Som en god soldat

ENGLISH
Det er ikke mange dager siden jeg skrev om oppfordringen til å bære lidelse. 

I dag kommer den samme oppfordring på nytt, og Paulus bruker soldater som forbilder på det å bære lidelse:

Bær også du lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus!
2 Tim 2:3

Jeg har relativt begrenset erfaring fra militæret, og selv om det var under den "kalde krigen" var det langt unna krig. Smerten jeg kjente var begrenset til å måtte strekke seg litt ekstra under harde utmarsjer og øvelser, samt det daglige møtet med min egen overbevisning om at selv militære kamper er onde handlinger og ikke i samsvar med budet om å elske hverandre.
Men jeg har også vært soldat for Jesus nesten hele livet mitt, og forstår godt koblingen mellom soldat og lidelse. Som soldat er jeg synlig. Dermed blir jeg assosiert med negative opplevelser som andre har hatt med kristendom generelt og Frelsesarmeen spesielt, og jeg blir stilt til ansvar. Det har ført både til fysiske overgrep, spytting og masse ukvemsord.

Det er heldigvis veldig mange som har gode opplevelser, og som derfor kommer med gode ord og oppmuntringer. Det underlige er at det kan også være en smertelig utfordring med 'popularitet'. Når «alle» liker oss, men få tar i mot evangeliet og enda ferre er villig til å dele oppdraget Gud har gitt oss, gjør det vondt. Jeg tror det primært er denne siste varianten av «lidelse» som Paulus fokuserer på. Dersom jeg har «nød» for menneskers frelse, gjør det vondt når de forkaster evangeliet. Det er i slik situasjoner en god soldat ikke mister motet, men løfter blikket til «Førereren for Herrens hær» og spør:

«Hva har min herre å si til sin tjener?»
Jos 5:14

Dagens ‘manna’:

Jeg ønsker å være en god soldat

---------------------------

Hvor hører du vel hjemme? - 2

ENGLISH
I dag vil jeg se litt på svaret «Jeg hører hjemme i ‘hoppeland’»
Noen sitter faktisk fast i ‘hoppeland’ uten å være klar over det. Her er assosiasjonen: 

Når jeg tenker på «hopping» i en kristen sammenheng, tenker jeg umiddelbart på en av historiene som Terry Camsey brukte da han underviste om kirkevekst for 25 år siden. Han fortalte anekdoten om «de hoppende nonner». 

Ordenens tradisjon var at nonnene hoppet mens de ba. Det er for så vidt ikke noe galt i å hoppe mens man ber, men da det ble stilt spørsmål om hvorfor, var det ingen som visste svaret. Ved nærmere undersøkelse kom man fram til at da ordenen ble opprettet brukte ikke nonnene sko på føttene når de ba. Bakgrunnen var skriftstedene hvor Moses og senere Josva (1) ble bedt om å ta av seg på føttene fordi de sto på hellig grunn. Kombinasjonen bare føtter og kalde steingulv førte til at nonnene valgte å hoppe for å holde varmen mens de ba. Dette fortsatte de med også etter at det ble lagt inn varme i klosteret. Hoppingen var blitt en del av tradisjonen uten å ha noen form for funksjon.

Det er ikke noe galt i tradisjoner så lenge jeg er klar over at de har en hensikt og funksjon. Men, det er utrolig farlig å bli sittende fast i et «hoppeland» der tradisjonen er tappet for innhold. 

Julemysteriet var og er et opprør med innholdsløse tradisjoner.

Dagens ‘manna’: 

Jeg hører hjemme i et innholdsrikt land!

-----------------------------------------------
(1) 2 Mos 3:5  & Jos 5:15

Murer som falt og faller

Det er mye mulig at det finnes vitenskapelige forklaringer på hvorfor Jerikos murer falt sammen, men det er et under at det skjedde da det skjedde:

Ved tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager
Hebr 11:30 (1)

Spørsmålet er hvorfor Gud ville at folket skulle gå rundt i sju dager dersom han hadde bestemt seg for at han ville rasere Jerikos murer?
Jeg tenker at det har sammenheng med respekten for den frie vilje. Murene falt for Israelsfolkets skyld, men de måtte selv ville det.

Jesus døde for alle mennesker – alle ble frelst ved det Jesus gjorde på langfredag. ’Muren’ inn til det aller helligste falt. ’Muren’ inn til menneskehjertet – menneskets aller helligste, falt også. Det skjedde i ’tidens fylde’, men for at det skal virkeliggjøres i et menneskes liv, må det aksepteres ved tro.

Dagens ’manna’: 

Murer faller ved tro også i min hverdag!

----------------------------------------
(1) Josva 6:20

Solen var vitne

…er den norske tittelen på en av Agatha Christies bøker. Jeg har boka – og jeg har den som filminnspilling med Peter Ustinov i hovedrollen og som TV-innspilling med David Suchet i rollen som detektiven Hercule Poirot. Selvfølgelig klarer Agatha Christie å få til at solen faktisk vitner på en slik måte at krimmysteriet oppklares.

Men det er ikke bare i ”moderne” tid at man benytter seg av et ”taust” vitne:

Så tok Josva en stor stein og reiste den der under eika som står ved Herrens helligdom. Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt hvert ord som Herren talte til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»
Jos 24:19–28

Det kan virke litt underlig å la en stein være ”vitne”, men jeg overbevist om at den fungerte akkurat slik. Ikke bare for dem som var med om den forutgående paktfornyelsene, men for kommende generasjoner. ”Det var ved denne steinen de fornyet pakten”.
Jeg har noen slike ”tause” vitner i mitt liv. De kan vekke til live sterke minner, og det er godt at de er der.

Innta nytt land

Dette er er kort resymé av en prekenserie. Tittelen henter sin inspirasjon fra Israelfolkets oppdrag om å innta det landet Gud hadde lovet dem. 

Innledning
I overført betydning kan Israelsfolkets oppdrag brukes på vårt åndelige liv og på menighetens liv. Likevel vil mange av prinsippene være allmenngyldige i den forstand at de kan anvendes på personlig utvikling i et psykologisk perspektiv eller for den del som rent forretningsmessige strategier. I alt syv taler gikk inn i serien, og hver gang ble det fokusert på en egenskap eller kvalitet som er en forutsetning for at oppdraget skal lykkes. Hvert av punktene har vært brukt som en selvstendig tale:

1. Du er tilgjengelig
Dette er en nødvendig forutsetning for alt som skal skje i Guds rike. Gud kan ikke nå deg med frelse, utrustning, kall eller ferdiglagte gjerninger hvis ikke du er tilgjengelig. Josva var tilgjengelig for oppdrag. Leser du liknelsen om arbeiderne i vingården er tilgjengelighet det eneste vi får vite om arbeidernes kvalifikasjoner (Matt. 20:1ff). Dersom du er tilgjengelig kan du innta nytt land!

2. Du er kalt til oppdrag
Med utgangspunkt i utsendelsen av speiderne (4. Mos. 13 og 14) der Josva var en av 12, kan vi se at det er kall til oppdrag som er et ”kall” – ikke til en posisjon. Josvas oppdrag var å se på mulighetene for å innta nytt land. Han benyttet posisjonen som speider for å fullføre kallet. Det var 12 speidere totalt, men bare Josva og Kaleb var trofaste mot kallet for de så mulighetene dersom folket tok sin tilflukt til Gud. Man fullfører ikke nødvendigvis et kall/oppdrag ved å bekle en posisjon – det være seg som speider, soldat, offiser eller prest.

3. Du har fått ordet som autoritet
Josva kunne gå i gang med oppdraget fordi han hadde autoritet fra Gud selv (Josva 1:7). Når vi skal innta nytt land, er det viktig at vi tar den samme autoritet. Dersom Guds ord sier at ”alle dem som tok imot ham, ga han rett til å bli Guds barn” (Joh. 1:12) og du har tatt imot Jesus Kristus, så har du fått barnets rettigheter. Dersom du er død med Kristus og oppreist med ham, er den Ånd som Gud oppvakte Kristus fra de døde med virksom i deg fordi du tror (Ef. 1:19) – derfor har du autoritet over de makter og myndigheter som Kristus stilte åpenlyst til skue da han seiret over dem på korset (Kol. 2:15). Dersom du ikke lever i samsvar med Guds ord, vil du også miste frimodighet og autoritet og du kan glemme å innta nytt land.

4. Du har et hellig sted
I Josva 5:13ff leser vi om hvordan Josva møter ”Høvdingen over Herrens hær” før han skal angripe Jeriko. I den nye pakt er et møte med General Jesus en forutsetning for å kunne gå i krig for ham. Et slikt møtested blir hellig og vi må ta vare på slike opplevelser når vi møter livets utfordringer. Minnet om det ”hellige sted” vil gi styrke og autoritet. Når du står overfor et nye utfordringer kan du trenge et nytt møte med General Jesus. Det er ikke sikkert at du får nøyaktig beskjed om hva du skal gjøre - Josva fikk kun beskjed om å ta av seg skoene – han hadde kanskje ønsket seg en angrepsstrategi. Likevel var den korte meldingen nok, for da han gikk til angrep visste han at høvdingen over Herrens hær var med. Når du eier den vissheten kan du innta nytt land.

5. Du har forstått livets prinsipp
I Josva 6:1 står det at Jerikos befolkning stengte seg inne – ingen kom ut og ingen gikk inn. Dersom de hadde planlagt å overleve, måtte de ha gått Isralittene i møte. Sirkulasjon er en betingelse for alt liv. I global målestokk snakker vi om den økologiske balanse. Går vi til kroppen er det en betingelse for liv at blodet sirkulerer og at det er næringsopptak i fordøyelsessystemet. I økonomiens verden er pengenes sirkulasjon en betingelse for økonomisk liv og vekst. Dersom vi skal innta nytt land – leve det åndelige livet med vekst og utvikling – gjelder det samme prinsippet for liv. Synd og urenhet må ut – Jesus og hans renselse må inn. Den Hellige Ånd må strømme til oss og fra oss – slik Jesus sa på den siste store dagen i Høgtiden: ”Den som tørster, la ham komme til meg å drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det....renne strømmer av levende vann.” (Joh. 7:37f)

6. Du har forstått nødvendigheten av innvielse
I Josva 3:5 får Israelittene beskjed om å innvie seg fordi Herren vil gjøre store ting dagen etter. Det er det som er den ekte innvielsen – en innvielse til Herren før man ser ham gjøre storverk. Har du tenkt på at du kanskje har gått glipp av å innta nytt land fordi innvielsen eller overgivelsen ikke var 100%? Er det mulig at vi står på stedet vil fordi vi først er villige til innvielse når vi ser Herren i aksjon? John Gowans sa at dette er det eneste området hvor ansvaret for fullkommenhet er utelukkende ditt og mitt – vår fullkomne overgivelse. Er du 100% overgitt?

7. Du har forstått hvor viktig det er å leve i fornyelse
I kapittel 24 fornyer Josva og folket pakten. ”Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren!”. Paktsinngåelse er et viktig element i gudstjenesten i Israel. Ved frelsen går vi inn i en ny pakt. Frelsen er en gang for alle, men vi må leve i en stadig fornyelse i forhold til den og vårt oppdrag. Ved en paktsfornyelse, gjør en person/et folk utvelgelsen gyldig. Å leve i fornyelse vil si at vi hele tiden holder Guds løfter gyldige for oss selv og vår ætt. På den måten inntar vi stadig nytt land for Herren.