Å vite hva bekjennelse er - et steg på veien

For et par uker siden skrev jeg at bekjennelse skaper bevegelse, og at det var det som startet reisen opp mot Jerusalem. I en av kirkeårets lesetekster blir vi igjen minnet om bekjennelsen: 

«Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» 

Hebreerne 4:14-15

Selv om dette brevet er skrevet nettopp til hebreerne, betyr ikke det at det er ikke gjelder oss som er 'podet inn på stammen sammen med: = 'Guds utvalgte folk'. Øverstepresten representerte folket, og talte deres sak innfor Gud da han gikk inn i det aller helligste. 

Nettopp fordi Jesus har gått i våre 'sko' har han blitt prøvd i alt akkurat som deg og meg. Han vet hvor svake vi er. Derfor kan vi både bekjenne ham som Herre, eller bruke f. eks den apostoliske trosbekjennelse eller en av de andre. Men vi kan også våge å bekjenne våre egne svakheter og fall. Det ligger noe frigjørende i begge deler, og det trenger vi på veien opp mot Jerusalem. 

Dagens 'manna':

Bekjennelse både av tro og fall gjør reisen lettere!

_________________________________________________ 

 

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg #25 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

Drømmen lever fortsatt . . .

 « - Hvis jeg virkelig skal si hva som er viktig for meg så er det å få tid til å søke Herrens nærhet. Tid med Herren må prioriteres. Det er jo dette som påvirker mine relasjoner til andre mennesker.

- Jeg tror det gjelder alle mennesker; når de kommer innfor Herren så faller ting på plass. Hvis du tar et ungt menneske og sier at de skal leve sånn og sånn så skjønner de det kanskje ikke. Men tar du det samme mennesket med inn i Herrens nærvær, så forstår de det selv. Det er umulig å være i Herrens nærvær uten å kjenne hva som er rett og galt. Jeg er av den overbevisning at hvis mennesker får oppleve Guds kjærlighet til dem, så vil de ønske å leve sammen med ham.»

Dette er avslutningen på et langt intervju Eva-Charlotte Stenset gjorde med meg for 23 år siden for Magazinet. Det var en tid da det skjedde veldig mye både i 'Templet' og i Oslo by. Vi hadde akkurat fått avholde et stort bønnemøte for Oslo by i Rådhuset med 1350 mennesker til stede som vakte stor oppmerksomhet. Det var et annet sitat i intervjuet som ble med i spalten 'På Kirketorget' i Vårt Land:

 

Den drømmer lever fortsatt, og vi lever i en tid der veldig mange blir grepet av Jesus. Det er tid for å søke hans ansikt.

«Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.»
Hebreerne 13:8

Jeg var ikke klar over da jeg postet dette innlegget at det sammenfaller med Bibelselskapets leseplan for dagen i dag handler om Moses som møter Herren ansikt til ansikt 2. Mosebok 34,27-35. Det må være en 'Gudfeldighet' :-)

Postet på FACEBOOK

Hele intervjuet finner du her: Major på offensiven

Det beste ligger alltid foran oss . . .

Det er den første lørdagen i et nytt år. I går var det julefest på Frelsesarmeen. Det var nydelig å se så mange barn og unge og noen av oss som har levd en stund var også der og gledet oss sammen med dem. For oss godt voksne hender det nok at vi tenker at det beste ligger bak oss, men for oss som tror, ligger det beste alltid foran oss.

Skaperen av «Narnia-universet» og en fantastisk formidler av det kristne håpet, C.S. Lewis, sa det på sin måte: «Du er aldri for gammel til å sette enda et mål, eller drømme en ny drøm!»

For å holde meg i hans ‘univers’, kan jeg si at Løven av Juda er min Konge*, og i pinse-beretningen har jeg bibelsk belegg for å tro og oppleve det som Peter siterte fra profeten Joel:

«I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de unge skal se syn,
og de gamle skal drømme drømmer.»
Apostelgjerningene 2:17

I forventning til det, holder jeg 

«urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast» 

Hebreerne 10:23

Postet på FACEBOOK

* Åpenbaringen 5:5

Ikke vent på de andre . . .

I morgen er det allehelgensdag og vi skal minnes dem som har gått foran. Da passer det å lese disse versene:

«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, 

og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.»
Hebreerne 12:1-2a

I den skyen kjenner jeg veldig mange, både nære slektninger og mennesker jeg har møtt der hvor jeg til enhver tid har bodd. Siden det også er lørdag og tid for sitat, vil jeg koble dagens sitat til et av vitnene i skyen. 

For noen dager siden pratet jeg med Stuart, en av mine kadett-kamerater og vi snakket om hvor heldige vi hadde vært som var på offisersskolen i den perioden da Clarence D. Wiseman var General i Frelsesarmeen. Han var viktig for oss og for veldig mange andre. Det var Stuart som begynte å snakke om ham , og da fortalte jeg om at jeg møtte Wiseman første gang på den norske kongressen i 1973 året før. Jeg hadde avlagt et vitnesbyrd om at jeg hadde blitt døpt i Den hellige ånd som er en gave til alle, og hvor viktig det hadde vært for meg «å pakke den opp!»

Veldig mange søkte forbønn etter at General Wiseman hadde talt, og etter at jeg selv og flere av vennene mine hadde bedt for og med hverandre, stod vi en gjeng foran botsbenken og gledet oss i Åndens nærvær. Da kom Generalen bort til oss og snakket litt med oss og avsluttet med dagens sitat som har fulgt meg hele livet: «Hold ilden brennende – ikke vent på de andre!»

Det er herlig når ‘ilden’ = Den hellige ånd brenner i mange på en gang – det kalles vekkelse. Men dersom vi venter på hverandre, skjer det ingenting, en vekkelse begynner med én som er grepet.

Å ikke vente på andre, er et av de beste rådene jeg har fått med meg på veien. 

Postet på FACEBOOK

Fest blikket

I desember er det 50 år siden jeg hadde min aller første «preketur». Det var Knut Ytterdahl som hadde invitert meg til Hammerfest og Alta.

Jeg var 17 år, og lurte på om jeg hadde ‘nok’ å formidle. Den frykten handlet nok mest om at jeg likte best å høre predikanter som kombinerte bibelbasert forkynnelse som relaterte til egne erfaringer – som ble et vitnesbyrd om at det kunne fungere i mitt liv også. Det var en slik predikant jeg ville være.

Bibelundervisning kan fungere godt uten at den relateres til erfaringer og opplevelser, men jeg mener at forkynnelse må angå meg som forkynner og henvende seg til dem som lytter. Slik brytes alle forkynneres liv som brødet fra himmelen, og det gjør dem (oss) også sårbare.

Faren er at det kan misbrukes av dem som lytter, men også at vi kan bli så selvopptatte 

at vi mister blikket på ham som er «troens opphavsmann og fullender, Jesus». 

Hebreerne 12:1

Gowans har noen tanker om det også.

Fest blikket og ha en velsignet helg!

Et møte mellom himmel og jord

I dagens bibellesning står det: 

"Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har 

noen hatt engler som gjester, uten å vite det." 

Hebreerne 13:2

I kveld er jeg sammen med medlemmene av felleskomiteen invitert hjem til en i komiteen. Det fikk meg til å tenke på noe jeg skrev for drøye ti år siden knyttet til dette verset:

Mange av dem vi har hatt på besøk i vårt hjem har vært bærere av så mye positivt at det har vært en smak av himmel å ha dem hos oss. Jeg har ikke problemer med å se på gode medmennesker som ”engler”, men hvordan skal jeg tolke dagens vers?

Det er ikke usannsynlig at hebreerforkynneren har hatt Abrahams gjestfrihet i tankene. Historien fra Mamres eikelund hvor Abraham tar på seg vertens rolle og nøder de tre mennene å bli hos ham får enorme konsekvenser for Abrahams liv*.

Jeg tror at både Herren selv og engler kan komme til oss i menneskelig skikkelse. Det som er poenget er min innstilling. Den er viktig enten jeg har rollen som gjest eller vert. Da kan hverdagsmøtene over en kaffekopp bli noe langt mer enn et møte mellom mennesker – det kan bli et møte mellom himmel og jord.

En tanke som får meg til å be:

Gud, hjelp meg å huske hva jeg er både som vert og gjest!

_____________________

* 1 Mosebok 18:1-5

Publisert på FACEBOOK

En ny framdrift!

Når vi leser historiene i Det gamle testamentet, er det ikke vanskelig å se hvordan Gud beveger seg sammen med og gjennom folket han hadde utvalgt. Der leser vi om hvordan han også åpenbarte for dem hvilke planer han hadde for dem og hele verden. Forfatteren av hebreerbrevet har tatt dette på kornet og beskrev det på denne måten:

Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden
Hebr 1:1-2

Troen på at Jesus Kristus var til stede i Gud – «den første beveger» - da verden ble skapt, var svært viktig for de første etterfølgerne av «veien», de som senere ble kalt kristne. Når Gud ble et menneske av kjøtt og blod, ble hans nærvær i og identifisering med skaperverket sitt enda tydeligere. Gud var ikke bare en fjern Skaper, men også som kunne leve som et menneske blant vanlige mennesker, en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd (1).

Profetene så at dette ville skje, og Jesaja beskrev det på denne måten:

Så sier han som er høy og opphøyd,
han som troner evig,
Den hellige er hans navn:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.
Jes 57:15

Derfor er Jesu fødsel så viktig for den kristne troen og for framdriften (2) i Guds frelsesplan. I inkarnasjonen setter den første bevegeren framdriften i et nytt gir. Noen av det siste Jesu sa var: "Gå derfor ..."

– Dersom vi ikke griper inkarnasjonens mysterium, men likevel forsøker å gjøre det Jesus ber oss om å gjøre, er det som å forsøke å kjøre med parkeringsbremsene på. Det kommer mer om inkarnasjon i refleksjonen «den tredje bevegelsen» neste uke.

Dagens 'Manna':

Jeg beveger meg fordi han alltid er med meg (3)

-------------------------------
(1) Hebr 4:15b
(2) eller «momentumet» i Guds frelsesplan…
(3) Matt 28:20

Det som er lovet – en tid for alt *

ENGLISH
Dette er den fjerde gang jeg siterer det samme verset i denne serien, og jeg antar at det blir den siste:

«Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet.»
Luk 24:49a

Noe av det beste jeg vet er å bli minnet om Guds løfter. Det er trostyrkende å se oppfyllelsen av løftene i Bibelen. Løftet som Jesus sannsynligvis sikter til her, er det som Peter senere brukte da han talte til den store folkemassen på pinsedagen: Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker (1). 
Og slik Jesus gjentok løftet, gjorde Peter det samme da han kom til slutten av sin tale. Han oppfordret tilhørerne til å vende om og få tilgivelse for syndene og så kom løftet:

«dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Apg 2:38b-39

Derfor gjelder løftet alle som tar imot kallet – også vi som er langt borte mange generasjoner senere. Jeg vet det er sant for jeg har opplevd det selv.

Dagens ‘manna’:

For han som ga løftet, er trofast. (2)

----------------------------------------------------
(1) Apg 2:16-17a som er hentet fra Joel 3:1-2
(2) Hebr 10:23b
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Hver bit av pålegget

ENGLISH
Da barna våre var små brukte vi å dele skivene i små biter av flere grunner. For det første var det lettere for dem å putte de små bitene i munnen. Dernest ble det spist mer brød fordi det var litt pålegg på hver bit. Dersom de fikk en hel skive spiste de pålegget først og lot skiva ligge.

I dag vil jeg gjøre akkurat det samme for at jeg skal få i meg hver bit av det Paulus ga til Timoteus. Næringsinnholdet er enda en oppsummering av oppdraget:

Forkynn Ordet – fordi Ordet er Jesus (1)
stå klar i tide og utide – fordi Ordet er til hjelp både på gode og onde dager (2)
vis til rette – fordi Ordet er sannheten (3)
tal til tukt – fordi Ordet er som et tveegget sverd (4)
og tal til trøst - fordi Ordet er full av nåde (5)
med all tålmodighet – fordi Ordet gir tålmodighet (6)
og iherdig undervisning! – fordi Ordet er ‘den sunne lære’ (7)
2 Tim 4:2

Dagens ‘manna’:

Ordet er en helhet som kan fordøyes bit for bit

--------------------------------------
* OK - det virket i hvert fall av og til..... (sorry Silje!)
(1) Joh 1:1
(2) Matt 28:20
(3) Joh 14:6
(4) Hebr 4:12
(5) Joh 1:14
(6) Rom 15:4
(7) 2 Tim 4:3

Jaktsesong hele året

ENGLISH
Med bolig i Drangedal er det umulig å ikke bli påvirket av den enorme jaktinteressen i kommunen. Det er ikke selve jakten, men interessen for jakten som opptar meg. Jeg blir alltid fascinert av mennesker som er ”gira” på noe, og jeg tror at vi mennesker er født med en form for jaktinstinkt. 

Paulus henvender seg til jaktinstinktet i oss i flere av brevene, og brevene til Timoteus er ikke noe unntak:

Du skal flykte fra ungdommens lyster og jage etter rettferd, troskap og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.
2 Tim 2:22

Flere av disse kvalitetene har jeg reflektert over tidligere, i dag er siste leddet som får oppmerksomheten:

«Du skal jage etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte.»

Hvorfor begrense jakten etter fred med mennesker til dem som påkaller Herren av et rent hjerte?
Det er ikke mange dagene siden jeg siterte «Streb etter fred med alle» (1), men jeg tror det er en enkel forklaring på oppfordringen til Timoteus om fokusere på fred den nevnte målgruppen. Det er knyttet til temaet i refleksjonen ‘Unngå ordkrig’, og handler om at det kan være meningsforskjeller også mellom to som begge påkaller Herren av et rent hjerte. 

Det framgår av sammenhengen at Paulus mente at det var flere som var ute etter å skape strid der selve striden var motivasjonen, og at påkallelsen av Herren var mer eller mindre glemt. 

Det er mulig at det sånt forekommer fremdeles, men jeg møter veldig mange oppriktige troende som jeg elsker å dele fellesskap med på tross av at vi har ulikt syn i enkelte saker. Da er jeg glad at det er noe som heter «fellesmøter» og bønneuker for byene våre. Det er et veldig viktig signal til verden når vi som tror, står sammen og påkaller Herren av et rent hjerte selv om vi mener forskjellig i enkelte saker.

Dagens ‘manna’

Fred med alle er samhold i mangfold

---------------------------------------
(1) Hebr 12:14

Unngå ordkrig!

ENGLISH
Da jeg leste dagens vers, tenkte jeg på et utsagn fra William Booth, her presentert i en prosaversjon:

«Om frelsesoffiseren bega seg inn i teologiens labyrinter, ville han gå seg vill og tape slaget - noe han da også fortjente. Frelsesoffiseren var ikke prest, heller ikke levitt, men en barmhjertig samaritan.

Booth ble aldri trett av å gjenta at han ikke ville skape en kirke eller en sekt. Med det mente han egentlig mest at han ville holde seg utenfor lærestrider. Dels ville han ikke legge hovedvekten på læren, men på livet, og dels ville han holde vegen åpen for seg innom alle bekjennelser.... Han fikk for øvrig kompliment av kardinal Manning for den økumeniske teologien sin» (1)

Da jeg første gang leste denne skildringen som ganske ung offiser, ble jeg veldig begeistret og stolt. Pussig nok skjerpet det appetitten til å lese mer teologi – men ikke for å drive ordkrig. Jeg er enda engang helt enig med «teologen» Paulus:

Dette skal du minne om, og for Guds ansikt skal du pålegge dem å unngå ordkrig. Det tjener ikke til noe og virker ødeleggende på dem som hører på.
2 Tim 2:14

Å lese teologi har gitt meg en trygghet i det jeg tror på. Derfor kan jeg slappe helt av når jeg blir utfordret på ståstedet mitt i forskjellige teologiske spørsmål. Jeg behøver ikke å argumentere, for jeg vet at det er mulig å tolke de samme bibelstedene forskjellig, men for meg er det viktig å vite hva jeg tror. Når jeg tenker etter er det faktisk veldig mange år siden jeg har hatt en opprivende teologisk samtale. Jeg savner det ikke. Derimot har jeg stadig mange gode samtaler.

Dagens ‘manna’:

«Streb etter fred med alle!» (2)

------------------------
(1) Laura Petri «Perlefiske» Salvata forlag, Oslo u.å. s. 104-105. Laura Petri ble slumsøster i Sverige 1902. Hun sluttet som offiser i 1916 og tok doktorgrad på "Catherine Booth og salvasjonismen" i 1925.
(2) Hebr 12:14a

Det handler om en frukt som gir håp

Jeg har alltid sagt at det fins minst tre former for tro:

1. Den tro som Gud har lagt ned i oss mennesker = evnen til å tro (1)
2. Den spesielle trosgaven = nådegaven (2)
3. Den egenskapen av Åndens frukt som innebærer å være tro = trofast (3)

Bibelen er tydelig på at trofasthet i likhet med de andre egenskapene av Åndens frukt er en guddommelig egenskap:

La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.
Hebr 10:23

I går snakket Magna om helgener, helter og forbilder. Jeg har tidligere skrevet om morfaren min (4). I likhet med de menneskene Magna nevnte, var han svært menneskelig. Men hver gang jeg hører ordet 'trofasthet' tenker jeg på ham. Det var en egenskap jeg tidlig oppdaget hos ham, og trofastheten hans varte til han ble forfremmet til herligheten.

Da han ble 80, kjøpte han sin første PC. Det var ikke så mange i den alderen som skaffet seg PC i 1995, men han trengte den for å skrive memoarene sine. Han valgte å gi boka tittelen: «Han har omsorg», og dette Gudsbildet var han trofast mot. Det preget ham og han preget oss som sto ham nær, men også dem som falt utenfor samfunnet. For dem representerte han håp.

Dagens ‘manna’:

Hellighet og trofasthet gir håp

---------------------------------------
(1) Rom 12:6
(2) 1 Kor 12:9
(3) Gal 5:22
(4) Han ga alt...

Det handler om frukt som gir indre ro

I går talte korpslederen vår, kaptein Alexander Iakubovski om vintreet og gledens frukt. Han har mer kunnskap om vintreet enn det jeg har, og det ga meg ny innsikt. Han snakket blant annet om at vintreet har hormoner som påvirker veksten, og noen arter er avhengige av at plantens hormoner blir «stresset» slik at frukten får den rette kvaliteten.

Det er veldig interessant å ha i tanken når jeg i dag tar for meg «fred» som den tredje kvaliteten av Åndens frukt (1). Fred blir gjerne betraktet som motsetningen til stress, men jeg var ganske ung da jeg skjønte at den guddommelige freden er annerledes. Et av versene jeg memorerte som 16 åring var:

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Joh 14:27

Likevel gikk jeg i en felle og kunne si til folk som lurte på hva som er Guds vilje: «Gjør det du har fred for!» Det vil nok være riktigere å si «Gjør det du har uro for!» For uroen kan være Guds form for stress for at det skal vokse fram fred som et resultat av at Guds vilje blir gjort.

Til og med av stresset i denne verdens kaos, kan det komme en frukt av fred, slik Magna og jeg opplevde i Istanbul og som førte til at Krigsropet ga intervjuet overskriften «Fred midt i terroren».

Fredens frukt er en bekreftelse på at jeg er et Guds barn:

Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Matt 5:9

Fredens koblingen til hellighet er krystallklar:

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
Hebr 12:14  

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om en fred som gir indre ro.

-------------------------------------
(1) Åndens frukt er ... fred - Gal 5:22

Det handler om en viktig del av pakken

Jeg har ganske ofte hørt kristne si at de er ukomfortable når det snakkes om salvelse. Vanligvis handler det om at de ikke har satt seg inn i hva det egentlig dreier seg. Mange tror det er en spesiell «følelse» eller «opplevelse». 

Salvelse er en av egenskapene til Den hellige ånd, og derfor avhenger salvelsen av at jeg slipper ham til. Mennesket Jesus hadde fri vilje og måtte slippe Den hellige ånd til i sitt liv. Det kom klart fram i programerklæringen han ga da begynte sin gjerning:

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Luk 4:18-19

Siden Jesus var avhengig av Åndens salvelse over sitt liv, betrakter jeg det som helt nødvendig for meg. Salvelse er ikke noe jeg kan putte i «ikke-tema» boksen, det er noe som er helt nødvendig. 

Åndelig vekst handler om «…i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» (1). Det er ikke tvil om at mange av Davids salmer peker fram mot Messias. I går siterte jeg salme 133, og nevnte oljen på hodet til Aron som renner gjennom skjegget og fortsetter nedover.

Jeg tror at Jesus er vår øversteprest (2). Jeg tror at Jesus er salvet. Jeg tror at Jesus er hodet vi i ett og alt skal vokse opp til. Derfor tror jeg at den naturlige konsekvensen er at salvelsen som renner fra hodet til øverstepresten også renner over på meg.

Når jeg leser om vekkelser, finner jeg igjen de samme kjennetegnene og kvalitetene som oljen har, og som jeg har fokusert på de siste dagene. Derfor er salvelsen helt nødvendig dersom jeg mener alvor med bønnen «La ditt rike komme» (3). 

Kristen virksomhet uten salvelse vil i beste fall bare ivareta interessene til dem som allerede er troende og sosialisere mennesker til fortsatt tro, men det kan bli temmelig tørt i lengden. Salvelse er en del av helligheten. Den kan ikke velges bort, for da velger jeg bort hele «pakken».

Dagens ‘manna’:

Salvelse er en del av helligheten

------------------------------------------
(1) Ef 4:16
(2) Hebr 4:14-16
(3) Matt 6:10a

Det handler om helbredelse

Når jeg nevner den hellige salvingsoljen, er det mange som umiddelbart tenker på helbredelse. Det er ikke feil, for, som jeg også skal komme inn på i morgen, hadde den hellige salvingsoljen også en funksjon i behandlingen av, og renselsen av syke i den gamle pakt. I tillegg ble den videreført i den kristne tradisjonen:

«Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.» Jak 5:14-15

Da yngste jenta vår var ganske liten var hun sterkt plaget av astma. Ved et par anledninger hadde hun så sterke anfall at vi var redde for at hun ikke ville klare påkjenningen. Vi ble godt kjent med sykehus og det norske helsevesenet. Min mor jobbet på den tiden som administrasjonssjef i helseetaten i en stor kommune. Der jobbet hun med flere leger, og en dag da det sto på som verst, spurte hun en av dem som ikke bekjente seg som kristen:  
«Er det noe vi kan gjøre?» 

Legen bare så på henne og svarte: «Jakob 5:14-15»

Det viser at det kan være like mye tro blant dem som ikke bekjenner tro, som blant dem som bekjenner. Dersom oljen er et symbol på Den hellige ånd, kommer han også med lindring og legedom. 


Jeg har ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger. Det er viktig å være lydig når jeg blir minnet om å gjøre det. Ved flere anledninger har det skjedd sterke helbredelser der det har vært brukt salveolje, men jeg tror ikke at Gud har gjort seg avhengig av noe fysisk virkemiddel, for han ser alltid til hjertet (1). I noen helt isolerte tilfeller tror jeg det har vært viktig og kanskje til og med avgjørende for den som ble betjent, fordi salvingen har fungert som et trostyrkende middel – men det viktige er at troen ikke har gått til middelet, men til troens opphavsmann og fullender (2). 
 
Dagens ‘manna’:

Hellighet handler også om lindring

----------------------------------------
(1) Se f. eks. 2 Krøn 16:9a og 1 Sam 16:7
(2) Hebr 12:2

Det handler om gjennombrudd

Den første kvaliteten ved olje jeg vil fokusere på, er dens evne til å trenger igjennom. Hebreerbrevets forfatter skriver at «Guds ord er levende og virkekraftig», og slår fast at: «det trenger igjennom» (1). Det burde ikke være en overraskelse for en bibelleser som vet at «Skriften er innblåst av Gud» (2), og igjen ser jeg den tydelige forbindelsen mellom Ånden og bildet av den hellige salveoljen.

Jeg husker den første lille duken jeg kjøpte da jeg kom til Vik i Sogn og skulle etablere meg i en hel leilighet for første gang. Jeg var så imponert da jeg sølte vann og oppdaget at vannet fløt oppå slik at jeg bare kunne ta duken til vasken og helle dråpene av. Da jeg derimot sølte olje på duken gikk det rett igjennom. 

Tanken går umiddelbart til salvelse. Et salvet vitnesbyrd trenger igjennom beskyttelseslagene til dem som hører. Det vil derfor ofte være lett å oppdage salvelse ved å se etter «gjennombrudd» for evangeliet.

Samuel Logan Brengle refererte ofte til sin hellighetsopplevelse som en «Kjærlighetens dåp». 

Den samme Brengle er kjent for sitatet: «I Guds skole lærer vi med hjertet heller enn hjernen, og med tro heller enn logikk». 
For at Den hellige ånd skal bryte igjennom, må det gå fra hjerte til hjerte.

Dagens ‘manna’:

Hellighet er kjærlighetens gjennombrudd.

------------------------------
(1) Hebr 4:12
(2) 2 Tim 3:16

Det handler om et viktig skille

Jeg kommer til å skrive mer om det treenige bildet, men først vil jeg dele noen tanker om et viktig skille. For mange år siden, nærmere bestemt høsten 1978, ble jeg kjent med en eldre soldat som gjerne ville gi unge offiserer noen gode råd på veien. Han er for lengst hjemme hos Herren, men hans påstand kommer jeg aldri til å glemme: «Dere kommer aldri til å oppleve åndelig vekst med mindre dere klarer å skille mellom sjel og ånd!»

Jeg går ikke god for påstanden, men jeg tror det er viktig å være klar over at sjel og ånd ikke er det samme. Det er interessant at forfatteren av Hebreerbrevet, som for øvrig var svært opptatt av hellighet, også skriver om dette skillet. Kanskje han også så det som viktig for å gripe noe av hellighetens mysterium?

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.
Hebr 4:12-13

Sjelen lar seg fort påvirke av sanselige virkemidler, synsinntrykk, lukter og følelsesdrivere som f. eks. musikk. Det er ikke noe galt i dette, men det er virkemidler som også verden kopierer. Derfor er det viktig å ikke la seg lure av sjelelige stemninger i f. eks. et møte, eller i et opprømt menneske. Skyldes det åndelige eller sjelelige påvirkninger?

Å kunne skille er viktig fordi det er det åndelige som bygger opp over tid, mens det sjelelige kun er en flyktig stemning.

I morgen kommer et nytt eksempel på «mitt bilde» som også vil bidra til å forstå forskjellen på sjel og ånd, så heng med!

Dagens ‘manna’:

Det er forskjell på sjel og ånd! 

--------------------------------------------

Det handler om naturkreftene

Når jeg leser at et jordskjelv kan være knyttet til en åpenbaring av Guds ånd, forstår jeg at det kan virke provoserende på mennesker som har fått liv og eiendom ødelagt i en slik hendelse. Da er det viktig å understreke at når Gud åpenbarer seg i naturfenomen er det av en ikke ødeleggende art. 

Det kommer tydelig til uttrykk i beretningen om tornebusken som brenner, men ikke blir fortært av ilden (1). Som jeg har påpekt tidligere, var det viktig for Gud å åpenbare seg for Elia uavhengig av slike naturfenomen som jordskjelv (2).

Likevel er det flere ganger at jordskjelv knyttes til Ånden. Da Jesus oppga ånden, er det en liten forsmak på det som skulle skje noen uker senere. Jorden skalv og klippene slo sprekker. Forhenget i templet revnet – og mange hellige kom ut av gravene sine (3).
Det ble buldring og skjelving da Esekiel talte til de døde knoklene i dalen også, og deretter kom Guds ånd fra fire vindretninger og blåste liv slik at de ble levende (4).
I Apostelgjerningene leser jeg at disiplenes bønner kunne utløse jordskjelv (5) og slike jordskjelv kunne også åpne fengselsdørene (6).

Hvorfor manifesterer Den hellige ånd seg på en slik måte?
Jeg tror svaret finnes i følgende vers:

Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
Hebr 12:26-27

Kontrasten mellom jorden og himmelen som ristes, og Guds rike som ikke kan rokkes, gjøres synlig når Den hellig ånd kommer nær. Da er ikke så rart at vi som tror også kan merke skjelving når Den hellige ånd er nær! Se kommentaren til dagens illustrasjon*. Fenomenet er heller ikke ukjent i Frelsesarmeen. Både Bramwell Booth (7) og Samuel Logan Brengle (8) vitner om dette.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil holde fast i det som ikke rokkes!

-----------------------------
* Quakers på norsk: Kvekerne  eller "Vennesamfunnet", fikk dette navnet fordi de på samlingene sine gjerne ventet på at Den hellige ånd skulle komme over en som skulle bringe noe fra Gud. En av manifestasjonene da det skjedde var at det kom en skjelving over budbæreren. 

(1) Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden. 2 Mos 3:2
(2) Jfr 1 Kong 19:11-12
(3) Matt 27:50-53
(4) Esek 37:7-9
(5) Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.Apg 4:31  
(6) Apg 16:25-26

(7) Senere, under Armeens møter, hadde vi flere av disse underfulle scenene. I løpet av en «Bønnenatt» kunne vi for eksempel oppleve en spesiell og synlig bevegelse blant deltakerne, både under bønnene, under sang eller under andakten til en bestemt taler, kunne vi observere at mennesker falt ned. Noen ganger virket det som de falt med stor kraft, likevel vet jeg ikke om noen tilfeller der noen kom til skade. Ved noen sånne anledninger ved forsamlinger på flere hundre, kunne det være et halvt dusin slike manifestasjoner, selv om jeg også kjenner til så mange som femti-seksti under én samling. Noen gang var de unge i flertall, mens andre ganger var det de eldre som kom under en slik innflytelse. 
Bramwell Booth i “Echoes and Memories”  VII ‘Signs and Wonders’ – SP&S 1926 s 53 

(8) «Noen ganger kom Åndens innflytelse som i bølger, og det var roping, men aldri forvirring. Møtene virket heller ikke å være ute av guddommelig kontroll… Alle disse opplevelsene tilførte sjelen min umålelige velsignelser inntil et punkt hvor jeg tenkte at dersom jeg kom enda nærmere himmelen, ville gravitasjonen gå motsatt veg slik at jeg aldri kom tilbake til jorden…. Alle disse manifestasjonene av Guds nærvær, så rike i mangfold, og likevel så guddommelige i enhet, fyller meg med håp om vekkelse i alle deler av verden.» 
Samuel L. Brengle i et brev til Rev. Dr. John Paul, Chicago Evangelistic Institute (Sept. 18, 1933) – sitert i R.D. Rightmire: “Sanctified Sanity” 2003 s 48. 

Hvile - en forutsetning for kreativitet

*
Det er lett å tenke på Gud som Skaperen i fortid. Spørsmålet: ”Hvem har skapt?” er mye mer vanlig enn ”Hvem skaper?”. 

Det kan være flere grunner til det. 
F. eks. underviser Jesus at jorden skal forgå, og at han ikke ber for verden (1).

Man kan velge å tolke det som at Gud har ”gitt opp” verden, men jeg tror og finner og bibelsk belegg for at Guds kreativitet fortsatt er sterkt til stede i verden.

Men hvordan skal jeg da tolke:

Guds gjerninger var riktignok fullført da verdens grunnvoll var lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag fra alle sine gjerninger.
Hebr 4:3b-4

Jeg tror ikke vi kan se bort fra at det er en utbredt oppfatning at Guds gjerninger var fullførte da Gud hvilte etter å ha skapt. Jeg tror også at det er med å prege manges oppfatning av Skaperen og skaperverket i dag, men jeg tror at Gud fortsetter å skape. Men det er viktig å huske at fokuset i Hebreerbrevet er på hvilen - ikke på skapelsen.

Forfatteren understreker at det gjenstår at noen skal komme inn til hvilen. På grunn av fallet var det en Guds gjerning som ikke var fullført da verdens grunnvoll ble lagt: Jesu frelsende forsoningshandling. Gjenopprettelse er en form for gjenskapelse. Ånden som den skapende kraft og livgiver, er den som stadig minner om: ”I dag, om dere høre hans røst…” 
Med andre ord: Herren skaper fortsatt med sitt ord!

Dagens ’manna’:

Jeg kan åpne opp for Guds skaperkraft hver dag!

---------------------------------------------------- 
(1) Joh 17:9
 * NB - Dette innlegget publisertes første gang 25. jan. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.

Hvilelandet

*

Jeg er fortsatt i ’hvilemodus’. Det er ikke lenge siden jeg skrev om Hvilehjemmet – og Hebreerbrevet har et sterkt fokus på hvilen. Det er noen fysiske steder som jeg forbinder med hvile. Ikke nødvendigvis fordi jeg hviler fra aktivitet, men fordi jeg er ’hjemme’ der. Det ligger en hvile i å være hjemme. Mister jeg hvilen der jeg bor, vil jeg nok også føle at jeg mister ’hjemmet’.

Det er liten tvil om at israelittene betrakter løftelandet som sitt ’hjem’. Kanskje det er derfor at landet forbindes med hvile:

For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.
Hebr 4:8

Her tenkes det tidskronologisk. Josva ledet folket hjem til ’hvilelandet’ før David profeterte om å være lydig mot Guds røst slik at vi skulle komme inn til ’hvilen’. Ergo må den hvilen som Den hellig ånd taler om gjennom David dreie seg om noe annet enn å få bo i det landet Gud hadde lovet israelittene.

Igjen antydes det at det er en hvile fra ’våre’ gjerninger på lik linje med at Gud hvilte fra sine. I sammenhengen velger jeg å tolke det som en hvile fra lovgjerninger fordi Jesus har sonet for det fallet som det ikke var "tatt høyde for" ved skapelsen. Den hvilen kan skje her i tiden, men er også en forsmak på den evige hvilen.

Dagens ’manna’:

Når mitt hjem er i Gud, er det også lett å finne hvile der jeg bor til enhver tid.  

-----------------------------------------------
* NB - Dette innlegget publisertes første gang 26. jan. 2012. Det publiseres igjen fordi det handler litt om å hvile.