En evig sannhet . . .

Jeg tror de fleste av oss kjenner på uro i forhold til alle konfliktene som pågår i verden. Da er det godt å lese Guds ord inn i vår tid som en evig sannhet - som disse versene i "Dagens bibelord" Bibelselskapet*.

Her finner du Dagens Bibelord fr Bibelselskapet

Postet på FACEBOOK

Tenke nytt? - en tid for alt*

ENGLISH
I dag flytter jeg meg til fortellingen om Tomas. For noen år siden skrev jeg en forsvarstale for Tomas fordi jeg mener at han kan ha blitt utsatt for et ‘åndelig justismord’. I den ‘prosedyren’ skrev jeg blant annet:

La oss noen øyeblikk forsøke å sette oss inn i tiltaltes tanker: ”Hvis det er slik at min Mester er stått opp fra de døde, hvorfor er Jakob og Johannes redde – hvorfor sitter vi fortsatt bak lukkede dører av frykt for hva jødene kan finne på? Hvis Jesus virkelig lever, så betyr det at han til og med har beseiret døden – hva er det da å være redd for? Da skulle de ikke bare fortelle det til meg, men løpe ut i Jerusalems gater og fortelle nyheten” (2)

Når vi dømmer Tomas som «tviler», har vi glemt at disiplenes oppførsel ikke var i samsvar med at de hadde gjenkjent den oppstandne Jesus. Hans krav om bevis var derfor absolutt gyldig.

«Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Joh 20:25

Jeg vil reflektere mer over hendelsen med Tomas i morgen, men jeg tror at disiplene også lærte at for at vitnesbyrdet om en levende Jesus skulle være troverdig, må livet vise at det er sant. Hvis ikke blir ikke Jesus gjenkjent.

Dagens ‘manna’:

Livet må vise at Jesus lever

-----------------------------
(1) Det ligger til familien å forsvare både troende og tvilende
(2) Et åndelig justismord
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Den nyttigste oppdragelsen?

ENGLISH
Jeg har fått veldig mye oppdragelse gjennom livet, og lærer fremdeles, men er all oppdragelse like nyttig?

Margrethe Munthe drev aktiv barneoppdragelsen gjennom sangene sine, og jeg er i hvert fall sikker på at alt i hennes sanger ikke er like viktig, som for eksempel: «Nei, nei gutt, dette må bli slutt! Ikke storme inn i stua før du har fått av deg lua! Glemte du det rent? Det var ikke pent.» 

På flyet natt til i går fikk jeg anledning til å se filmen ‘Genius’. Den er et biografisk drama basert på det spesielle vennskapet som oppstod mellom forleggeren Max Perkins og forfatteren Thomas Wolfe. Dersom du har sans for gode samtaler, litteratur og suverene skuespiller prestasjoner, er dette en film verd å se. Den eneste linken til dagens refleksjon er at Max Perkins brukte hatt både ute og inne. Sannsynligvis hadde han en liknende oppdragelse som Margareth Munthe ga meg, men som voksen var det andre ting som var viktigere – og det er også et underliggende tema i dramaet: Hvilke verdier er viktigst?

Den viktigste oppdragelsen beskrives slik av Paulus:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til ... oppdragelse i rettferd
2 Tim 3:16-17

Rettferd og rettferdiggjørelse henger tett sammen og er et kjempestort tema som kunne blitt en selvstendig bok. Å gripe rettferdiggjørelsens mysterium kan kun skje ved Den hellige ånds hjelp. Rettferdiggjørelsen kan forklares ved bruk av mange bilder av hvordan Jesu forsoning gjorde den mulig. Bildene er begrenset som forklaringsmodeller, fordi det livet som ligger i rettferdiggjørelsen kan kun gripes ved at min ånd kommer Guds ånd i møte. I det møtet blir oppdragelsen i rettferd en indre visshet og ikke bare en teologisk teori.

Dagens ‘manna’:

Oppdragelse i indre visshet

---------------------------

Det handler om dyd

Jeg tror ikke ordet «dyd» hører med til dagligtale hos folk flest, og det vil nok variere sterkt hvilke assosiasjoner ordet gir. Men det er en ingrediens i frukt-oppskriften. 

Riktignok må jeg tilbake til Bibelselskapets 1930 utgave for å finne dyd brukt: «så legg ... all vinn på i eders tro å vise dyd». I 2011 utgaven brukes:

«...la troen føyes sammen med et rett liv...»
2 Pet 1:5

Det er overveiende sannsynlig at Peter hadde de fire klassiske dydene i tankene. Det var verdier som stod sentralt i hans samtid og har sitt opphav i gresk filosofi:

• Måtehold(1)
• Visdom
• Mot
• Rettferdighet

Hver for seg kunne de også vært «ingredienser», men Peter samler dem her i et ord «dyd» eller «rett liv». Ned gjennom kirkens historie føyde man til «tro, håp og kjærlighet» slik at vi fikk de syv kristne dydene som ble motstykket til de syv dødssyndene (2). Rett liv kan altså oppfattes som det motsatte et liv i synd, og jeg tror at det var det Peter hadde i tankene. 

For å komme videre må jeg ha et ønske om å leve rett. Jeg må velge hvilke verdier jeg vil bygge livet mitt på. Da er de fire klassiske dydene i kombinasjon med de tre som blir stående (3) et godt valg. Jeg velger det, og går videre i morgen.

Dagens manna:

Det handler om å velge rette verdier

--------------------------------------------------
(1) Se: Henrik, Cornelis & Paulus
(2) Vanlig fokus i kaltolsk og ortodoks tradisjon, ikke ofte vektlagt i evangelisk sammenheng.
(2) 1 Kor 13:13

Hva er urett?

Sist søndag deltok vi på en flott gudstjeneste i Templet. I talen sin fortalte Irene Mathisen om bestefaren sin som sto sammen med Arnulf Øverland både i oppropet mot «Den tiende landeplage» (Kristendommen) og mot de ødeleggende kreftene som truet Europa. 

Dersom livet som representeres med kjærligheten har forsvunnet fra kristendommen – er den blitt til en religion, og da kan den fort bli en «landeplage». Når det gjelder de ødeleggende kreftene som truet Europa, var det Hitler og nazismens frammarsj Øverland advarte mot i diktet «Du må ikke sove!». 

Irene siterte den kjente strofen:

Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Påminnelsen går rett inn i dagens vers:

All urett er synd, men ikke all synd fører til død.
1 Joh 5:17

Jesus tålte den urett som rammet ham selv, og dersom jeg er som ham i denne verden, må det bety at jeg også skal tåle den urett som rammer meg selv. I tillegg tror jeg at han gir meg kraft til det. Men jeg tror ikke at han vil at jeg skal tåle urett som begås mot andre. Johannes slår fast at urett er synd. Jeg skal altså ikke tåle den synd som går ut over andre.

Det begås mye urett i Europa i dag. Jeg tror det er et opprør mot Gud, men mange av dem som begår uretten er ikke engang klare over at det er et opprør. Nazistene gjorde krav på å gå Guds ærend med «Gott mit uns» på beltespennene. Det er altså ikke alle som påberoper seg Guds sanksjon som kristendommens forsvarere som nødvendigvis er på rett spor. Jesu liv gjenkjennes ved at det er drevet av kjærlighet og at det kjemper mot urett og for dem som rammes av den. Dette er egentlig lette å oppdage dersom jeg ikke sover.

Dagens ‘manna’:

Jeg må ikke sove!

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

«Blod er tykkere enn vann»

Uttrykket formidler at det er et spesielt forhold mellom familiemedlemmer, og det inkluderer selvfølgelig også forholdet mellom søsken. 

Johannes har et spesielt fokus på den spesielle «søsken-relasjonen» mellom dem som tror. Men selv mellom søsken kan det oppstå dramatiske konflikter, og det er ikke bare Johannes som trekker inn dramaet mellom Adam og Evas sønner:

Vi må ikke ligne Kain: Han var av den onde og drepte sin bror. Og hvorfor drepte han broren? Fordi hans egne gjerninger var onde, mens brorens var rettferdige.
1 Joh 3:12

Beretningen om Kain og Abel er vanskelig. I refleksjonen «Ondskapens problem» deler jeg noen tanker om den fortellingen, og knytter det ‘bevisst onde’ opp mot det å ikke kjenne Gud. Selv om Abel i likhet med Kain, sannsynligvis ikke «kjente» Gud, gjorde Abel likevel det som var rett. Paulus skriver at de som gjør det «viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres» (1).

Det er også «blodet» som forener oss som tror, og som gjør oss til søsken i Guds familie (2). Men som det kan gå galt i den fysiske familie, kan det skjære seg i den åndelige familien. De fleste av oss har opplevd det. 

Da er det viktig at kjærlighetens Ånd har fått skrevet sin lov i hjertet mitt, og at jeg kjenner Ham som har vist hva sann kjærlighet er. Kjærlighet er ikke å la være å adressere vanskelige situasjoner, men kjærligheten har aldri som mål å legge en meningsmotstander død.

Dagens ‘manna’:

Kjærligheten er rettferdig

------------------------------------
(1) Rom 2:14-16
(2) Abels blod ropte til Gud fra jorden, men Jesu blod «taler sterkere enn Abels blod» (Hebr 12:24)
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hva vil det si å gjøre det som er rett?

Overskriften hadde vært flott på et innlegg om etikk, og det er absolutt et aktuelt tema med alle de utfordringene vi står overfor i verden i dag. Jeg har et sterkt ønske om at det å handle riktig i etisk vanskelige situasjoner skal være så integrert i disippel-DNAet at det skjer som en refleks. 

Samtidig er det grå-soner hvor troende kommer til forskjellige konklusjoner, og hvor det faktisk kan føres sterke bibelske argumenter for begge syn.

Når jeg leser dagens vers, tror jeg ikke at det handler om å gjøre etisk riktig valg, så hva er da anliggendet til Johannes?

Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som gjør det som er rett, er rettferdig, slik Kristus er rettferdig.
1 Joh 3:7

Johannes har berørt dette temaet tidligere, og derfor har det vanskelige temaet blitt behandlet i refleksjonen «Ja, skjønner jeg nå det?». Jeg tror at for Johannes var det som er rett, ganske enkelt å være ett med Kristus slik Sønnen var ett med Faderen. Ut fra den enheten kommer det som er rett. Fokuset er derfor ikke på selve handlingen, men på enheten. Det rette er altså resultatet av den rette relasjonen, og ikke motsatt. Dersom jeg jobber med relasjonen blir resultatet rett(ferdig). Det er altså en klar sammenheng mellom relasjon og resultat.

Dagens ‘manna’:

Resultat avhenger av relasjon.

------------------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Ja, skjønner jeg nå det?

Det finnes en del vers i Bibelen som ser selvfølgelige ut, men som egentlig ikke er så lette å forstå likevel. Dagens vers er et slikt eksempel:

Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
1 Joh 2:29

I sammenhengen det står, burde det være en helt naturlig konsekvens. For knappe to uker siden filosoferte jeg over spørsmålet: «Hva kommer jeg av?». Dersom jeg er av ham som er rettferdig, burde det være en selvfølge at jeg også gjør rett(ferdighet). Det er ikke alltid slik.

Paulus levde også med den spenningen, og beskriver det i brevet til romerne (1) og mange kjenner seg igjen. Derfor blir dette verset fra Johannes-brevet problematisk dersom det leses uten å settes inn i en sammenheng.

For dersom jeg sier at «dette skjønner jeg!». Skjønner jeg da at alle som gjør rett er født av ham?
Det er neppe en riktig konklusjon, for Johannes siterer Jesu undervisning om hva som skal til for å bli født på ny, og den handler ikke om å gjøre rett(ferdighet) (2).

Skjønner jeg da at alle som ikke gjør rett(ferdighet), ikke er født av ham?

Det kan heller ikke være riktig konklusjon, for da utelukkes alle som gjennom et liv som Jesu disipler gjør feil eller handler urettferdig. Noen stilte spørsmålet «Hvem kan da bli frelst?» (3) etter at Jesus hadde sagt at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. Spørsmålet er relevant i tilknytning til dette verset også. Og svaret Jesus ga er også relevant: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

Det er kun Gud som gjør gjenfødelsen mulig, og det er kun når jeg blir i ham og han i meg at han gjør det mulig å gjøre rettferdighet. Jeg tror det er det Johannes mener og da kan jeg si at jeg skjønner konseptet, selv om velsignelsen av å få være en del av et slikt under, forblir i et mysterium.

Dagens ‘manna’:

Alt er mulig for Gud!

----------------------------
(1) For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. Rom 7:15-16
(2) Jeg er bevisst på å skrive «gjøre rettferdighet» som er direkte oversettelse fra grunnteksten – slik det også står i 1930-oversettelsen.
(3) Luk 18:26
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’ 

Tanker om fullmakter

I dag skal jeg en tur til Bukarest for å gi fullmakt til regionssjefen slik hun kan kjøpe en leilighet. Denne fullmakten gis ved at min underskrift påføres et seks siders dokument i nærvær av en notarius publicus som sjekker at alt er slik det skal være. Dette gjør vi for at alle som er involverte i denne transaksjonen skal få det slik de ønsker det, og for at vi til slutt skal nå målet som er å anskaffe eiendom nummer to til Frelsesarmeen i Romania.

Har dette noe med dagens vers å gjøre?
Ikke direkte, men det er noen paralleller:

Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
1 Joh 2:25

Løftet er knyttet til det å være tro mot det vi har hørt fra begynnelsen av - det som er rett. Johannes var opptatt av barnekåret: 

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn
Joh 1:12 

Denne retten er også en makt. Ordet som brukes i grunnteksten, kan like gjerne oversettes med «makt» - slik det gjøres f. eks. på russisk (власть) og i mange engelske oversettelser (power). Som hans barn har jeg altså fått en form for fullmakt, en rett til å gjennomføre hans vilje. Da disiplene mottok Den hellige ånd, gikk det opp for dem at de hadde fått en fullmakt til å spre evangeliet. Det kom til uttrykk i Peters tale på pinsedagen: 

«Vend om … For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Apg 2:38-39 

Alle disse rettighetene er altså skrevet ned i et dokument, ikke på seks sider, men i sekstiseks bøker, og jeg tror Den hellige ånd har hatt rollen som publicus notarius som sørget for at alt gikk riktig for seg.  

Dagens ‘manna’:

Jeg har fullmakt til å formidle løftet om evig liv

-------------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Rolleforvirring eller?

Om noen timer skal vi gjennomgå organisasjonskartet for hovedkvarteret i Øst-Europa-territoriet etter omleggingen og nedbemanningen. Det er viktig å vite hvem som gjør hva, når og hvor, slik at muligheten for rolleforvirring blir redusert til et minimum og alle funksjoner og oppgaver blir ivaretatt.

Jeg har ingen planer om å sette opp et organisasjonskart for guddommelig aktivitet, men dagens vers kommer med informasjon som i hvert fall trenger en kommentar:

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
1 Joh 2:1

Som jeg nevnte i gårsdagens refleksjon, kommer det masse håp og trøst i starten av det andre kapittelet. En av rollene til Jesus er altså å være vår talsmann hos Far. Talsmannen (Parakleten) kjenner vi igjen fra evangeliet, men da bruker Jesus den tittelen om Den hellige ånd.

Er det rolleforvirring her?

Nei – for det er veldig tydelig i Johannesevangeliet at Jesus også ser på seg selv som talsmann:  

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd» 
Joh 14:16. 

Det understreker også den tydelige enheten mellom Sønnen og Ånden. Men det kan tyde på at Åndens oppgave er å være Fars talsmann overfor oss, mens Sønnens oppgave er å være vår talsmann overfor Far.

Dagens ‘manna’:

Jeg har talsmenn strategisk plassert!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Så hva er betingelsen?

Jeg liker ikke å innrømme det, men det har hendt når jeg laster ned et program eller liknende, at jeg trykker «enig» i betingelsene uten å lese dem særlig grundig. Til mitt forsvar – jeg skummer raskt igjennom og vet hvilke ord jeg kikker etter, men jeg innser at jeg står i fare for å lure meg selv. 

Å bli lurt av andre er ille, men å bli lurt av seg selv er mye verre enn det eventuelle tapet jeg pådrar meg på grunn av å ha «sovet i timen».

Ordene «Men dersom…» bør bidra til å være på vakt mot et eventuelt selvbedrag, og det er nettopp slik Johannes innleder dagens vers:

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
1 Joh 1:9

Vandringen i lyset åpenbarer det som må justeres. Det hadde egentlig vært helt rettferdig dersom han ga meg opp, men Johannes minner om det fantastiske løftet om tilgivelse som en følge av bekjennelse. Guds rettferdighet er nettopp at han er trofast mot det løftet han har gitt.

Igjen velger jeg å bruke et bilde av Nelson Mandela til å illustrere en refleksjon. Jeg har tidligere skrevet om inntrykkene da jeg besøkte kirken som var arena for sannhetskommisjonens arbeid med å skape forsoning. Overgrepene skulle fram i lyset og så ble man ferdig med det. Det er faktisk en guddommelig oppskrift, og de oppskriftene pleier å virke.

Dagens ‘manna’:

Guds oppskrifter virker!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Et oppgjør med korrupte systemer

Selv om det forekommer «justismord» i landet vårt, har jeg fortsatt tillit til det norske rettsvesenet. Jeg tror det er få som havner i rettssystemet som lider noen form for fysisk overlast, men det er klart at bruken av varetektsfengsling over for lang tid også er en form for overlast. Den rettergang Jesus ble utsatt for bærer tydelig preg av forfall:

En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?» Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?»
Joh 18:22-23

Jeg regner med at det hadde blitt store overskrifter dersom en rettsbetjent hadde slått en person under forhør i en norsk rett. Det er interessant at Jesus ikke vender det andre kinnet til – men kommer med kritikk. Jeg tror det er fordi dette er et oppgjør med rettsvesenet og ikke med den konkrete vakten. Dersom rettergangen mot Jesus hadde vært rettferdig, skulle det vært «dommeren» som slo ned på den «forakt for retten» som vakten viste. Det skjedde ikke. Igjen blir det tydelig at det var mye i det samfunnet Jesus befant seg som ikke fungert. Israel trengte en frelser. Verden trengte en frelser. Også i sin gjengivelse av rettsprosessen får Johannes fram hovedbudskapet sitt. 

Og – om vi ser på situasjonen i verden i dag, trenger vi det fortsatt mer enn noensinne.

Dagens ‘manna’

Veden anno 2015 trenger en frelser

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kjent gjennom kjente

Veldig ofte blir vi kjent med nye mennesker gjennom noen vi kjenner allerede. Det er et tegn på tillit når en venn av meg presenterer meg for en av sine venner. Kjennskap og vennskap er sentrale verdier som Jesus setter fokus på i Johannes-evangeliet. Det ligger også som en nerve i dagens vers:

Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg.
Joh 17:25

«Vennene mine vet nå at du Far har sendt meg!» - leser jeg, og det må Far ha oppfattet som en takksigelsesbønn. Muligheten for en kjedereaksjon av enorme dimensjoner og konsekvenser er nå tilstede: «Vennene mine kommer til å presentere meg for sine venner! Det betyr at de som er av verden kommer til å bli kjent med meg gjennom vennene mine, og da blir de også kjent med deg Far – er det ikke flott? Nå kan jeg fullføre oppdraget, for nå er det noen som vet hva som har skjedd og kan fortelle om det.»

Jesu bønn nærmer seg slutten. Det samme gjør livet hans. Disiplene må ha ant spenningen, men forsto de konsekvensene av at han faktisk var i ferd med å overlate oppdraget til dem? Jeg tror ikke de forsto, fordi det snart 2000 år senere fortsatt er et mysterium at han våger å satse på noe så skrøpelig. Men det er det han fortsatt gjør. Han blir fortsatt kjent gjennom kjente.

Dagens ‘manna’:

Jesus gjøres kjent gjennom dem som kjenner ham!

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hva er rettferdighet?

«Hva er rettferdighet?» er et av livets virkelig store spørsmål, og kunne gjerne vært tittelen på et bokverk i flere bind. Men i dag er det knyttet opp mot dette verset:

Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger.Joh 16:10

Hva har Jesu «retur» til Far og det faktum at disiplene da ikke lenger ser ham med rettferdighet å gjøre?

At Jesus går til Far er et tydelig signal om at oppdraget hans på jorden er fullført. Han kom for å rettferdiggjøre. Nøkkelen er igjen «tro» på ham Gud sendte. Bare ved tro blir jeg rettferdiggjort. «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser» skriver hebreerforkynneren*. Hadde Jesus ikke gått til Far, ville han ha blitt en institusjon man kunne valfarte til. Det er ikke frelse i en slik handling, bare i tro. Verden trenger å bli vist dette, og det er Talsmannens oppdrag.

Dagens ‘manna’:

Da Jesus gikk til Far, var rettferdighetsoppdraget fullført.

...og Tommy - det er rettferdighet i din og min favør!

------------------------------------
* Hebr 11:1

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Guds rettergang

«Rettergang» høres litt dramatisk ut, med det er ganske enkelt det juridiske ordet for framgangsmåten som blir brukt i domstolene. I dagens vers kommer det tydelig fram hva som er Guds rettergang:

«Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er.»
Joh 16:8

Av og til lurer jeg på om vi kristne har misforstått hva som er vår oppgave og hva som er Guds. Det har nok hendt rett som det er at jeg har gått i rette med verden for å vise den hva synd, rettferdighet og dom er. Jeg utelukker ikke at det er mulig for Gud å bruke et menneske til en slik oppgave, men min personlige erfaring er at dersom jeg kan få mennesker med meg inn i Guds nærhet, så er det akkurat det som er Guds framgangsmåte. Da blir de møtt med nåden før de blir konfrontert med sannheten. 

Når Gudsnærværet følger en kristen, vil det spesielle «nærværet» (kall det gjerne Talsmannen, parakleten eller Den hellige ånd om du vil) gjøre at de han møter blir konfrontert med synd, rettferdighet og dom uten at det disse begrepene blir nevnt med et ord. Dette er ikke et innlegg mot å bruke ord i formidlingen av evangeliet, men et innlegg til forsvar for Guds rettergang og en tillit til at Den hellige ånd faktisk er i stand til å vise «verden» dette gjennom at jeg er og formidler Jesus.

Dagens ‘manna’:

Det er godt å kjenne Guds framgangsmåte

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Godt skodd

Jeg er lite opptatt av klær. Tjener de sin funksjon spiller det ingen rolle om plagget er ”in” eller ”ut” eller om det er ”godt brukt”. Når det gjelder sko, er jeg heller ikke opptatt av merke eller mote, men skoene må være gode. Sko handler om helse og hvilken oppgave som skal utføres. Derfor går jeg ikke på kompromiss. Heldigvis er det mye ”mote” når det gjelder sko også. Det gjør det mulig å få fjorårets kvalitetssko til en overkommelig pris.

Skoene som hører til Guds fulle rustning kommer neppe til å bli mote, men de er allerede betalt:

stå klar med fredens evangelium som sko på føttene.
Ef 6:15

Dersom jeg holder fast ved at Kristus er rustningen, må det bety at det også er han som sørger for at jeg er skodd. I Efeserbrevet har Paulus allerede slått fast at Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. (Ef 2:17). I paulinsk tankegang er evangeliet synonymt med Kristus (og motsatt): For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror (Rom 1:16). Videre er han helt tydelig på at: Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre (2 Kor 4:5).

Dagens ’manna’

Jeg vet at jeg er godt skodd!

Brynjen

Helt siden jeg begynte å forkynne for snart 40 år siden, har jeg vært fascinert over koblingen mellom de forskjellige delene av Guds fulle rustning og hva de i følge Paulus symboliserer. Når jeg i dag stanser for:

kle dere i rettferdighetens brynje
Ef 6:14c

virker det nesten som en selvfølge at det er Jesu rettferdighet som er brynjen i rustningen. Brynjens funksjon er å beskytte brystregionen mot piler. I Bibelen brukes hjertet tilnærmet synonymt med menneskets ånd. Om jeg også trekker inn at påminnelsen om at vi er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i oss (jfr 1 Kor 3:16), blir bildet enda tydeligere.

Det satan ønsker aller mest, er å trone i det aller helligste – også i mitt tempel. Da jeg ble født på ny, tok Den hellige ånd bolig i min ånd. Beskyttelsen er ikke min egenrettferdighet – den ville aktor straks ha avslørt, men Jesu fullkomne rettferdighet. Derfor kan han sende så mange piler han vil. De rammer ikke meg og jeg synger:

Han er min rettferdighet,
i Ham er jeg blitt ren og jeg tilber Ham

og fortsetter med dagens ’manna’:

Ren og rettferdig, himmelen verdig
er jeg i verdens Frelser alt nu.
Ordet forkynner at mine synder
kommer jeg aldri mere i hu.
Å, jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri -
fri ifra nøden, dommen og døden,
amen, halleluja!

Varsel

Ord har ofte ’farge’ eller ’ladning’. I min verden hører ’varsel’ med til ord som signaliserer en potensiell fare.

Det er umulig å anslå hvor mange ganger jeg har blitt varslet om elgfare i mitt liv, men kun noen få ganger har elgen vært så nær at det utgjorde en reell fare. Likevel forsøker jeg å skjerpe meg når jeg ser et skilt.

Hebreerforkynneren skriver at Noah fikk varsel om det som ennå ikke var synlig...... Igjen knyttes troen til det usynlige og understreker enda en gang et av budskapets hovedpoeng. Men fortsettelsen er også spennende:

Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.
Hebr 11:7

Bibelen sier klart og tydelig at vi skal overlate dommen til Gud. Likevel har jeg flere ganger opplevd at mennesker føler seg dømt når jeg deler min tro, og beskylder meg for å dømme. Dette har vært overraskende fordi jeg ikke har sagt et eneste fordømmende ord – kun delt min personlige trosopplevelse. Den eneste forklaringen jeg har, er at alle mennesker har en fornemmelse eller et ’varsel’ om det usynlige. Når de hører noen snakke om tro – hvor opphavet alltid er det usynlige, utfordres de fordi de har valgt bort ’varselet’. Troen forblir jo ikke usynlig. Den kan vise seg i en Ark, eller et synlig menneske som har fått sitt liv forvandlet på grunn av tro. Sånt provoserer – særlig når det er begynt å regne.

Dagens ’manna’:

Jeg vil være et varsel om det usynlige

”Det var da det…

…og itte nå”

Tittelen er fra en av Alf Prøysens bøker og er en samling beretninger fra hans egen oppvekst i Præstvegen på Rudshøgda. Jeg er også kommet i ”mimrealderen”, men er fortsatt opptatt av framtida.

Micael Dahlén har nylig gitt ut boka: ”Nextopia”. Der hevder han at vi ikke klarer å være lykkelige særlig lenge om gangen. Derfor blir framtida en form for dop. Hans poeng er at vi må leve i ”nået”.

”Men nå…”
Rom 3:21a

skriver Paulus, og peker på et ”nå” som står i kontrast til det som har vært. Nåets mulighet er at jeg kan oppnå rettferdiggjørelse uavhengig av loven. Ved tro finnes det altså et nå som bringer noe nytt og gir håp om en framtid. Jeg vet hvor jeg skal. Det er ingen utopi, men troen hjelper meg å leve akkurat nå.

Absolutt rettferdig

Sist søndag skrev jeg at det er noen absolutter og at en av disse et at vi må bli som barn for å komme inn i Guds rike *. I dag står jeg overfor en annen absolutt. Det er forutsetningen for å kunne juble for Gud:

Men de rettferdige gleder seg,
de jubler for Gud med fryd og glede.
Salme 68:4-11

Det er umulig å juble for Gud dersom jeg ikke er rettferdig. Rettferdigheten det er snakk om i Bibelen handler om relasjonen mellom Gud og mennesket. I det gamle testamentet leser jeg om hvordan Gud inngikk pakt med menneskene. Det er flere eksempler der Guds pakt med Abraham og hans ætt, og Moses og Guds folk er de mest kjente.

Slike pakter var vanlige også mellom mennesker, og partene ble regnet som rettferdige dersom de holdt sin del av pakten. Dersom en part brøt sin del av pakten måtte det forsoning til. Når forsoningen hadde funnet sted var partene forlikte og en gjensidig rettferdighet hadde gjenoppstått i relasjonen.

Gjennom Jesu offer er jeg forsonet med Gud og jeg er rettferdig. Derfor kan jeg glede meg og juble for ham med fryd og glede i dag også – Halleluja!.

* Se ”Absolutter”
Refleksjon over samme tekstavsnitt: ”Gud og NAV”