Overgivelsens velsignelse . . .

I år er det 55 år siden jeg som 14 åring overga livet mitt til Jesus. Da ble samlivet med ham personlig og ikke bare en del av familie-tradisjonen.

Det har nok vært noen ganger at jeg har hatt kamper med Vårherre som gjør at jeg kjenner meg igjen i mange av diktene til Gowans - også det som postes i dag. Nå er alle de 140 diktene publisert.

Det som skjedde med meg i 1970 var først og fremst en overgivelse, og jeg var lettet og glad for at det var gjort. Mine ‘diskusjoner’ med Vårherre har først og fremst handlet om at jeg ikke forstår at han lar oss mennesker få lov til å gjøre så mye vondt mot hverandre.

Samtidig forstår jeg at han ikke griper inn og stopper et menneske som bruker sin frie vilje til å gjøre vondt.

I skapelsesberetningen sier Gud: 

«La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» 

1 Mosebok 1:26a 

– Den treenige Gud skaper altså mennesket i sitt tre-enige bilde slik at vi likner Gud. Dersom han overstyrer vår frie vilje, ødelegger han på en måte sitt eget bilde.

Allerede i 1 Mosebok 6:6 leser vi at han angret at han hadde skapt mennesket, men likevel elsket han det så høyt at han sendte sin egen sønn for å frelse det (Johannes 3:16).

Jeg er elsket, og elsker ham tilbake. Hans Ånd bor i min ånd, og Bibelen er menneskets ånd synonymt med hjertet. Salomo skriver at «livet utgår fra hjertet» Ordspråkene 4:23. Jesus frelser oss, og Ånden gir oss åndelig liv.

Jeg kommer nok inn på dette i talen på møtet i Kragerø i morgen – og jeg vet det kommer mange som er i den alderen jeg var for 55 år siden – jeg ber om at de får minst like mange spennende år sammen med Jesus som det jeg har hatt til nå - og jeg ser fram til mye mer!

__________________________

Postet på FACEBOOK

Å så ved alle vann . . .

«Salige er dere som sår ved alle vann, og som lar okse og esel gå fritt omkring.»
Jesaja 32:20 

Slik avsluttes et avsnitt som Bibelselskapet har gitt overskriften: «Før frelsestiden kommer»

Jeg har mange feil, men jeg tror at jeg som en Jesu disippel hatt som mål å så og å sette folk fri til å virke i Guds rike. Vi vet ikke alltid hva som vil spire og gi frukt, men dersom vi ikke sår, blir det i hvert fall ingenting. 

Faren blir da at vi fokuserer på å ‘arrangere’ for at folk skal komme, og når de gjør det er vi fornøyde, men sår vi? Blir folk frelst og satt i frihet?

I det nest siste av Gowans-dikt som gjenstår, er det to enkle vers. Jeg har ventet med dette til i dag. For fire år siden utfordret jeg Frelsesarmeen til å selge lokalet i Kragerø å gjøre noe som kunne gi flere muligheter til å nå nye mennesker. Jeg ble spurt om jeg ville være med i den prosessen, og svarte et klart og tydelig «nei – men om det går den veien, tar vi opp soldatskap i Kragerø!» 

 Den dagen vi kikket på lokalene vi leier i dag, talte Gud direkte til meg: «Ser du ikke den ferdiglagte gjerningen, Jostein?» Jeg kunne brutt sammen i gråt der og da, men tårene og bønnen om tilgivelse kom da jeg kom hjem.

Denne helga er jeg på Jeløy og har med meg to kjekke ungdommer fra Kragerø. De er en del av alt det som skjer i Kragerø. Jeg har sådd i en som har sådd i dem og mange flere, og jeg får være med i en del av frukten. Det er slik Guds rike og raushet er. Salige er dere som sår og setter mennesker fri!

Men Herren var med meg . . .!

Jeg fortsetter i samme spor som de siste refleksjonene knyttet opp mot Gowans-vers. Uansett hvordan vi har det, er en Jesu disippel aldri forlatt.

Jovisst kan det hende at vi føler oss alene når vi opplever tøffe tider. Jeg kan stå i ganske sterke stormer og angrep uten at det gjør meg annet enn fysisk sliten, men jeg vet jeg blir sårbar når angrep kommer fra noen som jeg ser på som åndelige støttepartnere.

Da tenker jeg ikke på en tilrettevisning gitt i kjærlighet – som jeg forventer av bror og søster i Herren, men regelrette angrep.

Det skjer heldigvis ikke ofte, men når det skjer, kan Herren føles langt borte - til orientering jeg står ikke i en slik situasjon akkurat nå.

Paulus hadde det også slik og skrev til Timoteus som han kaller sin ‘åndelig sønn i Kristus’ om Demas som har forlatt både ham og troen og fortsetter med å fortelle at ‘bare Lukas er hos meg’(1) og om ensomhet:

«Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren var med meg …» 

(se 2 Tim 4:9-18)

Herren er med alltid med deg også!

______________________________

(1) "Hva var det Lukas gjorde som førte til at han ble bevart?" - var utgangspunktet for min første bok: "Bevare meg vel!" publisert i 1991

Postet på FACEBOOK

”Jeg sa til mannen som stod ved porten til det nye år:

’Gi meg et lys slik at jeg kan gå trygt inn i det ukjente.’ 

Og han svarte: 

’Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre enn lys og tryggere enn en kjent veg.’”

Kong George VI sa dette i sin juletale til det brittiske folk i 1939. 

Vi tar ordene med oss inn i 2025 – og vet at han som er verdens lys har lovet å være med oss alle dager!

Gowans sine vers passer også godt i dag

Velsignet nytt år!

____________________

Postet på FACEBOOK

I møte med alt det vonde . . .

Som relativt nygift ble jeg kjent med en fjern slektning og vi ble inviterte hjem til henne. Hun fortalte at hun aldri så nyhetene på TV fordi det var så mange dårlige nyheter.

I lys av dagens anbefalinger om reservelager for minimum en uke – viste hun oss et lager som ville være nok for minst tre måneder og hun spanderte på oss «Viking-melk» som hadde vært lagret i 25 år (den smakte helt OK – og jeg er sikker på at en ny boks ble kjøpt som erstatning for at beredskapen ikke skulle minke).

Jeg syntes det var rart den gang, men når vi hører om all elendigheten i verden i dag, hender det at jeg føler behov for å stenge den ute.

I går leste jeg om Josef og Maria som dro til templet for å ofre «fattig-offeret» for Jesus. Gud identifiserer seg med nød og lidelse.

Han er både den fattige og lidende Gud. Derfor er han også til stede i lidelsen, og ved sin egen lidelse skapte og skaper han håp om en bedre verden. Jeg kan verken lukke øyne eller ører for lidelsen, for da lukker jeg også døren for Gud.

Men den som har mer enn nok å leve av 

og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, 

hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?

1 Johannes 3:17

________________________________

 Postet på FACEBOOK

Gjør det!

«Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv» 

sa Jesus (Johannes 7:17).

«Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke» 

sa Paulus (Romerne 7:18b).

Problemstillingen tror jeg de fleste kjenner igjen i sine egne liv. Uansett kjenner jeg meg igjen. 

Det å gå fra ønsket om å leve i Guds vilje til faktisk å leve i den, er en stadig utfordring, men da er det utrolig godt å vite at vi kan gjøre det i fellesskap og samliv med Jesus – han som er full av nåde og sannhet - han har til og med erfaring med å bære sitt eget kors!

Også dette har Gowans formulert med noen få ord.

Kanskje inspirert av William Booths ord til sønnen som informerte ham om at fattige sov under broene i London: "Gjør noe!" (?)

___________________________________

Postet på FACEBOOK

Aldri alene . . .

I dag er det Boxing Day i Storbritannia – OK - jeg vet at det navnet kommer fra tradisjonen hvor tjenerskapet mottok en kompensasjonsgave fra herskapet og holdt fri dagen etter juledagen – og at de mottok den i en boks. Flere kirker pleide også å dele ut gaver som kom inn i forbindelse med juledagens gudstjeneste.

Når jeg likevel velger å poste et Gowans vers i dag – falt valget på det som hadde en bokser som illustrasjon.

Når jeg leser dette diktet, tenker jeg på versene:

«Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?»
Romerne 8:31-32

Det begynner med julen og fortsetter til det er fullbrakt. For noen er det historie, for andre er det en levende realitet, men alle er inkludert i det som skjedde og nøkkelen sitter vi med selv.

Fortsatt velsignet julehelg!

_______________________

Postet på FACEBOOK

Her finner du diktet på originalspråket

Vi nærmer oss feiringen av en av de viktigste hendelsene i vår historie – noe som fortsetter å skje. Gud ble menneske og ga seg selv til oss i Jesus.

 
Prologen i Johannes-evangeliet sier det slik:

«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.» 

Johannes 1:11-13

Jesus sier om seg selv: 

«Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.» 

Johannes 13:15

Og da han utbrøt:

«Det er fullbrakt!» 

Johannes 19:30

hadde han gitt absolutt alt

Ned gjennom historien har hans etterfølgere gjort og gitt mye, men det aller viktigste for oss som følger ham, er å gi oss selv. Det er den beste gaven. Nok en gang berører Gowans kjernen i evangeliet.

Velsignet julehøytid!

Postet på FACEBOOK

Immanu-El

Dagens evangelietekst er Matteus 1:18-25 som inkluderer fortellingen om engelen som åpenbarer seg for Josef i en drøm og forteller ham hva som har skjedd og Matteus forteller hvorfor med referanse til det Herren hadde talt til profeten Jesaja:

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
Vers 23

Navnet består av to hebraiske ord: Immánu («med oss») og El («Gud»). Tanken går umiddelbart til misjonsbefalingen og løftet «og se jeg er med dere alle dager…!» som avslutter Matteus-evangeliet.

Det er hele evangeliet i et nøtteskall:

Gud er for oss og med oss alltid.

Det er også konklusjonen i en av «klagesangene» til Gowans. Uansett hvordan dagen er, er ImmanuEl alltid med meg – en ‘salig visshet’ - OK det er litt ‘kanaan-språk’ – men det må være lov. Det er tross alt jul!

Her finner du diktet på engelsk også

Postet på FACEBOOK

Ola Nordmann i Betlehem

Gowans skrev et dikt som jeg tenkte at jeg aldri kom til å oversette fordi de fire versene gjør moro av britenes religiøsitet knyttet til jula. For å få utbytte av de versene på originalspråket, bør du nok ha bodd i Storbritannia for å ta poengene slik de står på engelsk.

Forrige uke skrev jeg likevel en norsk versjon. I den plasserer jeg Ola Normann i Betlehem, slik Gowans plasserte briten der. Fysisk eller emosjonelt spiller liten rolle – noen av poengene er utelukkende norske, og man må ha bodd i Norge for å forstå dem.

Andre er universelle som f.eks. at jula gjør oss religiøse, men egentlig handler alt i jula om nytt liv, ikke bare for tiden, men for evigheten.

Jeg brukte diktet på en «Heimelaga julekonsert» i en fullsatt Kroken kirke sist mandag – og ja poengene ble mottatt – halleluja!
Jeg tør ikke engang å kalle dagens dikt en gjendiktning, men at inspirasjonen er hentet i ‘Rule Britannia’ tror jeg de fleste vil oppdage - men også takk til Gro 

Link til diktet der du også finner 'Rule Brittania'

Postet på FACEBOOK

For dem og hans minste

Jeg står på farten og skal ut med julegryta og takker Gud for alle glade givere og ikke minst medarbeidere og frivillige som bokstavelig talt tar Jesu ord på alvor og ikke går bare én ekstra mil, men mange for at andre skal få det litt bedre enn de ellers ville hatt det.

Jeg begynner å bli voksen og jeg har gjennom livet møtt mange slike mennesker som til sammen blir en stor og «brokete gjeng» som setter andre mennesker behov foran sine egne. De trenger våre bønner – og det gjør også de som ingen ser og som forblir ‘navnløse’ til noen ser dem!

I dag ber jeg om å få møte menneskers øyne og at de skal føle seg sett og at det oppleves godt å bli sett, og jeg ber om for den brokete gjengen av etterfølgere, slik Gowans gjør i dagens ‘dikt’.

'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.'

Matteus 25:40

POSTET PÅ FACEBOOK

Det forunderlige skaperverket . . .

 

Det er en stund siden jeg trodde jeg hadde postet alle diktene fra de to bøkene John Gowans ga ut. Så oppdaget jeg for noen uker siden at det var noen som hadde gått under radaren da jeg begynte å publisere.

Det har vært en relativt hektisk uke som avsluttet med at jeg fikk dele noen tanker på Quebabelubas julekonsert i Kragerø kirke i går kveld. Jeg tipper det var ca 300 til stede og vi er selvfølgelig takknemlige for en flott konsert og at overskuddet også i år tilflyter julegryta.

I dag har det vært rolig og Magna og jeg gikk en spasertur i en nydelig solnedgang. Vi har lagt ut mange bilder av slike fra de mange flotte vannene i som vi har i vår umiddelbare nærhet.

Jeg fylles av ærefrykt i Guds skaperverk og sier som David:

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Salme 8:4-5

Gowans tanker i dagens dikt understeker noe av det samme. 

I 1990 ba ba Tone Ødegaard meg om å skrive en sangtekst til Moss Gospel Company over den samme salmen: Link til  Hva er et menneske?

Her er link til "Hva er et menneske?"

Guds folk for denne tid . . .

I dag deler jeg det siste diktet fra Gowans sine to samlinger med vers. Det avslutter med en bønn for Frelsesarmeen: 

«Gjør oss til ditt folk, Gud, ditt folk for denne tid!». 

Bønnen er aktuell for enhver tid – og forutsetningen er at vi hele tiden er bevisste på hele oppdraget slik Gowans definerte det: 

‘Save Souls, Grow Saints, Serve Suffering humanity’ – (Frels sjeler, Voks i hellighet, Tjen en lidende menneskehet).

Slik Gud er treenig, er også oppdraget treenig. Glemmer vi det, har vi mistet vår identitet. Faren med å miste identiteten er at vi kan fortsette å gjøre deler av oppdraget så lenge det er noen som er villige til å betale oss for å gjøre det.

Derfor ber jeg: «Fyll oss nå med Ånden og gi oss kraft til strid!» - en bønn ikke bare for Frelsesarmeen, men for alt Guds folk som vil bruke kjærlighetens våpen i en urolig verden.

«For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.»
Romerne 11:29

_________________________________________

Postet på FACEBOOK

English version of the poem in this link

Folkehøgskoleminner . . .

I dag skal jeg være med på lanseringen av Frelsesarmeens historiske selskaps årbok for 2024.*

Arrangementet finner sted på Jeløya og årets bok gis ut 50 år etter at Jeløy folkehøyskole ble åpnet i 1974. Boka tar for seg glimt fra de 48 årene skolen var i drift (se mer informasjon i 2. kommentar under).

Jeløy med folkehøyskolen, inkludert kurssenteret og etter hvert også offiserskolen, har betydd veldig mye for meg og min familie og er en åndelig oase jeg vender tilbake til med glede og forventning – slik jeg også gjør i dag.

De fem årene jeg var lærer ved folkehøyskolen, ble det mange samtaler med elever som sto på terskelen til voksenlivet. Da var også framtidig ekteskap et tema som ofte dukket opp.

For et par uker siden postet jeg et Gowans-dikt med overskriften «Bryllup» - i dag kommer det enda en bønn for samlivet mellom ektefeller – også den skrevet til et bryllup.

Men bønnen kan også brukes med jevne mellomrom når ektefeller ber sammen. Det er ingen selvfølge at troende ektefeller ber sammen. Å gjøre det til en vane fikk folkehøyskoleelevene med som et godt råd på veien!

______________________________

Postet på FACEBOOK

* Boka: 

Gud bygger sin menighet . . .

Denne helga er jeg så heldig at jeg får være med om bibelhelg på Gjøvik med temaet: «Å tjene Gud som den jeg er med det Gud gir.» Det handler mest om din og min bevissthet om vår identitet i Kristus og hvilke ressurser som er til vår disposisjon.

Jeg er her i Gjøvik i vissheten om jeg er Guds medarbeider og en levende stein i et åndelig tempel. Disse tankene har røtter i Guds eget ord, og jeg tror nok Gowans hadde disse versene i tankene da han skrev dagens vers:

For vi er Guds medarbeidere,
og dere er Guds åkerland, Guds bygning.
1 Korinterbrev 3:9

Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus!
1 Peter 2:4-5a

FACEBOOK

Hjelp oss være tro . . .

I går testet jeg ChatGBT (kunstig intelligens - KI) for første gang.

I og med at jeg har skrevet relativt mye som ligger ute på nett (4-5000 innlegg), ba jeg den lage en andakt på fem minutter slik jeg ville skrevet den.

I løpet av et par sekund dukket essensen i min forkynnelse opp på skjermen. Språket var bra, og jeg kunne skrevet det ut og brukt det uten å gjøre noen endringer. Jeg tror ikke at de som kjenner meg som forkynner, ville merket forskjellen om jeg hadde tatt det i bruk.

Det kommer jeg neppe til å gjøre så lenge de "små grå" fungerer, og når de slutter å fungere, håper jeg at noen sier til meg at det er på tide å stoppe.

Illustrasjonen i dagens Gowans-vers – ble til orientering også laget av KI i løpet av noen sekunder.

Jeg regner med at Gowans skrev diktet til et bryllup. Det er en bønn, og den kan godt bes av ektefolk gjennom hele samlivet. Den er viktig.

________________________

FACEBOOK

Tal Herre, jeg er din tjener . . . *

Magna og jeg er på Island og i morgen skal jeg tale på gudstjenesten. Jeg hadde begynt å forberede meg til å tale på favorittspråket mitt (islandsk) men siden det blir en multispråklig forsamling blir det tale på engelsk - det flyter nok litt lettere  .

Med referanse til Gowans-diktet tror jeg har fått et budskap for vår tid.

Diktene fra Gowans kommer oftest i den rekkefølgen de har i originalbøkene og dagens er det første av de fem som er igjen. Bønnen det inneholder passet sikker godt da Gowans skrev det for mange tiår siden – det passer godt i Kragerø, det passer godt på Island og det gjør det sikkert der du er også. 

FACEBOOK

* Dette er starten på et refreng av en sang står i Frelsesarmeens sangbok (min tekst)

Majestet, Konge i evighet . . .

Da jeg var korpsleder i Bergen for 30 år siden, var det en av de eldre soldatene som kom til meg etter et møte og sa: «Det er ikke all den nye lovsangen som jeg forstår meg på, men når vi synger ‘Majestet, Konge i evighet’ gjør det noe med meg!» 

Det gjorde noe med folk i alle aldre da Jesus oppfylte profetien på ‘palmesøndag’:

«Bryt ut i jubel, datter Sion!
Rop av glede, datter Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg,
rettferdig og rik på seier,
fattig er han og rir på et esel,
på en eselfole.»
Sakarja 9:9

Det gjør noe med meg når jeg inviterer Kongen inn i livet mitt i dag også. Velkommen skal han være. Jeg vet det gjør noe med meg.
__________________________

Publisert på FACEBOOK

English version of the poem in this LINK

Bundet fast, men fri . . .

«Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri», sa Jesus (Johannes 8:36)

Det er et paradoks at den friheten handler om å være «bundet» til ham.

Jeg har vokst opp med sangen: 

‘Det meg gleder mest er Jesu underfulle frelsesverk’ og dette underfulle uttrykkes slik i første linje av det andre verset: 

‘Jeg er bundet fast til Jesus, bundet fast med evig bånd’.

Gowans var også opptatt av dette paradokset og som vanlig gir tankene hans gjenklang hos meg.

_____________________________

Publisert på FACEBOOK

English version of the POEM in this link

I ord, gjerning og sannhet . . .

«Skal du slutte nå?» 

spør venner når de hører at jeg er blitt pensjonist.

 
Min tro og mitt kall er først og fremst en reaksjon på Guds grenseløse kjærlighet vist til alle mennesker gjennom Jesus.

Så lenge det er reaksjonsevne åndelig og mentalt, vil det kun være fysikken som eventuelt begrenser aktiviteten. 

Det er herlig å vite at identiteten i Kristus er holdbar i all evighet også når det kognitive og fysiske svikter.

Ukas Gowans-vers er en takk og en kjærlighets-erklæring til kallet. I gjendiktningen har jeg valgt tittelen «Evig din!». 

I Jesus har Gud utvalgt alle til å få del i denne kjærligheten. Det er opp til meg og alle mennesker om vi vil takke «ja» til invitasjonen. I det øyeblikket et menneske takker «ja» - er det utvalgt i ham – og evig hans!

Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.

1 Johannes 3:18 

____________________________

Publisert på FACEBOOK

English version of the poem is found in this link