Rolleforvirring eller?

Om noen timer skal vi gjennomgå organisasjonskartet for hovedkvarteret i Øst-Europa-territoriet etter omleggingen og nedbemanningen. Det er viktig å vite hvem som gjør hva, når og hvor, slik at muligheten for rolleforvirring blir redusert til et minimum og alle funksjoner og oppgaver blir ivaretatt.

Jeg har ingen planer om å sette opp et organisasjonskart for guddommelig aktivitet, men dagens vers kommer med informasjon som i hvert fall trenger en kommentar:

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
1 Joh 2:1

Som jeg nevnte i gårsdagens refleksjon, kommer det masse håp og trøst i starten av det andre kapittelet. En av rollene til Jesus er altså å være vår talsmann hos Far. Talsmannen (Parakleten) kjenner vi igjen fra evangeliet, men da bruker Jesus den tittelen om Den hellige ånd.

Er det rolleforvirring her?

Nei – for det er veldig tydelig i Johannesevangeliet at Jesus også ser på seg selv som talsmann:  

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd» 
Joh 14:16. 

Det understreker også den tydelige enheten mellom Sønnen og Ånden. Men det kan tyde på at Åndens oppgave er å være Fars talsmann overfor oss, mens Sønnens oppgave er å være vår talsmann overfor Far.

Dagens ‘manna’:

Jeg har talsmenn strategisk plassert!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Hva er synd?

Det fins et veldig enkelt svar:

Synden er at de ikke tror på meg.
Joh 16:9

...og svaret ble gitt av Jesus.

Det vi normalt forbinder med synd** er i prinsippet bare konsekvenser av å ikke ta imot og tro ham Gud sendte. Det skrev også profetene om – som for eksempel: «Vi gikk oss alle vill som sauer hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde lot Herren ramme ham» (Jes 53:6). 

At «synden» er å velge sin egen vei framfor «Veien», passer godt inn i den undervisnings-sammenhengen Johannes-evangeliet inviterer meg inn i. Når Den hellige ånd får vist et menneske denne synden, og vedkommende begynner å tro, vil det føre til et ønske om en ny atferd. Denne sannheten var for øvrig kjernen i den første talen William Booth holdt på norsk jord den 25. okt 1887:

Om jeg hadde blitt oppfordret til å komme med et forsvar for Frelsesarmeen, ville jeg nevnt tre ting:

1. All den nød og elendighet som finnes i verden
2. Denne nød og elendighet er en følge av synden
3. Om vi kunne utrydde synden, ville vi samtidig også ha utryddet nøden og elendigheten.

Jeg vil også hevde at frelse gjennom Jesu Kristi blod er det eneste botemiddelet mot all denne nød og elendighet.

Dagens 'manna':

Tro på Jesus vil få konsekvenser for verden

................................................
* Tommy H Høgset som William Booth under 125-års-markeringen den 22. jan 2013. Talerstolen han står ved er den samme som William Booth talte fra i Betlehem under sitt første besøk. Litt av innholdet fra den første talen var inkludert i monologen.  
** I Johannes-evangeliet brukes gjerne «synd» i entall – se refleksjonen: «Guds GPS», mens vi vanligvis er mer opptatt synder i flertall, gjerne relatert til lastekataloger som f. eks. Gal 5:19-21 og begreper som de syv dødssynder.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Guds rettergang

«Rettergang» høres litt dramatisk ut, med det er ganske enkelt det juridiske ordet for framgangsmåten som blir brukt i domstolene. I dagens vers kommer det tydelig fram hva som er Guds rettergang:

«Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er.»
Joh 16:8

Av og til lurer jeg på om vi kristne har misforstått hva som er vår oppgave og hva som er Guds. Det har nok hendt rett som det er at jeg har gått i rette med verden for å vise den hva synd, rettferdighet og dom er. Jeg utelukker ikke at det er mulig for Gud å bruke et menneske til en slik oppgave, men min personlige erfaring er at dersom jeg kan få mennesker med meg inn i Guds nærhet, så er det akkurat det som er Guds framgangsmåte. Da blir de møtt med nåden før de blir konfrontert med sannheten. 

Når Gudsnærværet følger en kristen, vil det spesielle «nærværet» (kall det gjerne Talsmannen, parakleten eller Den hellige ånd om du vil) gjøre at de han møter blir konfrontert med synd, rettferdighet og dom uten at det disse begrepene blir nevnt med et ord. Dette er ikke et innlegg mot å bruke ord i formidlingen av evangeliet, men et innlegg til forsvar for Guds rettergang og en tillit til at Den hellige ånd faktisk er i stand til å vise «verden» dette gjennom at jeg er og formidler Jesus.

Dagens ‘manna’:

Det er godt å kjenne Guds framgangsmåte

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å se det store perspektivet

Det umiddelbare behovet kan ofte hindre oss i å se det store perspektivet. Det var den erkjennelsen som fikk William Booth til å uttale at vi ikke kan forkynne evangeliet til mennesker med tomme mager. Dersom sulten gnager er jeg neppe mottakelig for dype åndelige refleksjon og dersom jeg holder på å drukne er behovet for luft mye viktigere for meg enn å huske rekkefølgen i Maslows behovspyramide.

Jesus har allerede adressert «Elefanten i rommet» som stenger synet for det store perspektivet og fortsetter:

Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.
Joh 16:7

Jesus sier at hans fysiske nærvær står i veien for en løsning som er bedre for lærlingene. Deres sorg var knyttet til det å miste en nær venn. Det er klart at en slik situasjon gjør det vanskelig å «løfte blikket». I tillegg var det Jesus fortalte om Talsmannen noe de absolutt ikke hadde et forhold til. Jesus tilhørte det «kjente», mens Talsmannen tilhørte det «ukjente». Når valget står mellom det kjente og det ukjente, velger jeg ofte det kjente – og da kan jeg gå glipp av det store perspektivet.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil bli kjent med det ukjente

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Støysenderen

Jeg forbinder "støysenderen" med den kalde krigen, Kiev og Ukraina. Der var det en sender som skulle forstyrre radiosignalene fra «Vesten». I dag er det igjen «kald krig» i Ukraina, og jeg gråter med folket der og ber om fred. Minnene fra det livlige korpset vi besøkte i Donetsk i 2005 dukker opp hver gang bildene av ødeleggelse og død flimrer over TV-ruta. 

Det er bare tyven som stjeler, dreper og ødelegger (Joh 10:10). Men - han er også en støysender, og det kan kanskje noen ganger være enda farligere enn ødeleggelse og død?

I går stanset jeg for verset:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Joh 14:26

Guds motstander vil selvfølgelig ikke at jeg lære og bli minnet om alt Jesus har sagt. Dersom det skjer vil det få store konsekvenser ikke bare for mitt liv, men for mange andres også. Derfor lager han «støy» - og han har ikke endret strategi. Allerede i Edens hage lagde han støy rundt det Gud hadde sagt. Hadde han ødelagt eller drept, ville det vært lett å gjennomskue, men han lagde støy: «Har Gud virkelig sagt?» (1 Mos 3:1). Det er neppe noe som påvirker mer hva jeg gjør med det Gud sier meg, enn når det sås tvil om det virkelig er Gud som sier det.

Når jeg skal ta til meg det Jesus har sagt, når jeg skal gå i lære hos Den hellige ånd, vet jeg at den onde støyer i bakgrunnen. Derfor er det viktig å stille inn mottakeren på riktig kanal. Det tar tid å lære det også, men det er en del av lærlingekontrakten*.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil lytte og lære

-----------------

* På bibelspråket skulle det sikkert stått «disippelpakten».
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvordan høre Guds stemme?

I kveld skal jeg snakke om dette temaet på «Livsdesign» her på Jeløy. Det er alltid like spennende – ikke minst fordi det å sette det på «programmet» ofte fører til at de som er tilstede begynner å lytte etter Guds stemme. Det er viktig uavhengig om det er viktige veivalg eller mer dagligdagse valg som skal tas. Egentlig passer temaet veldig godt med det som er dagens vers i dypdykket i Johannes-evangeliet:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.
Joh 14:26

I mai 2012 hadde jeg en serie over flere uker med fokus på det profetiske, og en av disse refleksjonene var knyttet til nettopp dette verset.* Det er mye viktig informasjon om Den hellige ånds oppgave i dette verset. Han skal lære meg alt og minne meg om det Jesus har sagt. Læring inkluderer det å lære å lytte til Den hellige ånd – og når jeg har lært det, vil jeg også «høre» at det er Jesu ord som bekreftes i det som formidles. Dersom Ånden er i ordet, slik jeg tror og Bibelen selv bekrefter (2 Tim 3:16), er det utenkelig at den samme Ånd skulle formidle noe som går imot Bibelens ord. Da vil vi fort se at Jesu egne ord går i oppfyllelse: «Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående» (Mark 3:24). Og fra før vet vi at det er tyven som kommer for å ødelegge (Joh 10:10).

Dagens ‘manna’:

En lærling (disippel) går alltid i lære!

----------------------------------
* Se: Variasjon over tema
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Hvilken dag er det i dag?

Sangen vekker minner fra «Portveien 2» og samlingsstund i barnehagen, men selv om jeg er i mimrealderen, lar jeg assosiasjonen hvile og går rett på dagens vers:

Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
Joh 14:20

Hvilken dag er  det Jesus sikter til i dag?

Det hadde vært greit om jeg med overbevisning kunne skrevet at dette gjelder evighetsperspektivet – altså når vi forenes med treenigheten i evigheten. Selvfølgelig kan det være en riktig tolkning, men det er neppe den eneste riktige, for det ville ikke være typisk for Johannes. Igjen må jeg trekke fram den røde tråden i evangeliet «den tid kommer, ja, den er allerede nå» som en mulig forklaring på «den dagen». Hva er det som får meg til å skjønne at Jesus er i Far, og jeg er i ham og han er i meg?

Jeg tror det er når jeg tar imot sannhetens Ånd – Parakleten på en slik måte at jeg ser min status i Jesus. Jeg tror at jeg tok imot Den hellige ånd da jeg bestemte meg for å bli en Jesu disippel. Jeg vet også at jeg fikk en større forståelse av Parakleten som person den dagen jeg ble døpt i Den hellige ånd. 

Men «Den dagen» på min trosreise da jeg virkelig så inn i mysteriet «jeg er i ham og han er i meg» var den dagen jeg oppdaget hva dåp virkelig er. Jeg så meg selv død med ham og oppstå med ham slik Paulus beskriver det i Romerbrevets 6. kapittel. Noen vil kalle det en hellighetsopplevelse, men det var mer en salig oppdagelse enn en erfaring. Men det var definitivt en forsmak på «den tid som kommer» allerede her i tiden. Og den forsmaken er like sterk den dag i dag.

Dagens ‘manna’:

I Guds tid er dagen i dag «Den dagen»

---------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

«Dobbeltsyn»

Jeg har møtt folk som sliter med dobbeltsyn – og det må være en svært ubehagelig plage. Store norske leksikon definerer det som en «synsforstyrrelse hvor hjernen samtidig oppfatter to bilder av samme gjenstand».

For å få fullt utbytte av å lese Johannes-evangeliet, er det utvilsomt nyttig å kunne oppfatte mer enn ett bilde av samme «gjenstand» - for dersom et ord, en hendelse eller en egenskap kun forstås som ett bilde eller én dimensjon, kan jeg gå glipp av mange poeng.

I beretningen om mannen som var født blind, skrev jeg at forfatterens hensikt med å inkludere den fortellingen primært handler om de skriftlærde som påberopte seg «å se», men som likevel ikke så med «troens øye». Altså finnes det et helt klart dobbeltsyn på det «å se». Det er viktig å ha med seg den tanken når jeg leser dagens vers:

Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve.
Joh 14:19

Verden forholder seg til det fysisk synlige. Mens de troende forholder seg til det som ikke sees rent fysisk, men som likevel blir synlig med troens øye*. I tillegg merkes det på den ekstra dimensjonen livet har fått. Visst lever jeg rent fysisk, men det lever også et liv som aldri kan dø – Jesu liv i meg.

Det er et «dobbeltsyn» som ikke gir ubehagelige plager, men en salig visshet. For «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.» (1 Kor 4:18)

Dagens ‘manna’:

Jeg ser og skal leve!

---------------------------------
PS – se også «Hva skal til for å se?»
* Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. (Hebr 11:1)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Foreldreløs?

Mitt første møte med opera var den komiske to-akteren: "Pirates of Penzance" av Gilbert og Sullivan. Hver gang jeg hører ordet «Foreldreløs», dukker minnene fra operaen opp. For der blir alle veldig bløthjertet når de hører at en person er foreldreløs – inkludert piratene – og det spiller ingen rolle hvor gammel den foreldreløse er. Det er ett av de mange komiske innslagene i operaen.

Men dersom vi alltid er barn, er det ikke så «komisk» å bli foreldreløs – i hvert fall ikke i en religiøs kontekst:

Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.
Joh 14:18

Å kjenne seg totalt forlatt er kanskje den verste følelsen som finnes. Jesus skulle oppleve det også. Da han hang på korset utbrøt han fortvilelsen: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mark 15:34b). 
I Gudsrelasjonen vil et menneske alltid være et barn. Jeg tror at et barns største skrekk er å bli forlatt. Derfor var det viktig for Jesus å knytte farsrollen til sannhetens Ånd – til Parakleten. 
Det er også interessant at han i andre setningsledd sier: «Jeg kommer til dere» - innforstått «Jeg er også i Parakleten». Som Far og Ånd er tilstede i Sønnen, er Far og Sønn tilstede i Ånden. Derfor blir jeg aldri et foreldreløst barn så lenge Den hellige ånd er nær – og det er han jo, ettersom det er i ham jeg lever, beveger meg og er til.

Dagens ‘manna’:

Jeg blir aldri foreldreløs!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Merke og kjenne

Ordene i overskriften kan i flere sammenheng fungere som synonymer. Jeg kan for eksempel spørre: «Merker/kjenner du at det er blitt kaldere?» når det er endring i klimaet. Eller kommentere: «Jeg merker/kjenner det godt når du masserer den ømme skulderen» når jeg får fysioterapi. På den andre siden kan jeg merke en persons nærvær uten å kjenne vedkommende i det hele tatt. Akkurat dette tror jeg er viktig for dagens refleksjon:

…han (Far) skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.
Joh 14:16-17

Det er et interessant skille Jesus gjør mellom «verden» og «dere» (disiplene). Verden er opptatt av å se. Det var derfor «Gud sendte sin Sønn til verden» - han gjorde seg med andre ord synlig for verden for at verden skulle bli kjent med ham. Men når verden ikke tok imot ham og ble kjent med ham, var det «rettferdig» at han skulle gjøre seg usynlig for verden* - fordi de som hadde tatt imot ham (disiplene) også ville kjenne ham når han igjen kom til dem som Talsmannen – sannhetens Ånd.

Det er her jeg mener at det er viktig å understreke at selv om verden ikke kan ta imot sannhetens Ånd fordi de ikke kjenner ham, så betyr ikke det at de ikke kan «merke» ham. Men det forutsetter at de som kan ta imot ham, gjør det, og på den måten gjør ham synlig for verden slik at de får en ny sjanse til å bli kjent med ham. Da vil de også bli kjent med sannhetens Ånd som de allerede er i stand til å merke.

Dagens ‘manna’:

Sannhetens Ånd kan merkes av alle!

----------------------------
* Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. (Joh 16:10)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Advokaten

Kjære Brynjar – du har vært så mange ganger i forskjellige media de siste dagene, at det falt helt naturlig å bruke et bilde av deg som illustrasjon til dagens refleksjon. Dessuten er kombinasjonen advokat og bror heller ikke å forakte idet jeg dykker ned i et av Jesu løfter:

…han (Far) skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd.
Joh 14:16-17a

Jeg ser med en gang at parallellen sprekker. For selv om Talsmann eller «Parakletos» som det heter på gresk, gjerne kan oversettes advokat slik det er gjort i flere engelske versjoner, vil du, Brynjar, ikke være her i verden for alltid selv om det kan se slik ut i Krekar-saken. Men nå forlater jeg parallellen og overlater deg til ditt advokat-arbeid som du for øvrig gjør på en så utmerket måte at jeg er stolt av å være broren din. Jeg for min del konsentrerer meg om Parakleten – sannhetens Ånd.

I refleksjonen «Mer enn et kinderegg» koblet jeg utsagnet om at «Jesus er veien, sannheten og livet» sammen med de tre personene i guddommen, og konkluderte med at «sannheten kjennetegner Faderen fordi alt springer ut fra ham»*. Dersom vi må helt tilbake til verdens skapelse og til det opprinnelige for å finne sannheten, virker det som en selvfølge at Parakleten er sannhetens Ånd. Han er advokaten som skal føre oss tilbake til den opprinnelige relasjonen mellom Gud og mennesket.

Senere i undervisningen sier Jesus at når «sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten» (Joh 16:13). Og det har han mulighet til for «Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud», slik Paulus gir vitnesbyrd om (1 Kor 2:10). Dette er kun en liten forsmak på Jesu undervisning om Parakletos – mer kommer i ukene som ligger foran.

Dagens ‘manna’:

Det er godt å ha sannhetens Ånd som veileder

-----------------------------------------------------
* Se mer om sannheten HER
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

OG!

Vi er vante til å se «GO!» som en oppfordring, men overskriften er ikke en skrivefeil. Ordet «OG» er et bindeord (konjunksjon) som ofte brukes til å knytte to setninger sammen. I en slik sammenheng kan derfor «OG» være et veldig viktig ord dersom den første setningen er en forutsetning for den andre. Dagens vers begynner med «OG»:

Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd.
Joh 14:16

Dersom den foregående setningen er en forutsetning for at han skal gi meg «talsmannen»*, er det viktig at jeg elsker Jesus og holder hans bud (se gårsdagens refleksjon). Derfor er det veldig interessant å se om dette kriteriet var oppfylt da Den hellige ånd falt over disiplene på den første pinsedagen. Rett før Jesus for opp til himmelen, ga han disiplene to «bud»:

• «Dere skal ikke forlate Jerusalem,
• men vente på det som Far har lovet» (Apg 1:4)

I tillegg hadde han gitt dem det nye budet som også er et kriterium: «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» (Joh 13:34).

«OG» alle disse kriteriene var oppfylt på pinsedagen:

1. De hadde dratt tilbake til Jerusalem
2. De hadde ventet og bedt i ti dager
3. De var alle «samlet på ett sted»**

Dagens ‘manna’:

«OG» er viktig når jeg vil ha med meg alt!

-----------------------------------
* Jeg kommer tilbake til mer om «talsmannen» i morgen.
** Apg 2:1 Ordet «sammen» er egentlig ikke helt dekkende for det greske ordet som brukes i dette verset. Den engelske oversettelsen “they were all with one accord in one place” fanger bedre enheten mellom de 120. En bedre og mer dekkende oversettelse av ‘homothümädo'n’ (ὁμοθυμαδόν) vil i min mening være «samstemte» - Se for øvrig «En – to – 12 eller 120?»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes