og påkaller Herren av et rent hjerte selv om vi mener forskjellig i enkelte saker.
Dagens ‘manna’
(1) Hebr 12:14
Med bolig i Drangedal er det umulig å ikke bli påvirket av den enorme jaktinteressen i kommunen. Det er ikke selve jakten, men interessen for jakten som opptar meg. Jeg blir alltid fascinert av mennesker som er ”gira” på noe, og jeg tror at vi mennesker er født med en form for jaktinstinkt.
Paulus henvender seg til jaktinstinktet i oss i flere av brevene, og brevene til Timoteus er ikke noe unntak:
Du skal flykte fra ungdommens lyster og jage etter rettferd, troskap og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.Flere av disse kvalitetene har jeg reflektert over tidligere, i dag er siste leddet som får oppmerksomheten:
2 Tim 2:22
«Du skal jage etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.»Hvorfor begrense jakten etter fred med mennesker til dem som påkaller Herren av et rent hjerte?
Det er ikke mange dagene siden jeg siterte «Streb etter fred med alle» (1), men jeg tror det er en enkel forklaring på oppfordringen til Timoteus om fokusere på fred den nevnte målgruppen. Det er knyttet til temaet i refleksjonen ‘Unngå ordkrig’, og handler om at det kan være meningsforskjeller også mellom to som begge påkaller Herren av et rent hjerte.
Det framgår av sammenhengen at Paulus mente at det var flere som var ute etter å skape strid der selve striden var motivasjonen, og at påkallelsen av Herren var mer eller mindre glemt.
Det er mulig at det sånt forekommer fremdeles, men jeg møter veldig mange oppriktige troende som jeg elsker å dele fellesskap med på tross av at vi har ulikt syn i enkelte saker. Da er jeg glad at det er noe som heter «fellesmøter» og bønneuker for byene våre. Det er et veldig viktig signal til verden når vi som tror, står sammen og påkaller Herren av et rent hjerte selv om vi mener forskjellig i enkelte saker.
Dagens ‘manna’
Fred med alle er samhold i mangfold---------------------------------------
(1) Hebr 12:14
mandag 24. oktober 2016
Det handler om frukt som gir indre ro
I går talte korpslederen vår, kaptein Alexander Iakubovski om vintreet og gledens frukt. Han har mer kunnskap om vintreet enn det jeg har, og det ga meg ny innsikt. Han snakket blant annet om at vintreet har hormoner som påvirker veksten, og noen arter er avhengige av at plantens hormoner blir «stresset» slik at frukten får den rette kvaliteten.
Det er veldig interessant å ha i tanken når jeg i dag tar for meg «fred» som den tredje kvaliteten av Åndens frukt (1). Fred blir gjerne betraktet som motsetningen til stress, men jeg var ganske ung da jeg skjønte at den guddommelige freden er annerledes. Et av versene jeg memorerte som 16 åring var:
Til og med av stresset i denne verdens kaos, kan det komme en frukt av fred, slik Magna og jeg opplevde i Istanbul og som førte til at Krigsropet ga intervjuet overskriften «Fred midt i terroren».
Fredens frukt er en bekreftelse på at jeg er et Guds barn:
(1) Åndens frukt er ... fred - Gal 5:22
Det er veldig interessant å ha i tanken når jeg i dag tar for meg «fred» som den tredje kvaliteten av Åndens frukt (1). Fred blir gjerne betraktet som motsetningen til stress, men jeg var ganske ung da jeg skjønte at den guddommelige freden er annerledes. Et av versene jeg memorerte som 16 åring var:
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.Likevel gikk jeg i en felle og kunne si til folk som lurte på hva som er Guds vilje: «Gjør det du har fred for!» Det vil nok være riktigere å si «Gjør det du har uro for!» For uroen kan være Guds form for stress for at det skal vokse fram fred som et resultat av at Guds vilje blir gjort.
Joh 14:27
Til og med av stresset i denne verdens kaos, kan det komme en frukt av fred, slik Magna og jeg opplevde i Istanbul og som førte til at Krigsropet ga intervjuet overskriften «Fred midt i terroren».
Fredens frukt er en bekreftelse på at jeg er et Guds barn:
Salige er de som skaper fred,Fredens koblingen til hellighet er krystallklar:
for de skal kalles Guds barn.
Matt 5:9
Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.Dagens ‘manna’:
Hebr 12:14
Hellighet handler om en fred som gir indre ro.-------------------------------------
(1) Åndens frukt er ... fred - Gal 5:22
onsdag 30. september 2015
Fullstendig kapitulasjon
Ønske om kapitulasjon fikk tidligere gjerne uttrykk ved at det ble heist hvitt flagg, men det står ingenting om flagg i fortellingen om Tomas. Det står heller ingenting om at han tok imot tilbudet om å stikke fingeren i naglegapene eller hånden der spydet hadde trengt inn i Jesu kropp.
Jeg tror ikke at Tomas gjorde det. Jeg tror han kapitulerte i det øyeblikket Jesus sto i rommet og sa: «Fred være med dere.» Det ligger en fullstendig overgivelse i følgende bekjennelse:
De kostnadene som har påløpt etterfølgelsen, blir oppveid mange ganger gjennom alle velsignelsene som følger med. Det tror jeg også Tomas fikk oppleve. Etter erkjennelsen «Min Herre og min Gud!» tror jeg at det skjedde en forvandling med Tomas. Behovet for opprør forsvant i kapitulasjonen. Jesu fredshilsen tar brodden av ethvert opprør.
Dagens ‘manna’:
(1) Se f. eks. vitnesbyrdet om «Mobbing»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Jeg tror ikke at Tomas gjorde det. Jeg tror han kapitulerte i det øyeblikket Jesus sto i rommet og sa: «Fred være med dere.» Det ligger en fullstendig overgivelse i følgende bekjennelse:
«Min Herre og min Gud!» sa Tomas.Kapitulasjon er ofte forbundet med nederlag, men jeg forbinder med fred og frigjøring. For meg var «frelsen» en kapitulasjon. Jeg har trodd så lenge jeg kan huske, men jeg var også klar over kostnadene som følger med etterfølgelse (1). Derfor utsatte jeg å gi Jesus mitt endelige «ja» til jeg ikke klarte stå imot lenger. Det endte med fullstendig overgivelse 45 år siden.
Joh 20:28
De kostnadene som har påløpt etterfølgelsen, blir oppveid mange ganger gjennom alle velsignelsene som følger med. Det tror jeg også Tomas fikk oppleve. Etter erkjennelsen «Min Herre og min Gud!» tror jeg at det skjedde en forvandling med Tomas. Behovet for opprør forsvant i kapitulasjonen. Jesu fredshilsen tar brodden av ethvert opprør.
Dagens ‘manna’:
Gjennom kapitulasjon erstattes opprør med fred!--------------------------------------------
(1) Se f. eks. vitnesbyrdet om «Mobbing»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
tirsdag 22. september 2015
Det som er viktig, må gjentas!
Dette er refleksjon # 2.295 på denne bloggen. Da er det en selvfølge at viktige tema og sannheter gjentas. Sånn må det være, og det er også bibelsk. Jesus gjorde det selv mange ganger. Johannes fanget det opp og understreket det:
Ettersom han som var sendt fra Far, brukte den hilsenen, og han så sender disiplene, var det helt naturlig for dem å gjenta det han hadde brukt som sin hilsen.
I utsendelsen av de 72 gir han dessuten helt klar beskjed om hva som er det første som skal sies:
Dagens ‘manna’:
* Bildet - i dag søkte jeg etter bilder med stikkordet "Fredshilsen" - da jeg fant bildet jeg ville bruke, viste det seg å komme fra min egen blogg fra 11. nov. 2012. Det understreker for så vidt poenget med hele dagens refleksjon. Det som er viktig, må gjentas.
(1) Står bl.a. i Rom 1:7; 1 Kor 1:3; 2 Kor 1:2; Gal 1:3; Ef 1:2; Fil 1,2; Kol 1:2; 1 Tess 1:1; 2 Tess 1:2; Filem 1:3 – og det gjentas også senere i flere av brevene
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»De første disiplene hadde også fanget opp dette. Derfor er det ingen overraskelse at de aller fleste brevene i Bibelen også åpner med en «fredshilsen». Standardhilsenen til Paulus var: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus»(1).
Joh 20:21
Ettersom han som var sendt fra Far, brukte den hilsenen, og han så sender disiplene, var det helt naturlig for dem å gjenta det han hadde brukt som sin hilsen.
I utsendelsen av de 72 gir han dessuten helt klar beskjed om hva som er det første som skal sies:
Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Fred være med dette hjemmet!’
Luk 10:5Det hender ofte at jeg kommer med en fredshilsen når jeg kommer inn i et hjem eller et rom. Og tidligere ver det litt rart å merke at folk ble overrasket, og jeg tror til og med noen lurte på om jeg fleipa eller mente alvor. Heldigvis har det endret seg litt. For det er det beste vi kan ønske våre medmennesker, og Jesus ber oss om gjøre det. Det er et ønske etter Guds hjerte. Hadde det ikke vært det, ville Jesus sikkert ikke brukt, han ville i hvert fall ikke gjentatt det. For det som gjentas, er viktig!
Dagens ‘manna’:
Fred være med dere!--------------------------------------------------
* Bildet - i dag søkte jeg etter bilder med stikkordet "Fredshilsen" - da jeg fant bildet jeg ville bruke, viste det seg å komme fra min egen blogg fra 11. nov. 2012. Det understreker for så vidt poenget med hele dagens refleksjon. Det som er viktig, må gjentas.
(1) Står bl.a. i Rom 1:7; 1 Kor 1:3; 2 Kor 1:2; Gal 1:3; Ef 1:2; Fil 1,2; Kol 1:2; 1 Tess 1:1; 2 Tess 1:2; Filem 1:3 – og det gjentas også senere i flere av brevene
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Etiketter:
Dypdykk i Johannes,
Fred,
Johannes,
Lukas,
Utsendt
mandag 21. september 2015
Var gleden er selvfølge?
«Dette er da å stadfeste en selvfølgelighet» var min umiddelbare tanke da jeg leste dagens vers:
Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
Joh 20:20
Men er det egentlig en selvfølge at de ble glade?
De kunne ikke beskylde ham for at han ikke hadde sagt fra at de skulle se han igjen, for det kommer veldig tydelig fram i hele evangeliet. Ja, han hadde til og med forutsagt at de skulle bli glade: Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. (Joh 16:22)
Profetien kan være hovedgrunnen til at Johannes bruker seks ekstra ord i sin kjappe stil til å fortelle om gleden. Men dersom jeg hadde vært en av de tilstedeværende disiplene, tror jeg at gleden hadde vært ispedd en smak av forlegenhet, og mange spørsmål:
- «Hvorfor gjorde jeg ikke mer for ham da de fanget ham?»
- «Hva kunne jeg har gjort annerledes da – og nå?»
- «Dette har han faktisk forutsagt, og jeg trodde det ikke!»
- «Vi har hørt at han lever, og sitter likevel livredde bak låste dører, hva tenker han om det?»
Derfor lengter jeg etter å få hilse mennesker med den samme fred, Guds fred!
Dagens ‘manna’:
Slik han møter meg, vil han at jeg skal møte andre!
------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
søndag 20. september 2015
Innmari aleina?
«Vi satt for stengte dører, elleve mann i lag, men vi følte oss så innmari aleina.»
Slik begynner Hans Inge Fagervik sin flotte påskesang. Det går an å føle seg alene selv om man er et helt fotballag, og jeg er helt overbevist om at «stengte dører» i alle meninger av ordet, bidrar til slike følelser.
Jeg har tidligere kommentert hvor ødeleggende mistenksomhetens pest er på et samfunn. Den kan også ramme de «helliges samfunn». Det er sannsynlig at den også var tilstede blant de elleve. Den tolvte hadde tross alt forrådt Jesus, hva om en av de elleve hadde forrådt resten av flokken. Best å lukke munnen slik at jeg ikke røper noe som helst. Resultatet er at jeg blir «innmari aleina».
Da er det godt å ha åpning for ham som kommer og sier «Fred være med dere!» Fred åpner dørene. Ufred setter opp murer, både fysiske og psykologiske. Fred bryter ned barrierer og skaper åpenhet.
Jeg er veldig opptatt av at arbeidet vårt skal ha gode rammer – inkludert gode lokaliteter, men dersom lokalitetene skaper et skille mellom «oss» og «dem», blir det feil. Da blir vi fort innmari aleina, og når vi blir det blir resultatet fort at det også blir murer mellom oss som tror. Jeg føler nøden og har bare lyst til å rope: «Kom, Fredsfyrste, kom! Riv ned murene slik at vi alle kan være ett og ditt rike blir virkelighet i blant oss!».
Dagens ‘manna’:
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Slik begynner Hans Inge Fagervik sin flotte påskesang. Det går an å føle seg alene selv om man er et helt fotballag, og jeg er helt overbevist om at «stengte dører» i alle meninger av ordet, bidrar til slike følelser.
Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»Jeg forestiller meg at det var masse «stengte» dører i det rommet – ikke bare de fysiske som holdt disiplene inne og jødene ute. Jeg tror det var stengte dører mellom disiplene. Når vi ikke vet hva vi skal tro, når tvilen gnager, når vi ikke vet hva vi skal gjøre, når framtiden er usikker, når frykten kommer snikende, da er det veldig lett å «stenge dørene». Det er masse «murer» og «stengte dører» i Europa i dag, men jeg observerer med glede at flere har begynt å åpne både hjertene og dørene.
Joh 20:19
Jeg har tidligere kommentert hvor ødeleggende mistenksomhetens pest er på et samfunn. Den kan også ramme de «helliges samfunn». Det er sannsynlig at den også var tilstede blant de elleve. Den tolvte hadde tross alt forrådt Jesus, hva om en av de elleve hadde forrådt resten av flokken. Best å lukke munnen slik at jeg ikke røper noe som helst. Resultatet er at jeg blir «innmari aleina».
Da er det godt å ha åpning for ham som kommer og sier «Fred være med dere!» Fred åpner dørene. Ufred setter opp murer, både fysiske og psykologiske. Fred bryter ned barrierer og skaper åpenhet.
Jeg er veldig opptatt av at arbeidet vårt skal ha gode rammer – inkludert gode lokaliteter, men dersom lokalitetene skaper et skille mellom «oss» og «dem», blir det feil. Da blir vi fort innmari aleina, og når vi blir det blir resultatet fort at det også blir murer mellom oss som tror. Jeg føler nøden og har bare lyst til å rope: «Kom, Fredsfyrste, kom! Riv ned murene slik at vi alle kan være ett og ditt rike blir virkelighet i blant oss!».
Dagens ‘manna’:
Riv ned murene, og du blir aldri mer alene!----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Etiketter:
Dypdykk i Johannes,
Fred,
Frykt,
Johannes,
Sang
lørdag 11. juli 2015
Hellighet og høsttakkefest
Det flotte illustrasjonsbildet i dagens refleksjon er hentet fra en høsttakkefest i Moldova. Bildet er et lite utsnitt av et større display av frukt og grønnsaker.
Jordbrukslandet bar rik grøde og folket frydet seg over høsten. Den var en absolutt livsnødvendighet. Etter takkefesten fikk folk forsyne seg med ”Guds velsignelse”.
Når jeg skriver om ”frukt” i en hellighetskontekst, er det lett å tenke at dette handler om det individuelle plan. Det hører hjemme der også, men har et videre perspektiv.
Nøkkelversene som forbindes med Åndens frukt lyder slik:
Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!Det er viktig å understreke at det står ”Åndens frukt” i entall – og ikke ”Åndens frukter”. ”Åndens gaver” kommer derimot i flertall. Gavenes forskjellighet er et poeng (1), og deles ut for at Ånden kan virke gjennom menigheten i hele sin bredde. Vi oppfordres også til å søke de forskjellige gavene (2).
Gal 5:22-23
At frukten er ”én” tolker jeg dit hen at den ikke kan deles. Dersom det er riktig, betyr det at jeg ikke kan ha en masse av frukten glede, men fullstendig mangle f. eks. ydmykhet. Fravær av ydmykhet vil automatisk føre til fravær av glede. Frukten er én og de forskjellige uttrykkene for den er innbyrdes avhengige av hverandre.
Nå er det slik med frukten at den ikke bare er til glede for den som bærer den, men også for Herren:
Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren!…og den bringer glede for dem som er tilstede på ”festen” og kan forsyne seg av ”Guds velsignelse”. Sakte men sikkert beveger jeg meg fra den individuelle sfære i retning ”verden” - hellighet hører også hjemme der.
Ef 5:9-10
Dagens 'manna':
Frukt må få anledning til å modnes.----------------------------------
1 Jfr Rom 12:6
2 1 Kor 12:31
Etiketter:
Den hellige ånd,
Fred,
Frukt,
Glede,
Godhet,
Hellighet,
Kjærlighet,
Loven,
Selvbeherskelse,
Trofasthet,
Vennlighet,
Ydmykhet
søndag 12. april 2015
Fred som kan bevare
Jeg nærmer meg slutten av det 16. kapittelet i Johannesevangeliet. Det munner ut i en fredshilsen og en påminnelse:
I dag forteller han meg hvor denne freden finnes. Det er en viktig påminnelse. Jeg er en ganske aktiv person som ofte er på farten. Også dette skrives mens jeg er på reise – i dag er vi i Sogndal og drar videre til Voss i ettermiddag. Dersom freden var avhengig av å være «hjemme», ville det blitt sparsomt med fred i livet mitt. Men den viktigste freden har jeg alltid tilgang til.
Uansett hvor jeg er i verden, kan jeg kjenne på freden jeg eier i Kristus. Det kan skje like selvfølgelig på en benk midt i et travelt handlesenter som et sted hvor rammene rundt er som skapt for fred. Det er fordi freden ikke er av denne verden, og fordi den tid er kommet hvor vi tilber Far i ånd og sannhet uavhengig av religiøse møteplasser*. Jeg vet at mange lengter etter en slik fred. Jeg vet hvor den finnes. Freden er i ham som også er veien til freden.
Dagens ‘manna’:
* Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. (Joh 4:23)
Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg.Et par kapitler tidligere siterte Johannes Jesu løfte: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh 14:27).
Joh 16:33a
I dag forteller han meg hvor denne freden finnes. Det er en viktig påminnelse. Jeg er en ganske aktiv person som ofte er på farten. Også dette skrives mens jeg er på reise – i dag er vi i Sogndal og drar videre til Voss i ettermiddag. Dersom freden var avhengig av å være «hjemme», ville det blitt sparsomt med fred i livet mitt. Men den viktigste freden har jeg alltid tilgang til.
Uansett hvor jeg er i verden, kan jeg kjenne på freden jeg eier i Kristus. Det kan skje like selvfølgelig på en benk midt i et travelt handlesenter som et sted hvor rammene rundt er som skapt for fred. Det er fordi freden ikke er av denne verden, og fordi den tid er kommet hvor vi tilber Far i ånd og sannhet uavhengig av religiøse møteplasser*. Jeg vet at mange lengter etter en slik fred. Jeg vet hvor den finnes. Freden er i ham som også er veien til freden.
Dagens ‘manna’:
Fred som kan bevare, fred som overgår---------------------------
Alle hjertets tanker, jeg hos Jesus får!
* Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. (Joh 4:23)
Etiketter:
Dypdykk i Johannes,
Fred,
Johannes
tirsdag 3. februar 2015
Utrolig godt å bli minnet på
La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.Det kan virke alt for lettvint dersom det blir revet
Joh 14:27b
ut av sin sammenheng. Det kommer etter et helt kapittel med undervisning som startet året for meg her på denne bloggen: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!» Deretter følger en spennende dialog som forklarer hvorfor jeg ikke behøver å engstes dersom jeg tror på Gud og ham som han har sendt. Det viktigste er løftet om at han kommer og «bor hos meg», skal «lære meg alt» og «minne meg om det Jesus har sagt». I tillegg skal han etterlate meg fred. Det vil si at det er noe jeg arver etter ham. Han eide en fred midt i alt det han opplevde. Den freden var rotfestet i at han var ett med Far. Den er en del av arven som han gir til meg. Det er altså ikke grunn for meg til å engstes eller bli motløs.
Skulle det skje, er det godt å vite at heller ikke angst eller andre faktorer som kan gjøre meg motløs, kan skille meg fra hans kjærlighet. Akkurat det hadde Paulus erfaring med, og den har han delt med oss:
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? …jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Rom 8:35, 38-39Det holder for meg, men det er utrolig godt å bli minnet på det.
Dagens ‘manna’:
Takk for påminnelsen!-----------------------------
* Det er morsomt at påminnelses-symbolet også minner om Jesus-bevegelsens hilsen fra tidlig 70-tall "One Way - Jesus".
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Etiketter:
Angst,
Dypdykk i Johannes,
Fred,
Johannes,
Motløshet
mandag 2. februar 2015
«Herlig fred!»
I min ungdom brukte vi ofte å si «Herlig fred!» som et uttrykk for oppgitthet. Jeg aner ikke hvorfor oppgitthet kan beskrives med herlig fred, men kanskje det var fordi man manglet ord og derfor lot problemstillingen hvile i fred?
Uansett er det forskjell på fred. Det kommer klart til uttrykk når Jesus nærmer seg slutten av den første bolken med undervisning før påskens drama utspiller seg i hele sin bredde:
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.I beste fall kan det oppstå en form for «fredstilstand» for kortere perioder. Men spenninger oppstår hele tiden – vi er i en slik spenningstilstand nå når den såkalte dommedagsklokka er skrudd fram til tre minutter på tolv. Likevel – midt i et tilsynelatende kaos av systemer som kommer i strid med hverandre – kan jeg motta en fred som fullstendig overgår den freden som verden kan gi. Det er fordi den ikke er av denne verden, men likevel kan den mottas og bli en del av den vissheten man leve i her i tiden. Det er definitivt en «herlig fred» og da med et positivt fortegn og innhold. Hans fred er fullkommen.
Joh 14:27
Dagens ‘manna'
Det finnes bare én fullkommen fred.-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes
Etiketter:
Dypdykk i Johannes,
Fred,
Johannes,
Verden
Abonner på:
Innlegg (Atom)












