Vår kongstanke er kjærlighet . . .

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

…… men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

Skrev Paulus i ‘Kjærlighetskapittelet’ - 1. Korinterbrev 13.

Takket være gavmilde mennesker som støtter ‘julegryta’ har det den siste uka vært mulig for Frelsesarmeen å dele ut midler til dem som har det trangt i jula. Jeg håper og ber om at de også har kjent kjærligheten som ligger bak. De siste årene har vi sett og hørt om mye ondskap, men midt i det onde er det mennesker som vil godt, som viser kjærlighet. Dersom jeg ikke lenger er bærer av Guds kjærlighet, håper jeg at han henter meg hjem snarest mulig. For det er disse tre som blir stående:

‘Tro, håp og kjærlighet – og størst blant dem er kjærligheten’.

General Bramwell Booth definerte Frelsesarmeens tro slik:

Gleder meg til å spre litt glede og spille piano ved gryta i dag igjen. Julen er en feiring av at Guds kjærlighet, vist i Jesus, ble tilgjengelig for alle mennesker. Han er der du er akkurat nå!

Postet på FACEBOOK

Immanu-El

Dagens evangelietekst er Matteus 1:18-25 som inkluderer fortellingen om engelen som åpenbarer seg for Josef i en drøm og forteller ham hva som har skjedd og Matteus forteller hvorfor med referanse til det Herren hadde talt til profeten Jesaja:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
Vers 23

Navnet består av to hebraiske ord: Immánu («med oss») og El («Gud»). Tanken går umiddelbart til misjonsbefalingen og løftet «og se jeg er med dere alle dager…!» som avslutter Matteus-evangeliet.

Det er hele evangeliet i et nøtteskall:

Gud er for oss og med oss alltid.

Det er også konklusjonen i en av «klagesangene» til Gowans. Uansett hvordan dagen er, er ImmanuEl alltid med meg – en ‘salig visshet’ - OK det er litt ‘kanaan-språk’ – men det må være lov. Det er tross alt jul!

Her finner du diktet på engelsk også

Postet på FACEBOOK

Ola Nordmann i Betlehem

Gowans skrev et dikt som jeg tenkte at jeg aldri kom til å oversette fordi de fire versene gjør moro av britenes religiøsitet knyttet til jula. For å få utbytte av de versene på originalspråket, bør du nok ha bodd i Storbritannia for å ta poengene slik de står på engelsk.

Forrige uke skrev jeg likevel en norsk versjon. I den plasserer jeg Ola Normann i Betlehem, slik Gowans plasserte briten der. Fysisk eller emosjonelt spiller liten rolle – noen av poengene er utelukkende norske, og man må ha bodd i Norge for å forstå dem.

Andre er universelle som f.eks. at jula gjør oss religiøse, men egentlig handler alt i jula om nytt liv, ikke bare for tiden, men for evigheten.

Jeg brukte diktet på en «Heimelaga julekonsert» i en fullsatt Kroken kirke sist mandag – og ja poengene ble mottatt – halleluja!
Jeg tør ikke engang å kalle dagens dikt en gjendiktning, men at inspirasjonen er hentet i ‘Rule Britannia’ tror jeg de fleste vil oppdage - men også takk til Gro 

Link til diktet der du også finner 'Rule Brittania'

Postet på FACEBOOK

Krybben som nådestol . . .

Da vi pakket sammen julegryta på kjøpesenteret i går ettermiddag, var jeg ganske sliten, men på en god måte.

I løpet av morgenen har jeg tenkt på at det hebraiske ordet «kabod» som i Bibelen oversettes med «herlighet», også betyr ‘tyngde’ eller ‘vekt’ (1 Kongebok 8:9-10).

Alt som vi skal gjøre for andre mennesker i Jesu navn, ‘tynger’ – men i den tyngden ligger også noe av Guds herlighet – og jeg så noe av den i menneskene jeg møtte på de mange grytevaktene.

Versene som jeg henviser til, er fra innvielsen av Templet. Prestene kunne ikke stå i Guds nærvær på grunn av tyngden. Paktkisten var kommet på plass – på den er også «Nådestolen» en viktig del.

Kanskje knelte prestene, slik som hyrdene og de vise menn da de så barnet i krybben. De søkende «gjestene» hadde med seg gaver.

Det skal Jesus få av meg også. Det blir ingen overraskelse. Han skal få det han får hver jul og hver dag!

Velsignet julehøytid!

For det er ingen forskjell; alle har syndet og fattes Guds ære, 

og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, 

som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen...

Romerne 3:22b-25a (1930)

____________________________

Postet på FACEBOOK

Det grensesprengende mysteriet . . .

Jeg har alltid vært begeistret for meningen og innholdet i ordet «Mysterium». 

Da den hittil siste norske oversettelsen fra Bibelselskapet kom i 2011, ble jeg mildt sagt begeistret over at mysteriet, som opprinnelig er gresk, ble tatt i bruk. Tidligere ble det oversatt med «hemmelighet». 

Utfordringen med ‘hemmelighet’ er at i det øyeblikket hemmeligheten er ‘avslørt’, er den ikke en hemmelighet lenger. Når troen hjelper oss til å gripe mysteriet, forblir det et mysterium, men vi aner at det er noe mye mer enn vi ser og oppfatter. Det begynner å ligne et liv og en bønn. Det var Ole Paus* undring over mysteriet, og gjennom det har han hjulpet mange til tro. Fred over hans minne!

Etter å ha åpenbart seg både gjennom naturen, samvittigheten, loven og profetene, valgte Gud å åpenbare seg selv gjennom et lite barn. 

Noe så uskyldig, sårbart, tillitsfullt og vakkert er ikke annet enn et mysterium. Det er jo akkurat slik vi er i denne verden. Det handler om liv, og da blir det bønn: «Kom tilbe ham Guds under».

De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, 

Maria, og de falt på kne og hyllet ham.

Matteus 2:11a

... og Gowans tar oss med inn i undringen. (Her finner du engelsk versjon av diktet)

_______________________________________________________

Refleksjonen er postet på FACEBOOK

* For fire dager siden (12. des. 2023) ble Ole Paus ble forfremmet til herligheten. 

Og julegryta henger der . . . en hyllest

God morgen «snøfall»!

I dag snør det kraftig her vi bor, men når jeg får måkt vekk en del av snøen, tror jeg at veien til Tangen er kjørbar – og der skal jeg stå grytevakt i dag.

Første del av overskriften på dette innlegget er begynnelsen på refrenget "Og julegryta henger der – Så varm og trygg og stor. Førr julegryta rommer litt – Av himmelen på jord." - teksten er av Jan Vincent Johannessen, og det var Steinar Albrigtsen som først gjorde den kjent.

Både i Kragerødistriktet og rundt om i hele Norge – og i ganske mange land over hele verden, er Frelsesarmeen ute med grytene.

 
Da vi sto grytevakt i Moldova, var det flere unge som ga med følgende ord: «Så artig at det vi har sett på film også er her i landet vårt!»

 
I Norge har gryta vært et fast innslag i 104 år, og for ca 25 år siden skrev Gowans sitt «Ode til julegryta» - mine kommentarer blir overflødige.

Velsignet førjul!

La barnet i meg komme frem . . .

I går kveld var jeg på en fantastisk konsert med Quebabeluba i Kragerø kirke.

Ca 300 mennesker var til stede og jeg fikk dele noen tanker om å bli som barn i møte med ham som kom og strekte armene mot oss i kjærlighet helt fra krybben til korset.

I den forbindelse hadde jeg med meg det enkle ikon-maleriet som Magna kjøpte på en av sine turer til Haiti, og jeg leste min gjendiktning av ‘Some children see him lily white’ 

Bønnen: «La barnet i meg komme frem» er viktig gjennom hele året, for dersom jeg ikke blir som et barn, kommer jeg ikke inn i Guds rike.

«La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

Markus 10:14-15

Fordi jeg har fått ta imot ham som et barn, eier jeg visshet om at jeg er hans barn.

Wihla Hutson skrev den originale teksten.

Kan barna se ham lys og hvit
den Jesus som en jul kom hit?
Ja, barn kan se ham lys og hvit,
med lokker og blond lugg.
Kan barna se ham mørk og rund
vår Gud som kom til jord en stund?
Ja, barn kan se ham mørk og rund,
en brun og kraftig plugg.

Kan barna se hans øynes form,
og gjenkjenne sin egen norm?
Ja barn kan se hans øynes form,
og se hans gylne hud.
Når barna ser ham som seg selv
og tilber ham en julekveld;
Når barna ser ham som seg selv,
da har de funnet Gud.

For hvert et barn på hvert sitt sted
kan se at han som kom hit ned
er lik dem selv, men bringer fred
og himmelsk kjærlighet.
La barnet i meg komme frem
så jeg ser meg i deg som dem;
La hjertet mitt få bli ditt hjem
så jul blir virk’lighet!

_______________________

Postet på FACEBOOK

«Stefanus-dagen»

2. juledag blir kalt «Stefanus-dagen» fordi han regnes som den første kristne martyr. Den liturgiske fargen for denne dagen er rød som er fargen for Ånden og kirken, blod, ild og martyrium.

På denne dagen tenker jeg på løytnant Diane Thompson. Vi studerte på offisersskolen samtidig. Hun ble drept av gerilja-tropper i Rhodesia i 1978. I 2007 ble oberst Bo Brekke skutt og drept da han og Birgitte ledet Frelsesarmeens arbeid i Pakistan. Bo var en av mine beste venner på tross av at det var altfor sjelden vi fikk anledning til å pleie vennskapet. Diane og Bo døde mens de utførte det som de opplevde som sitt kall som vitner – slike vitner må aldri glemmes. 

Ordet «vitne» kommer fra det greske ordet «martyr».

Da Jesus samtalte med Pilatus sa han: 

«For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. …» 

Johannes 18:37. 

Han visste også at det ville bety det ultimate offer.

På julaften delte jeg et av diktene hvor John Gowans samtaler med «Herren» om Gud som blir menneske. Dagens vers passer godt inn på Stefanus-dagen. Mysteriet og undringen fortsetter …

Her finner du både den norske og engelske versjonen av Å Herre . . . tiden er inne

Ordet ble menneske!

I dag tenker jeg på mysteriet som ligger i at 

"Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss"

Johannes 1:14a 

Selv om jeg tror det fullt ut og ser det som en del av fundamentet i min tro, er det deilige med mysteriet at det skaper undring hver gang jeg konfronteres med det. 

John Gowans tar meg med i sin undring - og denne gangen må han bruke fem vers i sin vandring i dette mysteriet. 

Ønsker deg en velsignet jul med rom for undring!

Du finner både den norske og engelske teksten her:

         Inkarnasjon

Gud være takk for sin usigelige gave!

Overskriften finner du i 2 Korinterbrev 9:15. For et par uker siden hadde vi besøk av Jon Arild Ruud* som presenterte "Den store gaven" - som var en gjennomgang av juleevangeliet i tekster og toner han selv hadde skrevet. Det var en flott kveld!

Det har vært mange fine samtaler og giverglede ved julegrytene i år - også i løpet av de fire timene ved gryta i dag . Da passer det godt å dele dette Gowans-verset. Det er fra hans andre bok med vers "Å Herre - ikke flere vers!" (1999). 

Der er det et kapittel hvor han reflekterer over julens mysterium. Alle hans vers er så 'mettet' av symbolikk og bilder at det er en spennende utfordring å gjendikte - og juleversene er absolutt "julenøtter". 

En gjendiktning når sjelden originalens kvalitet, men kan i beste fall gi en ide av hva opphavspersonen vil formidle. 

Velsignet adventshelg!

* Plakaten for arrangementet:

Det er ikke gull alt som glimrer!

Julen nærmer seg, og selv om ukas Gowans-vers er aktuelt i et mye videre perspektiv - er det kanskje ikke dumt å tenke på hva som er de virkelige verdiene i julehøytiden. 

Velsignet helg!

Du finner den norske og den engelske teksten her:

GLITTER

Gloria - tonen fra himlen

Denne videoen blir min julehilsen i år, med takk til Gud for tonen fra himlen og til Mannsambandet for deres tolkning! 

https://www.facebook.com/865970176904157/videos/671628146704380/

Velsignet jul!

Den aller viktigste julesangen...

...er sannsynligvis den som stiller det aller viktigste spørsmålet. Her finner du seks korte refleksjoner:

• Den aller viktigste julesangen
• Hvor hører du vel hjemme # 1
• Hvor hører du vel hjemme # 2
• Hvor hører du vel hjemme # 3
• Hvor hører du vel hjemme # 4
• Hvor hører du vel hjemme # 5

Hvor hører du vel hjemme? - 4

ENGLISH
I dag tar jeg meg en tur til «Hinkeland» (1). På norsk bruker vi det mest om å hoppe på en fot, men det kan også brukes som synonym for å halte. Synonymordboka (2) bruker også ord som ujevn, usikker og vaklende. 

I et åndelig perspektiv kjenner jeg mange som befinner seg i hinkeland, og som også vedkjenner seg det. Ofte tror jeg vedkjennelsen deres har utspring i frykten for å bli satt i «bås». I mine øyne har mange av dem tro så det holder. 

For meg er tro først og fremst et spørsmål om valg. Dersom jeg velger å tro, det vil si å handle som om det jeg tror faktisk er sant, da opplever jeg at troen bekreftes. Selvfølgelig kjenner jeg meg ustø når jeg handler på denne måten. Det er fordi jeg står på én fot, på Guds. Det er han som har kontrollen, og ikke jeg. Jeg minner om Søren Kierkegaards utsagn: «Å våge er å miste fotfestet for en stund; å ikke våge er å miste seg selv.»

Dagens vers er utfordrende:

Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!» Men folket svarte ham ikke et ord.
1 Kong 18:21

Det handler om å velge hvilken fot jeg vil stå på.

Dagens ‘manna’:

Julemysteriet er at Gud ble menneske for å gi oss sin fot å stå på.

------------------------------------------------
(1) Den aller viktigste julesangen
(2) Se «Hinke i synonymordboka»

Hvor hører du vel hjemme? – 3

ENGLISH
Det er ikke bare i norske juletredanser vi tramper med føttene. Jeg har sett maorier gjøre det samme i sin Haka dans, blant annet på Boundless i 2015 - se bildet (3). 

Å trampe med føttene er et sterkt signal og er gjerne et uttrykk styrke eller aggressjon

Er 'trampeland' et sted jeg hører hjemme, eller er det et land jeg bør unngå?

Dersom det er aggresjonen som styrer meg, er det definitivt et land jeg ikke ønsker å høre hjemme i. Samtidig er det viktig at det viktig å sette foten ned når verdier trues.

For eksempel vil jeg trampe når jeg ser:

• Sosial urettferdighet
• Maktmisbruk
• Åndelig hovmod som sperrer veien for andre

Jesus satte foten ned i slike situasjoner (1), og det er jo i ham jeg hører hjemme.

Dagens ‘manna’:

Det er i Jesus jeg hører hjemme! (2)

--------------------------------
(1) Jfr Tempelrensingen
(2) For det er i ham vi lever, beveger oss og er til - Apg 17:28
(3) Jeg 'måtte' bruke dette bildet av hensyn til familefreden. Han ville nok gjerne ha vært med i dansen også, men da satte de foten ned... ;-)  

Hvor hører du vel hjemme? - 2

ENGLISH
I dag vil jeg se litt på svaret «Jeg hører hjemme i ‘hoppeland’»
Noen sitter faktisk fast i ‘hoppeland’ uten å være klar over det. Her er assosiasjonen: 

Når jeg tenker på «hopping» i en kristen sammenheng, tenker jeg umiddelbart på en av historiene som Terry Camsey brukte da han underviste om kirkevekst for 25 år siden. Han fortalte anekdoten om «de hoppende nonner». 

Ordenens tradisjon var at nonnene hoppet mens de ba. Det er for så vidt ikke noe galt i å hoppe mens man ber, men da det ble stilt spørsmål om hvorfor, var det ingen som visste svaret. Ved nærmere undersøkelse kom man fram til at da ordenen ble opprettet brukte ikke nonnene sko på føttene når de ba. Bakgrunnen var skriftstedene hvor Moses og senere Josva (1) ble bedt om å ta av seg på føttene fordi de sto på hellig grunn. Kombinasjonen bare føtter og kalde steingulv førte til at nonnene valgte å hoppe for å holde varmen mens de ba. Dette fortsatte de med også etter at det ble lagt inn varme i klosteret. Hoppingen var blitt en del av tradisjonen uten å ha noen form for funksjon.

Det er ikke noe galt i tradisjoner så lenge jeg er klar over at de har en hensikt og funksjon. Men, det er utrolig farlig å bli sittende fast i et «hoppeland» der tradisjonen er tappet for innhold. 

Julemysteriet var og er et opprør med innholdsløse tradisjoner.

Dagens ‘manna’: 

Jeg hører hjemme i et innholdsrikt land!

-----------------------------------------------
(1) 2 Mos 3:5  & Jos 5:15

Hvor hører du vel hjemme? - 1

Dette er første refleksjon over svar på spørsmålet fra sangen «Jeg gikk meg over sjø og land» (1).

Min kjære svigerfar etterlot seg en del 8mm smal-film med opptak av familiebegivenheter fra et par tiår. Da vi kikket på materialet for noen år siden, var det timevis med vinking. Det gikk opp for meg at jeg hadde kommet inn i en familie som hørte hjemme i «vinkeland».

Da statsminister Erna Solberg var på offisielt besøk hos presidenten i USA nylig, spøkte president Obama med NRKs produksjoner av sakte-TV. Jeg fikk med meg noen få brudd-stykker av «Hurtigruta minutt for minutt». Det var en masse vakker natur og folk som vinket. Da skjønte jeg for alvor at jeg faktisk bor i «vinkeland». Vi vinker når vi drar fra hverandre og vi vinker når vi ikke er nær nok til å gi en klem. Derfor blir vinking et symbol på avstand. 

Slik var også forholdet mellom Gud og mennesker inntil Jesus kom. Gud var en skikkelse langt borte. Gudsdyrkelsen ble en form for vinking. Ved å bli menneske, forvandlet Gud fullstendig det tidligere avstandsforholdet, han kom nær. Julens mysterium er nærheten som oppstår mellom Gud og mennesket. (2)

Dagens ‘manna’:

Jeg hører hjemme i Guds nærhet

---------------------------------
(1) Dersom du ikke kjenner sangen, finner du teksten her. Hvor jeg hører hjemme må kunne illustreres med en bevegelse.
(2) Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. Ef 2:13

Den aller viktigste julesangen

ENGLISH
For ei uke siden delte jeg juletanker på «Heimelaga julekonsert» i Kroken kjørke. På den siste konserten sa jeg på spøk at jeg alltid hadde savnet den aller viktigste julesangen i reportoaret til den flotte gjengen som holder julekonstertene hvert år. 

Deretter sang jeg litt fra «Jeg gikk meg over sjø og land». Den hører sannsynligvis hjemme blant våre mest overfladiske julesanger, men sangen stiller det desidert viktigste spørsmålet: «Hvor hører du vel hjemme?»

Da Johannes døperen pekte ut Jesus som «Guds lam» for to av sine disipler, fulgte disiplene etter Jesus. Da Jesus spurte han «Hva leter dere etter?» svarte de:

«Hvor bor du?»
Joh 1:38

Lenge tenkte jeg at dette var et meningsløst spørsmål å stille, men det var før jeg forsto hvordan Johannesevangeliet er skrevet. Spørsmålet «Hvor bor du?» handler om mer enn hvor du fysisk holder til. Det handler om hvor du har dine røtter. Det handler om hvor du er hjemme i forhold til verdier. Julemysteriet handler om å komme hjem der hvor jeg hører til. For Jesus sa og sier: «Kom og se!»

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvor jeg hører hjemme!

-----------------------------------

Et barn er født i Betlehem

ENGLISH
Refleksjonene nå i jula kommer til å bli relativt korte. Jeg lever i julemysteriet, og i dag gleder jeg meg enda en gang over Betlehem. 

Selvfølgelig måtte Jesus bli født akkurat der og ikke «hjemme» i Nasaret. Det er fordi han er "Brødet fra himmelen" som vi «spiser» for at han skal bli en del av vår kropp slik at vi kan bli en del av hans. Da er det eneste logiske stedet for fødselen hans: «Brødhuset» = Betlehem.

I dag befinner jeg meg på «Brødsjø». Det har dessverre ingenting med brød å gjøre, men henger sammen med det faktum at «bred» på telemarksdialekt er blitt til «brød».

Men «bred» passer også godt med juleevangeliet. Det er er så bredt at det favner hele verden. Det betyr også at uansett hvilket sted jeg befinner meg på, kan bli et Betlehem; altså et brødhus hvor mennesker kan finne næring for veien videre fordi jeg er akkurat der. Julemysterieter er brødhusmysteriet.

Dagens ‘manna’:

Brødhusmysteriet skjer i dag.

-------------------------------

En julebekjennelse

(For English see under)
Det finnes mange trosbekjennelser. Den som brukes mest i Norge kalles «Den apostoliske trosbekjennelsen», men det finnes også flere andre (1). I tillegg finner vi spor av slike bekjennelser i brevene til Paulus, og jeg har allerede nevnt en av dem vi finner i brevene til Timoteus. I dag kommer det en til, og det passer i grunnen godt på en julaften:

Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort.
Han ble åpenbart i kjøtt og blod,
rettferdiggjort i Ånden,
sett av engler,
forkynt for folkeslag,
trodd i verden,
tatt opp i herlighet.
1 Tim 3:18

I dag fryder jeg meg over gudsfryktens stor mysterium. Gud ble menneske! Når jeg griper en flik av det, griper han meg slik at jeg blir en del av mysteriet.

Dagens ‘manna’:

Det er nok å gripe en «flik» for selv å bli grepet!

Jeg ønsker dere alle en velsignet julehøytid!

-------------------------------------------
(1) Se Trosbekjennelsene