I dag vil jeg se litt på svaret «Jeg hører hjemme i ‘hoppeland’»
Noen sitter faktisk fast i ‘hoppeland’ uten å være klar over det. Her er assosiasjonen:
Når jeg tenker på «hopping» i en kristen sammenheng, tenker jeg umiddelbart på en av historiene som Terry Camsey brukte da han underviste om kirkevekst for 25 år siden. Han fortalte anekdoten om «de hoppende nonner».
Ordenens tradisjon var at nonnene hoppet mens de ba. Det er for så vidt ikke noe galt i å hoppe mens man ber, men da det ble stilt spørsmål om hvorfor, var det ingen som visste svaret. Ved nærmere undersøkelse kom man fram til at da ordenen ble opprettet brukte ikke nonnene sko på føttene når de ba. Bakgrunnen var skriftstedene hvor Moses og senere Josva (1) ble bedt om å ta av seg på føttene fordi de sto på hellig grunn. Kombinasjonen bare føtter og kalde steingulv førte til at nonnene valgte å hoppe for å holde varmen mens de ba. Dette fortsatte de med også etter at det ble lagt inn varme i klosteret. Hoppingen var blitt en del av tradisjonen uten å ha noen form for funksjon.
Det er ikke noe galt i tradisjoner så lenge jeg er klar over at de har en hensikt og funksjon. Men, det er utrolig farlig å bli sittende fast i et «hoppeland» der tradisjonen er tappet for innhold.
Julemysteriet var og er et opprør med innholdsløse tradisjoner.
Dagens ‘manna’:
Jeg hører hjemme i et innholdsrikt land!-----------------------------------------------
(1) 2 Mos 3:5 & Jos 5:15
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar