Jeg vet hvem jeg hører til!

ENGLISH
Overskriften er ikke knyttet til det faktum at Magna og jeg sist lørdag kunne takke Herren og glede oss over 39 år som ektefolk. Det er absolutt en tilhørighet jeg verdsetter høyt.  Likevel er det for oss begge en tilhørighet som er viktigere. Den kommer klart til uttrykk i de to versene som har stått i fokus i flere dager allerede og som er uthevet under:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:16-17

I utgangspunktet tilhører alle mennesker Gud, men på samme måte som Magna og jeg måtte velge hverandre, må Gud og jeg velge hverandre. I Jesus Kristus har han utvalgt alle mennesker til evig fellesskap med seg. Jeg hører til dem som også har valgt ham. Det gjør oss til ett på samme måte som Magna og jeg er ett. Jeg vet hvem jeg tilhører, og ingen kan rive meg ut av hans hånd (1).

Dagens ‘manna’:

Det er en velsignelse å vite hvem jeg tilhører

--------------------------------
(1)Bildet er fra bryllupsfesten i Vik i Sogn

(2) John 10:28-30

Hvor hører du vel hjemme? – 5

Det siste landet jeg besøker i år er «Pekeland» (1). Det hørte med til barneoppdragelsen at: «Det er stygt å peke», og det kan være ubehagelig å bli pekt på.

Samtidig kan det være både en stor hjelp og velsignelse. Jeg tror apostlene opplevde det slik da Jesus «pekte dem ut» (2). Oppdraget de fikk var å forkynne. Forkynnelse kan sammenliknes med å peke. 

En som ofte blir framholdt som «Pekeren», er døperen Johannes. Gjennom sin gjerning og sine ord pekte han på Jesus:

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! ... han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Joh 1:29-34

Å avslutte et år med å bli minnet om hva jeg er kalt til å peke på, er godt å ta med seg inn i et nytt år. Jeg vil benytte anledningen til å takke dere som leser bloggen for året som gikk. Det har vært 150.000 lesere i 2016, og det å få meldinger om at det har bidratt til at flere har funnet tilbake til troen i løpet av året er en stor velsignelse. Da blir det enda flere borgere i «Pekeland»

Dagens ‘manna’:

I Guds rike peker vi på Jesus!

-------------------------------------------------
(1) Den aller viktigste julesangen
(2) Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne.
Mark 3:14

Hvor hører du vel hjemme? - 4

ENGLISH
I dag tar jeg meg en tur til «Hinkeland» (1). På norsk bruker vi det mest om å hoppe på en fot, men det kan også brukes som synonym for å halte. Synonymordboka (2) bruker også ord som ujevn, usikker og vaklende. 

I et åndelig perspektiv kjenner jeg mange som befinner seg i hinkeland, og som også vedkjenner seg det. Ofte tror jeg vedkjennelsen deres har utspring i frykten for å bli satt i «bås». I mine øyne har mange av dem tro så det holder. 

For meg er tro først og fremst et spørsmål om valg. Dersom jeg velger å tro, det vil si å handle som om det jeg tror faktisk er sant, da opplever jeg at troen bekreftes. Selvfølgelig kjenner jeg meg ustø når jeg handler på denne måten. Det er fordi jeg står på én fot, på Guds. Det er han som har kontrollen, og ikke jeg. Jeg minner om Søren Kierkegaards utsagn: «Å våge er å miste fotfestet for en stund; å ikke våge er å miste seg selv.»

Dagens vers er utfordrende:

Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham; og er Baal Gud, så følg ham!» Men folket svarte ham ikke et ord.
1 Kong 18:21

Det handler om å velge hvilken fot jeg vil stå på.

Dagens ‘manna’:

Julemysteriet er at Gud ble menneske for å gi oss sin fot å stå på.

------------------------------------------------
(1) Den aller viktigste julesangen
(2) Se «Hinke i synonymordboka»

Hvor hører du vel hjemme? - 2

ENGLISH
I dag vil jeg se litt på svaret «Jeg hører hjemme i ‘hoppeland’»
Noen sitter faktisk fast i ‘hoppeland’ uten å være klar over det. Her er assosiasjonen: 

Når jeg tenker på «hopping» i en kristen sammenheng, tenker jeg umiddelbart på en av historiene som Terry Camsey brukte da han underviste om kirkevekst for 25 år siden. Han fortalte anekdoten om «de hoppende nonner». 

Ordenens tradisjon var at nonnene hoppet mens de ba. Det er for så vidt ikke noe galt i å hoppe mens man ber, men da det ble stilt spørsmål om hvorfor, var det ingen som visste svaret. Ved nærmere undersøkelse kom man fram til at da ordenen ble opprettet brukte ikke nonnene sko på føttene når de ba. Bakgrunnen var skriftstedene hvor Moses og senere Josva (1) ble bedt om å ta av seg på føttene fordi de sto på hellig grunn. Kombinasjonen bare føtter og kalde steingulv førte til at nonnene valgte å hoppe for å holde varmen mens de ba. Dette fortsatte de med også etter at det ble lagt inn varme i klosteret. Hoppingen var blitt en del av tradisjonen uten å ha noen form for funksjon.

Det er ikke noe galt i tradisjoner så lenge jeg er klar over at de har en hensikt og funksjon. Men, det er utrolig farlig å bli sittende fast i et «hoppeland» der tradisjonen er tappet for innhold. 

Julemysteriet var og er et opprør med innholdsløse tradisjoner.

Dagens ‘manna’: 

Jeg hører hjemme i et innholdsrikt land!

-----------------------------------------------
(1) 2 Mos 3:5  & Jos 5:15

Den aller viktigste julesangen

ENGLISH
For ei uke siden delte jeg juletanker på «Heimelaga julekonsert» i Kroken kjørke. På den siste konserten sa jeg på spøk at jeg alltid hadde savnet den aller viktigste julesangen i reportoaret til den flotte gjengen som holder julekonstertene hvert år. 

Deretter sang jeg litt fra «Jeg gikk meg over sjø og land». Den hører sannsynligvis hjemme blant våre mest overfladiske julesanger, men sangen stiller det desidert viktigste spørsmålet: «Hvor hører du vel hjemme?»

Da Johannes døperen pekte ut Jesus som «Guds lam» for to av sine disipler, fulgte disiplene etter Jesus. Da Jesus spurte han «Hva leter dere etter?» svarte de:

«Hvor bor du?»
Joh 1:38

Lenge tenkte jeg at dette var et meningsløst spørsmål å stille, men det var før jeg forsto hvordan Johannesevangeliet er skrevet. Spørsmålet «Hvor bor du?» handler om mer enn hvor du fysisk holder til. Det handler om hvor du har dine røtter. Det handler om hvor du er hjemme i forhold til verdier. Julemysteriet handler om å komme hjem der hvor jeg hører til. For Jesus sa og sier: «Kom og se!»

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvor jeg hører hjemme!

-----------------------------------

Det er viktig og godt med tilhørighet

Det var ikke planlagt at vi skulle være i Kroken nå i påsken, men når ulykken først var ute, er det godt å komme «hjem» i den siste fasen av rekonvalesenstiden. Selv om vi generelt alltid har følt oss hjemme overalt hvor vi har vært og gleder oss til å komme hjem til Chisinau om drøye to uker, har folket i Kroken inkludert oss som en del av fellesskapet. Vi opplever at vi hører til.

I går skrev jeg om å gå «til» kilden for å få retning for veien videre. Dagens preposisjon handler om å høre til. For helt ufortjent har jeg den gode følelsen av å høre hjemme «hos» Gud. Det er nåde. For at det skulle bli mulig, måtte «Ordet» som var «hos» Gud, bli menneske slik at jeg ved ham også kan være hjemme «hos» Gud - jfr Joh 1:1-2.

I Det gamle testamentet er tanken om å være «hos» Gud en sterk motivasjon for å søke ham. Her er et eksempel:

Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse.
Salme 62:2

Samtidig hadde de også vissheten om at Gud var «hos» dem:

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.
Sef 3:17

I Det nye testamentet er denne tilhørigheten knyttet til Jesus. Det kommer tydelig fram i undervisningen om enhet og det å være ett. Åpenbaringen forteller at dette også er det endelige målet.

«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.»
Åp 21:3

Men siden han allerede er «hos» oss som tror, og vi er og bor i verden, slik Kristus er og bor i verden, er himlenes rike allerede nærværende i verden ved oss.

Dagens ‘manna’:

Jeg er allerede hjemme «hos» Gud.

------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Tilhørighet

Jeg har aldri likt at vi bruker tittelen «tilhørig» i Frelsesarmeen i Norge. For det første hører alle som går på Frelsesarmeen til, både offiserer, soldater, medlemmer og brukerne av våre mange forskjellige tjenester. For det andre er det et konstruert ord – stavekontrollen markerer det som et ikke-eksisterende ord. For det tredje har de andre skandinaviske landene en selvforklarende variant: «Sivilt medlem». Tilhørighet er derimot et forståelig ord, og det er et kjempeviktig ord for alle – både for sivile medlemmer og for hvilken som helst merkelapp jeg måtte velge å bruke.

Jesus oppga manglende tilhørighet som forklaring på mangel på tro:

Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer.
Joh 10:26

Jeg vet at det å høre til har vært utrolig viktig for min utvikling som en Jesu etterfølger. Det er i samspillet med de menneskene som jeg deler trosfellesskap med at troen styrkes. Det har den blitt de siste 15 månedene når jeg har fått dele fellesskapet i Sagene. Det har vært fantastisk å høre unge menneskers refleksjoner om tro – og blant de unge er det igjen stor variasjon i trosalder. Åndelig innsikt handler verken om fysisk, psykisk eller åndelig alder, for der hvor Ånden er, er det frihet til å dele, og fordi jeg har fått høre til, har troen blitt styrket. 

Å miste et slikt fellesskap er det tyngste med å flytte for tredje gang på to år og syv måneder. Men, nå er flyttelasset i Stavanger (og pianoet på Brødsjø), og jeg vet at jeg tilhører en bevegelse der jeg vil finne arenaer hvor troen får næring.

Dagens ‘manna’:

Tilhørighet er en nøkkel til tro

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes