Viser innlegg med etiketten Himmelen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Himmelen. Vis alle innlegg

torsdag 18. mai 2023

Kristi himmelfartsdag

I går var Bjørn Tore Hovland det musikalske innslaget på nasjonalfesten i Kragerø. Han ga oss flere vakre tolkninger fra våre nasjonale sangskatter. Jeg hadde bedt ham finne en sang om «inkludering» rett før andakten, og jeg visste ikke hvilken sang han hadde valgt før han ankom og ville synge: «Du er innbudt til bryllup i himlen». 

Jeg tror ikke jeg hadde kommet på den sangen selv, men så straks at «innbydelsen» gjelder alle, og tok med meg sangen inn i andakten.

I dag er det «Kristi himmelfartsdag» - og igjen blir vi minnet om «himmelen». Jeg har svart «ja» til innbydelsen, men vet lite om hvordan det blir. Jeg vet at det er et «sted» og at Guds bolig skal være blant menneskene. I Gowans-verset «Utsikter», som jeg delte på 1. påskedag, var det en linje hvor han også gir uttrykk for mangelen på kunnskap:

   Jeg skulle nok ønske meg
   mer informasjon
   om det kommende livets
   fulle pensjon!


I verset som jeg har spart til denne dagen, tar Gowans opp tråden – med glimt i øyet, som så ofte før. Med ønske om en velsignet «Himmelfartsdag» både i den kirkelige kalender og når din og min dag kommer.

fredag 19. mai 2017

Er ‘over’ er et viktig ord? – en tid for alt *

ENGLISH
I går nevnte jeg at Paulus lengtet etter å bli ‘overkledd’ – altså helt dekket av det himmelske. Da jeg var ung og hadde mange spørsmål om Den hellige ånd, oppdaget jeg at det var flere som snakket og skrev om at det var viktig at Ånden kom over oss. Det er bibelsk belegg for slike tanker, og vi finner det i et vers jeg allerede har sitert et par ganger i denne refleksjonsserien:
Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet.
Luk 24:49a
Da jeg overga meg til Jesus og inviterte ham inn i livet mitt, flyttet Den hellige ånd inn i min ånd. Jeg tror alle som har tatt imot Jesus også har tatt imot Den hellige ånd. Med Ånden i oss er vi nye skapninger som gjør at vi kan kjenne igjen Den hellige ånd når han kommer over oss.

Jeg har definitivt hatt mange opplevelser av at Den hellige ånd har kommet ‘over’ meg både alene og sammen med mange andre. Det kan være veldig forskjellig i utslag og intensitet, men selv når utslagene er ukjente, kan Den hellige ånd gjenkjennes på frukten. Dersom det som Far har lovet kommer fra det høye, er det kanskje ikke så rart at det kommer ‘over’ oss. Paulus oppfordret til å søke etter det:

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe»
Kol 3:1a
Disiplene måtte også søke etter det som var lovt og vente på det. For Paulus er det å være oppreist med Kristus ensbetydende med å være en ny skapning. Det viser at det å søke etter at det skal komme over meg, er en oppfordring som fortsatt er gyldig selv om jeg har en god relasjon med Vårherre.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil at Den hellige ånd skal komme over meg!
------------------------------------------
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

mandag 21. mars 2016

Mye mer enn «bare» beskyttelse

«Behovet for beskyttelse» er det viktigste kriteriet for å få asyl i Norge. «Asyl» betyr et fristed mot forfølgelse. I går skrev jeg om fordømmelsen som vi kan kjenne på når vi ikke lever opp til gitte standarder eller forventninger. Det kan nesten oppleves som om man blir forfulgt av sine egne destruktive tanker. Da er det godt å finne «asyl» i Kristus Jesus.

Men dette «fristedet» er mer enn bare beskyttelse. Når jeg har funnet mitt sted i Ham, oppdager jeg også alt det som kommer i tillegg. Mange bøker er blitt skrevet om hva det vil si å være i Ham, og jeg kan bare skrape litt i overflaten med et kort bibelstudium.

2011-oversettelsen av Bibelen har valgt den talende overskriften «Alt i Kristus» på prologen i Efeserbrevet 1:3-14. Flere ganger har jeg kopiert opp dette avsnittet og delt det ut til deltakere på bibelgrupper og bedt dem sette ring rundt preposisjonen «i». Deltakerne blir ofte overrasket hvor ofte det kommer igjen, og makter ikke å fordøye alt på en gang.

Her på bloggen kommer jeg bare til å nevne den første, resten kan du lese selv, og så kan du eventuelt lese det i boka når den kommer.

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.
Ef 1:3
Paulus hadde sett noe som fikk ham til å velsigne Gud (1). Han hadde sett hva han hadde i Kristus og starter med at vi er «velsignet med all Åndens velsignelse i himmelen».

Hva betyr det?

Velsignelse er substantivet for «å si noen vel» (2). Når jeg ber om Guds velsignelse, ber jeg om at han må si gode ord over meg. I Kristus vet jeg at det har han allerede gjort, og at det pågår i himmelrommet (3). Dette er ifølge Paulus arenaen for åndskampen. Jeg har altså allerede der Ånden som en aktiv velsigner av meg på det feltet. Men at han er der er bare en del av velsignelsen, all velsignelse betyr også at blant annet at Åndens gaver står til min disposisjon. De må hentes ned ved bønn.

Forleden sa jeg til Magna (kona mi): «Troen min blir enklere og enklere, nå er det snart bare Jesus igjen». Vi konkluderte med at det egentlig er nok. Anna Ölander konkluderte med samme i

Om jeg eier Jesus, bare Jesus, og i hele verden intet mer,
Å, så eier jeg da alt i Jesus, han som nok, ja, mer enn nok meg er.
Dagen ‘manna’:
Alt i Jesus
-------------------------------------
(1) Jeg liker at 2011 oversettelsen har valgt å bruke velsignet som er direkte fra gresk. Tidligere stod det «lovet være» - de teologiske argumentene mot å velsigne Vårherre, er at det er Gud som velsigner mennesker og ikke motsatt. Gud hører nok mange som forbanner ham, jeg tror han liker at det er noen av oss som velsigner ham også.
(2) det greske eulogía (εὐλογία) betyr gode ord.
(3) Paulus bruker det samme ordet som i 1:3 oversettes himmelen,  om åndskampen som foregår i det som i 6:12 oversettes med "himmelrommet". 
(4) Link til FAs flyktningearbeid på Raufoss

onsdag 29. juli 2015

Jordskjelv – et bilde på Den hellige ånd

I dag våkner jeg opp til den første morgenen i Moldova og et nytt kapittel i mitt liv som en Jesu etterfølger. Vi hadde ikke vært mange ukene i Moldova under vårt første opphold for elleve år siden, da vi en natt ble vekket av et kraftig jordskjelv. Den svære blokka vi bodde i rugget kraftig og det klirret i lysekroner og glass. Bilalarmene ble utløst av skjelvet, og den lyden blandet seg med skrittene fra dem som i panikk forlot bygningen. Det var uhygge. «Huff» sa jeg til Magna, «det var skremmende!» - «Ja», svarte Magna og snudde seg. Noen øyeblikk etter hørte jeg at hun igjen sov sin trygge søvn. Det er deilig å være gift med en som ikke får panikk.

Når Gud åpenbarer seg i naturfenomen er det av en ikke ødeleggende art. Det kommer tydelig til uttrykk i beretningen om tornebusken som brenner men ikke blir fortært av ilden (1). Som jeg påpekte i går, var det viktig for Gud å åpenbare seg for Elia uavhengig av slike naturfenomen som jordskjelv (2).

Likevel er det flere ganger at jordskjelv knyttes til Ånden. Da Jesus oppga ånden, er det en liten forsmak på det som skulle skje noen uker senere. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Forhenget i templet revnet – og mange hellige kom ut av gravene sine (3).
Det ble buldring og skjelving da Esekiel talte til de døde knoklene i dalen også, og deretter kom Guds ånd fra fire vindretninger og blåste liv slik at de ble levende (4).
I Apostelgjerningene leser jeg at disiplenes bønner kunne utløse jordskjelv (5) og slike jordskjelv kunne også åpne fengselsdørene (6).

Hvorfor manifesterer Den hellige ånd seg på en slik måte?
Jeg tror svaret finnes i følgende vers:
Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
Hebr 12:26-27
Jeg har et helt spesielt opplevelse knyttet til akkurat disse versene. Den delte jeg på bloggen for tre år siden: «Ord jeg aldri glemmer». Kontrasten mellom jorden og himmelen som ristes, og Guds rike som ikke kan rokkes, gjøres synlig når Den hellig ånd kommer nær.

Dagens ‘manna’:
Jeg vil holde fast i det som ikke rokkes!
-----------------------------
(1) Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden. 2 Mos 3:2
(2) Jfr 1 Kong 19:11-12
(3) Matt 27:50-53
(4) Esek 37:7-9
(5) Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.Apg 4:31  
(6) Apg 16:25-26

lørdag 3. januar 2015

Skal det være nåtid eller framtid?

Nok en gang vil jeg svare som Ole Brumm og si: «Ja takk, begge deler!»

I går reflekterte jeg litt over «stedet» som Jesus skulle dra for å gjøre i stand – og utfordret tanken om at dette utelukkende handlet om «stedet» etter at livet på jorden er over. Dagens vers forsterker tanken om evighetsperspektivet:

Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.
Joh 14:3
Men kan ikke dette også gjelde både nåtid og framtid?

Jeg tror definitivt på framtidsperspektivet, men ser at dette også får sin oppfyllelse når Den hellige ånd fyller Jesu nye kropp på pinsedagen. Fra det øyeblikket er Jesus til stede i de troende, dermed blir en samling av troende «stedet» som Jesus har gjort i stand for oss her i tiden – hvor han er «midt iblant oss»*.

Når Jesus sier: «og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er», kan dette tolkes inn i øyeblikket som den totale identifiseringen som kommer til uttrykk i bønnen: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh 17:21). Det framgår av bønnen at denne enheten ikke er forbeholdt livet etter dette. Snarere tvert imot, har Jesus tidligere i samme bønn bedt: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (Joh 17:15). Derfor må et forberedt «sted» også gjelde her i tiden – og takk for det!

Dagens ‘manna’:

Han er «her»!
-------------------------------------------------
* Matt 18:20 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 1. november 2014

Herlig….

«Er det ikke herlig, dere!»

Når det sies, er det gjerne som en parodi. Det er en frase som forbindes med de hyper-positive som har bestemt seg for at det skal være herlig uansett. Jeg ønsker ikke å latterliggjøre en overdreven positiv innstilling, for det er absolutt å foretrekke framfor det motsatte. Men ordet «herlig» er en del av et viktig ord i dagens vers:

«Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
Joh 12:28
Jesu innerste ønske var å herliggjøre sin Fars navn. Mens «Herlig» er et vanlig ord hører «Herliggjørelse» med til det religiøse språk - men det betyr ikke noe annet enn å bli gjort herlig. Hva vil det si? Jeg liker Gunnes sin oversettelse: «La din herlighet lyse over ditt navn». 
Dersom herlig eller herlighet er det sterkeste ordet som kan knyttes til Gud, er det kanskje ikke så rart at det blir litt «hyper-positivt» når det brukes i dagligtale. 

I og med at det å åpenbare Guds navn for menneskene var en del av Jesu oppdrag, var det viktig for ham at det også skulle fylles med herlighet. I tillegg hadde han gjennom sitt liv på jorden fylt begrepet (Ordet) Gud med innhold. Jeg tror at det var det røsten fra himmelen mente med «Jeg har herliggjort det» - altså gjennom det du har gjort mens du har levd. Når han fortsetter med «og skal herliggjøre det igjen» peker det fram mot korset og oppstandelsen.

Dagens ‘manna’:

Det Jesus ønsker, ønsker jeg.
---------------------------------
Illustrasjonsbildet er laget av Lalo Gutierrez og henter tittelen fra dagens vers
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 23. desember 2013

Tre julekort som bro

Når jeg blir bedt om å holde appell på konserter pleier jeg gjerne bygge bro mellom innslaget før og etter appellen. På den ene av to ”Heimelaga julekonsert” i Kroken kjørke i går bygde jeg bro mellom ”Nordnorsk julesalme” og ”En stjerne skinner i natt” eller mellom jord og himmel om du foretrekker det - og jeg gjorde det ved hjelp av tre imaginære julekort:

1. Julekort: Huset til Jordmor-Matja

Det kortet viser stjerna og Prøysen forteller at: ”Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku”.
Det gir meg mot til å bruke en slik metafor i mitt brobyggingsprosjekt.

I sin vakre julesalme skriver Trygve Hoff:

Vi levde med hua i handa men hadde så sterk ei tru.
Og ett har vi visserlig sanna: Vi e hardhausa vi, som du.

2. Julekort: En liten gutt skriver ønskeliste til jul

Han tror ikke lenger på nissen, men synes det er betimelig å minne Jesus på at han trenger noen gaver. ”Jeg har vært snill i hele år” skriver han og tenker: ”Nei det er ikke sant, og det vet Jesus” – han kaster arket og skriver på nytt: ”Kjære Jesus, jeg har forsøkt å være snill i hele år!” – men nei, det stemmer ikke det heller. Arket kastes, det må velges en ny strategi. Han løper inn i stua og henter Mariafiguren ut av julekrybba, pakker henne inn i et håndkle og kaster henne inn under senga, så skriver han: ”Jesus – hvis du vil se mora di igjen, må du oppfylle følgende krav: ….”
 

Gutten endret strategi fra å stå med ”hua i handa” til å bli en hardhaus som forhandla med en hardhaus. Han visste ikke at Gud ikke er en ”forhandler”, men en Gud som ”handler for” oss. Det viser:

3. Julekort: Stallen med Maria og Jesusbarnet

Ingen ting viser klarere at Gud ”handler” for oss enn i inkarnasjonen. Gud blir menneske: Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet (Joh 1:14)

Tre julekort har laget en bro mellom to sanger og mellom jord og himmel og vi kan synge Eivind Skeies vakre sang:

Verden var aldri helt forlatt.
En stjerne skinner i natt

Dagens ’manna’:

Gud er ikke en som forhandler, men Gud som handler for oss.
PS - med disse julekortene ønsker jeg deg en velsignet jul! 

onsdag 13. november 2013

Å sitte i fjellet

Sist sommer var jeg så heldig å få en tur på Gaustadtoppen sammen med Magna og Janne. Det er deilig å sitte i fjellet. Åpen himmel og vidt utsyn. En vakker arena som åpner sansene. Ikke så rart at det også setter fart i de åndelige tankene:
Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.
Joh 6:3
Det står ingenting om hva de snakket om – bare at påsken, jødenes høytid, var nær. Kanskje snakket de om den, men kanskje det ikke var nødvendig. Når et menneske er sammen med Jesus blir ord ofte helt overflødige. Himmelen blir åpen og utsynet blir vidt. Igjen skinner det åndelige aspektet i Johannesevangeliet gjennom i en tilsynelatende tilfeldig opplysning. Jesus bruker en fysisk arena for å beskrive hva det åndelige livet handler om.

Dagens ’manna’:
Sammen med Jesus er det himmel over livet.
--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 17. august 2013

Mellom linjene

Det er alltid noe å lese ”mellom linjene”. Dersom det ikke innebærer at tolkningen av det som ikke står, endrer det som står, kan en slik lesning være veldig nyttig. Når jeg leser kontrakter er jeg veldig opptatt av også å lese det skjulte, men jeg finner teknikken nyttig også når jeg leser Bibelen. Jeg tror det er viktig å lese hva som ikke står i dette verset:
Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle.
Joh 3:31
Hvilken skjult melding ser jeg her?

Det er like sannsynlig at ”Den som kommer fra jorden” er en beskrivelse av Døperen selv som at ”Han som kommer fra himmelen” er Jesus. Altså om seg selv sier han "jeg taler jordisk" men han sier ikke at Jesus som kommer fra himmelen ”taler himmelsk”. Den mest sannsynlige grunnen til at han ikke sier det direkte er, at disiplene hans ikke ville forstått det. De hadde jo hørt Jesus tale, og språket han brukte var det samme som de selv brukte: arameisk, absolutt et jordisk språk. Døperen var en av de få som forsto det himmelske i det Jesus talte og gjorde. I et himmelsk perspektiv eksisterer ikke ”konflikten” bak spørsmålet som denne lille talen er et svar på.

Dagens ’manna’:
Når det er noe jeg ikke forstår, kan det være nyttig å se det i et himmelsk perspektiv.
--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 13. august 2013

Samstemt

Selv om det kan være forskjell i vektlegging og innhold i symbolske handlinger, er det fullt ut mulig for mennesker å være ”samstemte” eller i ”harmoni”. Det er Døperen Johannes et fantastisk eksempel på. De opprørte disiplene hans var ikke nødvendigvis ute etter å skape en konflikt, men kimen til en konflikt var absolutt til stede. Måten Johannes håndterte det på er eksemplarisk.

De ti siste versene i kapittel 3 er en tale i miniatyr. Første del v. 27 – 30 beskriver Døperens forståelse av sitt oppdrag og sin relasjon til Jesus. Siste del v. 31 – 36 beskriver Jesus, hans oppdrag og relasjon til Gud. Det er full harmoni mellom Døperens vitnesbyrd om Jesus, og Jesu vitnesbyrd om seg selv i samtalen med Nikodemus tidligere i kapittelet (v. 13 – 21)*.

Johannes starter med å si:
«Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen.»
Joh 3:27
Ved første øyekast kan det se ut som dette er en forklaring på Jesu framgang og at det er Jesus som blir gitt noe fra himmelen. Jeg er ikke helt tilfreds med en slik tolkning, for Døperen ser Jesus som ”kommet ovenfra” (v 31). Det kan selvfølgelig være at han mener at Jesus som kommer ovenfra gir sine disipler autoritet som fører til framgang, men jeg tror at Døperen henviser til sitt eget oppdrag. Han har fått det fra himmelen og har vært tro mot det han har fått. Det som nå er i ferd med å skje med Jesus og hans disipler, er en bekreftelse fra himmelen på Døperens oppdrag – ikke det motsatte slik hans egne disipler frykter. Mer om det i fortsettelsen.

Dagens ’manna’:
Det er viktig å forstå sin rolle i Guds rike slik at jeg kan glede meg også når rollen tilsynelatende blir mindre viktig i menneskers øyne.
-----------------------------------------
* I teologien sees dette som et tydelig eksempel på ”det johanneiske kerygma” = det sentrale i evangelistens forkynnelse. Jfr Rudolf Schnackenburg: “The Gospel According to St. John vol 1”, New York 1990, s 380-409)

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 22. juni 2013

Helt himmelsk

Hvordan forstå ”de himmelske ting” når det er så vanskelig å forstå ”de jordiske”? Det er et utfordrende spørsmål som Jesus stiller til Nikodemus, og så tar han ham direkte inn i et enda dypere mysterium:
Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i himmelen.
Joh 3:13
Tilsynelatende er innholdet i dette verset helt greit. Vi vet at Gud steg ned og ble menneske. Vi vet at Jesus steg opp til himmelen 40 dager etter at han hadde stått opp fra de døde. Vi bekjenner at han sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Så hva er da mysteriet?

Verbenes form!

Jesus snakket med Nikodemus som om dette var noe som hadde skjedd. Rett foran øynene på sin gjest sa han at Menneskesønnen er i himmelen. Ikke så rart at Jesus lurte på om Nikodemus kom til å tro om han snakket med ham om det himmelske.

Hva betyr dette mysteriet i mitt liv?

At Jesus steg opp til himmelen allerede mens han fortsatt var levende på jorden, og at det var ingen andre enn han som kunne gjøre det, er et signal til hans framtidige kropp om at det vil skje med den også. Det betyr at det nye livet som jeg får gjennom gjenfødelsen som er et liv jeg lever i Ham her, er et liv som også har begynt i himmelen.

Selv om jeg lever her beskriver Paulus at ”i Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham” (Ef 2:6) – altså noe som skjedde allerede da jeg ble født på ny.*

Dagens ’manna’:
Jeg er en borger av to verdener
-----------------------
* Se refleksjonene: ”Jeg har vært der” og ”Sitte, vandre, stå”

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 21. juni 2013

Et forvirrende spørsmål?

Jeg er oppdradd med at det ikke finnes dumme spørsmål. Det kan godt være at det er sant, men jeg har levd så lenge at jeg vet at det finnes underlige spørsmål. Jesu retoriske spørsmål til Nikodemus er av en slik karakter:
Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske?
Joh 3:12
Nå føler jeg virkelig med Nikodemus. Hører det å bli gjenfødt ved Ånden til ”de jordiske ting”? Det er i så fall ganske forvirrende. Det er enda mer forvirrende om Jesus plutselig henviser til noe annet enn spørsmålet om å bli født på ny, så jeg velger å tro at det fortsatt dreier seg om det.

Hva er i så fall ”jordisk” med gjenfødelsen? Jeg tror ganske enkelt at det handler om erfaringen av bli født på ny som noe vi kan oppleve her på jorden. At det også får betydning for det himmelske, er enda vanskeligere å forstå. Det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:
Gjenfødelsen skjer her!
--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 21. mai 2013

Med på noe spennende?

Jeg vokste opp med en morfar som likte å skape spenning for barnebarna, og jeg elsket spenning. Det gjør jeg fortsatt, og jeg har alltid følt at livet med Jesus er det mest spennende jeg kan være med på. Spenning er likevel ikke den grunnleggende motivasjonen. Den kommer fra den kjærligheten Gud har vist ved at han av nåde frelste meg og lot meg bli sitt barn. Begeistringen og spenningen er en del av konsekvensene av å få være hans barn, men det krever at jeg blir med på invitasjonen:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Joh 1:51
Jeg ser bare ”konturene” av hva dette innebærer. Assosiasjonen går til Jakobs drøm (1 Mos 28:12). Så han Jesus som ”Himmelstigen” - knutepunktet mellom himmel og jord?
I følge beretningen om Jakob, var denne drømmen også en åpenbaring av Gud selv og en stadfestelse av løftet som han hadde gitt til Abraham og Isak. Jakobs reaksjon er også interessant: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» (v. 16).

Det er ikke så usannsynlig at Johannes valgte å ta med dette Jesus-sitatet for å si: Jesus er Herren (Gud) og dere vet det ikke!

Det er også verd å merke at engler nesten alltid er representerte i bibelfortellingene om sterke Gudsåpenbaringer. Kan dette være en profeti om at når Jesus hadde fullført det hadde kommet for å gjøre, ville han være knutepunktet mellom himmel og jord?
Om så, kan bildet da bety at bønner som vi ber i Jesu navn blir båret av engler som stiger opp til Guds trone med dem, for så å vende tilbake samme vei med bønnesvarene?

Tanken er ikke fremmed, verken i Det gamle (se f. eks. Dan 10) eller Det nye testamentet (se f. eks. Apg 10:3-6). Om dette er riktig, og mitt ønske er å ta Jesus på alvor, så må jeg også ta engler på alvor. For:

Dagens ’manna’:
Jeg trenger en åpen himmel!
-------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 19. februar 2013

Å se det usette - en effekt av Den hellige ånd?

Jeg synes det er rørende og utfordrende å lese talen til Stefanus og den virkningen den hadde på tilhørerne:
Da de hørte dette, ble de så rasende at de skar tenner mot ham. 
Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.»
Apg 7:54-56
Med ordene: "Men Stefanus", understreker Lukas den store kontrasten mellom Stefanus og tilhørerne. Igjen vektlegger han at Stefanus var "fylt av Den hellige ånd". Det er det som utgjør forskjellen: 
  • Åndsfylte mennesker retter blikket mot himmelen. 
  • De ser Guds herlighet. 
  • De ser Jesus. 
  • De løfter blikket og ser det store bildet. 
  • De ser det usette, det usynlige. 
Kanskje tilhørerne ønsket å se det Stefanus så? Kanskje det var erkjennelsen av at de ikke så som gjorde vitnesbyrdet hans så provoserende? Og hvorfor så de ikke? Jeg tror utfordringen for tilhørerne var at de ville ha kontrollen og at de selv hadde satt betingelsene for å se. Med en slik innstilling er det umulig å se noe som helst av det som hører til livet med Den hellige ånd. 

Et liv overgitt til Den hellige ånd, er et liv der Han setter betingelsene. Der ønsker jeg å være i dag, og alle dager. 

Dagens 'manna':
Den hellige ånd åpenbarer det usette!
--------------------------
NB Refleksjonen er skrevet til 16. juni 2016, men er datert for å gå inn som en del av "En reise gjennom Apostlenes gjerninger" 

fredag 6. juli 2012

Jeg har vært der

Under andre verdenskrig tegnet allierte soldater graffitien ”Kilroy was here” overalt hvor de kom. Ikke rart at nordiske studenter valgte dette navnet da de i 1946 etablerte sitt eget reisebyrå.

Min farmor (bildet) var bare 50 da Herren hentet henne hjem et par år før jeg ble født. Det fortelles at da det gikk mot slutten, var hun stø i sin tro på Gud og himmelen, for, som hun bekjente: ”Jeg har vært der før!”. Bekjennelsen refererte til en opplevelse hun hadde på et møte noen år tidligere. Under et vitnemøte reiste hun seg og opplevde å se like inn i himmelen. De tilstedeværende så at det skjedde noe med henne, og begynte å rope navnet hennes, og Beathe ble ”kalt tilbake” til denne verden i enda noen år.

Jeg har også vært der, eller rettere sagt: Jeg er der allerede, fordi Jesus er der:
I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Ef 2:6
Dette hører til den sentrale nervetråden i Efeserbrevet: ”Gjort er gjort”. Wathman Nee skriver at det er så viktig at vi lærer å sitte før vi kan lære å gå og stå. Jeg har alltid vært enig med ham også, men ser det nok som enda mer viktig i dag, enn da jeg leste boka hans for 40 år siden.

Nå jobber jeg også i et reisebyrå. Jeg vil gjerne at mennesker skal besøke de viktige stedene på sin åndelige reise og at de skal føle seg hjemme der hvor Jesus er. Det inkluderer himmelen allerede nå!

Dagens ’manna’
Jeg vet hvor jeg sitter!

mandag 2. juli 2012

De tre himlene

I går skrev jeg at jeg står i fare for å bli påvirket av "denne verdens ånd". Det var ikke tilfeldig. Jesus kaller ham "denne verdens fyrste" (f. eks. Joh 12:31). Paulus er også inne på "grunnkreftene i verden" (bl. a. Kol 2:20), men i tillegg plasserer han ham som "herskeren i himmelrommet" (Ef 2:2). 

Jesus snakket om "himlenes rike" i flertall. Hebreerforkynneren fokuserte på at Jesus hadde gått gjennom himlene. Og Paulus skriver både om "himmelrommet" og "den tredje himmel". Han ser himmelrommet som "stedet" der  "herskeren" opererer fra, men som samtidig er åndskampens arena.

Da Jesus gikk gjennom himlene til Far, banet "Veien" veien. Han talte profetisk om dette da han sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.» (Joh 1:51)
Den enkleste tolkningen på dette verset er at Jesus er oppfyllelsen av løftet som var knyttet til Jakobs drøm og at gjennom ham skulle alle slekter på jorden velsignes (1 Mos 28:12-15).

Samtidig er det et flott bilde på veien gjennom "himmelrommet". På grunn av Jesus og hans seier på Golgata, går våre bønner til Far, båret av engler på "himmelstigen" - beskyttet fra, og upåvirket av "herskeren i himmelrommet".

Dagens 'manna':
Jeg kan velge hva jeg tillater å påvirke meg!

torsdag 7. juni 2012

”Hva kan det bety?”

Jeg avsluttet med dette spørsmålet i går. Det refererte til at jeg i Kristus har blitt velsignet 
med all Åndens velsignelse
i himmelen. Ef 1:3
Det er en liten utfordring å vite hva Paulus mener når han skriver om himmelen. Det ordet han bruker i dette verset forekommer fire ganger til Efeserbrevet – og alle gangene i samme form. To ganger til blir det oversatt med ”himmelen” (1:20 og 2:6) som her, men i de to siste oversettes det med ”himmelrommet” (3:10 og 6:12). Det er ikke usannsynlig det kan oversettes med ”de (stedene?) som hører til det himmelske”.

Av erfaring vet jeg at jeg vil få rikelig anledning til å presentere en skisse som viser hvordan Paulus sannsynligvis oppfattet himmelen (eller himlene), og jeg kommer til å benytte den, men ikke i dag. For kanskje poenget er nettopp at ”hvor” skal være et mysterium slik at livet blir en spennende skattejakt?

Var det akkurat det Jesaja så?
Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
for at du skal kjenne at jeg er Herren,
som kaller deg ved navn,
Israels Gud. Jes 45:3
Dagens ’manna’:
Å velsigne er som en skattejakt – den gis og finnes på hemmelige steder.   

lørdag 31. mars 2012

Hjemløse?

De bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.
Hebr 11:14

’De’ peker sannsynligvis tilbake på Abraham og Sara, men både for Hebreerforkynneren og for Paulus, er de de virkelige forbildene på tro.

Det at jeg har samme tro gjør meg til et Abrahams barn. Betyr det at jeg også er hjemløs på jorden?

Om jeg sammenlikner meg med en av de hjemløse i hovedstaden, vil det bli feil å svare bekreftende på det. Jeg sitter i en god stol i et varmt hus og skriver dette. Likevel er jeg veldig klar over at jeg er her midlertidig. Jeg har allerede en bolig i himmelen og bevisst på at det er der jeg egentlig hører hjemme. Men jeg ’telter’ her og har det bra!

Jeg liker nok bedre tanken på å være borger av to verdener. Da kan jeg være hjemme i meg selv, hjemme i samfunnet og hjemme i Gud. Men jeg forstår hva hebreerforkynneren vil ha fram og vet hvor jeg hører hjemme!

Dagens ’manna’:
    Jeg vet hvor jeg hører hjemme!

torsdag 3. november 2011

’Nasjonalsanger’

Vi nærmer oss Allehelgensdag.

Det har vært fleipet en del med at vi kristne synger sanger om himmelen som om de var nasjonalsanger. Egentlig er det ikke så dumt. Det er jo hos Gud vi hører til enten vi er hjemme hos ham her på jorda, eller tenker oss en evighet sammen med ham.

I dag skal jeg være sammen med Helge Gudmundsen. Han skal snakke om sitt engasjement i ”Flatåsen Lions”, men er også kjent fra bl.a. ”Salmer til alle tider”. For noen år siden hadde vi besøk av ham i Templet. Da sang vi en ’nasjonalsang’ skrevet av Leonard Gudmundsen – Helges far:

Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.
Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.
Ingen skal dø eller legges i grav.

Kor:
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel
når alle frelste er berget i havn!
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!
Lovsangens emne blir Frelserens navn.

Og da kan jeg si med Paulus: ... og det er flere ord til trøst og nytt mot både hos Paulus, Leonard og mange, mange andre.

lørdag 3. september 2011

Hvorfor? - argument 2

I går bestemte jeg meg for at argumentene for å holde fast på bekjennelsen* måtte splittes opp. Det neste argumentet for å holde fast ved bekjennelsen er at
    ”…Jesus har gått inn gjennom himlene”
Hvorfor er et så underlig utsagn et argument for å holde fast på bekjennelsen?

Det første som mange stusser på er at det står ”himlene”. På Jesu tid hadde de troende en forståelse av at det var tre himler** som hadde følgende oppdeling:
Den første himmel er firmamentet – det vil si den synlige himmel. Den andre er himmelrommet som er arenaen for åndskampen. Den tredje er ”Guds himmel”.

At Jesus gikk gjennom himlene var viktig for å vise seg som seiersherre over ”ondskapens åndehær” og bane en vei like inn til Guds trone. Ved å holde fast i bekjennelsen stadfester jeg denne seieren. Mysteriet er at det er Jesu blod som muliggjør seieren. Det temaet følges opp i dagens tekst: 1 Joh 1:5-10

* Hebr 4:14-16
** Jfr. 2 Kor 12:1-2