Det er hardt å si farvel

ENGLISH

For et par dager siden sa vi adjø til Rodney og Wendy (Walters) som vi har jobbet tett sammen med de siste 30 månedene. Det er den samme kjærlighet som førte oss sammen, som nå gjør at vi tar farvel. Det fikk meg til å tenke på farvel-møtet Paulus hadde med den lokale ledelsen i menigheten i Efesos. Rapporten fra samlingen er i seg selv en rørende historie, og tidspunktet da de skilles, beskrives slik:

«Da vi hadde revet oss løs fra dem…»
Apg 21:1

Dette setningsleddet har vært viktig for meg i mange år. Det beskriver minst to viktige sider av det å være Jesu etterfølgere:

1. Kjærligheten som binder oss
2. Kjærligheten som må spres

Jeg har spurt meg selv om det ligger en selvmotsigelse i utsagnet:

Kristi kjærlighet tvinger oss
2 Kor 5:14

Å leve i denne kjærligheten gjør at jeg kan si at det er sant for meg også. Derfor blir det å bryte opp og si farvel for å spre kjærlighet er ikke et ‘må’ som er en pålagt byrde fra en overordnet makt utenfra. Det er en ‘tvang’ som kommer fra livets kilde som er like naturlig som at jeg er nødt til å trekke pusten for å overleve. Denne gangen blir Magna og jeg værende, mens Rodney og Wendy drar videre. Vi vet at de vil spre kjærligheten der de kommer, og vi vet at den vil bli tatt imot i åpne hjerter.

I ettermiddag blir vi med om farvel-møte for Leanne og Drew (Ruthven) som vi også har blitt kjent med de siste par årene og som har beriket livet vårt. Vi gleder oss ikke over å ta farvel, men vi er takknemlige for at det alltid vil være mennesker som er styrt av kjærligheten som kommer fra livgiveren, og som sprer den der de ferdes. Det er det som gjør at momentum i oppdraget vårt ivaretas, og at bevegelsen ikke stopper opp.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er en forutsetting for momentum

----------------------------------------

Å vite hva etterfølgelse er – et skritt på reisen

ENGLISH
For et par dager siden skrev jeg at Jesus ga disiplene et tredelt kall:

Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg….» Matt 16:24

Jeg har allerede stanset for selvfornektelse og korsbæring. I dag er emnet etterfølgelse. Diedrich Bonhoeffer er en teolog som virkelig utfordrer meg. Boka hans «Etterfølgelse» (1) kan jeg komme tilbake til igjen og igjen. Bonhoeffer er opptatt av at etterfølgelse koster, og tar et oppgjør med forkynnelse av billig nåde. 

Jeg er enig med dem som hevder at vi lenge har gjort det for vanskelig å komme inn i en menighet og for lettvint å være disippel. I dag tror jeg det er blitt lettere å komme inn i mange av menighetene. Utfordringen er om vi også forkynner etterfølgelsen på billigsalg. Igjen kan det være verd å tenke over enda et Bonhoeffer-sitat: «Frelsen er gratis, men disippelskapet koster deg livet» (1). 
Da jeg ble soldat, var det vanlig at de nye soldatene sang sammen med forsamlingen:

Jeg vil følge deg, min Jesus,
Du som ga ditt liv for meg.
Om enn andre deg forlater,
Gi meg kraft til å følge deg!

Dagens ‘manna’:

Gi meg kraft til å følge deg!

----------------------------
(1)

Originalens tittel er "Nachfolge" som lett oversettes til "Etterfølgelse" på norsk. Det engelske ordet “following” dekker ikke like godt, så på engelsk har boka fått tittelen "The Cost of Discipleship" som passer med sitatet og bokas innhold.

Å slutte på riktig tone...

ENGLISH
Oscar Peterson var min desidert største favorittpianist. Jeg forsøkte å lære av arrangementene han skrev, men lærte kanskje enda mer av filosofien hans. Etter hukommelsen siterer jeg: «Det som er viktig når du spiller, er å vite hvor du skal og å komme dit i riktig tid. Klarer du det, kan du gjøre nesten hva du vil underveis». 
For å skape musikk, er dette et veldig viktig prinsipp.

Prinsippet er dessuten gyldig på flere områder. Jeg har brukt utsagnet når jeg har undervist om forkynnelse. Taleren må vite hvor han skal, og han må komme dit i riktig tid. Jeg har hørt mange talere som har sagt mye bra, men forkynnelsen har ikke vært målrettet. Andre har vært målrettet, men de har ikke behersket timingen.

Selv om Paulus skrev et helt vanlig brev til Timoteus, var målet hans tre-delt og han klarte å samle det i brevets avslutning. 

1. Det første målet er rettet oppover:

Ham være ære i all evighet! Amen.
2 Tim 4:18b

Å være til ære for Herren er hensikten med livet mitt.

2. Det andre er rettet innover:

Herren være med din ånd!
2 Tim 4:22a

Når Herren er med min ånd, er han med meg uansett hvor jeg er i verden. Det er det viktigste noen kan ønske for meg, og det viktigste jeg kan ønske for en troende medvandrer.

3. Det tredje er rettet utover:

Nåden være med dere!
2 Tim 4:22b

Jeg tilhører et fellesskap og et fellesskap er avhengig av nåde. Denne nåden går også ut fra fellesskapet slik at de som enda ikke tror forstår at evangeliet først og fremst er nåde.

Veldig ofte slutter et musikalsk verk på grunntonen. Evangeliets grunntone er nåde. Da er det en riktig tone å slutte på.

Dagens ‘manna’:

Nåden er som Gud – den er begynnelsen og enden - evangeliets grunntone

Takk for følget gjennom Timoteusbrevene.

-------------------------------------

Vinter og vår – idag er alt jeg har

ENGLISH
Det hender at jeg av og til lengter til Brødsjø. Det gjorde jeg ikke i går. Under frokosten lyttet jeg som vanlig på NRK Telemark. Da de leste morgentemperaturene var det -18 grader i Kroken som vanligvis vil bety at det var under –20 på Brødsjø. 

Samtidig hadde vi våknet til en vakker og varm vårdag her i Chisinau hvor maksimums temperaturen nådde +17 grader i løpet av dagen. Det er forskjell på vinter og vår, og det er lett å forstå oppfordringen fra Paulus til Timoteus:

Skynd deg å komme før vinteren!
2 Tim 4:21a

Selv om det er fristende å legge flere tolkninger av “vinter” inn i denne oppfordringen, tror jeg Paulus utelukkende tenkte rent praktisk. Hadde det derimot vært Johannes som hadde skrevet dette, ville jeg med en gang stilt spørsmålet «Hvor mye kan det ligge i et slikt utsagn?» 

Poenget for Paulus var å få Timoteus på besøk så fort som mulig. Paulus hadde selv dårlig erfaring med å reise på vinteren. Han hadde advart mot seile etter 1. oktober (2), men da det ikke ble lyttet til denne advarselen, endte det opp med havari. Det er lettere å reise om sommeren, så enkelt er det.

Det jeg tar med meg fra dette verset er hvor viktig det er å bruke de gode dagene på en god måte, og da kommer jeg tilbake til en annen av Paulus’ oppfordringer som er veldig viktig uansett vinkling:

...bruk den dyrebare tiden godt.
Kol 4:5b

Dagens ‘manna’:

I dag er alt jeg har!

---------------------------------------
(1) Termometeret på Brødsjø med -18 i romjula 2009. -35 er det kaldeste vi har målt. Da tror jeg at jeg hadde droppet å besøke Paulus.
(2) Jfr Apg 27:9-12

Jeg er frelst tre ganger

ENGLISH
I det aller siste kapittelet i brevene til Timoteus er det tydelig at Paulus forbereder seg til en ny rettsak, og at han regner med at denne gang er det slutt. Likevel virker det som om han levde et relativt normalt liv i denne fasen, og at han også må ha tenkt at det kunne trekke ut i tid. Han så heller ikke det å bli reddet her i tiden (1) som den egentlige frelsen. Det uttrykte han på denne måten:

Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike.
2 Tim 4:18

Som de fleste «teologer» så Paulus frelsen i tre stadier.

1. Jesu offer var en «rettferdige gjerning» som førte til «frifinnelse og liv for alle» (2). Ergo jeg ble frelst på Golgata sammen med alle mennesker. 
2. Dette er evangeliet. Men på grunn av den frie viljen må frelsen gjøres gyldig for hvert menneske ved at de i tro regner dette som sant for sitt eget liv (3). Ergo jeg er frelst i dag.
3. Det siste stadiet er «å bryte opp og være sammen med Kristus» (4) - og det er det Paulus sikter til i dagens hilsen til Timoteus. Ergo jeg blir frelst når jeg en dag ‘bryter opp’ for å være sammen med Kristus i evigheten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at jeg ble, er og blir frelst.

--------------------------------------
(1) Som i den forrige rettssaken da han ble «reddet ut av løvens gap» v 17b – en beskrivelse som sannsynligvis var bokstavelig ettersom mange kristne ble til mat for løvene i sirkus.
(2) Rom 5:18
(3) Rom 1:16-17
(4) Fil 1:21-23

Så velsigna menneskelig...

ENGLISH
Det høres kanskje rart ut, men dagens oppfordring til Timoteus bidrar sterkt til å gjøre Bibelen troverdig for meg:

Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpos, og bøkene, framfor alt pergamentrullene.
2 Tim 4:13

Det gir for så vidt troverdighet å lese Paulus sitt heftige frustrasjonsutbrudd i forhold til koppersmeden Aleksander som har forårsaket mye vondt også, for det gjør Paulus så utrolig menneskelig og gjenkjennelig. 

Siden jeg pleier å glemme ting når jeg er ute på reiser, håper jeg at Paulus glemte kappen sin i Troas. Det er en trøst for meg som glemmer bibler, klær, ja, til og med trekkspill... Og at han vil ha bøkene sine, har jeg stor forståelse for.

Det er nettopp disse menneskelige faktorene som gjør Bibelen troverdig. Bagatellene er ikke redigert bort. Det samme gjelder det hjelpeløse bildet som tegnes av disiplene i evangeliene. Det viser at ingenting er redigert for å sette dem i et «bedre lys». Menneskeligheten er en bekreftelse på den «pågående» inkarnasjonen. Jesus er tilstede i verden gjennom helt vanlige mennesker som glemmer, som trenger gode venner rundt seg og som kan bli ordenlig frustrerte på dem som forårsaker vondt...

Dagens ‘manna’:

Jeg tror på Bibelen

------------------------------------
(1) Hvor i all verden glemte jeg det trekkspillet?

Når noen bare drar sin vei

ENGLISH
En av grunnene til at Paulus ville at Timoteus skulle komme så fort som mulig, var at flere medarbeiderne hadde reist fra ham. To av dem dro fordi de ble sendt på oppdrag i andre byer, men det tyngste for Paulus var nok at:

Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær.
2 Tim 4:10a

Det er tungt når noen som en jobber godt sammen får «ny ordre». Det vet vi som er med i Frelsesarmeen veldig godt. Likevel er det for ingenting å regne mot den smerten det er når noen velger bort troen. Ettersom Jesus «ble prøvd i alt», hadde han også erfart smerten av å se mange disipler forlate ham (1), og stillte de gjenværende tolv det viktige spørsmålet: «Vil også dere gå bort?»

Det å se Demas gjøre et dramatisk valg om å forlate fellesskapet, bidro sikkert sterkt til Paulus sitt ønske om å ha den trofaste Timoteus i nærheten, for nå hadde han «bare Lukas hos seg». Den første boka jeg skrev tok utgangspunkt i spørsmålet: «Hvorfor ble Lukas bevart, mens Demas forlot?» (2). 

De svarene jeg fant er kun teorier, men det er mye som tyder på at Lukas holdt fast på prinsipper som er gyldige for å vokse som disippel også i vår tid. 

Men i dag er fokuset på at vi trenger hverandre på de vanskelige dagene. Personlig er jeg så takknemlige for alle de trofaste Timoteusene som ber for oss (3), og jeg finner ofte trøst i troen på at jeg uansett aldri er alene (4).

Dagens ‘manna’:

Jeg er aldri alene

--------------------------------
(1) John 6:66-67
(2) Boka «Bevare meg vel» finner du i elektroniske versjoner HER
(3) Å vite at det er noen som ber 
(4) Vi har en sky av vitner rundt oss - Hebr 12:1 (bildet)

Tanke-smuler om ensomhet

ENGLISH
Emnet ‘ensomhet’ er så stort at de tankene jeg deler blir som små smuler (1). For noen kan ensomhet fortone seg som en forbannelse, mens andre oppsøker ensomheten som en velsignelse. Som med det meste her i livet, trenger vi både fellesskap og ensomhet. Paulus er intet unntak, og han virker nesten litt desperat når han skriver:

Kom til meg så fort du kan.
2 Tim 4:9

Mentoren trenger disippelen. Det viser hvor viktig det er med gjensidighet. Vi trenger hverandre som mennesker. Vi trenger hverandre som disipler i oppdraget vi har i Guds rike. 
For noen år siden forrettet jeg i en begravelse hvor en av sønnene kom med følgende hilsen ved farens båre: «Gjennom hele livet, var det du som bekreftet oss, de siste par årene var det vi som måtte bekrefte deg, og jeg gjør det igjen: Du var en god far!». Jeg tror det var sant og jeg ble rørt av bekreftelsen.

Mye tyder på at Paulus trengte en han stolte på som kunne bekrefte ham på den siste delen av pilegrimsreisen. Kanskje han trengte å høre Timoteus si: «Gjennom hele mitt liv, har du alltid bekreftet meg som din ‘ekte sønn i troen’, nå er det min tur til å bekrefte deg som mentor og en sann far i troen» (2).

Det blir litt mindre ensomt når det er noen som ser meg. Et blikk, et godt håndtrykk eller en klem gjør godt. Intet menneske er en øde øy. Når den allmektige Gud skapte mennesket i sitt bilde er det et tegn på at vi er skapt til fellesskap med hverandre og med ham.

Dagens ‘manna’:

Skapt til fellesskap med rom for å være alene

--------------------------------------------
(1) I lys av at Søren Kierkegaard bruker begrepet «Filosofiske smuler», blir mine tanker knapt nok frø...
(2) Se «Bekreftelse og ansvarliggjøring»

Oppbrudd – og en røken skolisse

ENGLISH
Da jeg i går skrev om å være reiseklar, fikk jeg mange tanker om det å være klar til oppbrudd til enhver tid, og jeg vil dele noen av disse i dag.

Jesu disipler har alltid sett på seg selv som et pilegrimsfolk. De første disiplenes identitet var at de tilhørte «Veien» (1) som tydelig sender et signal om å være underveis og i bevegelse. Det er fastetid, og fastens intensjon er å bryte opp fra vaner for å konsentrere seg om kjernen i evangeliet. Jeg vurderer å bruke siste del av fastetiden til å skrive mer om det å faste.

Paulus var vant med oppbrudd. Noen av dem innebar sterke følelser av kjærlighet og omsorg, som da han tok farvel med de eldste i Efesos (2), andre kom som et resultat av at han ble jaget og derfor ristet støvet av føttene som en advarsel til forfølgerne (3).

Men han var også klar til å legge alle planer til side og bryte opp da han forsto at det var Den hellige ånds ledelse. Det skjedde da han ble kalt til Makedonia (4). Derfor passer vitnesbyrdet hans fra igår på hele livet hans som en Jesu etterfølger:

«...jeg skal bryte opp»
2 Tim 4:6 

Oppbrudd handler ikke bare om å forflytte seg geografisk. Det kan ganske enkelt bety å bryte opp fra det jeg holder på med akkurat nå for å ringe eller skive en email til en person som Herren minner meg om. Jeg tror disse små daglige «oppbruddene» er utrolig viktig som lydighetshandlinger. 

En liten historie som jeg leste i et misjonsblad da jeg var gutt, gjorde sterkt inntrykk. En misjonær i Afrika ble fortvilet da skosnoren hans røk en morgen. Han visste at det var umulig å få tak i ei skosnor der han var og sukket til Herren. Samme dag fikk han at et brev fra en venn i England. Brevet var skrevet tre måneder tidligere, og i brevet lå det en skosnor. Vennen hadde skrevet: Det er pussig, men Herren ber meg legge ved en skosnor.

Det hadde ikke vært verdens undergang for misjonæren om han ikke hadde fått en skosnor, men jeg tror at opplevelsen av at «Gud ser meg og har kontroll», må ha vært en stor styrke i tjenesten hans. Må Gud velsigne mennesker som bryter opp fra brevskriving for å legge ved en skosnor når Herren ber dem om det. Det er et eksempel på «oppbrudds-kristendom».

Dagens ‘manna’:

Oppbrudd er en del av etterfølgelsen.

----------------------------------------
(1) Det var det navnet Saulus brukte om Jesu disipler før han selv kom til troen – jfr Apg 9:1-2
(2) Apg 20:36-21:1
(3) Apg 13:50-52
(4) Apg 16:6-10

Reiseklar?

ENGLISH
Magna og jeg er veldig ofte på reiser. Det hender at jeg sier at jeg er lei av å reise. Det må presiseres, for det er ikke selve reisen og slett ikke målet med reisen jeg sikter til, men prosessen det er å gjøre seg klar til reisen. Det kan være slitsomt å gjøre seg klar til å reise. Det gjelder alt fra planlegging og bestilling av billetter til det å pakke det som må være med på reisen.

Begrepet «reiseklar» brukes også om den siste reise. I går kveld fikk vi melding om at Magnas tante Tutta har reist hjem til Herren. Tutta var reiseklar. Passet var i orden og billetten betalt og hun tok ingenting med seg da hun dro. Dit hun kom er alt allerede gjort i stand (1).

Da meldingen kom satt jeg akkurat med dagens hilsen fra Paulus til Timoteus:

For nå blir jeg ofret, og tiden er inne da jeg skal bryte opp.
2 Tim 4:6

Mye tyder på at Paulus allerede hadde vært gjennom en rettsak og at han ble «reddet ut av løvens gap» (2). Nå virker det som om han venter på en ny rettsak og at han denne gang er klar for å «ofres». Derfor ønsker han å ha ‘arvtakeren’ Timoteus i nærheten på siste etappe (3).

Paulus eide et sterkt håp, et håp som deles av alle troende:

Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.
2 Tim 4:8

Dagens ‘manna’:

Det er også mitt håp og min visshet.

------------------------
(1) Joh 14:2
(2) 2 Tim 4:17b
(3) 2 Tim 4:9

Edruelig i alt jeg gjør?

Som soldat i Frelsesarmeen har jeg avlagt et avholdsløfte, og så langt jeg vet har jeg aldri brutt det løftet. Derfor har jeg heller aldri blitt ruset gjennom inntak av berusende midler som ikke har vært forordnet av lege. 

Flere ganger har jeg derimot opplevd Den hellige ånds nærvær så sterkt at det har virket berusende.  Det har vært en underlig, men god opplevelse.

For noen år siden deltok jeg i en møteserie, hvor hovedtaleren påla forbederne å holde seg «edrue» så lenge de sto i forbønnstjenesten. Jeg forsto ham, og er enig i at det er viktig. Alt har sin tid (1). 

Paulus har en tilsvarende formaning til Timoteus:

Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
2 Tim 4:5

I oversettelser av den greske originalen forekommer andre ord enn edruelig, som for eksempel årvåken, vaktsom, klartenkt osv . Poenget er at det handler om tilstedeværelse i eget liv, i gjerning og tjeneste. Jeg har flere ganger påpekt at det første spørsmålet Gud stilte etter syndefallet var «Hvor er du?» (2). Dersom jeg kan være tilgjengelig og svare «Her er jeg», vil jeg være veldig nær ved å oppfylle pålegget i dagens vers.

Dagens ‘manna’:

Edruelig for å være tilgjengelig - Her er jeg!

----------------------------
(1)  Fork 3:1
(2) 1 Mos 3:9

Hver bit av pålegget

ENGLISH
Da barna våre var små brukte vi å dele skivene i små biter av flere grunner. For det første var det lettere for dem å putte de små bitene i munnen. Dernest ble det spist mer brød fordi det var litt pålegg på hver bit. Dersom de fikk en hel skive spiste de pålegget først og lot skiva ligge.

I dag vil jeg gjøre akkurat det samme for at jeg skal få i meg hver bit av det Paulus ga til Timoteus. Næringsinnholdet er enda en oppsummering av oppdraget:

Forkynn Ordet – fordi Ordet er Jesus (1)
stå klar i tide og utide – fordi Ordet er til hjelp både på gode og onde dager (2)
vis til rette – fordi Ordet er sannheten (3)
tal til tukt – fordi Ordet er som et tveegget sverd (4)
og tal til trøst - fordi Ordet er full av nåde (5)
med all tålmodighet – fordi Ordet gir tålmodighet (6)
og iherdig undervisning! – fordi Ordet er ‘den sunne lære’ (7)
2 Tim 4:2

Dagens ‘manna’:

Ordet er en helhet som kan fordøyes bit for bit

--------------------------------------
* OK - det virket i hvert fall av og til..... (sorry Silje!)
(1) Joh 1:1
(2) Matt 28:20
(3) Joh 14:6
(4) Hebr 4:12
(5) Joh 1:14
(6) Rom 15:4
(7) 2 Tim 4:3

Å legge på pålegg

ENGLISH

Pålegg har flere betydninger. Siden jeg rett som det er tillater meg litt mimring på bloggen, er det første pålegget jeg husker fra barndommen «Hamar pålegg». Jeg tror allerede at det het Ha-På da jeg fikk det servert første gang, men de voksne brukte det opprinnelige navnet.

Etter hvert som jeg begynte å få lommepenger, var det alltid hyggelig da det ble snakk om å få pålegg. Det var ikke alltid like hyggelig å få pålegg om gjøre lekser eller å klippe plenen på grunn av pålegget på lommepengene.

Tre ganger i løpet av brevene til Timoteus brukte Paulus varianter av

«Pålegger jeg deg»
2 Tim 4:1

Det er altså et påbud eller en ordre, og det føyer seg godt sammen med tanken om hærføreren og soldaten. Hver gang var det knyttet til det oppdraget og den tjenesten Timoteus sto i. Slik er det også i dette avsluttende kapittelet i det andre brevet, og Paulus knytter autoriteten i pålegget til vissheten om at «han kommer og oppretter sitt rike». Dersom jeg tror det samme, kan jeg ikke løpe fra det som blir pålagt emg. Det hører med til det jeg gjøres ansvarlig overfor.

Dagens ‘manna’:

Fordi jeg tror, er jeg pålagt et oppdrag

--------------------------------------------

Jeg vet hvem jeg hører til!

ENGLISH
Overskriften er ikke knyttet til det faktum at Magna og jeg sist lørdag kunne takke Herren og glede oss over 39 år som ektefolk. Det er absolutt en tilhørighet jeg verdsetter høyt.  Likevel er det for oss begge en tilhørighet som er viktigere. Den kommer klart til uttrykk i de to versene som har stått i fokus i flere dager allerede og som er uthevet under:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:16-17

I utgangspunktet tilhører alle mennesker Gud, men på samme måte som Magna og jeg måtte velge hverandre, må Gud og jeg velge hverandre. I Jesus Kristus har han utvalgt alle mennesker til evig fellesskap med seg. Jeg hører til dem som også har valgt ham. Det gjør oss til ett på samme måte som Magna og jeg er ett. Jeg vet hvem jeg tilhører, og ingen kan rive meg ut av hans hånd (1).

Dagens ‘manna’:

Det er en velsignelse å vite hvem jeg tilhører

--------------------------------
(1)Bildet er fra bryllupsfesten i Vik i Sogn

(2) John 10:28-30

Ny bunad

ENGLISH
Det enkle spørsmålet som kommer i forbindelse med jul eller bursdag: «Hva ønsker du deg?», er et av de vanskeligste spørsmålene jeg får. I mer enn 20 år tror jeg at svaret har vært det samme: «Jeg aner ikke, jeg har alt jeg trenger». Like lenge har jeg ønsket meg bunad.

Det betyr ikke at jeg har løyet, for i prinsippet trenger jeg ikke bunad, men jeg ble rørt til tårer da jeg for et halvt år siden ble overrasket med det første bidraget til en ny bunad som en gave til 60 årsdagen fra familien min. Om drøye to måneder skal vi i konfirmasjon til vårt eldste barnebarn, og jeg skal ha på meg bunaden for første gang. «Eg er budd til fest, og eg gler meg».

I Språkteigen kunne Sylfest Lomheim forklare at «bundad» kom fra å 'bu seg til'. En person kan 'bu seg' både til hverdags og fest. Jeg var på 'nett' med en gang. På Island bruker soldatene 'Herbúning' = uniform. Soldatene er altså 'budd på krig'. Mens 'þjóðbúning' = folkebunad, hører folkefesten til. (NB  Frelsesarmeen er den eneste hæren på Island).

Fra 'hærbunad' er veien kort til rustning eller utrustning. Et av de viktigste elementene i utrustningen (førebuinga) til vandringen i tro finner jeg i de versene jeg har dvelt ved de siste dagene:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:16-17

Da Paulus skrev om å ta på Guds fulle rustning (2), var det helt i slutten av brevet til menigheten i Efesos. Det var i den menigheten Timoteus befant seg da han mottok brevene fra Paulus. Den opplæringen han mottok, gjorde Timoteus utrustet til all god gjerning. Han hadde fått en ny bunad, en bunad som gjorde ham i stand til å formidle den vakre skatten for å beseire det onde.

Dagens ‘manna’:

I Guds rike er bunaden alltid ny!

-------------------------------

(1) Dette er bildet fra første prøve. For spesielt interesserte – det er en Vest-Telemark bunad.

(2) Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. Ef 6:10-11

Den nyttigste oppdragelsen?

ENGLISH
Jeg har fått veldig mye oppdragelse gjennom livet, og lærer fremdeles, men er all oppdragelse like nyttig?

Margrethe Munthe drev aktiv barneoppdragelsen gjennom sangene sine, og jeg er i hvert fall sikker på at alt i hennes sanger ikke er like viktig, som for eksempel: «Nei, nei gutt, dette må bli slutt! Ikke storme inn i stua før du har fått av deg lua! Glemte du det rent? Det var ikke pent.» 

På flyet natt til i går fikk jeg anledning til å se filmen ‘Genius’. Den er et biografisk drama basert på det spesielle vennskapet som oppstod mellom forleggeren Max Perkins og forfatteren Thomas Wolfe. Dersom du har sans for gode samtaler, litteratur og suverene skuespiller prestasjoner, er dette en film verd å se. Den eneste linken til dagens refleksjon er at Max Perkins brukte hatt både ute og inne. Sannsynligvis hadde han en liknende oppdragelse som Margareth Munthe ga meg, men som voksen var det andre ting som var viktigere – og det er også et underliggende tema i dramaet: Hvilke verdier er viktigst?

Den viktigste oppdragelsen beskrives slik av Paulus:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til ... oppdragelse i rettferd
2 Tim 3:16-17

Rettferd og rettferdiggjørelse henger tett sammen og er et kjempestort tema som kunne blitt en selvstendig bok. Å gripe rettferdiggjørelsens mysterium kan kun skje ved Den hellige ånds hjelp. Rettferdiggjørelsen kan forklares ved bruk av mange bilder av hvordan Jesu forsoning gjorde den mulig. Bildene er begrenset som forklaringsmodeller, fordi det livet som ligger i rettferdiggjørelsen kan kun gripes ved at min ånd kommer Guds ånd i møte. I det møtet blir oppdragelsen i rettferd en indre visshet og ikke bare en teologisk teori.

Dagens ‘manna’:

Oppdragelse i indre visshet

---------------------------

Eksperthjelp mot feiltrinn

ENGLISH
Jeg er klar over at jeg kan gjøre feil på mange områder. Rett som det er dukker det opp skrivefeil her på bloggen. Noen av disse feilene klarer den automatiske stavekontrollen å fange med engang, men det forutsetter at jeg får den til å fungere. Det har jeg ikke klart å få til på den PCen jeg tok i bruk for noen måneder siden, også etter at jeg søkte eksperthjelp.

I IT-teknologiens barndom var det ikke uvanlig at bruksanvisningene til dataprogrammer ble kalt «bibler». Der kunne en finne rettledning når ting låste seg. Jeg synes bildet er en grei innledning til dagens «ekspertråd» fra Paulus:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til ... tilrettevisning, veiledning ...
2 Tim 3:16-17

Jeg er fascinert over hvor konsekvent Paulus er i rådene han gir. Denne egenskapen er også synlig i fokuset han har på Åndens rolle i veiledningsprosessen. I første rekke kommer peker han på den innblåste Skriften, som ofte er tilstrekkelig dersom den som vil ha veiledning søker råd der. Likevel er det situasjoner hvor tilrettevisningen skjer gjennom en person. For den personen er det å være «innblåst av Gud», like viktig som det er for den Skriften han eller hun forholder seg til:

Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Gal 6:1

Jeg er overbevist om at dersom vi overlot mer til Den hellige ånd, ville det bli ferre feiltrinn både i første linje og i støtteapparatet. 


Dagens 'manna':

God veiledning handler om å gi Ånden mer rom

------------------------------------

Nytteverdien i opplæring

ENGLISH
Magna (1) kan bekrefte, dog med en viss frustrasjon, at jeg er veldig opptatt av nytteverdien av det jeg holder på med. 

I dag reiser jeg hjem fra en konferanse i Cape Town som har hatt Frelsesarmeens IT-satsing på programmet. Jeg tror absolutt at IT har en nytteverdi i misjonsoppdraget vårt, og dersom mine innspill har bidratt konstruktivt, har det også hatt en viss nytteverdi at jeg har vært her. Alle kanaler som kan formidle evangeliet på en effektiv måte må benyttes.

I undervisning bruker vi ordet «utbytte» til å beskrive nytten. Hvilket utbytte skal opplærlingen ha? Da jeg for veldig lenge siden meldte meg på en kjøreskole, var «Førerkort» ønsket utbytte. 

Paulus skrev til Timoteus om nytteverdien av at Skriften er innblåst av Gud:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring
2 Tim 3:16-17

Jeg har en sterk tro på at Guds Ånd allerede er tilstede i Bibelen. Det vil si at mennesker som åpner Bibelen og leser evangeliet kan oppleve at Den hellige ånd åpner ordet på en slik måte at de kan gripe det og bli frelst. Jeg har lest mange vitnesbyrd om det. Det har vært en trøst de gangene jeg ikke har kjent meg særlig «innblåst av Gud» når jeg skal utlegge ordet i en tale.

Likevel er jeg overbevist om at det beste er at Guds «pust» merkes både i ordet som blir lest og at den samme pusten gjenkjennes når det blir utlagt av den som forkynner.

Da blir ikke nytteverdien begrenset til formidling av viktig kunnskap, men utvides til formidling av livsviktig liv.

Opplærlingen er viktig fordi ‘Den hellige ånd skal minne oss om alt det Jesus har sagt oss’ (2).

Dagens ‘manna’:

Det handler om Ordet og Ånden!

----------------------------------
PS - jeg regner med at bloggen i morgen kommer sent pga at jeg ikke ankommer Chisinau før på formiddagen.
(1) = min trofaste livsledsager i 39 år 
(2) Joh 14:26 

Jeg trenger inspirasjon

ENGLISH
Det er fort gjort å gå vill i ord. Jeg gjør det selv mange ganger til dagen. Det er kanskje ikke så rart ettersom jeg må forholde meg til veldig mange språk, men det blir ikke så mye bedre når kvelden kommer og vi kan snakke norsk. Antakelig er hjernen for trøtt eller fortsetter å jobbe med det som har skjedd om dagen. 

Han var nok litt oppkavet eleven på Jeløy. Han skulle fortelle at noe hadde skjedd med romkameraten som gjorde at «Nå er han sent til sykehuset og ligger i ‘desperator’». Situasjonen opplevdes nok ganske desperat, og da er det godt at det fins respirator. ‘Re’ betyr ‘igjen’ og ‘spirator’ er en ‘puster’. Så respiratoren hjelper mennesker til å få pusten igjen.

Inspirasjon er altså innpusting eller innblåsning. I Skapelsesberetningen leser jeg at

Da formet Herren Gud mennes­­­ket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
1 Mos 2:7

Altså - inspirasjon bringer liv til det som er livløst.

Jeg skriver dette som en innledning til dagens påminnelse til Timoteus:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:16-17

Dersom jeg trenger inspirasjon må jeg gå til det eller dem som er inspirert. Jeg har god erfaring med det levende ordet. Det gir meg noe hver dag. Det innblåste ordet bærer Guds liv i seg, og jeg kommer til å bli i dette verset noen dager.

Dagens ‘manna’

Jeg vil oppsøke det som er liv og gir liv.

PS – I dag blir jeg også inspirert av tanken på den omsorgen som jeg fikk av min mormor. Det er allerede mer enn 40 år siden hun ble forfremmet til herligheten, og i dag er det 100 år siden hun ble født.
--------------------------------

Det er et spørsmål om valg

ENGLISH
I går stanset jeg opp for to vitnesbyrd om at «Herren er med gjennom alt». Det var Paulus og Andrae som ble sitert som vitner, men veldig mange kan vitne om det samme. 


Ikke alle har opplevd forfølgelse i samme grad som Paulus, men det er mange former for forfølgelse. Når jeg i dag leser:

Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
2 Tim 3:12

Jeg har nevnt forfølgelse flere gang er i denne serien, så i dag lar jeg den tanken hvile, og konsentrerer meg om det første leddet i verset. Å leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus er hele tiden et spørsmål om å ville. «Den som vil!», skrev Paulus, og fokuserte igjen på at frelsen er tilgjengelig for alle som vil. 

Den frie viljen Gud ga meg, er kanskje den mest verdifulle gaven som følger med det Gudsbildet jeg er skapt i, og den er et uttrykk for en kjærlighet som er nesten like stor som den han viste da han ga sitt liv for å gi meg valgmulighet til å komme tilbake til ham. 

Jeg har valgt, likevel er det hver dag et valg å ville leve gudfryktig i Jesus Kristus. Det er et lett valg, for på tross av at det kan koste, er det det beste valget «gjennom alt».

Dagens ‘manna’:

Mitt valg er gjort, og jeg gjør det igjen.