Men Herren var med meg . . .!

Jeg fortsetter i samme spor som de siste refleksjonene knyttet opp mot Gowans-vers. Uansett hvordan vi har det, er en Jesu disippel aldri forlatt.

Jovisst kan det hende at vi føler oss alene når vi opplever tøffe tider. Jeg kan stå i ganske sterke stormer og angrep uten at det gjør meg annet enn fysisk sliten, men jeg vet jeg blir sårbar når angrep kommer fra noen som jeg ser på som åndelige støttepartnere.

Da tenker jeg ikke på en tilrettevisning gitt i kjærlighet – som jeg forventer av bror og søster i Herren, men regelrette angrep.

Det skjer heldigvis ikke ofte, men når det skjer, kan Herren føles langt borte - til orientering jeg står ikke i en slik situasjon akkurat nå.

Paulus hadde det også slik og skrev til Timoteus som han kaller sin ‘åndelig sønn i Kristus’ om Demas som har forlatt både ham og troen og fortsetter med å fortelle at ‘bare Lukas er hos meg’(1) og om ensomhet:

«Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren var med meg …» 

(se 2 Tim 4:9-18)

Herren er med alltid med deg også!

______________________________

(1) "Hva var det Lukas gjorde som førte til at han ble bevart?" - var utgangspunktet for min første bok: "Bevare meg vel!" publisert i 1991

Postet på FACEBOOK

Gi det videre . . .

«Hva betyr det å bli pensjonist i Frelsesarmeen?»

Jeg fikk dette spørsmålet da jeg holdt foredrag om «Et liv i Frelsesarmeen» på Kragerø kirkeakademi for et par uker siden. «At inntekten kommer fra et annet sted!» var mitt umiddelbare svar.

Ettersom kallet mitt er å være en Jesu etterfølger hele livet, skjer pensjoneringen gjennom forfremmelse til herligheten. Samtidig er det viktig å gi oppdraget og oppgavene videre til dem som er yngre, slik Gowans beskriver i dagens vers.

Paulus trente opp yngre mennesker (inkludert kvinner som Føbe, Nymfa og ikke minst ekteparet Priskilla og Akvilas som regnes blant Paulus' viktigste medarbeidere).

Paulus kalte Timoteus «mitt ektefødte barn i troen» og skrev blant annet dette til ham: 

«Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, 

skal du gi videre til pålitelige mennesker 

som er i stand til å undervise andre.» 

2 Timoteus 2:2

For meg har det alltid vært viktig å gi videre det jeg selv har mottatt slik at enhver ny generasjon kan bli kjent med Jesus i et språk og en etterfølgelse, som ikke preges av tvang og redsel for straff, men av kjærlighet og takknemlighet for nåden som gjør det mulig å leve livet i Ham helt til den endelige forfremmelsen.

Kanskje det rett og slett handler om å følge opp oss selv og dem vi er i kontakt med til enhver tid…

_______________________

Link til side med engelsk versjon av diktet

Postet på FACEBOOK

Forvandling – ikke bare forandring

Evangeliet fører med seg mer enn bare forandring, det kommer med forvandling. Det er fordi livet det formidler, er ‘nytt’ liv. En person som mottar frelse, blir en ny skapning (1). Å ha tillit til evangeliet (2), inkluderer troen på at Guds ord er inspirert, det er ‘innblåst av Gud’ (3).

Det er kombinasjonen av evangeliet og Den hellige ånd som er den forvandlende kraften. Guds ord gir mange gode råd og lærer oss hvordan vi skal leve våre liv. Dette er bra, og kan til og med føre til forandring. Imidlertid er det en stor forskjell på å sminke fasaden og å la Ånden i Ordet ta seg av den indre forvandlingen.

Den forvandlingen skjer når Guds ord blir en del av meg og styrer hvordan jeg lever. Den utvendige ‘sminken’ kan ha mange kilder. Det Den hellige ånd gjør på innsiden danner et solid fundament for hele livet:

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Matteus 7:24

Det er i Ordet det forvandlede livet har sitt utspring, det er der det forvandlede livet hviler, det er der det forvandlede livet vil stå fast midt i stormen.

Evangeliet og Ånden kan sammenfattes i ett ord, i ett navn: Jesus.

I ham, og bare i ham, kan jeg nå mitt gudgitte potensial.

Dagens ‘manna’:

I Ham!

-----------------------------------------------
(1) «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» 

2 Korinter 5:17
(2) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(3) Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Timoteus 3:16-17
* Kilde: http://www.marketingjournal.org/the-continuous-transformation-imperative-john-hagel/

Klar for kamp

I de to siste bloggene mine har jeg brukt sjakk som en illustrasjon for åndskamp - og jeg tar sjansen på å bruke den igjen:

Magnus Carlsen er rangert som # 1 blant verdens sjakkspillere, han er regjerende verdensmester og kommer med gode råd som også kan brukes på andre arenaer. Han understreker ofte at han må være i god form for å vinne partiene sine. Derfor trenger han mye mental og fysisk trening for å være opplagt og klar for kamp.

Når jeg fortsetter å bruke sjakk i forbindelse med åndskamp, er prinsippene Carlsen følger absolutt gyldige som forberedelse til kamp mot ondskapens makter. I flere av sine brev sammenlikner Paulus misjonsoppdraget med å være i en kamp eller i et løp på en idrettsarena:

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.
2 Tim 4:7

I denne kampen bruker vi det gode som våpen for å beseire det onde:

La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Rom 12:21

Videre understreker Paulus at vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. For å kunne gå inn i denne kampen må vi bli sterke i Herren og i hans veldige kraft (1). Svært ofte vil prinsipper som er gyldige i en fysisk sammenheng også gjelde i den åndelige sfære, også dette er noe Paulus har kommentert:

Fysisk trening er bra på sin måte; men å trene seg i å være lydig mot Gud, er nyttig på alle måter.
1 Tim 4:8 (En levende bok)

Hvis jeg vil trene meg i form til en halvmaraton, kan jeg bruke en ‘app’ som vil lage et treningsprogram jeg kan følge fram til jeg starter i løpet. I de kommende ukene vil jeg dele noen tanker om hva «trening i være lydig mot Gud» vil si i praksis. Programmet starter med å vite hvem jeg er i Jesus Kristus, og ender med å vite at han bor i meg.

Dagens ‘manna’:

Å være klar for oppdrag forutsetter trening i å være lydig mot Gud (2).

--------------------------------------
(1) Ef 6:10-12
(2) en engelsk oversettelse sier ‘training in holy living’ = øvelse i hellighet

«Hold ilden brennende - ikke vent på de andre!»

ENGLISH
En del av det å pakke opp nådegavene er å bekrefte at du har gjort det. Dette er i tråd med det bibelske prinsippet om å tro med hjerte og bekrefte med munnen (1). Det er imidlertid svært viktig at vi også bekrefter hverandre.

Da jeg forrige uke skrev at jeg ble gitt anledning til å vitne om dåpen i Den hellig ånd på den årlige kongressen i 1973, kom flere mennesker og bekreftet det jeg hadde delt. En av dem var hovedtaleren på kongressen, General Clarence Wiseman. Han kom ned til meg og noen andre unge og sa: "Hold ilden brennende - ikke vent på de andre!"

Svært ofte mister vi framdriften fordi vi venter på at alle skal være med i den samme bevegelsen  samtidig. Det kommer aldri til å skje at "alle" er en del av den samme bevegelsen. Når et betydelig antall mennesker er 'beveges' samtidig, kalles det 'vekkelse'. Men selv i vekelsestider vil det være mennesker som holde seg borte fra 'bevegelsen'. General Wiseman visste det, og han oppmuntret og bekreftet de unge som allerede var i brann for Herren.

For noen måneder siden skrev jeg en serie om det spesielle mentorforholdet mellom Paulus og Timoteus (2). Flere av de mer enn 90 bloggene berørte betydningen av stadfestelse og bekreftelse som kommer så tydelig fram i brevene Paulus skrev til lærlingen sin. Det er for eksempel oppmuntrende å se hvordan Paulus bekreftet Timoteus som

"mitt ektefødte barn i troen"
1. Timoteus 1:2a (3)

og hvordan han bekreftet den nådegaven Timoteus hadde tatt imot:

Derfor vil jeg minne deg om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2. Timoteus 1:6-7 (4)

Det viser hvor viktig det er å bekrefte de som beveger seg i riktig retning.

Dagens 'manna':

Jeg vil bekrefte mennesker som er på rett spor

---------------------------------
(1) Romerne 10:9-10
(2) HER finner du serien (NB - det siste publiserte innlegget kommer først og så ligger de i fallende rekkefølge)
(3) 'Bekreftelse og ansvarliggjøring'
(4) 'Mentoren er tydelig!'

Å slutte på riktig tone...

ENGLISH
Oscar Peterson var min desidert største favorittpianist. Jeg forsøkte å lære av arrangementene han skrev, men lærte kanskje enda mer av filosofien hans. Etter hukommelsen siterer jeg: «Det som er viktig når du spiller, er å vite hvor du skal og å komme dit i riktig tid. Klarer du det, kan du gjøre nesten hva du vil underveis». 
For å skape musikk, er dette et veldig viktig prinsipp.

Prinsippet er dessuten gyldig på flere områder. Jeg har brukt utsagnet når jeg har undervist om forkynnelse. Taleren må vite hvor han skal, og han må komme dit i riktig tid. Jeg har hørt mange talere som har sagt mye bra, men forkynnelsen har ikke vært målrettet. Andre har vært målrettet, men de har ikke behersket timingen.

Selv om Paulus skrev et helt vanlig brev til Timoteus, var målet hans tre-delt og han klarte å samle det i brevets avslutning. 

1. Det første målet er rettet oppover:

Ham være ære i all evighet! Amen.
2 Tim 4:18b

Å være til ære for Herren er hensikten med livet mitt.

2. Det andre er rettet innover:

Herren være med din ånd!
2 Tim 4:22a

Når Herren er med min ånd, er han med meg uansett hvor jeg er i verden. Det er det viktigste noen kan ønske for meg, og det viktigste jeg kan ønske for en troende medvandrer.

3. Det tredje er rettet utover:

Nåden være med dere!
2 Tim 4:22b

Jeg tilhører et fellesskap og et fellesskap er avhengig av nåde. Denne nåden går også ut fra fellesskapet slik at de som enda ikke tror forstår at evangeliet først og fremst er nåde.

Veldig ofte slutter et musikalsk verk på grunntonen. Evangeliets grunntone er nåde. Da er det en riktig tone å slutte på.

Dagens ‘manna’:

Nåden er som Gud – den er begynnelsen og enden - evangeliets grunntone

Takk for følget gjennom Timoteusbrevene.

-------------------------------------

Vinter og vår – idag er alt jeg har

ENGLISH
Det hender at jeg av og til lengter til Brødsjø. Det gjorde jeg ikke i går. Under frokosten lyttet jeg som vanlig på NRK Telemark. Da de leste morgentemperaturene var det -18 grader i Kroken som vanligvis vil bety at det var under –20 på Brødsjø. 

Samtidig hadde vi våknet til en vakker og varm vårdag her i Chisinau hvor maksimums temperaturen nådde +17 grader i løpet av dagen. Det er forskjell på vinter og vår, og det er lett å forstå oppfordringen fra Paulus til Timoteus:

Skynd deg å komme før vinteren!
2 Tim 4:21a

Selv om det er fristende å legge flere tolkninger av “vinter” inn i denne oppfordringen, tror jeg Paulus utelukkende tenkte rent praktisk. Hadde det derimot vært Johannes som hadde skrevet dette, ville jeg med en gang stilt spørsmålet «Hvor mye kan det ligge i et slikt utsagn?» 

Poenget for Paulus var å få Timoteus på besøk så fort som mulig. Paulus hadde selv dårlig erfaring med å reise på vinteren. Han hadde advart mot seile etter 1. oktober (2), men da det ikke ble lyttet til denne advarselen, endte det opp med havari. Det er lettere å reise om sommeren, så enkelt er det.

Det jeg tar med meg fra dette verset er hvor viktig det er å bruke de gode dagene på en god måte, og da kommer jeg tilbake til en annen av Paulus’ oppfordringer som er veldig viktig uansett vinkling:

...bruk den dyrebare tiden godt.
Kol 4:5b

Dagens ‘manna’:

I dag er alt jeg har!

---------------------------------------
(1) Termometeret på Brødsjø med -18 i romjula 2009. -35 er det kaldeste vi har målt. Da tror jeg at jeg hadde droppet å besøke Paulus.
(2) Jfr Apg 27:9-12

Jeg er frelst tre ganger

ENGLISH
I det aller siste kapittelet i brevene til Timoteus er det tydelig at Paulus forbereder seg til en ny rettsak, og at han regner med at denne gang er det slutt. Likevel virker det som om han levde et relativt normalt liv i denne fasen, og at han også må ha tenkt at det kunne trekke ut i tid. Han så heller ikke det å bli reddet her i tiden (1) som den egentlige frelsen. Det uttrykte han på denne måten:

Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike.
2 Tim 4:18

Som de fleste «teologer» så Paulus frelsen i tre stadier.

1. Jesu offer var en «rettferdige gjerning» som førte til «frifinnelse og liv for alle» (2). Ergo jeg ble frelst på Golgata sammen med alle mennesker. 
2. Dette er evangeliet. Men på grunn av den frie viljen må frelsen gjøres gyldig for hvert menneske ved at de i tro regner dette som sant for sitt eget liv (3). Ergo jeg er frelst i dag.
3. Det siste stadiet er «å bryte opp og være sammen med Kristus» (4) - og det er det Paulus sikter til i dagens hilsen til Timoteus. Ergo jeg blir frelst når jeg en dag ‘bryter opp’ for å være sammen med Kristus i evigheten.

Dagens ‘manna’

Jeg er så glad for at jeg ble, er og blir frelst.

--------------------------------------
(1) Som i den forrige rettssaken da han ble «reddet ut av løvens gap» v 17b – en beskrivelse som sannsynligvis var bokstavelig ettersom mange kristne ble til mat for løvene i sirkus.
(2) Rom 5:18
(3) Rom 1:16-17
(4) Fil 1:21-23

Så velsigna menneskelig...

ENGLISH
Det høres kanskje rart ut, men dagens oppfordring til Timoteus bidrar sterkt til å gjøre Bibelen troverdig for meg:

Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpos, og bøkene, framfor alt pergamentrullene.
2 Tim 4:13

Det gir for så vidt troverdighet å lese Paulus sitt heftige frustrasjonsutbrudd i forhold til koppersmeden Aleksander som har forårsaket mye vondt også, for det gjør Paulus så utrolig menneskelig og gjenkjennelig. 

Siden jeg pleier å glemme ting når jeg er ute på reiser, håper jeg at Paulus glemte kappen sin i Troas. Det er en trøst for meg som glemmer bibler, klær, ja, til og med trekkspill... Og at han vil ha bøkene sine, har jeg stor forståelse for.

Det er nettopp disse menneskelige faktorene som gjør Bibelen troverdig. Bagatellene er ikke redigert bort. Det samme gjelder det hjelpeløse bildet som tegnes av disiplene i evangeliene. Det viser at ingenting er redigert for å sette dem i et «bedre lys». Menneskeligheten er en bekreftelse på den «pågående» inkarnasjonen. Jesus er tilstede i verden gjennom helt vanlige mennesker som glemmer, som trenger gode venner rundt seg og som kan bli ordenlig frustrerte på dem som forårsaker vondt...

Dagens ‘manna’:

Jeg tror på Bibelen

------------------------------------
(1) Hvor i all verden glemte jeg det trekkspillet?

Når noen bare drar sin vei

ENGLISH
En av grunnene til at Paulus ville at Timoteus skulle komme så fort som mulig, var at flere medarbeiderne hadde reist fra ham. To av dem dro fordi de ble sendt på oppdrag i andre byer, men det tyngste for Paulus var nok at:

Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær.
2 Tim 4:10a

Det er tungt når noen som en jobber godt sammen får «ny ordre». Det vet vi som er med i Frelsesarmeen veldig godt. Likevel er det for ingenting å regne mot den smerten det er når noen velger bort troen. Ettersom Jesus «ble prøvd i alt», hadde han også erfart smerten av å se mange disipler forlate ham (1), og stillte de gjenværende tolv det viktige spørsmålet: «Vil også dere gå bort?»

Det å se Demas gjøre et dramatisk valg om å forlate fellesskapet, bidro sikkert sterkt til Paulus sitt ønske om å ha den trofaste Timoteus i nærheten, for nå hadde han «bare Lukas hos seg». Den første boka jeg skrev tok utgangspunkt i spørsmålet: «Hvorfor ble Lukas bevart, mens Demas forlot?» (2). 

De svarene jeg fant er kun teorier, men det er mye som tyder på at Lukas holdt fast på prinsipper som er gyldige for å vokse som disippel også i vår tid. 

Men i dag er fokuset på at vi trenger hverandre på de vanskelige dagene. Personlig er jeg så takknemlige for alle de trofaste Timoteusene som ber for oss (3), og jeg finner ofte trøst i troen på at jeg uansett aldri er alene (4).

Dagens ‘manna’:

Jeg er aldri alene

--------------------------------
(1) John 6:66-67
(2) Boka «Bevare meg vel» finner du i elektroniske versjoner HER
(3) Å vite at det er noen som ber 
(4) Vi har en sky av vitner rundt oss - Hebr 12:1 (bildet)

Tanke-smuler om ensomhet

ENGLISH
Emnet ‘ensomhet’ er så stort at de tankene jeg deler blir som små smuler (1). For noen kan ensomhet fortone seg som en forbannelse, mens andre oppsøker ensomheten som en velsignelse. Som med det meste her i livet, trenger vi både fellesskap og ensomhet. Paulus er intet unntak, og han virker nesten litt desperat når han skriver:

Kom til meg så fort du kan.
2 Tim 4:9

Mentoren trenger disippelen. Det viser hvor viktig det er med gjensidighet. Vi trenger hverandre som mennesker. Vi trenger hverandre som disipler i oppdraget vi har i Guds rike. 
For noen år siden forrettet jeg i en begravelse hvor en av sønnene kom med følgende hilsen ved farens båre: «Gjennom hele livet, var det du som bekreftet oss, de siste par årene var det vi som måtte bekrefte deg, og jeg gjør det igjen: Du var en god far!». Jeg tror det var sant og jeg ble rørt av bekreftelsen.

Mye tyder på at Paulus trengte en han stolte på som kunne bekrefte ham på den siste delen av pilegrimsreisen. Kanskje han trengte å høre Timoteus si: «Gjennom hele mitt liv, har du alltid bekreftet meg som din ‘ekte sønn i troen’, nå er det min tur til å bekrefte deg som mentor og en sann far i troen» (2).

Det blir litt mindre ensomt når det er noen som ser meg. Et blikk, et godt håndtrykk eller en klem gjør godt. Intet menneske er en øde øy. Når den allmektige Gud skapte mennesket i sitt bilde er det et tegn på at vi er skapt til fellesskap med hverandre og med ham.

Dagens ‘manna’:

Skapt til fellesskap med rom for å være alene

--------------------------------------------
(1) I lys av at Søren Kierkegaard bruker begrepet «Filosofiske smuler», blir mine tanker knapt nok frø...
(2) Se «Bekreftelse og ansvarliggjøring»

Oppbrudd – og en røken skolisse

ENGLISH
Da jeg i går skrev om å være reiseklar, fikk jeg mange tanker om det å være klar til oppbrudd til enhver tid, og jeg vil dele noen av disse i dag.

Jesu disipler har alltid sett på seg selv som et pilegrimsfolk. De første disiplenes identitet var at de tilhørte «Veien» (1) som tydelig sender et signal om å være underveis og i bevegelse. Det er fastetid, og fastens intensjon er å bryte opp fra vaner for å konsentrere seg om kjernen i evangeliet. Jeg vurderer å bruke siste del av fastetiden til å skrive mer om det å faste.

Paulus var vant med oppbrudd. Noen av dem innebar sterke følelser av kjærlighet og omsorg, som da han tok farvel med de eldste i Efesos (2), andre kom som et resultat av at han ble jaget og derfor ristet støvet av føttene som en advarsel til forfølgerne (3).

Men han var også klar til å legge alle planer til side og bryte opp da han forsto at det var Den hellige ånds ledelse. Det skjedde da han ble kalt til Makedonia (4). Derfor passer vitnesbyrdet hans fra igår på hele livet hans som en Jesu etterfølger:

«...jeg skal bryte opp»
2 Tim 4:6 

Oppbrudd handler ikke bare om å forflytte seg geografisk. Det kan ganske enkelt bety å bryte opp fra det jeg holder på med akkurat nå for å ringe eller skive en email til en person som Herren minner meg om. Jeg tror disse små daglige «oppbruddene» er utrolig viktig som lydighetshandlinger. 

En liten historie som jeg leste i et misjonsblad da jeg var gutt, gjorde sterkt inntrykk. En misjonær i Afrika ble fortvilet da skosnoren hans røk en morgen. Han visste at det var umulig å få tak i ei skosnor der han var og sukket til Herren. Samme dag fikk han at et brev fra en venn i England. Brevet var skrevet tre måneder tidligere, og i brevet lå det en skosnor. Vennen hadde skrevet: Det er pussig, men Herren ber meg legge ved en skosnor.

Det hadde ikke vært verdens undergang for misjonæren om han ikke hadde fått en skosnor, men jeg tror at opplevelsen av at «Gud ser meg og har kontroll», må ha vært en stor styrke i tjenesten hans. Må Gud velsigne mennesker som bryter opp fra brevskriving for å legge ved en skosnor når Herren ber dem om det. Det er et eksempel på «oppbrudds-kristendom».

Dagens ‘manna’:

Oppbrudd er en del av etterfølgelsen.

----------------------------------------
(1) Det var det navnet Saulus brukte om Jesu disipler før han selv kom til troen – jfr Apg 9:1-2
(2) Apg 20:36-21:1
(3) Apg 13:50-52
(4) Apg 16:6-10

Reiseklar?

ENGLISH
Magna og jeg er veldig ofte på reiser. Det hender at jeg sier at jeg er lei av å reise. Det må presiseres, for det er ikke selve reisen og slett ikke målet med reisen jeg sikter til, men prosessen det er å gjøre seg klar til reisen. Det kan være slitsomt å gjøre seg klar til å reise. Det gjelder alt fra planlegging og bestilling av billetter til det å pakke det som må være med på reisen.

Begrepet «reiseklar» brukes også om den siste reise. I går kveld fikk vi melding om at Magnas tante Tutta har reist hjem til Herren. Tutta var reiseklar. Passet var i orden og billetten betalt og hun tok ingenting med seg da hun dro. Dit hun kom er alt allerede gjort i stand (1).

Da meldingen kom satt jeg akkurat med dagens hilsen fra Paulus til Timoteus:

For nå blir jeg ofret, og tiden er inne da jeg skal bryte opp.
2 Tim 4:6

Mye tyder på at Paulus allerede hadde vært gjennom en rettsak og at han ble «reddet ut av løvens gap» (2). Nå virker det som om han venter på en ny rettsak og at han denne gang er klar for å «ofres». Derfor ønsker han å ha ‘arvtakeren’ Timoteus i nærheten på siste etappe (3).

Paulus eide et sterkt håp, et håp som deles av alle troende:

Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.
2 Tim 4:8

Dagens ‘manna’:

Det er også mitt håp og min visshet.

------------------------
(1) Joh 14:2
(2) 2 Tim 4:17b
(3) 2 Tim 4:9

Edruelig i alt jeg gjør?

Som soldat i Frelsesarmeen har jeg avlagt et avholdsløfte, og så langt jeg vet har jeg aldri brutt det løftet. Derfor har jeg heller aldri blitt ruset gjennom inntak av berusende midler som ikke har vært forordnet av lege. 

Flere ganger har jeg derimot opplevd Den hellige ånds nærvær så sterkt at det har virket berusende.  Det har vært en underlig, men god opplevelse.

For noen år siden deltok jeg i en møteserie, hvor hovedtaleren påla forbederne å holde seg «edrue» så lenge de sto i forbønnstjenesten. Jeg forsto ham, og er enig i at det er viktig. Alt har sin tid (1). 

Paulus har en tilsvarende formaning til Timoteus:

Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
2 Tim 4:5

I oversettelser av den greske originalen forekommer andre ord enn edruelig, som for eksempel årvåken, vaktsom, klartenkt osv . Poenget er at det handler om tilstedeværelse i eget liv, i gjerning og tjeneste. Jeg har flere ganger påpekt at det første spørsmålet Gud stilte etter syndefallet var «Hvor er du?» (2). Dersom jeg kan være tilgjengelig og svare «Her er jeg», vil jeg være veldig nær ved å oppfylle pålegget i dagens vers.

Dagens ‘manna’:

Edruelig for å være tilgjengelig - Her er jeg!

----------------------------
(1)  Fork 3:1
(2) 1 Mos 3:9

Hver bit av pålegget

ENGLISH
Da barna våre var små brukte vi å dele skivene i små biter av flere grunner. For det første var det lettere for dem å putte de små bitene i munnen. Dernest ble det spist mer brød fordi det var litt pålegg på hver bit. Dersom de fikk en hel skive spiste de pålegget først og lot skiva ligge.

I dag vil jeg gjøre akkurat det samme for at jeg skal få i meg hver bit av det Paulus ga til Timoteus. Næringsinnholdet er enda en oppsummering av oppdraget:

Forkynn Ordet – fordi Ordet er Jesus (1)
stå klar i tide og utide – fordi Ordet er til hjelp både på gode og onde dager (2)
vis til rette – fordi Ordet er sannheten (3)
tal til tukt – fordi Ordet er som et tveegget sverd (4)
og tal til trøst - fordi Ordet er full av nåde (5)
med all tålmodighet – fordi Ordet gir tålmodighet (6)
og iherdig undervisning! – fordi Ordet er ‘den sunne lære’ (7)
2 Tim 4:2

Dagens ‘manna’:

Ordet er en helhet som kan fordøyes bit for bit

--------------------------------------
* OK - det virket i hvert fall av og til..... (sorry Silje!)
(1) Joh 1:1
(2) Matt 28:20
(3) Joh 14:6
(4) Hebr 4:12
(5) Joh 1:14
(6) Rom 15:4
(7) 2 Tim 4:3

Å legge på pålegg

ENGLISH

Pålegg har flere betydninger. Siden jeg rett som det er tillater meg litt mimring på bloggen, er det første pålegget jeg husker fra barndommen «Hamar pålegg». Jeg tror allerede at det het Ha-På da jeg fikk det servert første gang, men de voksne brukte det opprinnelige navnet.

Etter hvert som jeg begynte å få lommepenger, var det alltid hyggelig da det ble snakk om å få pålegg. Det var ikke alltid like hyggelig å få pålegg om gjøre lekser eller å klippe plenen på grunn av pålegget på lommepengene.

Tre ganger i løpet av brevene til Timoteus brukte Paulus varianter av

«Pålegger jeg deg»
2 Tim 4:1

Det er altså et påbud eller en ordre, og det føyer seg godt sammen med tanken om hærføreren og soldaten. Hver gang var det knyttet til det oppdraget og den tjenesten Timoteus sto i. Slik er det også i dette avsluttende kapittelet i det andre brevet, og Paulus knytter autoriteten i pålegget til vissheten om at «han kommer og oppretter sitt rike». Dersom jeg tror det samme, kan jeg ikke løpe fra det som blir pålagt emg. Det hører med til det jeg gjøres ansvarlig overfor.

Dagens ‘manna’:

Fordi jeg tror, er jeg pålagt et oppdrag

--------------------------------------------

Jeg vet hvem jeg hører til!

ENGLISH
Overskriften er ikke knyttet til det faktum at Magna og jeg sist lørdag kunne takke Herren og glede oss over 39 år som ektefolk. Det er absolutt en tilhørighet jeg verdsetter høyt.  Likevel er det for oss begge en tilhørighet som er viktigere. Den kommer klart til uttrykk i de to versene som har stått i fokus i flere dager allerede og som er uthevet under:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:16-17

I utgangspunktet tilhører alle mennesker Gud, men på samme måte som Magna og jeg måtte velge hverandre, må Gud og jeg velge hverandre. I Jesus Kristus har han utvalgt alle mennesker til evig fellesskap med seg. Jeg hører til dem som også har valgt ham. Det gjør oss til ett på samme måte som Magna og jeg er ett. Jeg vet hvem jeg tilhører, og ingen kan rive meg ut av hans hånd (1).

Dagens ‘manna’:

Det er en velsignelse å vite hvem jeg tilhører

--------------------------------
(1)Bildet er fra bryllupsfesten i Vik i Sogn

(2) John 10:28-30

Ny bunad

ENGLISH
Det enkle spørsmålet som kommer i forbindelse med jul eller bursdag: «Hva ønsker du deg?», er et av de vanskeligste spørsmålene jeg får. I mer enn 20 år tror jeg at svaret har vært det samme: «Jeg aner ikke, jeg har alt jeg trenger». Like lenge har jeg ønsket meg bunad.

Det betyr ikke at jeg har løyet, for i prinsippet trenger jeg ikke bunad, men jeg ble rørt til tårer da jeg for et halvt år siden ble overrasket med det første bidraget til en ny bunad som en gave til 60 årsdagen fra familien min. Om drøye to måneder skal vi i konfirmasjon til vårt eldste barnebarn, og jeg skal ha på meg bunaden for første gang. «Eg er budd til fest, og eg gler meg».

I Språkteigen kunne Sylfest Lomheim forklare at «bundad» kom fra å 'bu seg til'. En person kan 'bu seg' både til hverdags og fest. Jeg var på 'nett' med en gang. På Island bruker soldatene 'Herbúning' = uniform. Soldatene er altså 'budd på krig'. Mens 'þjóðbúning' = folkebunad, hører folkefesten til. (NB  Frelsesarmeen er den eneste hæren på Island).

Fra 'hærbunad' er veien kort til rustning eller utrustning. Et av de viktigste elementene i utrustningen (førebuinga) til vandringen i tro finner jeg i de versene jeg har dvelt ved de siste dagene:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:16-17

Da Paulus skrev om å ta på Guds fulle rustning (2), var det helt i slutten av brevet til menigheten i Efesos. Det var i den menigheten Timoteus befant seg da han mottok brevene fra Paulus. Den opplæringen han mottok, gjorde Timoteus utrustet til all god gjerning. Han hadde fått en ny bunad, en bunad som gjorde ham i stand til å formidle den vakre skatten for å beseire det onde.

Dagens ‘manna’:

I Guds rike er bunaden alltid ny!

-------------------------------

(1) Dette er bildet fra første prøve. For spesielt interesserte – det er en Vest-Telemark bunad.

(2) Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. Ef 6:10-11

Den nyttigste oppdragelsen?

ENGLISH
Jeg har fått veldig mye oppdragelse gjennom livet, og lærer fremdeles, men er all oppdragelse like nyttig?

Margrethe Munthe drev aktiv barneoppdragelsen gjennom sangene sine, og jeg er i hvert fall sikker på at alt i hennes sanger ikke er like viktig, som for eksempel: «Nei, nei gutt, dette må bli slutt! Ikke storme inn i stua før du har fått av deg lua! Glemte du det rent? Det var ikke pent.» 

På flyet natt til i går fikk jeg anledning til å se filmen ‘Genius’. Den er et biografisk drama basert på det spesielle vennskapet som oppstod mellom forleggeren Max Perkins og forfatteren Thomas Wolfe. Dersom du har sans for gode samtaler, litteratur og suverene skuespiller prestasjoner, er dette en film verd å se. Den eneste linken til dagens refleksjon er at Max Perkins brukte hatt både ute og inne. Sannsynligvis hadde han en liknende oppdragelse som Margareth Munthe ga meg, men som voksen var det andre ting som var viktigere – og det er også et underliggende tema i dramaet: Hvilke verdier er viktigst?

Den viktigste oppdragelsen beskrives slik av Paulus:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til ... oppdragelse i rettferd
2 Tim 3:16-17

Rettferd og rettferdiggjørelse henger tett sammen og er et kjempestort tema som kunne blitt en selvstendig bok. Å gripe rettferdiggjørelsens mysterium kan kun skje ved Den hellige ånds hjelp. Rettferdiggjørelsen kan forklares ved bruk av mange bilder av hvordan Jesu forsoning gjorde den mulig. Bildene er begrenset som forklaringsmodeller, fordi det livet som ligger i rettferdiggjørelsen kan kun gripes ved at min ånd kommer Guds ånd i møte. I det møtet blir oppdragelsen i rettferd en indre visshet og ikke bare en teologisk teori.

Dagens ‘manna’:

Oppdragelse i indre visshet

---------------------------

Eksperthjelp mot feiltrinn

ENGLISH
Jeg er klar over at jeg kan gjøre feil på mange områder. Rett som det er dukker det opp skrivefeil her på bloggen. Noen av disse feilene klarer den automatiske stavekontrollen å fange med engang, men det forutsetter at jeg får den til å fungere. Det har jeg ikke klart å få til på den PCen jeg tok i bruk for noen måneder siden, også etter at jeg søkte eksperthjelp.

I IT-teknologiens barndom var det ikke uvanlig at bruksanvisningene til dataprogrammer ble kalt «bibler». Der kunne en finne rettledning når ting låste seg. Jeg synes bildet er en grei innledning til dagens «ekspertråd» fra Paulus:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til ... tilrettevisning, veiledning ...
2 Tim 3:16-17

Jeg er fascinert over hvor konsekvent Paulus er i rådene han gir. Denne egenskapen er også synlig i fokuset han har på Åndens rolle i veiledningsprosessen. I første rekke kommer peker han på den innblåste Skriften, som ofte er tilstrekkelig dersom den som vil ha veiledning søker råd der. Likevel er det situasjoner hvor tilrettevisningen skjer gjennom en person. For den personen er det å være «innblåst av Gud», like viktig som det er for den Skriften han eller hun forholder seg til:

Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Gal 6:1

Jeg er overbevist om at dersom vi overlot mer til Den hellige ånd, ville det bli ferre feiltrinn både i første linje og i støtteapparatet. 


Dagens 'manna':

God veiledning handler om å gi Ånden mer rom

------------------------------------