JEG MÅ TENKE FOR Å TAKKE . . .

«Vi har sannelig mye å takke Gud for, men hvis vi vil være takknemlige, må vi bruke vår vilje til å sette våre hjerter i stand til for å gjøre det. Vi klager og klager uten å tenke, men vi må tenke for å takke.»

Jeg er så enig i dette utsagnet, og kunne delt mange eksempler fra mitt eget liv, men velger å bruke Lina Sandells ord i dag:

Jeg kan ikke telle dem alle,

men, å, må jeg takke dess mer!

Guds nådesbevis må jeg kalle

de under jeg rundt om meg ser.

Jeg kan ikke telle dem alle,

men å, må jeg takke dess mer!

«Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.»

1. Tessalonikerbrev 5:18

 

Postet på FACEBOOK

Et profetisk ord for dagens situasjon . . .

 Forrige søndag kom General Lyndon Buckingham med dette profetiske budskapet. Det taler for seg selv!

Slukk ikke Ånden,
forakt ikke profetord,
men prøv alt og hold fast på det gode.
1 Tessalonikerbrev 5:19-21

 

Postet på FACEBOOK

Håpet lyser hele veien!

I går var vi veldig mange som tok et siste farvel med Frank Gjeruldsen. Jeg har aldri hørt noen si et vondt ord om Frank. Han var glad i Jesus og i sine medmennesker, og hadde et fantastisk smittende humør.

Derfor ble både begravelsen og minnestunden preget av smerten av at en god venn i våre øyne hadde blitt forfremmet til herligheten alt for tidlig, men samtidig gledet vi oss over muntre minner med vissheten om at Frank fortsatt ER og vi skal møtes igjen.

For:

«Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham»
1 Tessalonikerbrev 4:13-14

Gud er troen, HÅPET og kjærlighetens Gud.

Håpet lyser hele veien!

________________________

Postet på FACEBOOK

Link to page with English version of the poem

Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen? # 5

ENGLISH
I dag vil jeg dele den siste av fem grunner som kan brukes som svar spørsmålet i overskriften:

5) Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste. (1)

Svært ofte kommer folk til meg og sier: "Frelsesarmeen gjør så mye godt!"
 - og ofte forteller de også hvorfor de har kommet til denne konklusjonen. Selv om jeg er inhabil, og selv om jeg ønsker at vi kunne ha gjort enda mer, håper jeg at de har rett. Jeg har vært med i denne bevegelsen siden jeg ble født, og oppdratt til å tenke at dette er en naturlig del av det vi gjør.

Senere i livet har jeg innsett at det er en viktig del av vårt DNA og vårt menneskesyn. Det var en viktig del av oppdraget helt fra begynnelsen, men det ble veldig klart da William Booth mange år senere skrev en artikkel og definerte vår misjon som en «Frelse for begge verdener» (2). En av de første William Booth sitatene jeg lærte som en juniorsoldat var: "Du kan ikke forkynne evangeliet til en person med tom mage!".

Dette er også viktig del av forståelsen av hellighet, og påminnelsen fra Paulus er også inkludert i vår læresetning om hellighet:

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
1Tess 5:23

Som resten av menneskeheten er jeg skapt med ånd, sjel og kropp. Derfor må omsorg for andre inkludere alle aspekter av mennesket. Da Gud så dette skjedde de FA startet, valgte han å velsigne og styrke dem som helhjertet holder seg til ham.

Dagens 'Manna':

Frelsen er for begge verdener

------------------------------
(1) Her er hele serien:
# 1 Gud valgte FA på grunn av folk med en lidenskapelig kallsbevissthet!
# 2 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på det faktum at alle mennesker er kalt!
# 3 Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike
#4 Gud valgte FA fordi vi fokuserer på innholdet i dåpen og agape måltidet, ikke ritualet.
#5 Gud valgte FA fordi vi har et holistisk menneskesyn og bryr oss om hele mennesket for denne verden og den neste
Vil Gud fortsatt velge Frelsesarmeen?
(2) Se «Frelse for begge verdener»

Tenk på magen din også!

«Omsorg for hele mennesket» kunne vært en overskrift på hele det femte kapitellet i det første brevet Paulus skrev til Timoteus, men jeg har valgt ett vers som er et uttrykk for omsorgen Paulus har for «hele» Timoteus. Han bryr seg ikke bare Timoteus som forbilde eller hans åndelige helse, men også hans fysiske helse:

Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.
1 Tim 5:23

Det er ikke bare i sin omsorg for Timoteus at Paulus tilkjennegir sitt holistiske menneskesyn. Jeg finner det igjen i flere av brevene hans, blant annet her:

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
1 Tess 5:23

Mer enn 45 år med bibellesning har gjort det stadig mer vanskelig for meg å forstå hvordan gnostisk tankegang kunne få innpass i kristen lære. Gnostisismen ser på mennesket som «to-delt» eller dualistisk, der sjelen representerer noe høyverdig, mens kroppen representer noe mindreverdig. Gjennom kirkehistorien har slike tanker dukket opp med jevne mellomrom. Til og med i vår tid møter jeg mennesker som kommer med uttalser som røper en slik forståelse. Det er trist, for vi er skapt i Guds bilde som hele mennesker. Nettopp fordi han selv er kropp, sjel og Ånd og forblir én, elsker han oss som hele mennesker og sier:

Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Joh 13:34b

Da er omsorg for hele mennesket en naturlig respons.

Dagens ‘manna’

Omsorg for hele menneske

--------------------------------------

På ordenes arena

ENGLISH
Da Paulus oppfordret Timoteus til å være et forbilde, identifiserte han fem arenaer hvor det er viktig å være et eksempel. I dag stanser jeg ved den første:

«...vær et forbilde ... i ord...»
1 Tim 4:12

Det bør ikke være en overraskelse. Paulus hadde allerede bedt Timoteus om å «vise fra seg tomt snakk» (1), og var i likhet med Jakob (2) generelt opptatt av at disiplene skulle være nøye med ordbruken. I brevet til efeserne skriver han:

«Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn... Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!»
Ef 5:1 & 4

Det har nok hendt at jeg på ordenes arena har kommet med upassende ytringer, men selv om det muntret opp tilhørerne, gjorde det megselv uglad. Gud har skapt latteren, og jeg elsker å le og heldigvis finnes det utrolig mye morsomt å le av som ikke er upassende. 
Ordenes arena handler ikke bare om hva slags snakk jeg bør unngå, men like mye om det som bygger opp:

La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.
Kol 4:5

Det er forunderlig hvor mye vennlige ord bygger opp. Det er akkurat det forbildene mine gjør. De bygger opp. Det er en del av disippelkallet å «oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør» (3).

Dagens ‘manna’:

Forbilder bygger opp

-------------------------------------------
(1) Se «Gudløse myter»
(2) Se Jak 3
(3) 1 Tess 5:11

En god dusj gir velvære

Også denne sommeren har jeg diverse restaureringsprosjekt på Brødsjø. Denne gang er det nødvendig for å gjøre leiligheten i 2. etg. istand slik at den kan leies ut når vi drar tilbake til Øst-Europa. Det er umulig å drive med restaureringsarbeid uten enda en gang å erfare hva det vil si å bli møkkete. 

Flis fra saging, støv fra isolasjonsmatter og lignende fester seg fort til en svett hud i varmen. Da er det en lise å stå under dusjen når kvelden kommer og kjenne at jeg blir ren igjen. Det gir velvære både for meg og mine omgivelser.

Hellighet blir ofte forbundet med renhet – og det er ikke tilfeldig:

”For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.”
1 Tess 4:7 

Verset står i en sammenheng som omtaler hor. Hor er utroskap, og utroskapens motsats er troskap. Det er en frukt av Ånden. Mens Åndens gaver er ”nådegaver” – karismata, gaver gitt av nåde, er frukten noe som kommer ved at jeg sørger for vekstmuligheter. 

En ”god dusj” gjør meg ren. En daglig berøring av Den hellig ånd gjør det samme, og skaper vekstmulighet for Åndens frukt som troskap (eller trofasthet *) er en del av. Det gir velvære både for meg og mine omgivelser. De neste dagene vil jeg fortsette å skrive om frukt.

Dagens 'manna':

Renhet gir velvære

---------------------------------------
* Jfr Gal 5:22

Min ”helligdom”

Paulus sier at menigheten som helhet og den individuelle kristne er som et Guds tempel(1). Templet besto av tre deler: Forgården, Det hellige & Det aller helligste. I tillegg til å være skapt i Guds treenige bildet, er denne måten å illustrere det troende mennesket på det nærmeste vi kommer en bibelsk antropologi om det treenige mennesket. Unntaket er verset som også er inkludert i Frelsesarmeens 10. trosartikkel:

”Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.”
1 Tess 5:23 

Mange vil hevde at dette ene verset, og illustrasjonene jeg har benyttet er altfor spinkelt som grunnlag for en lære om menneskets treenighet. En lære er heller ikke målet. Hensikten er å gjøre det lettere å trenge inn i hellighetens mysterium, og da kan slike illustrasjoner være til hjelp.

Når det er sagt, finnes det mye hos Paulus som tyder på at han tenkte i disse baner – bl.a. skriver han om kjødelige1, sjelelige2 og åndelige3 troende i begynnelsen av sitt første brev til korinterne.

Personlig synes jeg det interessant at Sigmund Freud også fant det hensiktsmessig å forklare mennesket som ”id, ego og superego”. Det er faktisk mulig å trekke paralleller, men her nevner jeg det utelukkende som en kuriositet. De neste dagene vil jeg se nærmere på ”helligdommen” – og jeg vil bevege meg innenfra og utover. 

Dagens 'manna':

Jeg er Guds tempel

------------------------
(1) 1 Kor 3:16 og 1 Kor 6:19
(2) σαρκικός – kjødelige 1 Kor 3:1
(3) ψυχικὸς δὲ ἄνθρωπος – det sjelelige mennesket – 1 Kor 2:14
(4) πνευματικός – åndelige 1 Kor 3:1
Her finner du detaljert illustrasjon av: Templet i Jerusalem

Hva hører Gud?

Bønn er et omfattende tema som jeg har berørt mange ganger i bloggen, og det er en viktig del av mitt liv. Ja, på mange måter blir hele livet en bønn, og jeg identifiserer meg med det Ole Paus gir uttrykk for med sangen «Det begynner å ligne et liv dette her, det begynner å bli en bønn».

Var det slik for Jesus også?

Da han sto foran den åpne graven til Lasarus skriver Johannes at:

Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.»
Joh 10:41

Hva er det Gud har hørt? Johannes har ikke gjengitt noen bønn knyttet til den aktuelle situasjonen. Det kan ha vært en ordløs bønn, eller det kan ha vært en visshet om at Gud hører hva jeg vitner om og at han er med meg i det jeg skal gjøre. Det kan være et eksempel på det «uavbrutte bønnen» (1 Tess 5:17) som ligger som en undertone i enhver gjenfødt kristens liv. Det er slike undertoner som ikke oppfattes av det menneskelige øre, men som er vakker musikk i Vårherres ører. En tone av tillit til en Far som elsker sine barn. 

Derfor kan også jeg takke ham for at han har hørt meg, selv om bønnen kun er en tanke som strøk forbi som et stille vindpust, eller et ekko av mitt eget åndedrag. For det er jo i ham jeg lever, beveger meg og er til (Apg 17:28).

Dagens ‘manna’:

Takk fordi du har hørt meg!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Søvn-tanker

Fortellingen om Lasarus er i likhet med de øvrige i Johannesevangeliet spekket av bildespråk. Det er egentlig litt rart at ikke disiplene er mer våkne for muligheten av at det ligger noe annet bak ordene enn det de umiddelbart tenker på. Men de spør i hvert fall ikke hvor Jesus har fått følgende informasjon i fra:

Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet, men jeg går og vekker ham.»
Joh 11:11

At disiplene tok dette som en god nyhet kommer jeg tilbake til i morgen, men i dag vil jeg dvele ved at Jesus kaller det å dø for å sovne. Det er sannsynlig at dette var fremmed på Jesu tid, men det er glidd inn i språkbruken vår. Det er ikke uvanlig å høre at et menneske er sovnet inn.

Tanken ble fort en del av de første kristnes oppfattelse av hva døden betyr for en som tror på Jesus. Den første generasjonen kristne hadde en veldig klar forventning om at Jesus skulle komme igjen i deres levetid. Da dette ikke skjedde, ble Jesu ord om «søvn» en stor trøst. Paulus støttet seg på disse ordene da han skulle trøste menigheten i Tessaloniki: «Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp» (1 Tess4:13). Derfor blir Lasarus-fortellingen en sammenhengende «håpsfortelling».

Dagens ‘manna’:

HÅP

--------------------------
Gårsdagens maleri het selvfølgelig "Nattevakten" 

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

– det begynner å bli en bønn

”Hvor mye må jeg tro for å kunne si at jeg tror?” – dette var tema for et foredrag Gunnar Staalesen holdt da jeg bodde i Bergen på midten av 90-tallet. Selv om Paulus skrev om et ”mål av tro”*, er det umulig å gi et konkret svar på et slik spørsmål. 

Jesu tanke om troens ”minste mål” illustreres best med referansen til tro på størrelse med et ”sennepsfrø”**. I følge Jesus er det grenseløst hva en slik tro kan utrette.

Det kan være like vanskelig å definere på hvilket tidspunkt noe blir en bønn. Noen få år etter at Staalesen holdt sitt foredrag, ga Ole Paus ut ei plate med en sang som avslutter med følgende vers og refreng:

Hvem vil ta meg inn til seg, når det blir kaldt,
hvem vil si: du er av meg – jeg elsker din sjel gjennom alt.
Hvem orker å se meg som den jeg er,
og elske meg som en sønn?

Det begynner å ligne et liv dette her, det begynner å bli en bønn

Det vakre med denne sangen er at den sier noe om at livet kan bli en bønn. Selv om jeg de nærmeste dagene vil komme inn på forskjellige aspekter ved bønn, må utgangspunktet være at bønn er livets kontakt med livets giver. For meg dreier bønn seg om mitt livs kontakt med Ham som har gitt meg liv. Med dette som grunnlag, er det lettere å gripe den ”umulige” oppfordringen:

”Be uavbrutt!”
1 Tess 5:17

Det er noen år siden Christer Hultgren ga oss sangen: ”Jeg vil gi deg, å Herre, min lovsang” - Lovsang er utvilsomt en form for bønn og jeg nynner dagens ’manna’:

”Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang for deg!”

_______________________________
* Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham
Rom 12:3
** «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere.»
Luk 17:6

Alltid?

Be alltid i Ånden!
Ef 6:18b

Hva i all verden mener Paulus med at vi alltid skal be i Ånden?

For noen uker siden skrev jeg at oversetterne har en utfordring når de skal velge stor eller liten bokstav når Paulus f. eks. skriver én Ånd. Jeg mener at det er en tendens til å velge stor bokstav for ofte, men jeg er åpen for at det her både kan handle om menneskets og Guds ånd.

Paulus oppfordret tessalonikerne til å be uavbrutt (1 Tess 5:17). Som ung gutt tenkte jeg at det er umulig. Men i dag tror jeg at min ånd kan være i bønneberedskap hele tiden fordi Guds ånd bor i min ånd. Så dersom ”alltid” går på det ”uavbrutte” ville jeg heller valgt liten ”å”.

Dersom verset skal tolkes ”Alltid når dere ber skal dere be i Ånden” – kan dette også åpne for bruk av liten eller stor å. Med liten ”å” betyr oppfordringen at jeg ikke skal be uten at min ånd er med. Og den oppfordringen er viktig. Hvor ofte har jeg ikke bedt bordbønn eller 'Fader vår' uten at jeg har vært med i min ånd?

Dersom det er en oppfordring med stor ”Å”, åpner dette igjen for to tolkninger:
For det første: Når jeg ber, ber jeg til Far. Jeg kommer til ham i Kristus, som også ber for meg – men i tillegg går også Ånden i forbønn for meg. Derfor er det viktig at alltid når jeg ber, skal det også være i Ånden.

Den andre tolkningen kan være ”kontroversiell” – særlig dersom vi tenker bønn i det offentlige rom. Men dersom Paulus her henvender seg til enkeltmenneskenes private bønneliv, er det en mulighet for at han tenker på fortsettelsen av verset jeg begynte å sitere over: Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Rom 8:26)
 
Å alltid be i Ånden, kan være å delta i ”de ordløse sukkene”. Flere tolker dette som bruken av bønnespråket. Det er det som skjer når min ånd og Ånden smelter sammen i bønn, og det enten er en stille indre og ordløs kommunikasjon eller blir lyder som former seg til et språk som mennesker ikke forstår.

Du kan lese mer undervisning fra Paulus om temaet i 1 Kor 14, hvor han også skriver (og legg merke til at her brukes det liten å): jeg skal be med ånden, men også med forstanden; jeg skal lovsynge med ånden, men også med forstanden. Av sammenhengen er det tydelige at han med ”be med ånden” sikter til tungetalen. Kanskje det er derfor oversetterne bevisst bruker stor Å i dagens vers fra Efeserbrevet?

Dagens ’manna’:

Jeg vil alltid be i Ånden!

Hjelmen

La meg først slå fast en selvfølgelighet: En hjelms funksjon er å beskytte hodet. Når Paulus kommer med oppfordringen:

Ta imot frelsens hjelm
Ef 6:17*

er det menneskets tanke som skal beskyttes. Det er mye som tyder på at det var tanken som ga Paulus de største utfordringene. Til korinterne skrev han: Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2 Kor 10:4-5). Og til filipperne skrev han: Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus (Fil 4:7).

Jeg har ikke problem med å kjenne meg igjen i utfordringene som jeg kan møte i mine egne tanker. Derfor har jeg alltid hatt et spesielt forhold til ”hjelmen”. Det hender ofte at jeg merker at det er utfordringen også for mennesker som jeg ber for. Da ber jeg gjerne som Guds ord om at hans fred må bevare tankene i Kristus Jesus.

Dagens ’manna’:

Frelsens hjelm bevarer mine tanker i Kristus.

___________________________________________
* Se også 1 Tess 5:8 Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.

’Nasjonalsanger’

Vi nærmer oss Allehelgensdag.

Det har vært fleipet en del med at vi kristne synger sanger om himmelen som om de var nasjonalsanger. Egentlig er det ikke så dumt. Det er jo hos Gud vi hører til enten vi er hjemme hos ham her på jorda, eller tenker oss en evighet sammen med ham.

I dag skal jeg være sammen med Helge Gudmundsen. Han skal snakke om sitt engasjement i ”Flatåsen Lions”, men er også kjent fra bl.a. ”Salmer til alle tider”. For noen år siden hadde vi besøk av ham i Templet. Da sang vi en ’nasjonalsang’ skrevet av Leonard Gudmundsen – Helges far:

Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.
Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.
Ingen skal dø eller legges i grav.

Kor:
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel
når alle frelste er berget i havn!
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!
Lovsangens emne blir Frelserens navn.

Og da kan jeg si med Paulus:

Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!
1 Tess 4:13-18

... og det er flere ord til trøst og nytt mot både hos Paulus, Leonard og mange, mange andre.

For alltid

Jeg tror alle mennesker lengter etter noe som står fast for alltid. I en verden som preges av forgjengelighet, og hvor mye av vår tid går med til å ”pusse opp” fordi alt som omgir oss ”forfaller” er det ikke så rart at vi har en slik lengsel. Vi gjør det samme i forhold til våre kropper.

Jeg er ikke noe unntak: Jeg ser forfallet og aksepterer at noe av det handler om at jeg blir eldre, men jeg ønsker å forsinke forgjenglighetens konsekvenser i den grad det står opp til meg. Det handler om å forsøke å leve sunnest mulig. Midt oppi dette eier jeg et håp - Oppstandelseshåpet. Her er grunnen til at jeg er glad for et slik håp:

”Og så skal vi være sammen med Herren for alltid!”
1 Tess 4:13–18

Å være sammen med Herren er stort – at det skal vare for alltid er et fantastisk håp!

Tre takkegrunner

Jeg tror det er mulig å finne noe positivt hos alle. Det er mulig at djevelen utgjør et unntak. Likevel - En kvinne som alltid hadde godt å si om alle ble møtt av en litt "sur" kommentar: "Du har vel noe positivt å si om djevelen også du?" Svaret kom kontant: "Han ligger i hvert fall ikke på latsida!”

Det var ikke vanskelig for Paulus å finne grunner til å takke Gud for medlemmene i menigheten i Tessaloniki. Han nevner tre:

• dere er virksomme i tro,
• arbeider i kjærlighet og
• holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.
1 Tess 1:3

En tro som er utholdende og virksom i kjærlighet er et herlig manna – ikke bare for dagen, men for et helt liv!

Aldri alene

Da jeg for ti år siden kom til Templet i Oslo begynte jeg på en ”ABC”. Etter fire år var jeg kommet til ”F”. Jeg fokuserte på bibelske sannheter knyttet til hver bokstav.

”A” hadde fokus på ”Aldri alene”. Gjennom forkynnelse og undervisning ble forskjellige sider av dette belyst både i relasjon til Gud, til korpsets medlemmer, til det økumeniske fellesskap og til oppdraget i og til verden.

Jesus sendte ut disiplene ”to og to”, og da han selv skulle forlate dem sendte han Den hellige ånd for at de ikke skulle være alene. Noe av det siste han sa var: Se jeg er med dere alle dager.

Disiplene fortsatte i dette mønsteret. Paulus har skrevet tretten brev, men han var oftest ikke alene om det heller. I de aller fleste tilfellene brukte han minst en sekretær, og i dagens bibelord har jeg inntrykk av at brevets innhold er et produkt av en redaksjon som arbeidet under Åndens ledelse:

”VI ber dere, søsken: … VI oppfordrer dere, søsken:…”
1 Tess 5:12-18

I dette tilfellet delte Paulus fellesskap og oppdrag med Silvanus og Timoteus. Så deilig det er å kunne si "vi". Jeg er så takknemlig for at jeg aldri er alene. Jeg deler fellesskap og oppdrag med Gud, med Magna og familien, med gode medarbeidere på Jeløy, med kolleger og venner i en flott bevegelse og i et vidtrekkende økumenisk fellesskap. En fantastisk rikdom.

En god dusj

Etter en sommer med diverse restaureringsprosjekt i Halden, på Riska og Brødsjø har jeg nok engang erfart hva det vil si å bli møkkete. Flis fra saging, støv fra isolasjonsmatter og lignende fester seg fort til en svett hud i varmen. Da er det en lise å stå under dusjen når kvelden kommer og kjenne at jeg blir ren igjen. Det gir velvære både for meg og mine omgivelser.

Hellighet blir ofte forbundet med renhet – og det er ikke tilfeldig:

”For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.”
1 Tess 4:7

Verset står i en sammenheng som omtaler hor. Hor er utroskap, og utroskapens motsats er troskap. Det er en frukt av Ånden. Mens Åndens gaver er ”nådegaver” – karismata, gaver gitt av nåde, er frukten noe som kommer ved at jeg sørger for vekstmuligheter. En ”god dusj” gjør meg ren. En daglig berøring av Den hellig ånd gjør det samme, og skaper vekstmulighet for Åndens frukt som troskap (eller trofasthet *) er en del av. Det gir velvære både for meg og mine omgivelser. De neste dagene vil jeg fortsette å skrive om frukt.

* Jfr Gal 5:22

Fremskritt

Det er lenge siden jeg trodde det var fysisk mulig å forbedre ”persen” på 60 meter. Derfor gikk jeg over til lengre løp. Over en lang periode ble jeg stimulert av å se fremskritt på tida jeg brukte på ei mil, men etter hvert gikk det også saktere. Nå er jeg fornøyd fordi jeg fortsatt kan ta en løpetur og kjenne gleden ved det.

Er det områder hvor ”fremskritt” ikke begrenses av ”forgjengelighetens lover”?

Like fullt oppfordrer vi dere, søsken, til å gjøre enda større fremskritt.
1 Tess 4:9–12

Etter å ha berømmet leserne for ”søskenkjærligheten” kommer Paulus med denne oppfordringen til menigheten i Tessaloniki. Kjærligheten er uforgjengelig. Det samme er troen og håpet. Der har jeg et utviklingspotensial så lenge jeg lever – en veldig stimulerende tanke!

”Jeg er plutselig tilbake”

Meldingen i vinduet på butikken til en av våre nye landsmenn vakte munterhet i begynnelsen, men nå er den blitt en del av vårt vokabular. Av en eller annen grunn bruker jeg det konsekvent selv (?). Forskjellen på ”straks” og ”plutselig” er ikke så stor, men plutselig signaliserer overraskelsens element. Jeg har en følelse av at det kunne ha vært brukt i et bibelsk endetidsperspektiv. Dagens tekst støtter det:

Herren som dere søker,
kommer brått til sitt tempel.
Mal 3:1-5

Dette ble fulgt opp av Jesus selv: Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det (Matt 24:44), mens Paulus skrev: Dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten (1 Tess 5:2). Det er utvilsomt noe ”plutselig” over en slik tilbakekomst. Malaki fortsetter med å si: Men hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne? Den tanken finner jeg igjen mange steder – Gudsnærværet slår mennesker til jorden, og på den dagen når dette går i oppfyllelse skal hvert kne bøyes! (Fil 2:10). Jeg er alt kommet inn i den vanen, men den må vedlikeholdes. Det gjør godt å bøye seg for Herren.