Viser innlegg med etiketten Kilde. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kilde. Vis alle innlegg

lørdag 26. mars 2016

Det er viktig og godt med tilhørighet

Det var ikke planlagt at vi skulle være i Kroken nå i påsken, men når ulykken først var ute, er det godt å komme «hjem» i den siste fasen av rekonvalesenstiden. Selv om vi generelt alltid har følt oss hjemme overalt hvor vi har vært og gleder oss til å komme hjem til Chisinau om drøye to uker, har folket i Kroken inkludert oss som en del av fellesskapet. Vi opplever at vi hører til.

I går skrev jeg om å gå «til» kilden for å få retning for veien videre. Dagens preposisjon handler om å høre til. For helt ufortjent har jeg den gode følelsen av å høre hjemme «hos» Gud. Det er nåde. For at det skulle bli mulig, måtte «Ordet» som var «hos» Gud, bli menneske slik at jeg ved ham også kan være hjemme «hos» Gud - jfr Joh 1:1-2.

I Det gamle testamentet er tanken om å være «hos» Gud en sterk motivasjon for å søke ham. Her er et eksempel:
Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse.
Salme 62:2
Samtidig hadde de også vissheten om at Gud var «hos» dem:
Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.
Sef 3:17
I Det nye testamentet er denne tilhørigheten knyttet til Jesus. Det kommer tydelig fram i undervisningen om enhet og det å være ett. Åpenbaringen forteller at dette også er det endelige målet.
«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.»
Åp 21:3
Men siden han allerede er «hos» oss som tror, og vi er og bor i verden, slik Kristus er og bor i verden, er himlenes rike allerede nærværende i verden ved oss.

Dagens ‘manna’:
Jeg er allerede hjemme «hos» Gud.
------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

torsdag 9. april 2015

Alle mine kilder

Da jeg var tenåring leste jeg om en klok og kunnskapsrik mann som ga sønnen følgende råd: «Bruk din kunnskap slik du bruker ditt lommeur. Du tar det fram når noen spør deg om tiden!»

Med andre ord: «Det er unødvendig å vise sin kunnskap bare for å vise at man er kunnskapsrik».

Jeg liker å dele kunnskap. Kunnskap begeistrer meg. Verden er spennende, og jeg lytter gjerne til mennesker som har kunnskap om emner hvor jeg er helt blank. Jeg synes det er interessant og formidler det gjerne videre. Derfor kommer jeg ofte i skade for å fortelle mer enn det som blir spurt om - jeg håper at det er begeistring for kunnskap og ikke behovet for å bli bekreftet som er drivkraften. Assosiasjon følger assosiasjon. Slik er det ofte med bloggingen også. Jeg begeistres når jeg oppdager nye ting - og det er selvfølgelig dagens vers som satte i gang de innledende tankene:
Disiplene hans sier: «Nå taler du rett fram og ikke i bilder. Nå forstår vi at du vet alt og ikke trenger at noen spør deg. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.»
Joh 16:29-30
Disiplenes oppdagelse og erkjennelse: «Nå forstår vi at du vet alt og ikke trenger at noen spør deg» er interessant: Jesus er så bevisst sin egen identitet at han for sin egen del ikke trenger å bekrefte identiteten ved å svare på spørsmål om den. Disiplene tar det som et bevis på at han er kommet fra Gud. Dersom det å være trygg i sin identitet er en guddommelig egenskap, er Bibelens fokus på det å ha sin identitet i Jesus en nøkkel til «det gode livet»*. Det er nok derfor det blir dans og sang når salmisten oppdager at «Alle mine kilder er i deg.» (Salme 87:7)

Dagens ‘manna’:

Alle mine kilder er i deg!
---------------------------------
*Se gårsdagens refleksjon: Vekkelse, identitet og hensikt.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

onsdag 15. januar 2014

Kilden

Dersom du har fulgt bloggen min en tid har du sikkert lagt merke til at jeg ved et par anledninger har kommentert arbeidet med oversettelsen av Frelsesarmeens troslære. Det var en arbeidskrevende, men veldig spennende oppgave, og da den var ferdig fikk den mye og hyggelig publisitet. Under arbeidet var det viktig at jeg hele tiden var bevisst på at dette ikke var min egen tolkning, men Frelsesarmeens. 

Det betyr ikke at jeg ikke står inne for Frelsesarmeens tolkning, men måten å formulere troen på vil ofte preges av den som formidler den. I utgangspunktet er det heller ikke ”Frelsesarmeens” troslære, men en formidling av hvordan Frelsesarmeen tolker Guds lære.

Og – det er akkurat kilden til læren som Jesus fokuserte på da han underviste under løvhyttefesten i på Tempelplassen:

Jesus svarte: «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg»
Joh 7:16
Det er kilden som avgjør en læres gyldighet. I trosspørsmål er det viktig at den kilden er Guds ord.

Dagens ’manna’:

En troslære må være forankret i Ordet
--------------------------------------------------
* Bildet er fra åpningen av et pumpeanlegg som forsyner landsbyen Echimautsi i Moldova med vann den 6. okt. 2006. Anlegget var finansiert av prosjektmidler fra Frelsesarmeen og samarbeidet med den lille kommunen var godt. Før vi sa "ja" til prosjektet hadde innbyggerne med ordføreren i spissen dannet et vannlag med en årlig liten avgift som skulle dekke vedlikehold. Under selve åpningen var det de ortodokse prestene som tradisjonen tro måtte vigsle kilden. Kilden til troslæren eller allerede "vigslet".

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 13. januar 2012

Det er fler’ der ’o kommer fra

Jeg ble kjent med Dag, en av mine svogere, flere år før vi ble ’beslektet’. Dag hadde på sin side en skolekamerat som en dag hadde fått seg en pen kjæreste. Det bemerket Dag, og Trond informerte umiddelbart: ”Det er fler’ der ’o kommer fra!”.

Dag forsøkte lykken, og da jeg møtte ham en tid senere, kommenterte jeg at det var ei kjekk jente han hadde funnet. Jeg fikk høre samme refrenget: ”Det er fler’ der ’o kommer fra!”. Og det stemte. Vi er i alt fem heldige svogere + en svigerinne som fant en mann fra samme kilde. Hvor de ’kom i fra’ var et kvalitetstempel.

Jeg hører også til i en annen ”slekt”:
    Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken.
    Hebr 2:11
Gud er opphav for alle, også for dem som har kommet på avstand. Den eneste muligheten å komme nær opphavet på er at jeg helliggjort gjennom det Sønnen har gjort. Sønnen og jeg har samme opphav. Den eneste forskjell er at det er han som gir og jeg som tar imot. Jeg drømmer om at noen en gang skal kommentere den fred og glede som jeg eier i den helliggjørelse som jeg har i Jesus. Da vil jeg si: ”Det er mer der den kommer fra!”. Dagens ’manna’:
    Det er kilden det kommer an på!
____________________________________________
Se også: Søsken

tirsdag 28. april 2009

Den indre kilde

Jeg er så glad for mennesker jeg har møtt som – kanskje uten å vite det – har en indre kilde som forfrisker dem de kommer i kontakt med. Et slikt menneske møtte jeg i går. Jeg tror jeg har oppdaget kildens hemmelighet – eller mysterium. Egentlig liker jeg bedre ”mysterium”, men bibeloversettere velger vanligvis ordet ”hemmelighet” når de oversetter det greske ”mysterion”. Mysterium er noe som ikke kan forklares, men som oppleves som en realitet, og slik er det med den indre kilde. Når jeg da hevder at jeg har ”oppdaget” kildens mysterium er det ikke et vitnesbyrd om å ”forstå”, men om at jeg vet hva som er kildens kilde:

Jesus stod fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»
(Dagens bibelord: Joh 7,32–38)

Hvordan det skjer, vet jeg ikke, men jeg vet hvor de menneskene jeg refererer til har vært. Jeg ønsker at jeg kan komme så langt at jeg kan synge og danse med ”Korah-sangerne” og si:
«Alle mine kilder er i deg.»
Salme 87:7