La barnet i meg komme frem . . .

I går kveld var jeg på en fantastisk konsert med Quebabeluba i Kragerø kirke.

Ca 300 mennesker var til stede og jeg fikk dele noen tanker om å bli som barn i møte med ham som kom og strekte armene mot oss i kjærlighet helt fra krybben til korset.

I den forbindelse hadde jeg med meg det enkle ikon-maleriet som Magna kjøpte på en av sine turer til Haiti, og jeg leste min gjendiktning av ‘Some children see him lily white’ 

Bønnen: «La barnet i meg komme frem» er viktig gjennom hele året, for dersom jeg ikke blir som et barn, kommer jeg ikke inn i Guds rike.

«La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

Markus 10:14-15

Fordi jeg har fått ta imot ham som et barn, eier jeg visshet om at jeg er hans barn.

Wihla Hutson skrev den originale teksten.

Kan barna se ham lys og hvit
den Jesus som en jul kom hit?
Ja, barn kan se ham lys og hvit,
med lokker og blond lugg.
Kan barna se ham mørk og rund
vår Gud som kom til jord en stund?
Ja, barn kan se ham mørk og rund,
en brun og kraftig plugg.

Kan barna se hans øynes form,
og gjenkjenne sin egen norm?
Ja barn kan se hans øynes form,
og se hans gylne hud.
Når barna ser ham som seg selv
og tilber ham en julekveld;
Når barna ser ham som seg selv,
da har de funnet Gud.

For hvert et barn på hvert sitt sted
kan se at han som kom hit ned
er lik dem selv, men bringer fred
og himmelsk kjærlighet.
La barnet i meg komme frem
så jeg ser meg i deg som dem;
La hjertet mitt få bli ditt hjem
så jul blir virk’lighet!

_______________________

Postet på FACEBOOK

What's in it for me?

"What's in it for me?"(1)

sier de i engelsktalende land. 

Hadde Peter vært engelsk ville det kanskje vært de ordene han hadde brukt, da han stilte spørsmålet:

 «Hva med oss? … Hva skal vi få?»

 Matteus 19:27

Peter begrunnet det med at de hadde forlatt alt for å følge Jesus. Jeg vet at dette sannsynligvis ble uttalt relativt tidlig i disiplenes vandring med Jesus (de fortsatte jo å vandre med ham etter oppstandelsen og himmelfarten også). Dersom vi vandrer tett sammen med ham, tror jeg det skjer noe med relasjonen. Første gang jeg som tenåring leste utsagnet om at Jesus har tre typer etterfølgere, havnet det i utklippsboka mi:

1. Trellen som gjør det av frykt for straff
2. Tjeneren som gjør det for lønn
3. Barnet som gjør det av kjærlighet

Jeg møter stadig mennesker på alle tre stadiene, og det første er trist når vi har en Gud som er for oss - ikke imot oss.

 
I dagens bibeltekst befinner Peter seg på «Tjener-stadiet» - det er lønnen som er viktig for ham. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at han kom til det punktet hvor han kunne hvile som et barn som følger ham i kjærlighet.

 
Der vil jeg også være, leve og hvile. Det er viktig for meg. Hva er viktig for deg?
Det skal vi tenke mer på under møtet på søndag kveld, men kanskje det er viktig å tenke på det ganske ofte. Hva er viktig for meg og for deg, akkurat nå?

_______________________________________
* Hva har jeg igjen for dette?

Innlegget ble også publisert på Facebook

Guds rike er annerledes!

...et barns tillit!

ENGLISH
Noen av dere vil gjenkjenne tittelen «Våg å være annerledes - vær den du er» fra boka om hellighet som jeg har publisert på engelsk (1). Ettersom Guds rike er annerledes og vi er borgere av det riket, bør det ikke være en overraskelse at vi også dermed er 'annerledes'. 

Guds rikes «lover» er helt annerledes enn verdens lover. Ta for eksempel verdens stadig økende behov for energi. For at vi ikke skal gå under blir det viktigere og viktigere å finne fornybare energikilder som ikke ødelegger jorda.

I Guds rike er alle energikildene fornybare, og dersom de tas i bruk skapes det ny og konstruktiv energi. Kjærlighet gir energi, og jo mer jeg tar den i bruk dess mer kjærlighet blir det.
 
«Hvem er den største i himmelriket?» spurte disiplene. Jeg vet ikke hvilket svar de ventet, men jeg tror ikke noen hadde forutsett det som skjedde:

Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Lukas 18:1-4

'You Got to Be a Baby' var en av de første låtene som jeg lærte å spille gitar til mens jeg sang. Den kom til Norge med Jesus-bevegelsen. Selv om teksten var tatt rett fra Bibelen, ble den opplevd som en protest mot det etablerte kirkerlige hierarkiet, slik Jesus selv ble oppfattet i sin samtid. I kombinasjon med 'One Way – button' på jakkeslaget sang vi den både inne på Gospel-night og ute på gata.

Det var sant for 48 år siden, og du verden som det tok tak! Det er like aktuelt i dag som det var da disiplene lærte det på reisen opp til Jerusalem for 2000 år siden - et barn er den største i himmelriket. Derfor vil en menighet uten barn aldri være en virkelig menighet.

Gud, hjelp meg til å bevare barnets tillit og begeistring!
--------------------------------------
(1) Dare to be different – be what you are! - Boka kommer på norsk om kort tid som e-bok, men sannsynligvis også i papirformat etter at vi er kommet hjem til Norge.
Her finner du link til den engelske versjonen

Å vite at Gudsriket er annerledes – et skritt på reisen

ENGLISH
Guds rikes «lover» er helt annerledes enn verdens lover. Ta for eksempel verdens stadig økende behov for energi. For at vi ikke skal gå under blir det viktigere og viktigere å finne fornybare energikilder som ikke ødelegger jorda.

I Guds rike er alle energikildene fornybare, og dersom de tas i bruk skapes det ny og konstruktiv energi. Kjærlighet gir energi, og jo mer jeg tar den i bruk dess mer kjærlighet blir det.
 
«Hvem er den største i himmelriket?» spurte disiplene. Jeg vet ikke hvilket svar de ventet, men jeg tror ikke noen hadde forutsett det som skjedde:

Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Luk 18:1-4

'You Got to Be a Baby' var en av de første låtene som jeg lærte å spille gitar til mens jeg sang. Den kom til Norge med Jesus-bevegelsen. Selv om teksten var tatt rett fra Bibelen, ble den opplevd som en protest mot det etablerte kirkerlige hierarkiet, slik Jesus selv ble oppfattet i sin samtid. I kombinasjon med 'One Way – button' på jakkeslaget sang vi den både inne på Gospel-night og ute på gata.

Det var sant for 45 år siden, og du verden som det tok tak! Det er like aktuelt i dag som det var da disiplene lærte det på reisen opp til Jerusalem for 2000 år siden - et barn er den største i himmelriket. Derfor vil en menighet uten barn aldri være en virkelig menighet.

Dagens ‘manna’

Gud, hjelp meg til å bevare barnets tillit og begeistring!

----------------------------------------

Jeg er født av Gud!

ENGLISH
Det er et sterkt utsagn, men det er bibelsk belegg for påstanden. På meg virker det som om det for mange troende er enklere å bekjenne at «jeg er skapt i Guds bilde», enn å si «jeg er født av Gud». 

I prologen til Johannesevangeliet er det ofte det 12. verset som mange lærer seg utenat:

Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Joh 1:12

Jeg bruker dette verset veldig ofte. Sist for noen få dager siden, og da som det bibelske grunnlaget for å kunne be frelsesbønnen. Når jeg har bedt en slik bønn er jeg et Guds barn, og konsekvensen beskriver Johannes på denne måten:

De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
Joh 1:13

Det å være Guds barn innebærer altså at jeg er født av Gud. Det sprenger grensen for det som kan gripes med min menneskelig fornuft, og det er mulig at det er derfor at enkelte troende finner et slikt mysterium truende. 

Det er greit å si: «Jeg tror», «jeg er en kristen» – ja, til og med at «jeg er Guds barn», men mange sliter med å si «jeg er født på ny» - i hvert fall i Norge. Kanskje det er derfor vi har laget den underlige norske varianten «personlig kristen»? 

Johannes er, som skrevet, veldig tydelig: Et Guds barn er født av Gud. Men det er fortsatt jeg som avgjør om jeg definerer meg innenfor eller utenfor en slik beskrivelse - og betingelsen er fortsatt at jeg tar imot ham og tror. Mer om reisen til fødebyen i morgen.

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Gud! 

--------------------------------

Hvile mens vi venter!

*

Barnet maser. Det vil vite når det får lov, når det er tid for godteriet osv. ’Siden’ eller 'senere' kan være irriterende, men mye bedre enn et ’nei’. Det bærer løftet i seg om at det kommer noe godt!

Hebreerforkynneren skriver at irettesettelse kan være plagsomt mens det står på, men fortsetter med et håpefullt: ’Men siden’ – og så kommer løftet:

Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
Hebr 12: 11

Det er jo akkurat det jeg ønsker. Da burde det ikke være slik at ’korrigeringen’ oppsøkte meg, men at jeg oppsøkte den. Det er deilig å hvile i hva jeg har i øyeblikket, men samtidig bære på en forventning om ’siden’.

Dagens ’manna’:

For en troende finnes det alltid en hvile i ’nået’ og i løftet om ’siden’

-----------------------------------------
* NB - Dette innlegget publisertes første gang 16. apr. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

«Han var et hellig barn!»

«Hva var spesielt med Jesus-barnet?» 
- Det var Knut Haugsvær som stilte spørsmålet til en barneflokk på 50 i Ploesti for to dager siden. 
Det første svaret som kom, kan jeg ikke huske å ha hørt fra et barn før: 
«El a fost un sfânt copil» - «Han var et hellig barn!»

Det er mulig at han som sa det, hadde assosiasjoner til glorien som forekommer på ikoner og illustrasjoner, men det var likevel noe med svaret som ble en andakt for meg. 
Ja - det er hellig han er som barn, for - han er hellig før verden, ganske enkelt fordi hellig er hans vesen. Det leder meg til dagens vers:

Og dere vet at han åpenbarte seg for å bære bort våre synder, og i ham finnes det ingen synd.
1 Joh 3:5

Jeg nærmer meg temaet «hellighet» enda en gang. Det som forundrer meg litt, er at mange kristne oppfatter temaet «hellighet» som noe truende, fordi det er så vanskelig å leve opp til.

Ja, det er heldigvis umulig å leve opp til. For dersom jeg klarte å leve opp til det, kunne jeg rose meg av noe bare Jesus kan rose seg av. Det er derfor hellighet aldri må løsrives til å bli en form for «religionsutøvelse». Hellighet er en livsutøvelse som er 100% avhengig av livgiveren.

Johannes forfølger tanken, og det passer egentlig greit at jeg skal ta den med meg inn i jula. Og i år kommer jeg til å være bevisst på at jeg feirer et hellig barn. Jeg takker den av de 50 som ga meg den viktige påminnelsen.

Dagens ‘manna’:

Han er hellig!

--------------------------------  
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Tanker om og som «barn»

Jeg vet ikke om du la merke til en artig nyanse i verset jeg stanset for i går: 

«Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld» 
1 Joh 2:12

Dersom jeg går tilbake til vers 1 i samme kapittel, står det: 

«Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde.»

Det er en vesentlig forskjell mellom «Mine barn» og «Dere barn». Når Johannes skriver «Mine barn», tror jeg han adresserer «alle barn» - det vil si dem som har benyttet seg av retten til å bli Guds barn (1). Når han skriver «Dere barn» er det for å skille barna fra fedrene og ungdommen. I de påfølgende versene kommer det nemlig en tydelig melding både til fedre og unge.

Jeg tror dette har med åndelig modenhet å gjøre, ikke med fysisk alder. Det første skrittet på troens vei er å forstå at jeg er tilgitt. Så selv om jeg bør være over barne- og ungdomsstadiet både fysisk og åndelig, blir det ikke feil å ta til seg påminnelsen om syndenes tilgivelse for hans navn skyld. 
Men – det må komme noe etter denne frigjørende sannheten. 

I den sammenhengen jeg har hatt min åndelige fostring, kaller vi det helliggjørelse. Derfor var det interessant å se at den siste engelske utgivelsen av Watchman Nees bok «Love not the world» som illustrerte gårsdagens refleksjon, hadde fått undertittelen: «A prophetic call to holy living» (2).

Et slikt profetisk kall må gå til alle grader av modenhet. Da er det jo litt spennende at Johannes ikke skriver til leserne i rekkefølgen: «Barn, unge, foreldre». Jeg har en teori om hvorfor, men den kommer i morgen.

Dagens ‘manna’

Et profetisk kall til å leve hellig for barn, fedre og unge!

--------------------------------
(1) Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Joh 1:12)
(2) "Elsk ikke verden - et profetisk kall til å leve hellig"
 
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Sosial hellighet merkes

I dag vil jeg bare fortelle en liten historie jeg hørte i helgen. Jeg tar den med både fordi den er god, og fordi den passer så godt med emnet som er hovedfokus akkurat nå. Det var mammaen som fortalte om en tur på byen en travel dag sammen med sin mann og sønnen på to år. I folkemylderet hadde de sett en liten flokk av dem som lever på den rufsete siden av livet. Midt blant dem stod en mann som tydelig var opptatt med å hjelpe flokken. I forbifarten fikk mammaen øyekontakt med mannen, og det hun så, beskrev hun som en utstråling av godhet og varme. Da de hadde passert den lille flokken, snur hun seg og ser at toåringen er blitt stående noen meter fra mannen og mønstrer ham nøye fra topp til tå. Mammaen roper på sønnen, og da han kommer fram til henne, spør han: «Det var en mann, mamma, for det var vel ikke Jesus?»

Barn er generelt åpne for det den åndelige virkeligheten. De er åpne for undringen, og jeg tror det er det som gjør at Jesus sa:

«Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
Mark 10:15

Denne vakre lille hendelsen går rett inn i Jesu undervisning om disiplenes rolle som verdens lys og jordens salt - teksten som er utgangspunktet for John Wesleys tale om sosial hellighet*.

Dagens ‘manna’:

Gud, bevar barnet i meg slik at jeg kan se deg i verden!

-------------------------------------
* Se refleksjonen: «Sosial hellighet» - se også «Sosial hellighet er ‘Jesus-identitet i verden’»

Foreldreløs?

Mitt første møte med opera var den komiske to-akteren: "Pirates of Penzance" av Gilbert og Sullivan. Hver gang jeg hører ordet «Foreldreløs», dukker minnene fra operaen opp. For der blir alle veldig bløthjertet når de hører at en person er foreldreløs – inkludert piratene – og det spiller ingen rolle hvor gammel den foreldreløse er. Det er ett av de mange komiske innslagene i operaen.

Men dersom vi alltid er barn, er det ikke så «komisk» å bli foreldreløs – i hvert fall ikke i en religiøs kontekst:

Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.
Joh 14:18

Å kjenne seg totalt forlatt er kanskje den verste følelsen som finnes. Jesus skulle oppleve det også. Da han hang på korset utbrøt han fortvilelsen: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mark 15:34b). 
I Gudsrelasjonen vil et menneske alltid være et barn. Jeg tror at et barns største skrekk er å bli forlatt. Derfor var det viktig for Jesus å knytte farsrollen til sannhetens Ånd – til Parakleten. 
Det er også interessant at han i andre setningsledd sier: «Jeg kommer til dere» - innforstått «Jeg er også i Parakleten». Som Far og Ånd er tilstede i Sønnen, er Far og Sønn tilstede i Ånden. Derfor blir jeg aldri et foreldreløst barn så lenge Den hellige ånd er nær – og det er han jo, ettersom det er i ham jeg lever, beveger meg og er til.

Dagens ‘manna’:

Jeg blir aldri foreldreløs!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et blikk og et nikk

Det er utrolig hvor godt det kan være å få et «nikk» fra en person jeg stoler på når jeg er i en situasjon hvor jeg kjenner meg litt usikker. Som korpsleder (pastor) har Gud velsignet meg med personer som ikke er «nikkere» i negativ forstand – det vil si sånne som nikker uansett hva jeg sier eller gjør, men mennesker som har sett det som sin oppgave å oppmuntre meg. Det har vært uendelig godt å ha en slik i forsamlingen når jeg stiller meg fram med Guds ord. En som med et blikk eller et nikk bekrefter: «Jeg står sammen med deg!»

Jeg er sikker på at blikket til Johannes søkte blikket til ham han stolte på fordi han hadde noe viktig spørre om, men han var usikker på om han våget å stille Jesus akkurat det spørsmålet? Han fant blikket han søkte og fikk nikket:

Simon Peter nikket til ham for at han skulle spørre hvem han mente.
Joh 13:24

Jeg liker tanken på at det sannsynligvis var den eldste som nikket til yngste. Barna og de unge trenger oppmuntring for å kunne stille de vanskelige spørsmålene som handler om troen og konsekvensene av troen. De trenger åndelige foreldre som «nikker» på de rette stedene og som er rause og varme i blikket når det er noe som må justeres. Et nikk fra Peter var akkurat det Johannes trengte.

Dagens ‘manna’:

Et «nikk» kan være akkurat det en jeg treffer i dag trenger!

---------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

La barnet i meg komme frem

For noen uker siden kom Jan Harald Hagen med en engelsk sangtekst til meg og spurte om jeg kunne oversette eller gjendikte den. Jeg falt for den flotte teksten, og gjorde et forsøk - de fire siste linjene er dagens 'manna': 

Kan barna se ham lys og hvit 

den Jesus som en jul kom hit?
Ja, barn kan se ham lys og hvit,
med lokker og blond lugg.
Kan barna se ham mørk og rund
vår Gud som kom til jord en stund?
Ja, barn kan se ham mørk og rund,
en brun og kraftig plugg.

Kan barna se hans øynes form,
og gjenkjenne sin egen norm?
Ja barn kan se hans øynes form,
og se hans gylne hud.
Når barna ser ham som seg selv
og tilber ham en julekveld;
Når barna ser ham som seg selv,
da har de funnet Gud.

For hvert et barn på hvert sitt sted
kan se at han som kom hit ned
er lik dem selv, men bringer fred
og himmelsk kjærlighet.
La barnet i meg komme frem
så jeg ser meg i deg som dem;
La hjertet mitt få bli ditt hjem
så jul blir virk’lighet!
Med ønske om en velsignet jul - der jul blir virkelighet!
------------------------------------
Sangen er skrevet av Wihla Hutson og Alfred S. Burt
Illustrasjonen er et maleri som Magna kjøpte på en av turene til Haiti - malt av Joseph Anderson i 2008

Den engelske versjonen:

Some children see Him lily white,
The baby Jesus born this night.
Some children see Him lily white,
With tresses soft and fair.
Some children see Him bronzed and brown,
The Lord of heav'n to earth come down.
Some children see Him bronzed and brown,
With dark and heavy hair.

Some children see Him almond-eyed,
This Savior whom we kneel beside.
Some children see Him almond-eyed,
With skin of yellow hue.
Some children see Him dark as they,
Sweet Mary's Son to whom we pray.
Some children see him dark as they,
And, ah! they love Him, too!

The children in each different place
Will see the baby Jesus' face
Like theirs, but bright with heavenly grace,
And filled with holy light.
O lay aside each earthly thing
And with thy heart as offering,
Come worship now the infant King.
'Tis love that's born tonight

Et dristig forsøk

I går skrev jeg om Filip som ikke besto prøven, fordi han bare så begrensningene. Mengden brød Filip kunne kjøpt for to hundre denarer var ganske stor. Jeg går ut fra at de 5000 mennene hadde familiene med seg*, og at en daglønn var nok til å forsørge en familie. 

Dersom jeg antar at 50% av daglønnen gikk til mat d.v.s. tre måltid per dag – og at en full daglønn dermed ville gi seks måltider, betyr det at Filip kunne ha kjøpt et fullverdig måltid til 1200 av de tilstedeværende familiene.
 
Da er det ganske dristig av Andreas å si:

«Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker»
Joh 6:9

Selv om han lager en ”fluktmulighet” ved å tilføye «Men hva er det til så mange?», har han likevel gitt et sterkt signal om at han forstår at noe uvanlig kan skje. Filip tviler på at det å skaffe mat til 1200 familier vil være tilstekkelig, mens Andreas ser mulighet i en gutt som har mat som vil rekke til ca én familie. Det er en mye svakere tro hos Filip som kunne møte 24% av behovet med ”egne midler”, enn hos Andreas som bare kunne møte 0,0002% av behovet ved å stole på en liten gutts gavmildhet.

Det er veldig bibelsk at Jesus velger Andreas sin løsning framfor Filips. 
Gud sa til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på dem. For da kunne Israel briske seg mot meg og si: Ved min egen hånd har jeg blitt berget!» (Dom 7:2). 
Jeg skal bidra med det lille jeg har, så kan Gud gjøre så uendelig mye mer.

Dagens ’manna’:

Han ønsker mitt enkle bidrag!

---------------------------------------
* Matt 14:21
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Barneoppdragelse

Jeg vet ikke hvor lenge det er siden ”barneoppdragelse” var noe som ikke bare skjedde rent intuitivt, men ble noe enhver forelder var bevisst på. Flere av de greske filosofene var opptatte av utfordringen, men vi finner tydelig spor helt tilbake til Bibelens første blader. Salomo uttrykker seg slik:

Lær den unge veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel.
Ordsp 22:6

Med 700 koner og 300 medhustruer, er det ikke så usannsynlig at Salomo hadde relativt mange etterkommere, og derfor av egen erfaring så hvor viktig det var å videreføre verdier.

Det er ingenting som tyder på at Paulus hadde personlig erfaring som forelder, men også han kommer med viktige råd om barneoppdragelse:

Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
Ef 6:4

I min tanke er dette det beste rådet som kan gis til foreldre. Det er ikke alltid jeg har klart å leve opp til det selv, men ærlighet i forhold til et slikt faktum tror jeg også kan være et forbilde som er etter Herrens vilje.

Dagens ’manna’:

Barneoppdragelse etter Herrens vilje bygger på nåde og sannhet.

Gjenkjennelse

Evnen til å kjenne igjen kommer tidlig i et menneskes utvikling. Psykolog Bjørg Røed Hansen skriver: 

Kan en to dager gammel baby kjenne igjen sin egen mamma på lukten? For å få spebarn til å svare på dette la forskere et brystinnlegg fuktet med morens melk på puten til høyre for barnet. Til venstre la de et brystinnlegg fuktet med melk fra en annen kvinne. Spebarnet snudde hodet mot høyre. Da innleggene ble byttet om, snudde barnet hodet mot venstre.

Hvorfor er det slik? Jeg tror svaret er enkelt: Instinktivt kjenner barnet igjen den som har født det fram. Da jeg ble frelst, ble jeg gjenfødt ved Den hellige ånd. Dersom det er likheter mellom den fysiske og den åndelige verden betyr det at jeg veldig tidlig instinktivt vil kjenne igjen den som har gitt meg åndelig fødsel.

I spedbarnets utvikling er det flere og flere sanser som setter barnet i stand til å gjenkjenne. Etter kort tid kjenner det også igjen morens stemme. Det forstår ikke det som sies, men det forbinder stemmen med noe trygt og godt. Etter hvert forventer det også at omsorgspersonene skal ”gi lyd”.

Jeg tror ikke Gud er annerledes. Han vil at jeg skal være trygg på ham, og han vil tale til meg. Det er han som har gitt meg liv, og han elsker sitt barn og vil kommuniser med det.

Jeg tror denne tilliten er viktig når vi leter etter svar på hvordan vi skal kjenne Guds stemme. Jesus sier om seg selv at han er sannheten. Bibelen understreker gang på gang at jeg er i Kristus. Ergo er jeg også i sannheten. Til Pilatus sa Jesus: Hver den som er av sannheten, hører min røst. Joh 18:37. 

Dagens ’manna’

All logikk tilsier at jeg bør forvente å høre hans røst.

____________________

I morgen: Hva er hans røst?

Siden!

Barnet maser. Det vil vite når det får lov, når det er tid for godteriet osv. ’Siden’ er både irriterende, men mye bedre enn et ’nei’. Det bærer løftet i seg om at det kommer noe godt!

Hebreerforkynneren skriver at irettesettelse kan være plagsomt mens det står på, men fortsetter med et håpefullt: ’Men siden’ – og så kommer løftet:

…gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
Hebr 12: 11

Det er jo akkurat det jeg ønsker. Da burde det ikke være slik at ’korrigeringen’ oppsøkte meg, men at jeg oppsøkte den. Det er deilig å hvile i hva jeg har i øyeblikket, men samtidig bære på en forventning om ’siden’.
Dagens ’manna’:

For en troende finnes det alltid en hvile i ’nået’ og et løfte om ’siden’

Tukt = oppdragelse?

I gårsdagens tekst ble ordet oversatt med irettesettelse. Det samme ordet blir i dagens vers oversatt med oppdragelse.

På gresk bruker hebreerforkynneren paideia (παιδεία) – og det kan oversettes med barneoppdragelse, skolegang, undervisning, irettesettelse tukt eller refselse, avhengig av konteksten.

Første del av ordet, pais, betyr barn (artikkelen bestemmer om det er gutt eller jente), og det forekommer også i ”paidagogos” – (pedagog) som var slaven som førte barnet fra hjemmet til skolen og som der sørget for at barnet var oppmerksom. Han holdt også orden med ’ris’ eller annen straff.

Her er grunnen til å glede seg:

For den Herren elsker, viser han til rette,
og han straffer hver sønn han tar seg av.
Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette!
Hebr 12:6-7

Guds ’paideia’ er et bevis på at jeg er hans barn. At han fortsatt oppdrar meg er et tegn på at han ikke har oppgitt meg – dess større grunn for å vise utholdenhet fra min side!

Dagens ’manna’:

At jeg stadig oppdras er et tegn på at jeg er Fars elskede barn!

’Like barn leker best’

Jeg har et ambivalent forhold til ordtaket – ikke minst fordi jeg tror at det ofte stemmer. Men behøver det å være ensbetydende med at et ’ulikt barn’ støtes ut?

Jeg tror ikke det – dessuten har globaliseringen vist at vi mennesker er likere enn vi trodde ☺ ja, mange av de ’fryktinngytende fremmede’ er til og med likanes folk.

Dersom ordtaket er sant, hvorfor er det slik at like barn leker best?

Her er noen nøkkelord:

• Identifisering
• Gjenkjennelse
• Speiling
• Kulturell kontekst
• Språk

Hvert ord kunne blitt flere blogginnlegg, men jeg tar med meg disse ordene når jeg leser dagens vers:

Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet
Hebr 2:14-15

At Gud gjennom Jesus identifiserer seg fullstendig med menneskene er et sentralt tema i dette brevet. Dersom denne identifiseringen er gjensidig, får jeg del både i hans død og oppstandelse. Et slikt håp gjør definitivt noe med dødsfrykten!

Dagens ’manna’:
Gud identifiserer seg med meg, derfor ’leker’ vi godt sammen.

Øyeblikkelig

Tre ukers sommerferie er over.

På privatfronten har den vært god, men som nordmenn flest har jeg også blitt indirekte berørt av den 22. julis kyniske ondskap og funnet trøst i godheten som har fulgt i kjølvannet.

Likevel - jeg har fått snekre på et prosjekt som virkelig har vært utfordrende når det gjelder å finne gode løsningsalternativ. Ingenting gir meg bedre ”avkobling” enn slike utfordringer, og enda bedre: Prosjektet er langt fra ferdig – jeg har mange hyggelige timer foran meg når jeg igjen besøker Brødsjø. Det har også vært masse hyggelig tid sammen med familie både i generasjonen over – og de to som kommer etter.

Artig med barnebarn: Når de får en idé må det skje øyeblikkelig. Det kan ikke vente et sekund. Selv om de er barn og normalt sett har hele livet foran seg så må det skje med det samme.

Det er noe herlig med en slik innstilling, og det er kanskje derfor at Guds rike hører barna til og at vi må bli som barn for å komme inn i det.

Peter var i lenker og sov mellom to vakter. Han ble vekket av en engel og fikk beskjed om å skynde seg og stå opp. Den impulsive Peter som jeg tror bevarte ”barnet i seg” så lenge han levde, sa ikke ”Vent litt, trenger bare å sove litt lenger først” eller ”Skal bare…”. Han reagerte umiddelbart:

” Med det samme falt lenkene av hendene hans…”
Apg 12:6-7

Gud, hjelp meg å bevare barnets spontanitet i møte med deg slik at jeg ikke blir sovende i lenker mellom denne verdens vaktposter!

Når selv du…

Det kommer an på tonefallet, men oftest ligger det en ”negativ” klang i lufta når et slikt utsagn faller. ”Når selv dere som er onde…”, sa Jesus.

Når jeg setter utsagnet alene, kan det fort gi næring til et negativt menneskesyn. Hvis jeg i tillegg tar en rekke tilsvarende utsagn ut av sin sammenheng kan vi få en deprimerende start på dagen. Men både i de aller fleste tilfellene hvor dette negative bildet tegnes av mennesket, er det for å synliggjøre kontrasten til det guddommelige.

Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
Matt 7:7–11

Poenget er ikke min ”ondskap”, men bildets hensikt er å få fram at når jeg som ”ufullkomment god” ønsker det beste for mine barn, har den fullkomne Gud så uendelig mye mer å gi til sine barn. Det ville også være underlig dersom jeg ikke også fikk noe av hans DNA da jeg ble hans barn – inkludert litt godhet, men i dag lar jeg de spekulasjonene ligge og gleder meg over hans ”gode gaver”.