Styrke gjennom prøvelser - et steg på veien

Sist søndag valgte jeg en av lesetekstene i fra Jakobs brev i kirkeårets tekster. Den handlet om styrke gjennom fristelser. Også denne søndagen er en av tekstene fra samme brev. Avsnittet begynner slik:

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.

Jakob 1:2-4 

'Prøvelser' er ikke noe vi umiddelbar forbinder med glede. Kanskje det er fordi vi har glemt at det var en prøvelse å bli født? I tillegg til min egen fødsel, har jeg vært med på tre - og de tre husker jeg. De var en prøvelse også for mammaen, men du verden for en glede det var da det første skriket kom.

Det kan være slitsomt å trene og på dager med dårlig vær kan det oppleves som en prøvelse, men dersom jeg overvinner den indre motstanden, vet jeg at det vil gi meg bedre utholdenhet og gi styrke for alle deler av livet mitt. Det samme gjelder gode rutiner i forhold til bønn og studier av Guds ord. Det er ikke alltid at det gir noe umiddelbart mens det bes og leses, men plutselig kan det dukke opp i minnet når jeg trenger det som mest.  

For mange år siden tolket jeg ved en anledning en offiser fra Nederland som fortalte en historie om en kollega som nylig blitt forfremmet til herligheten. Da han var hos legen sin for å få vite resultatene fra prøvene og fikk beskjed om at han hadde maks en måned igjen å leve, spurte legen: "Hva tenker du som troende når du får en slik beskjed?" Offiseren tenkte seg litt om før han svarte: "Hver sommer pakker vi bilen og drar på ferie i Europa. Når det nærmer seg slutten tar vi fram 'reisekassen' for å se om vi har nok penger til å komme hjem. Hvert år skjer det samme - vi har akkurat nok til å komme hjem. Det er svaret mitt på spørsmålet ditt. Jeg har akkurat nok til å komme hjem - det holder det!"

Dagens 'manna'

Jeg har nok til å komme hjem! 

__________________________________________________________________

Dette er innlegg #12 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

Styrke gjennom fristelser - et steg på veien

I dag er det Jesu fristelse som er evangelieteksten - den prøvelsen skjedde mens Jesus fastet og ba 40 dager i ødemarken. Jesus brukte Guds ord som respons på Satans fristelser, og jeg er overbevist om at det sanne mennesket Jesus gikk styrket ut av den opplevelsen.

En av lesetekstene er hentet fra Jakobs brev:

«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: 

«Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.»
Jakob 1:12-13

Jeg er takknemlig for at vi har dyktige bibel-tolkere som kontinuerlig arbeider med oversettelse.
Det er forskjell på at troen blir satt på prøve, og å bli ledet inn i fristelse. Da er det 'verdig og rett' at 

Herrens bønn har fått denne tolkningen:

«la oss ikke komme i fristelse.»

Matteus 6:13

Når vi opplever fristelser, har Rick Warren gitt oss disse fire rådene:

• Flytt oppmerksomheten til noe annet
• Snakk med en Gudfryktig venn eller en støttegruppe
• Stå djevelen imot!
• Innse din sårbarhet (1)

Dagens manna:

Herre - frels oss fra det onde!

________________________________

 (1) Her finner du mer om disse punktene

Dette er innlegg #5 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!  

Postet på FACEBOOK

En tro uten gjerninger er død . . .

 Som gutt leste jeg mange biografier av kjente personer tilrettelagt for barn og unge. En av dem som gjorde et veldig sterkt inntrykk var «Historien om David Livingstone». For mer enn 50 år siden fikk jeg anledning til å besøke huset der han vokste opp i Blantyre i Skottland. Det var innredet som et lite museum og jeg husker at det ga meg en følelse av ærefrykt å være der.

For et par dager siden kom jeg over et sitat som stammer fra reporteren Henry Morton Stanley som fikk som oppdrag å finne David Livingstone. Sitat er ikke det første som Stanley sa da han fant ham etter å ha lett i Afrika i 236 dager. De ordene er berømte: «Doktor Livingstone, formoder jeg!»

Stanley brukte mye tid sammen med Livingston og som nyhetsreporter gjorde han doktorens arbeid kjent gjennom reportasjene sine både i hjemlandet og hele Europa.

Da han til slutt dro tilbake, beskrev han Livingstone på denne måten:

Utsagnet er helt i tråd med Jakobs konklusjon: 

"For som kroppen er død uten ånd, 

er troen død uten gjerninger." 

Jakob 2:26

Postet på FACEBOOK 

Bønn utretter mye!

I morgen skal vi ha en dag med bønn og faste fram mot kveldens møte i Kragerø. Det skjer fortsatt mye godt i byen og da blir det også kamp i åndeverdenen. Om du ikke har anledning til å være med, kan du be der du er. 

«Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye»

Jakobs brev 5:16.

General Edward Higgins står for dagens sitat. Biografien hans bærer tittelen: «Storm-losen» - et godt navn på en bok om ham som styrte Frelsesarmeen i en av de mest kritiske periodene i bevegelsens historie. Hans forgjenger, General Bramwell Booth, ble mot slutten av sitt liv dement og var ute av stand til å lede Frelsesarmeen – noe han ikke innså selv. En gruppe kommandører bestemte at noe måtte gjøres for å unngå at bevegelsen skulle bli en ‘familie-bedrift’.

Jeg kan godt forestille meg at den lille gruppen med ledere tenkte at de var få, men de søkte Herrens ansikt og holdt ilden brennende. Frelsesarmeen overlevde 1929 krisen og har fortsatt å vokse. «Frelsesfanen er vakrest i motvind!» hørte jeg ofte sitert i min ungdom. Det er noe i det.

«Dere må være samfunnets vaktbikkje og ikke et kjæledyr!» sa Per Fugelli ved en anledning han hadde ordet i et møte i Frelsesarmeen. 

«Ve dere når alle taler vel om dere!» 

Lukas 6:26

 

sa Jesus i slette-prekenen. Vi skal fortsatt forkynne et evangelium som gjelder hele mennesket, og det vil alltid utfordre. Derfor trenger vi hele tiden å søke Guds ansikt i bønn!

Postet på FACEBOOK

The same procedure as every year . . .

"Same procedure as every year, James!" 

De fleste i Norge forbinder nok sitatet med "Grevinnen og hovmesteren". 

Men jeg tenkte på en annen James da jeg stod på min første to-timers vakt ved gryta i dag, og det er "James" eller Jakob som vi sier på norsk som har en bok i Bibelen. 

Han skrev mye om tro og gjerninger - f. eks. 

"For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger." 

Jakob 2:26 

Det er ikke så langt unna det Jesus sa i Bergprekenen: 

"Slik skal deres lys skinne for menneskene, 

så de kan se de gode gjerningene dere gjør, 

og prise deres Far i himmelen!" 

Matteus 5:16 

- det er ikke Frelsesarmeen som skal prises, det er ikke julegrytevakten som skal prises, men Far i himmelen. 

Det er flott å få være ved julegryta, og jeg skal ut igjen til nye to timers økter i dagene fram mot jul. Det er plass til flere på vaktlistene! Meld deg på og la ditt lys skinne for menneskene til vår Fars pris! 

"Den samme prosedyre som hvert år, Jakob!"

Velsignet advent!

Postet på FACEBOOK

En evig sannhet . . .

Jeg tror de fleste av oss kjenner på uro i forhold til alle konfliktene som pågår i verden. Da er det godt å lese Guds ord inn i vår tid som en evig sannhet - som disse versene i "Dagens bibelord" Bibelselskapet*.

Her finner du Dagens Bibelord fr Bibelselskapet

Postet på FACEBOOK

Ordenes makt

Med takknemlighet til Herren deler jeg General Lyndon Buckinghams profetiske budskap for vår tid:

De siste ukenes hendelser har enda en gang fått meg til å reflektere over ordenes makt. Det er farlig å undervurdere ordenes makt, både til å rive ned og bygge opp.

I sitt brev minner Jakob oss om at tungen er et mektig redskap og beskriver den som «en ild – en verden av ondskap» (Jak. 3:6). Han beskriver den videre som «skiftende og ond, full av dødbringende gift» vers 8

I brevet til kolosserne skrev Paulus: «La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol. 4:6).

Vi kan be: «Herre, hjelp oss til å være mer oppmerksomme på ordene vi sier!» I denne tiden med sosiale media, kan vi legge til: «Herre, hjelp meg til å være varsom med hensyn til hva jeg legger ut!»

Ordene vi bruker kan inspirere, lege, forene og fremme fred. De kan også ha motsatt effekt.

Jeg ber om at alle som er betrodd et ansvar og privilegium som ledere, uansett hvor de befinner seg, vil være motivert av at drivende ønske om det som er til felles beste for hele menneskeheten.

Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd» (Lukas 6:45a).

Som mennesker som tilhører Gud og Frelsesarmeen, la oss undersøke hva som driver våre egne hjerter og forsikre oss om at ordene vi bruker inspirerer til håp, helbredelse, fred og en åpenbaring av Guds kjærlighet. I disse dager fungerer våre samtaler, tale og oppførsel som et sterkt vitnesbyrd. La oss sørge for at vårt vitnesbyrd er rent i tanke, ord og handling.

Gud velsigne deg.

____________________________

Postet på FACEBOOK

Vekk meg opp av dumskapen

Midt i en verden med mye uro, både med klimakrise, katastrofer, kriger og pandemier er det fort å glemme: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros» som Paulus ber oss legge vinn på (Filipperbrevet 4:8).

Jeg kunne for eksempel skrevet en lang liste bare over alt det gode jeg så og opplevde i går og som sluttet med en flott fest hvor Ingebjørg og Bjørn Olav Lyster delte sine sanger til oppmuntring, glede og trøst og vi hygget oss i nærværet av Herren og hverandre.

I dag er jeg også takknemlig for at vi har mennesker som jobber med Bibeloversettelser, slik at den kan bli forståelig i vår samtid.

Som ung bibelleser skjønte jeg ikke hvorfor «Fader vår» hadde med bønnen «led oss ikke inn i fristelse» (1930 oversettelsen som var min første bibel) - når det også står:

«For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.»

Jakob 1:13b

Det er forskjell på at troen blir satt på prøve, og å bli ledet inn i fristelse. Da er det godt at bibelen stadig tolkes, og at vi i dag ber: 

«la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.»

Matteus 6:13

Gowans gir oss noen tanker om det også – og selv om det er lett å skylde på en «Eva» eller noe annet, er det vel oftest selvpåført? –

Uansett, Herre: «Frels oss fra det onde!»

Velsignet helg!

Tenk - ikke senk!

Når jeg forbereder meg til å tale om glede i morgen, kommer jeg til å si noe om hva som kan forstyrre den glade grunntonen.

 
Av egen erfaring vet jeg at John Gowans ikke er alene om å ha gått i den fellen det kan være å servere en morsomhet på andres bekostning. 

Jeg har gjort det selv, det kan bli latter, men det kan ødelegge gleden.

Jakob satte det virkelig på spissen i sitt brev:

Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift.

Jakob 3:8

La oss bruke den til å velsigne og spre glede!

English version can be found in this entry

Den livsviktige gnisten!

I Johannes-evangeliets 5. kapittel kan vi lese om den lamme ved Betestadammen som ble helbredet av Jesus (1). Jeg er sikker på at det var mange av dem som frydet og gledet seg over det som skjedde med mannen de hadde sett ligge der mange år. Men det var også noen som ville drepe den gleden. De sa: «Du bærer båra di, og det har du ikke lov til på en sabbat!»  Det er mye som vil begrense livet, men livet som kommer fra Gud selv som er kjærlighet, er en gnist som ingen kan stoppe. Det er noe som skjer når vi fylles av den kjærligheten som ikke kan tas fra oss.

Jeg liker ordet «gnist» for en gnist kan skape veldig mye, både glede, men også ødeleggelse. Jakob er inne på dette når han skriver om tungen som er som en liten ild som kan sette en stor skog i brann (2), men denne gnisten kan også føre til veldig mye godt dersom den er sendt fra Gud. 1. juledag 2020, var hele familien samlet og vi så premieren av animasjonsfilmen ‘Soul’. Der blir vi kjent med hovedpersonen Jo og nummer 22 som befinner seg i «ingenmannsland» mellom ‘det store før’ og ‘det store etter’ dette livet. Det var en spennende film som ga mange eksistensielle tanker til oss som så den, og mange andre har sannsynligvis gjort den samme erfaringen.

Filmen handler om 22 som aldri fikk lov til å komme inn i livet på jorden fordi hun ikke klarte å finne den nødvendige «Gnisten». Dermed ble Joe’s oppgave å hjelpe henne til å finne denne gnisten. Jeg skal ikke skrive mer i tilfelle du ikke har sett filmen, men grunnen til at jeg fyltes av mange tanker, er det som jeg tror er en åndelig sannhet: Dersom vi ikke har «gnisten» skapes det heller ikke nytt liv.

Det stemmer godt med det evangeliet sier, for evangeliet kommer med liv i overflod (3). Da Den hellige ånd kom på pinsedagen, kom den som en gnist som tente liv i mange av disiplene, først 120 og kort tid etter i 3000 til (4). Det var en gnist som ble tent, en gnist av håp, en gnist av liv. Vi som tror er her for å spre dette nye livet, livet som kommer fra Gud. Det livet kan ingen ta fra oss, for det evig. At det varer i all evighet er en tanke som sprenger den menneskelige evne til å forstå. 

La oss ta med oss dette videre på veien:

Ingenting kan ta fra oss det nye livet som lever inni oss.

Innholdet i denne refleksjonen er også tilgjengelig på video 

__________________________________
(1) Johannes 5:1-15
(2) Jakob 3:5
(3) Johannes 10:10
(4) Apostelgjerningene 2

Å vite hvem jeg er

Da Magna og jeg ble satt inn som ledere i Øst-Europa territoriet, sa jeg følgende i talen min: «Hvis jeg ikke vet hvem jeg er og hvorfor jeg er her, er jeg en fare for Frelsesarmeens oppdrag!»

Du kan ikke gå inn i et åndelig kamp uten å vite hvem du er og hvorfor du er i en kamp. Det er derfor Bibelen inneholder så mye undervisning om identiteten i Kristus og oppdraget vi er kalt til å være del av.

Paulus har dette som hovedfokus i brevet til Efeserne. Han begynner med identiteten i Kristus, fortsetter å undervise om hva dette betyr i praksis for oppdraget og avslutter med hvordan dette gir oss mulighet til å kunne stå i en åndskamp. Watchman Nee har brukt essensen fra eferserbrevet og presentert det som tre viktige skritt i vår åndelige utvikling. Tittelen på boka er "Sitte, vandre, stå", der det å sitte har alt å gjøre med vår identitet = vår status i Kristus Jesus:

I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Ef 2:6 (1)

For noen år siden kom en mann som var besatt av ondskap så nær meg at nesen hans rørte nesen min. Det hadde ikke vært noen samtale mellom oss, men han svor og forbannet meg og sa at jeg var djevelens mann. Fordi jeg vet hvem jeg er i Kristus, kunne jeg rolig tale den den onde ånden og sa: "Du vet hvem jeg er. Du vet at jeg er i Kristus, og at det ikke er noe du kan gjøre med meg!" 

Mannen ropte og viftet med armene sine slik at brillene mine ble kastet på fortauet. Da løp mannen bort. Jeg var uskadd og det var brillene mine også. Det var ikke en hyggelig opplevelse, men det var godt å se at selv om de onde ånene er "løgnere" i likhet med deres "far" (2), vet de hva som er sant når de blir konfrontert med sannhet. Når vi vet hvem vi er i Kristus, kan vi gjøre akkurat det Jakob oppfordrer oss til å gjøre:

Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. 
Jakob 4:7

Dagens 'manna':

Jesus er sannheten, og han er sterkere enn "løgnens far" (2)

------------------------------------------------
(1) Les gjerne Ef 1:1-14 og merk deg hvor mange ganger Paulus bruker 'i Kristus', 'i ham' osv.
(2) Når han (djevelen) lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Joh 8:44b

På ordenes arena

ENGLISH
Da Paulus oppfordret Timoteus til å være et forbilde, identifiserte han fem arenaer hvor det er viktig å være et eksempel. I dag stanser jeg ved den første:

«...vær et forbilde ... i ord...»
1 Tim 4:12

Det bør ikke være en overraskelse. Paulus hadde allerede bedt Timoteus om å «vise fra seg tomt snakk» (1), og var i likhet med Jakob (2) generelt opptatt av at disiplene skulle være nøye med ordbruken. I brevet til efeserne skriver han:

«Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn... Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!»
Ef 5:1 & 4

Det har nok hendt at jeg på ordenes arena har kommet med upassende ytringer, men selv om det muntret opp tilhørerne, gjorde det megselv uglad. Gud har skapt latteren, og jeg elsker å le og heldigvis finnes det utrolig mye morsomt å le av som ikke er upassende. 
Ordenes arena handler ikke bare om hva slags snakk jeg bør unngå, men like mye om det som bygger opp:

La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.
Kol 4:5

Det er forunderlig hvor mye vennlige ord bygger opp. Det er akkurat det forbildene mine gjør. De bygger opp. Det er en del av disippelkallet å «oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør» (3).

Dagens ‘manna’:

Forbilder bygger opp

-------------------------------------------
(1) Se «Gudløse myter»
(2) Se Jak 3
(3) 1 Tess 5:11

Det handler om helbredelse

Når jeg nevner den hellige salvingsoljen, er det mange som umiddelbart tenker på helbredelse. Det er ikke feil, for, som jeg også skal komme inn på i morgen, hadde den hellige salvingsoljen også en funksjon i behandlingen av, og renselsen av syke i den gamle pakt. I tillegg ble den videreført i den kristne tradisjonen:

«Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.» Jak 5:14-15

Da yngste jenta vår var ganske liten var hun sterkt plaget av astma. Ved et par anledninger hadde hun så sterke anfall at vi var redde for at hun ikke ville klare påkjenningen. Vi ble godt kjent med sykehus og det norske helsevesenet. Min mor jobbet på den tiden som administrasjonssjef i helseetaten i en stor kommune. Der jobbet hun med flere leger, og en dag da det sto på som verst, spurte hun en av dem som ikke bekjente seg som kristen:  
«Er det noe vi kan gjøre?» 

Legen bare så på henne og svarte: «Jakob 5:14-15»

Det viser at det kan være like mye tro blant dem som ikke bekjenner tro, som blant dem som bekjenner. Dersom oljen er et symbol på Den hellige ånd, kommer han også med lindring og legedom. 


Jeg har ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger. Det er viktig å være lydig når jeg blir minnet om å gjøre det. Ved flere anledninger har det skjedd sterke helbredelser der det har vært brukt salveolje, men jeg tror ikke at Gud har gjort seg avhengig av noe fysisk virkemiddel, for han ser alltid til hjertet (1). I noen helt isolerte tilfeller tror jeg det har vært viktig og kanskje til og med avgjørende for den som ble betjent, fordi salvingen har fungert som et trostyrkende middel – men det viktige er at troen ikke har gått til middelet, men til troens opphavsmann og fullender (2). 
 
Dagens ‘manna’:

Hellighet handler også om lindring

----------------------------------------
(1) Se f. eks. 2 Krøn 16:9a og 1 Sam 16:7
(2) Hebr 12:2

Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg!*

Denne linjen er fra refrenget til en sang som Sigvart Dagsland skrev til søsteren sin dagen etter at hennes ektemann gikk bort. På en fantastisk måte beskriver den det gode samvirket i et ekteskap. Ekteskapet er et godt bilde på forholdet mellom Gud og menneske. Derfor er det ikke så rart at Bibelen beskriver Jesus som brudgom og menigheten som brud.

I går nevnte jeg hvor viktig det er at oppdraget jeg har mottatt er noe jeg gjør «sammen med» Jesus. Tenk om jeg hver kveld kunne si til ham: 

*«Alt det jeg gjorde, gjorde jeg sammen med deg!». 

Det vil bety at det har vært samvirke mellom tro og liv. Dette temaet fra Jakobs brev dukker altså opp igjen, og i likhet med Paulus (2), bruker Jakob Abraham som eksempel på et menneske der tro og gjerning virket sammen:

Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
Jak 2:22

Jakob så at Abraham reagerte på Guds kall ved å handle, og for Jakob er det synonymt med tro. Det er interessant at det trosheltene fra Det gamle testamentet har felles og som de huskes for, er deres «samvirke» eller «samvandring» med Gud. Om Henok står det:

Henok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.
1 Mos 5:24

Det er stort sett alt vi vet om ham, men det var så pass viktig at han har fått sin plass på lista over troshelter i Hebreerbrevet. Der leser jeg:

I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud. Uten tro er det umulig å være til glede for Gud.
Hebr 11:5-6a

Verset understreker det som blir dagens manna og som setter overskriften for morgendagens blogg:

Dagens ‘manna:

Samvirke er tro som er til glede for Gud!

---------------------------
(1) Du kan høre Sigvart fortelle om sangen og Anneli Dreckers tolkning HER
(2) Se: Romerne 4 og Galaterne 3
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Troens språk

Jeg har definert tro på mange måter her på bloggen. Blant annet setter jeg ofte likhetstegn mellom tro og lydighet, der lydigheten er drevet av barnets kjærlighet fordi det selv kjenner seg elsket. Motivet for lydighet er viktig. Jeg tror at Jesu etterfølgere kan deles inn i tre kategorier:

• Slaven som lyder ham av frykt for straff
• Tjeneren som lyder ham i håp om lønn
• Barnet som lyder ham av kjærlighet

Barnets respons er identisk med definisjonen av tro som en reaksjon, og understreker at troen er et språk i utvidet forstand.

Da jeg første gang hørte Frans av Assisis utsagn: «Forkynn evangeliet, om nødvendig med ord!», ble jeg veldig begeistret. Det sier noe viktig, men det er farlig dersom det blir den eneste formen av troens språk som formidles. Troen må også uttrykkes med ord av den enkle grunn at «det hjertet er fullt av, det sier munnen» (Matt 12:34b) - ordene er Jesu egne. 

Paulus skrev at troen kommer «av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (Rom 10:17). Samtidig var han klar over at de troende er «anbefalingsbrev … kjent og lest av alle mennesker» (2 Kor 3:2).

Martin Luther hadde store problemer med å forene Jakobs brev med sin forståelse av rettferdiggjørelse ved troen alene (1). Dersom Jakob mente at det er frelse gjennom gjerninger, kan jeg forstå Luther, men tro om ikke Jakob mente det samme som de andre av bidragsyterne til Det nye testamentet?

Og hva var det?

At alt ved en troende skal kommunisere det samme. 
"Samstemmer alt ved meg det vitnesbyrdet jeg målbærer, eller skaper jeg forvirring?" spurte jeg her på bloggen for noen uker siden (2). 
Det er akkurat det Jakob hadde fokus på: «Kanskje vil noen si: ‘Du har tro, jeg har gjerninger.’ Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro» (Jak 2:18).

I Bergprekenen taler Jesus om at vi er verdens lys og jordens salt, og at vi ikke skal skjule lyset. Han avslutter med følgende formaning: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5:16). Og etter oppstandelsen sa han: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere» (Joh 20:21). Ved sitt liv viste han at han var sent for å formidle troen og livet gjennom forkynnelse, undervisning og praktisk handling (3). Det er troens språk!

Troens språk har også en grammatikk, og det er denne serien handler om. Heng med!

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve troens språk!

--------------------------------------------------
(1) Dersom enkelte vers i Jakobs brev leses isolert, kan de oppfattes problematiske. Det gjelder f. eks. «Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?» Jak 2:14
Sitatet bekrefter hvor viktig det er å lese et vers i sin sammenhengen. At tro kommer først og er en viktig forutsetning, er tydelig i brevets innledning hvor det framgår at det er utholdenheten i tro som fører til gjerninger.
(2) Se: «Samstemte vitner»
(3) Jfr Jesu "Program-erklæring": Luk 4:16-19
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Salvelse og helbredelse

Det er interessant at den jødiske tradisjonen med bruk av salveolje ble videreført i kristen tradisjon og at den fortsatt er ganske vanlig. For meg har denne tradisjonen blitt lettere å forstå når jeg har blitt bedre kjent med symbolikken som jeg har blogget om de siste dagene. Da tenker jeg primært på linken til Den hellige ånd. Når jeg for eksempel leser:

«Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.»
Jak 5:14-15

Oljen symboliserer Den hellige ånds nærvær i forbønnsituasjonen, og bekrefter legedommen i «offerlammets» blod, slik det ble beskrevet i forskriftene for renselse i 3 Mosebok 14:10-20.

I forbønn for syke er det godt å kunne sitere: «Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jes 53:5) – og deretter salve den syke som en symbolsk handling for Den hellige ånds bekreftelse av Jesu offer.

Jeg er ikke redd for symbolikk. I de fleste tilfeller liker jeg det godt. Faren er at den symbolske handlingen blir viktigere enn det handlingen symboliserer. Da har vi fjernet oss langt bort fra det Jesus underviste og selv levde ut, og kan fort bli stående igjen med en av de tingene William Booth fryktet for; nemlig «Religion uten Den hellige ånd» (1) - eller kristendom uten salvelse for å følge tematikken i dagens refleksjon. Det er en hårfin balansegang å gjøre symbolske handling på en slik måte at det ikke blir en religiøs handling uten liv.

Dagens ‘manna’

Jeg velger livet og velsignelsen (2)

------------------------------------------
(1) Gjerne kalt Booths endetidsprofeti
(2) Jfr 5 Mos 30:19

Vekst gjennom fristelser.

Det finnes alltid en utvei!
Slik begynner Warren kapittelet som handler om fristelse. Av og til kan en fristelse være så sterk at det å ikke falle i den synes umulig – men det er Satans løgn! Det finnes noen gode råd:

• Flytt oppmerksomheten til noe annet

Metoden er vanlig innenfor atferdsterapien. Mange sliter med inntak av usunn mat, alkohol, pornografi, destruktive tanker og så videre. Når jeg merker at jeg er på vei inn i et nedbrytende vanemønster, er det en hjelp å være i forkant: Hvilken alternativ handling velger jeg neste gang fristelsen kommer?

• Snakk med en Gudfryktig venn eller en støttegruppe

Det er bedre å være to enn én; … For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp.
Fork 4:9-10

• Stå djevelen imot!

For meg er det mye lettere å takle en fristelse dersom jeg forstår hvem som står bak. Det er viktigere å behandle årsak enn symptom. Det er f. eks. lite lurt å reparere med medisin dersom jeg blir syk av noe jeg spiser. Det er nytteløst å diskutere med djevelen – han har mange tusen års erfaring med å samle argumenter.

Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.
Jak 4:8

• Innse din sårbarhet

Jeg kan ikke klare dette uten Guds hjelp!

Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.
Jak 1:12

Dagens ’manna’

Hjelp meg gjennom fristelse!

--------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 26 av 40 (14 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK 30. mars 2025

Utvikling av vennskap

Vennskap kan utvikles og da må jeg være villig til å investere. Det handler altså om et bevisst valg fra begge parter. Når det gjelder Gudsrelasjonen, har Gud allerede valgt. Salomo hadde oppdaget at fra menneskenes side har det med innstilling å gjøre: ”Med de rettsindige har han samfunn”. Ordsp 3:32

Det rette sinn når jeg lengter etter å utvikle mitt vennskap med Gud, handler om daglig å velge

• ærlighet – det nytter ikke å spille for Gud.
• lydighet - tro handler primært om lydighet.
• nærhet – det uttrykker Jakob på en utmerket måte: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere". Jak 4:8 

Dagens ’manna’:

Jeg vil holde meg nær til Gud.

---------------------------------------------------------------
Refleksjonen bygger på Rick Warrens: "Målrettet liv"- dag 12 av 40 (28 dager igjen av 2012)

Postet på FACEBOOK - 17. mars 2025

Eksamensspørsmålet

Et av spørsmålene kadettene fikk til vårens Bibeleksamen var en referanse til Jakobs: ”Troen er død uten gjerninger” (Jak 2:17) og hvordan dette kan kombineres med det paulinske fundament: ”Rettferdiggjort ved tro alene” (Rom 1:17). Kadettene kom seg ”helskinnet” gjennom det spørsmålet og konkluderte med at gjerningene kommer som en konsekvens av troen og frelsen – og ikke motsatt. 

Så vidt jeg husker i farten, var det ingen som siterte dagens paulinske vers, men de ble ikke ”trukket” av den grunn, men verset understreker konklusjonen:

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Ef 2:10

Hensikten med gjenskapelsen er gjenopprettelse av tilstanden i Paradis. Guds godhet formidles gjennom hans barn. Godhet skaper håp, bringer himmelen nær og ”driver til omvendelse”*. Slik føres Guds frelsesplan nærmere sitt endelige mål. 

Jeg glemmer aldri en morgensamling med presten Bjørn Siem på Jeløy for drøye 20 år siden. Han snakket om å være gode med hverandre og avsluttet med det som jeg gjør til:

Dagens 'manna':

Gud, dersom du fortsatt gjør under, gjør oss snille!

_______________________________________
* Rom 2:4 Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

Jeg vet det, Jakob, jeg vet

Jeg har vært gjennom en fantastisk helg. Åpningen av Ressurssenteret med det nye korpslokalet var en flott opplevelse – og alt gikk bra. Stemningen var høy og Gud var nær – jeg spanderer et rungende: ”Halleluja”!

Og så er Jakob den første jeg møter etter helga. Jakob kan være irriterende. Han er så uforskammet direkte, og hver gang jeg skal møte ham, vet jeg at han kommer til å ramme. Ubehagelig er det. For han har som regel rett…

I prosessen fram mot den flotte helga har jeg noen ganger vært sint. Med intellektet kan jeg si at det har vært legitimt. Men hva hjelper det når mitt største ønske er å ikke være sint? Det har også vært en veldig travel tid, men når det gjelder slitasje utgjør travelheten kanskje 10%, mens energitappingen når jeg ”må” være sint utgjør 90%. Og etter den flotte helga serverer Jakob meg dette ”rett i fleisen”:

Dette må du vite, min kjære bror Jostein*: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.
Jak 1:19-25

Jeg vet det, kjære bror Jakob, jeg vet det så alt for godt. Men takk for påminnelsen – jeg skal prøve å telle til 100 – eller var det 70 x 7?
So help me God!

* Jeg har gjort det litt personlig.... ;-)