Viser innlegg med etiketten 1 Mosebok. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 1 Mosebok. Vis alle innlegg

søndag 6. september 2026

NÅR DET ONDE VENDES TIL NOE GODT . . .

Dagens bilde er av ekteparet Lily og Samuel Logan Brengle. I og med at Brengle reiste over hele verden, ble brevskriving den viktigste kommunikasjonsformen og mye av dette er også tilgjengelig.   

Under et møte i Boston 1. korps i 1889 hvor Brengle var korpsleder, ble en bråkmaker bortvist fra lokalet. Den fornærmede svarte med å kaste en murstein gjennom vinduet. Den traff Brengle i hodet. I flere dager svevde han mellom liv og død. En rekonvalesensperiode på drøye 18 måneder resulterte i at Brengle skrev en rekke artikler for Krigsropet som senere ble publisert i boka ”Helps to Holiness”. 

Han kommenterte dette selv ved flere anledninger: ”Om det ikke hadde vært for en liten murstein hadde det ikke kommet en liten bok…”.

Det er ikke tvil om at bøkene var en veldig viktig faktor i Brengles tjeneste. Gjennom bøkene sine nådde han ut til hele Frelsesarmeen – ja, mye lenger.

…og kona hans, Lily, tok vare på mursteinen og dekorerte den med henvisning til 1 Mos 50:20 og der står det: 

"Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode. For han ville gjøre det som nå er hendt, og berge mange menneskeliv.”
1 Mosebok 50:20 

Josef sa dette til brødrene sine etter at de hadde berget livet i Egypt. Hadde de ikke solgt Josef til Egyptiske handelsmenn, kunne det jødiske folks historie ha sluttet med dem.

Bråkmakeren i Boston ville skade, men Gud kan vende alt til noe positivt: For å spre Brengles budskap om et liv i hellighet til hele verden brukte han en murstein. Ikke så rart at en så viktig suvenir fikk være med på flyttelasset. 

Da jeg selv ble skadet i et terrorist-angrep i Istanbul 2016, tenkte jeg på dette bibelverset den første kvelden på sykehuset og at dersom prosjektilet hadde blitt funnet ville jeg dekorert det med den samme inskripsjonen. En offiserskollega sendte verset til meg et par uker etter hendelsen - det ble en sterk bekreftelse! Gud kan vende alt som skjer til noe godt. 

Postet på FACEBOOK

lørdag 1. august 2026

VEKKELSE handler om BØNN



Sitatet taler for seg selv, og bekreftes av alle som opplever vekkelser – det begynner med bønn og fortsetter med bønn.

En av de mest markante personligheter i vekkelseshistorien er Charles Finney (1792-1875). Heldigvis har vi tilgang til mye av hans forkynnelse og litterære produksjon. I en artikkel om hva vekkelse er, avslutter han med spørsmålet:

”Når kan man vente vekkelse?”

og han svarer: 

«Man kan forvente vekkelse når de kristne er blitt grepet av en bønneånd for vekkelse. Det vil si når vekkelse blir hjertets dypeste lengsel og de utøser denne lengsel for Herren i bønn. Når bønnekampen best kan sammenliknes med en kvinnes fødselsveer.»

«Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg» 
sa Jakob til mannen han kjempet med – som viste seg å være Gud selv.
 (1. Mosebok 32:26) 

Det er denne lengselen, nærmest en form for desperasjon. Vi driver ikke med underholdning, men formidling av Guds forvandlende kraft.

Postet på FACEBOOK

lørdag 25. januar 2025

Overgivelsens velsignelse . . .

I år er det 55 år siden jeg som 14 åring overga livet mitt til Jesus. Da ble samlivet med ham personlig og ikke bare en del av familie-tradisjonen.

Det har nok vært noen ganger at jeg har hatt kamper med Vårherre som gjør at jeg kjenner meg igjen i mange av diktene til Gowans - også det som postes i dag. Nå er alle de 140 diktene publisert.

Det som skjedde med meg i 1970 var først og fremst en overgivelse, og jeg var lettet og glad for at det var gjort. Mine ‘diskusjoner’ med Vårherre har først og fremst handlet om at jeg ikke forstår at han lar oss mennesker få lov til å gjøre så mye vondt mot hverandre.

Samtidig forstår jeg at han ikke griper inn og stopper et menneske som bruker sin frie vilje til å gjøre vondt.

I skapelsesberetningen sier Gud: 
«La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» 
1 Mosebok 1:26a 

– Den treenige Gud skaper altså mennesket i sitt tre-enige bilde slik at vi likner Gud. Dersom han overstyrer vår frie vilje, ødelegger han på en måte sitt eget bilde.

Allerede i 1 Mosebok 6:6 leser vi at han angret at han hadde skapt mennesket, men likevel elsket han det så høyt at han sendte sin egen sønn for å frelse det (Johannes 3:16).

Jeg er elsket, og elsker ham tilbake. Hans Ånd bor i min ånd, og Bibelen er menneskets ånd synonymt med hjertet. Salomo skriver at «livet utgår fra hjertet» Ordspråkene 4:23. Jesus frelser oss, og Ånden gir oss åndelig liv.

Jeg kommer nok inn på dette i talen på møtet i Kragerø i morgen – og jeg vet det kommer mange som er i den alderen jeg var for 55 år siden – jeg ber om at de får minst like mange spennende år sammen med Jesus som det jeg har hatt til nå - og jeg ser fram til mye mer!

__________________________

onsdag 16. august 2023

Et møte mellom himmel og jord

I dagens bibellesning står det: 

"Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har 
noen hatt engler som gjester, uten å vite det." 
Hebreerne 13:2

I kveld er jeg sammen med medlemmene av felleskomiteen invitert hjem til en i komiteen. Det fikk meg til å tenke på noe jeg skrev for drøye ti år siden knyttet til dette verset:

Mange av dem vi har hatt på besøk i vårt hjem har vært bærere av så mye positivt at det har vært en smak av himmel å ha dem hos oss. Jeg har ikke problemer med å se på gode medmennesker som ”engler”, men hvordan skal jeg tolke dagens vers?

Det er ikke usannsynlig at hebreerforkynneren har hatt Abrahams gjestfrihet i tankene. Historien fra Mamres eikelund hvor Abraham tar på seg vertens rolle og nøder de tre mennene å bli hos ham får enorme konsekvenser for Abrahams liv*.

Jeg tror at både Herren selv og engler kan komme til oss i menneskelig skikkelse. Det som er poenget er min innstilling. Den er viktig enten jeg har rollen som gjest eller vert. Da kan hverdagsmøtene over en kaffekopp bli noe langt mer enn et møte mellom mennesker – det kan bli et møte mellom himmel og jord.

En tanke som får meg til å be:

Gud, hjelp meg å huske hva jeg er både som vert og gjest!


_____________________

* 1 Mosebok 18:1-5

Publisert på FACEBOOK

søndag 17. april 2022

Lever vi oppstandelseslivet?

Kristus er oppstanden! Se *

 «Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»

Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har lest noe av det jeg har skrevet, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren.

Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20
Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i påsken bekjenner: «Kristus er oppstanden!» - betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne leve som han her vi er - akkurat nå (4)!

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft
----------------------------
* Etter å ha feiret påske åtte år i Øst-Europa, savner vi den sterke bekjennelsen av Jesu oppstandelse. Påskemorgen ble det gjentatt igjen og igjen (gjerne tre ganger hver gang) «Kristus er oppstanden!», med påfølgende respons «Ja han er sannelig oppstanden!» - og slik fortsatte det hver gang troende møttes helt fram til Kristi himmelfart. 
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8
(4) "For som Kristus er, slik er vi i denne verden" 1 Johannes 4:17b

fredag 4. mars 2022

Tiden som er gitt oss i 2022

Da pandemien kom for to år siden skrev jeg dette: «Akkurat ‘NÅ ’er vi alle like» og jeg illustrerte det med et bilde av to unge norske jenter som ikke visste hvordan de skulle komme seg hjem til Norge. Artikkelen hadde overskriften «Akkurat nå er det veldig kaotisk!» Begge overskriftene er riktige. Nå er vi alle like, og alt virker veldig kaotisk.

Tolkien var en hengiven katolikk, og han prøvde å uttrykke sin tro gjennom å skape sitt eget mytologiske univers. Kanskje du har lest hans episke trilogi «Ringenes Herre» eller sett de berømte filmene?

Frodo og Gandalf er to sentrale skikkelser i historien, og her er et kort utdrag fra en dialog som finner sted mellom de to:

«Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid», sa Frodo.
«Det gjør jeg også» sa Gandalf, «og det gjør alle som lever og opplever slike tider. Men det er ikke de som bestemmer det. Alt vi trenger å bestemme oss for, er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt oss.»

Tiden vi opplever akkurat nå, er gitt oss. Vi må bestemme hva vi gjør med den. De norske jentene beskrev den som kaotisk. Ordet kaos kommer fra gresk, og beskriver det mørket og den uorden som var forut for verdens skapelse. Gud skapte kosmos ut av kaos, og Bibelen forteller at: 

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»
1 Mosebok 1:31a

Slik Gud gikk inn i kaos for å skape noe svært godt, sendte han også Jesus for å åpenbare enda mer av sin kjærlighet; og slik Gud sendte Jesus, sender Jesus oss (Johannes 20:21).

Så til dagen i dag: 
Fortsatt blir mange syke av Covid19 og når jeg poster dette er jeg blant dem, jeg testet positivt i går. Men i likhet med de fleste som blir syke nå, er det en helt annen historie enn det som kjennetegnet de første bølgene av pandemien – vi gleder oss over å se lys i tunnelen. 
Samtidig er det vanskelig å se lys når verden igjen er kastet inn i et kaos med full krig i Ukraina som de fleste trodde verden var for sivilisert til å havne i. 
Jeg kan si som Frodo: «Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid» - selvfølgelig har jeg ikke ansvar for Frelsesarmeen i Ukraina lenger, men møtene med enkeltmennesker som var blant de drøyt en million interne flyktningene som vi møtte da vi kom dit 2015, gjorde inntrykk, og nå skjer det igjen – med mye høyere tall og i alle retninger.

Igjen føler vi oss maktesløse, men hva gjør vi med tiden som er gitt oss?

Jeg kjenner han som har all makt i himmel og på jord, han som ikke lar seg imponere av kjepphøye statsledere som hersker gjennom å bruke frykten som våpen. Korona-tiden ga rom for bønn, og mange gode krefter er blitt brukt til å få bukt med pandemien.

La oss ikke bli trette av å be for alle mennesker som nå er berørt av krigen i Ukraina, og la oss be ham som ikke bare har all makt, men også er fullkommen kjærlighet om å velsigne både Ukraina og Russland. Og - vi kan også be om at Guds godhet driver dem som trenger det, til omvendelse! (Romerne 2:4).

mandag 23. mars 2020

Tiden som er gitt oss

Denne hilsenen ble skrevet som en oppmuntring til medarbeiderne i Øst-Europa og du finner den engelske versjonen på youtube.

Kjære offiserer, soldater og venner!
Jeg hilser dere i Jesu navn, og jeg takker Gud for dere og for den tjenesten dere gjør i Guds rike også i tider som disse.
For halvannen uke siden skrev jeg at: «Akkurat ‘NÅ ’er vi alle like» og jeg illustrerte bloggen med et bilde av to unge norske jenter som ikke visste hvordan de skulle komme seg hjem til Norge. Artikkelen hadde overskriften «Akkurat nå er det veldig kaotisk!»

Begge overskriftene er riktige. Nå er vi alle like, og alt virker veldig kaotisk.

Tolkien var en hengiven katolikk, og han prøvde å uttrykke sin tro gjennom å skape sitt eget mytologiske univers. Kanskje du har lest hans episke trilogi «Ringenes Herre» eller sett de berømte filmene? Frodo og Gandalf er to sentrale skikkelser i historien, og jeg vil dele med deg et kort utdrag fra en dialog som finner sted mellom de to:


«Jeg skulle ønske at dette ikke ville skjedd i min tid», sa Frodo.

«Det gjør jeg også» 
sa Gandalf,

«Og det gjør alle som lever og opplever slike tider. Men det er ikke de som bestemmer det.
Alt vi trenger å bestemme oss for, er hva vi skal gjøre med tiden som er gitt oss.»

Tiden vi opplever akkurat nå, er gitt oss. Vi må bestemme hva vi gjør med den.

De norske jentene beskrev den som kaotisk. 

Ordet kaos kommer fra gresk, og beskriver det mørket og den uorden som var forut for verdens skapelse. Gud skapte kosmos ut av kaos, og Bibelen forteller at:
«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!»
1 Mosebok 1:31a
Slik Gud gikk inn i kaos for å skape noe svært godt, sendte han også Jesus for å åpenbare enda mer av sin kjærlighet; og slik Gud sendte Jesus, sender Jesus oss (1).

På grunn av viruset kan det hende at vi ikke kan ta vare på hverandre på samme måte som vi vanligvis gjør. Regjeringene våre har gitt oss retningslinjer for hvordan vi skal håndtere utfordringene. Vi vil følge direktivene, og ta vare både på vår egen helse og helsen til mennesker som vi møter i Jesu navn. 

Før jeg begynte med denne korte refleksjonen, hørte du Mahalia Jackson synge: «Han holder hele verden i sin hånd», og du så noen bilder fra territoriet vårt. Det er mange måter å vise omsorg på, selv når fysisk kontakt er begrenset. Vi kan gjøre det gjennom sosiale medier, med en telefonsamtale, med matpakker brakt på døra, vi har til og med korps som lager munnbind for mennesker som er ekstra sårbare fordi apotekenes lagre er tomme. Vi gjør dette, og mye mer, fordi vi er skapt i Skaperens bilde, Guds kreativitet ble utløst nettopp i møte med kaos. Derfor bestemmer vi oss for å være kreative i den kaotiske tiden som er gitt oss, og det er en god ting vi kan lære av, akkurat nå.

Samtidig ydmyker vi oss selv foran Gud og sier til ham: «Uten deg kan vi ingen ting gjøre!» (2) Derfor er bønn en prioritet, og vi går inn i Guds nærvær mange ganger i løpet av dagen for å høre Ånden si til oss «Ro ned, ro ned, og kjenn at jeg er Herren!»(3) Sissel Kyrkjebø fra Norge skal synge denne sangen før Magna avslutter refleksjonen med bønn.



Magnas bønn: 
Kjære himmelske Far,
vi kommer til deg i denne tiden med usikkerhet og kaos.
Du kjenner oss så godt.
Du kjenner vårt ønske om å ha kontroll og å kunne planlegge for fremtiden.
Hjelp oss Herre, å overgi oss til deg som alltid har full kontroll.
Du har gitt dine løfter om fremtid og håp for de som stoler på deg.
Vi stoler på deg vår Herre og frelser.
Gi styrke og inspirasjon til å finne nye måter å tjene deg i våre samfunn i vanskelige tider.
Kom med din Hellige Ånd og kraft til dem som kjemper mot sykdommen og går en ekstra mil.
Kom med full fred til de som er syke.
Kom med din trøst til de som har mistet kjære.
Vi trenger deg Herre!
Beskytt våre folk. Helbred våre nasjoner.
Selv om vi ikke kan være fysisk nær hverandre, vet vi at du er nær oss, og vi står sammen i bønn til deg som holder hele verden i din hånd.
Bare i deg kan mitt hjerte være stille.
Allmektige, evige, kjærlige far!
---------------------------------------------
(1) «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 
Johannes 20:21
(2) Johannes 15:5b
(3) Salme 46:11

lørdag 7. april 2018

Å leve oppstandelseslivet

ENGLISH
I morgen er påskemorgen etter den ortodokse kalender, men jeg regner med at mange troende i Norge også fortsatt er i påskemodus, uansett stiller jeg spørsmålet:
«Har du noen gang tenkt på Den hellige ånds rolle i forbindelse med Jesu oppstandelse?»
Dersom jeg stilte dette spørsmålet i en bibeltime, er jeg sikker på at noen vil svare «Ja!» - og hvis du har fulgt denne bloggen en stund, vil du vite at jeg fokuserer på Den hellige ånd som livgiveren. Skapelseshistorien forteller oss at Gud Herren blåste ‘livets ånde’ i Adam slik at han ble levende (1), og hvis du er med i Frelsesarmeen har du sannsynligvis lest og bekjent at du tror på gjenfødelse ved Den Hellige Ånd (2).

Paulus ba mange bønner for efeserne, og i en av dem ber han: at dere lærer Gud å kjenne:

«…og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde…»
Ef 1:19-20
Jesus var tydelig på at denne kraften er Den hellige ånd (3). Når jeg i morgen hilser alle jeg møter med bekjennelsen: «Kristus er oppstått!» - på russisk «Христос воскрес!», betyr det at jeg tror og bekrefter mysteriet det er at den kraften som reiste ham opp fra de døde, også er for meg. Det å være bevisst på at jeg som troende lever oppstandelseslivet allerede mens jeg lever livet mitt her på jorden, er en forutsetning for å kunne fortsette å pakke opp nådegavene.

Dagens ‘manna’:

Å leve oppstandelseslivet betyr å videreføre Den hellige ånds kraft
----------------------------
(1) 1930 oversettelsen sier det på en vakker måte: «Gud Herren … blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.» 1. Mosebok 2:7
(2) Vi tror anger for Gud, tro på vår Herre Jesus Kristus og gjenfødelse ved Den hellige ånd er nødvendig for å bli frelst. Frelsesarmeens 7. trosartikkel (læresetning).
(3) Apg 1:8

lørdag 10. februar 2018

Identitet, lidenskap og pasjon

Jeg tror ordet ‘lidenskap’ er i ferd med å miste terreng til fordel for ‘pasjon’ i språket vårt, og jeg vet ikke om alle umiddelbart ville forstå spørsmålet «Hva er din lidenskap?» eller for den del «Hva er din pasjon?» - jeg tror det fortsatt er mulig å spørre «Hva brenner du for?» (1). Jeg liker det uttrykket. Vi er forskjellige personligheter, men du trenger ikke å være utadvendt for å brenne for noe. Jeg kjenner innadvendte mennesker som er lidenskapelig engasjerte i det de er opptatte av.

I forrige uke fokuserte jeg på ‘tunger av ild’ som satte seg på disiplene på pinsedagen. Når mennesker skal bevege seg i samme retning mot et felles mål, er det en forutsetning at de kan kommunisere på et felles språk. Forvirringen i Babel er et eksempel på hva som kan skje når folk ikke forstår hverandre (2). På pinsedagen mottok folk en tunge, et språk som på en måte opphever Babels språk-forvirring - plutselig kunne de forstå det de hadde lært og de kunne formidle det på en forståelig måte. Det var et samlende språk av ild, av lidenskapelig kjærlighet og pasjon som åpnet innsikt i guddommelige sannheter.

Når jeg leser om William Booth, ser jeg en veldig lidenskapelig person. Hvis jeg kunne ha spurt ham hva hans pasjon var, er jeg sikker på at han ville ha svart "Verden for Gud!" eller ganske enkelt "Sjeler!". Jeg er også overbevist om at denne brennende lidenskapen holdt ham i bevegelse mot målet gjennom hele livet. Det jeg brenner på, vil hjelpe meg å opprettholde framdriften, slik at det beveger meg i retning av målet.

Derfor er det viktig for meg å sjekke ‘temperaturen’ på ilden i livet mitt jevnlig.

I ørkenen glemte israelittene i en periode at de var på reise mot et mål. Og ved fjellet Horeb hadde de oppholdt seg så lenge at Gud måtte snakke direkte til dem igjen:

«Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet. Bryt nå opp og dra…»
5 Mosebok 1:6-7a
På samme måte trengte de første disiplene hyppig påfylling av Den hellige ånd for å holde ilden brennende (3) slik at de kunne bevege seg i Ånden. Dersom de trengte det, trenger jeg det også, fordi jeg trenger lidenskapen, trenger jeg ilden.

Dagens 'Manna':

Jeg trenger ild for å være i brann
--------------------------------
(1) Se også: "For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann. Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort." Høys 8:6-7
(2) 1 Mosebok 11:1-9
(3) Apg 4:31

lørdag 3. februar 2018

Nye dimensjoner i min identitet

For en uke siden skrev jeg at disiplene fikk en ny identitet. Jeg går ikke bort fra denne uttalelsen, men mer nøyaktig tror jeg at de ble gjenopprettet i det Gudsbildet mennesker opprinnelig ble skapt i, altså slik Gud skapte Adam og Eva. Da de fikk sin førstefødte, ble han født «i Adams bilde» slik det var etter syndefallet (1).

I historien om hva som skjedde i den tredje bevegelsen, leser jeg at det kom en lyd fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt:

«Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem»
Apostlenes gjerninger 2:3
Det er veldig lett å fokusere på ilden i denne historien, og jeg tror at ilden er viktig. Men i et identitetsperspektiv tror jeg at  tungen, som et språk, er like viktig. På gresk, som i veldig mange språk, betyr ‘tunge’ både den fysiske tungen, formen av en tunge og ganske enkelt språk. Jeg tenker ikke da på den aktive, hørbare handlingen å ‘tale i tunger’ (2), men på det unike språket av kjærlighet som binder troende sammen på tvers av språk-barrierer og geografiske grenser.

Når identiteten i Kristus inneholder dette språket, vil momentum drive oss framover, fordi det er kjærligheten som beveger meg. Denne ‘framdriften’ er ikke en plikt, men et svar. Jeg elsker fordi jeg er elsket av en enda større kjærlighet - Gud selv (3). 

Paulus uttrykker det slik:
For Kristi kjærlighet tvinger oss.
2 Kor 5:14
'Manna' for i dag:
Når kjærligheten er sterk, beveger jeg meg med den!
------------------------------------------
(1) Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som lignet ham og var som hans eget bilde, og han kalte ham Set. 1 Mos 5:3
(2) Å tale i tunger, som i å snakke et ukjent eksisterende språk eller et ‘engelspråk’, kan komme som en konsekvens av Den hellige ånds nærvær; Det er imidlertid ikke et mål i seg selv. Personlig taler jeg ofte i tunger når jeg ber. Det er min ånd som snakker med Guds Ånd i kjærlighet.
(3) Gud er kjærlighet. 1 Joh 4:8b

lørdag 18. mars 2017

Født av... jo, selvfølgelig

ENGLISH
Temaet er fortsatt hva slags fødsel som gir adgang til Guds rike:
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Joh 3:5
I går nevnte jeg vannet, blodet og Ånden som de tre vitnene. I dag er det ”født av Ånd” som får oppmerksomheten. Av en eller annen grunn er vi litt mer vant til tanken om Åndens tilknytning til gjenfødelsen. Det er kanskje ikke så rart med henblikk på skapelsesberetningen:
Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 
1 Mos 2,7 (NB overs. av 1930)
Allerede i prologens første vers har Johannes plassert ”logos” som Gud. Et par vers senere stadfester han at ”det som ble til i ham, var liv”. Derfor er det også han som på nytt må gi skapningen det nye livet. På samme måte som Gud blåste liv i det første mennesket, blåser han liv gjennom den siste Adam, noe Paulus beskriver på denne måten:
Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 
1 Kor 15:45
Her er mye ”hjerneføde”, men det viktigste er å eie vissheten om gjenfødelsen i hjertet! 

Dagens ’manna’:
Jeg er født av Ånd! (1)
----------------------------------
 (1) Selvfølgelig - ettersom jeg også kan si at "Jeg er født av Gud"

torsdag 2. mars 2017

Edruelig i alt jeg gjør?

Som soldat i Frelsesarmeen har jeg avlagt et avholdsløfte, og så langt jeg vet har jeg aldri brutt det løftet. Derfor har jeg heller aldri blitt ruset gjennom inntak av berusende midler som ikke har vært forordnet av lege. 

Flere ganger har jeg derimot opplevd Den hellige ånds nærvær så sterkt at det har virket berusende.  Det har vært en underlig, men god opplevelse.

For noen år siden deltok jeg i en møteserie, hvor hovedtaleren påla forbederne å holde seg «edrue» så lenge de sto i forbønnstjenesten. Jeg forsto ham, og er enig i at det er viktig. Alt har sin tid (1). 

Paulus har en tilsvarende formaning til Timoteus:
Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
2 Tim 4:5
I oversettelser av den greske originalen forekommer andre ord enn edruelig, som for eksempel årvåken, vaktsom, klartenkt osv . Poenget er at det handler om tilstedeværelse i eget liv, i gjerning og tjeneste. Jeg har flere ganger påpekt at det første spørsmålet Gud stilte etter syndefallet var «Hvor er du?» (2). Dersom jeg kan være tilgjengelig og svare «Her er jeg», vil jeg være veldig nær ved å oppfylle pålegget i dagens vers.

Dagens ‘manna’:

Edruelig for å være tilgjengelig - Her er jeg!
----------------------------
(1)  Fork 3:1
(2) 1 Mos 3:9

onsdag 22. februar 2017

Jeg trenger inspirasjon

ENGLISH
Det er fort gjort å gå vill i ord. Jeg gjør det selv mange ganger til dagen. Det er kanskje ikke så rart ettersom jeg må forholde meg til veldig mange språk, men det blir ikke så mye bedre når kvelden kommer og vi kan snakke norsk. Antakelig er hjernen for trøtt eller fortsetter å jobbe med det som har skjedd om dagen. 

Han var nok litt oppkavet eleven på Jeløy. Han skulle fortelle at noe hadde skjedd med romkameraten som gjorde at «Nå er han sent til sykehuset og ligger i ‘desperator’». Situasjonen opplevdes nok ganske desperat, og da er det godt at det fins respirator. ‘Re’ betyr ‘igjen’ og ‘spirator’ er en ‘puster’. Så respiratoren hjelper mennesker til å få pusten igjen.

Inspirasjon er altså innpusting eller innblåsning. I Skapelsesberetningen leser jeg at

Da formet Herren Gud mennes­­­ket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
1 Mos 2:7
Altså - inspirasjon bringer liv til det som er livløst.

Jeg skriver dette som en innledning til dagens påminnelse til Timoteus:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Tim 3:16-17
Dersom jeg trenger inspirasjon må jeg gå til det eller dem som er inspirert. Jeg har god erfaring med det levende ordet. Det gir meg noe hver dag. Det innblåste ordet bærer Guds liv i seg, og jeg kommer til å bli i dette verset noen dager.

Dagens ‘manna’

Jeg vil oppsøke det som er liv og gir liv.
PS – I dag blir jeg også inspirert av tanken på den omsorgen som jeg fikk av min mormor. Det er allerede mer enn 40 år siden hun ble forfremmet til herligheten, og i dag er det 100 år siden hun ble født.
--------------------------------

lørdag 12. november 2016

Det handler om å leve i lyset

Jeg jobbet tre år i Securitas og lærte litt av hvert om sikring, både i forhold til forebygging, men også i forhold til rutiner dersom noe uønsket hadde skjedd. Når det gjelder forebygging av kriminelle handlinger både i form av innbrudd og overgrep, viser alle undersøkelser at lyset er vinneren blant de forebyggende virkemidlene.

Det visste jeg egentlig fra søndagsskolen:

«For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
Joh 3:20-21
Dette er Jesu egne ord. Han sier til og med at dommen er at lyset kom til verden. Lyset avslører meg og når jeg blir avslørt ønsker jeg å rettferdiggjøre meg. Tendensen til å bortforklare eller skylde på andre er noe av det mest menneskelige som finnes. Helt fra beretningen om syndefallet har det vært slik: 

Adam skyldte på kvinnen og klandret egentlig Gud som hadde gitt ham kvinnen, men Eva skyldte på slangen (1). Motstykket er den avslørte Peter som overga seg til fullstendig til Jesu dom da han ble spurt om han elsket Jesus. Hans bekjennelse «Herre, du vet alt.» (2), er også hans erkjennelse: «Jeg vet at jeg lever i lyset». Akkurat det blir det frukt av. Lysets frukt:
Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
Ef 5:9
I likhet med godhet, som jeg nevnte i går, er rettferd og sannhet guddommelige egenskaper. Jesus sa rett ut at «Jeg er sannheten» (3), og i ham får jeg også del i Guds rettferdighet (4). Det er en konsekvens av å leve i lyset.

Dagens ‘manna’

Hellighet handler om å leve i lyset
-------------------------------------------------------
(1) Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» 1 Mos 3:12-13
(2) Joh 21:17
(3) Joh 14:6
(4) Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. 2 Kor 5:21

lørdag 15. oktober 2016

Det handler om vinbonden

ENGLISH
Når Jesus henter bilder fra agrar-kulturen i sin samtid, føler jeg meg på "bortebane". Jeg kan ha både hvite, grå, blå og brune fingre, men det nærmeste de kommer grønne, er når jeg en sjelden gang klipper gresset. Alt det andre overlater jeg til spesialisten jeg er gift med. Jeg har ingen problem med å forstå bildet, men jeg er glad jeg slipper å beskjære et tre:
Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Joh 15:2
Selvfølgelig ser jeg når ei grein er fullstendig vissen og død, men hvordan jeg skal rense ei frisk grein slik at den bærer mer frukt har jeg ikke peiling på. Kanskje det er hele poenget?

I dette bildet er det jeg som er greina. Spesialisten er vinbonden, og Jesus har allerede presentert ham som min Far, vinbonden. Ei grein er ikke i stand til å rense seg selv, spesialisten må slippe til. Mitt bidrag i prosessen er å slippe ham til. Det er mulig at bildet spriker litt dersom jeg sier at ei grein kan stikke seg bort, og forsøke å gjøre seg usynlig for vinbonden, men med litt fantasi flytter jeg meg til en annen 'vingård'. Jeg drar til Edens hage:

De to som var i hagen, hadde ikke akkurat god frukt å vise fram når «vinbonden» kom på inspeksjon: «Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen» (1). De «greinene» som skulle ha båret god frukt måtte gjemme seg blant trærne fordi de ikke hadde noe å vise fram, og Gud ropte: 

«Hvor er du?»
Jeg tror tilgjengelighet for Gud er den fremste forutsetningen for økt fruktbarhet i forhold til det oppdraget han har overlatt til oss som tror: å bære frukt som fører hans fortapte barn tilbake til ham. Hellighet handler om at jeg er tilgjengelig for vinbonden. Derfor blir dagens 'manna':
Her er jeg!
-------------------------------
(1) 1 Mos 3:8b

torsdag 1. september 2016

Det handler om et treenig bilde

Et annet interessant aspekt ved å være skapt i Guds bilde, er treenighetstroen. Dersom vi forutsetter at Gud er treenig, må den naturlige konsekvens være at hans «bilde» også er det. I går nevnte jeg at jeg tror på et «holistisk» evangelium, og det å se på mennesket som «treenig» kan virke forstyrrende på en slik tanke. Likevel har jeg funnet det nyttig å bruke treenighetstanken når jeg skal belyse hellighetslæren. 

Og – Thomas Aquinas skriver: "De som sier at med hensyn til den sanne tro er det fullkomment likegyldig hva man mener om skapningen så lenge man har den rette tro med hensyn til Gud, tar åpenbart feil. For dersom man tar feil når det gjelder skapningen, vil det medføre at man også tar feil når det gjelder Gud." (1)

Vi vet at mennesket er skapt med kropp, sjel og ånd (2).
I sjelen finner vi personlighet, intellekt, følelser og vilje - jeg liker å si at sjelen er setet for min selv-bevissthet.

Jeg trenger bare å bevege kneet for å bli klar over kroppen min - før holdt det med å klype meg i armen. Kroppen er setet for min verdens-bevissthet fordi det er gjennom min fysiske kropp jeg forholder meg til denne verden.
Da jeg bestemte meg for å følge Jesus, ble jeg stadig mer klar over at jeg faktisk har en ånd - ganske enkelt fordi jeg vet at hans Ånd lever i min ånd. Menneskets ånd vil alltid lengte etter Gud, og dersom ikke evangeliet blir forkynt eller tatt imot, vil denne lengselen få mennesket til å skape gud i sitt bilde. 

Etter å ha tatt imot frelse gjennom det Jesus gjorde for oss på Golgata og dermed tatt imot hans Ånd i vår ånd, har vi erfaringen av den harmoni, integrasjon og kjærlighet som kjennetegner den treeninge Gud. Et hvert forsøk på å forklare Gud vil bare bli et menneskelig forsøk på å gripe det uforklarlige, men jeg liker utsagnet: Min ånd er setet for min Gudsbevissthet.

Dagens 'manna':
Hans Ånd i min ånd!

------------------------------------------------
(1) Aquinas T.: "Orden og mysterium" Dreyer forlag, Oslo 1964, s. 31
(2) Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. 1 Tess 5:23

fredag 26. august 2016

Det handler om språk

Jeg tror et av de viktigste bildene på Den hellige ånd er «språk». Få ting kan være mer konkret enn språk, samtidig kan det virke fullstendig abstrakt. 

Språk er det redskapet vi bruker til å formidle det vi tenker, derfor blir språk veldig nært knyttet til «identitet».

Språk spiller en viktig rolle i mange av verdens konfliktområder, og bibelens fortelling om Babels tårn illustrerer dette på en utmerket måte (1).

Det er veldig viktig for meg å ha en identitet som Guds barn, en identitet som jeg kan gjenkjenne hos brødre og søstre med den samme troen. For å styrke en slik identitet, trenger jeg et språk som kan «forklare det uforklarlige». Disiplene kunne ikke forklare «Jesus mysteriet» før de ble fylt med «tunger av ild» - eller kanskje enda mer korrekt: «den brennende kjærlighetens språk»

Da det skjedde (2) ble de 120 umiddelbart i stand til å gripe og formidle det de hadde forsøkt å forstå i de tre årene de vandret sammen med Jesus.

Jeg har skrevet om dette i flere innlegg på bloggen, og innleggene griper inn i hverandre. Her er et lite utvalg: 

I dag minner språket meg på

Dagens ‘manna’:

Den brennende kjærlighetens språk er hellighetslivets identitet 
----------------------------------------
(1) Tårnet i Babel - 1 Mos 11:1-9
(2) Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 
Apg 2:3

søndag 21. august 2016

Det handler om pust

«Pust» er et av de vanligste bildene av ånd, og det er med allerede i skapelsesberetningen:
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning. 
Bildet av Den hellige ånd som en livgivende pust er vakkert, og samtidig får det mange ting til å falle på plass, som for eksempel at gjenfødelsen skjer ved Den hellige ånd. Som oksygenet er livsviktig for mitt fysiske liv, er Den hellige ånds livspust livsviktig for det åndelige livet mitt. 

Det må ha vært et poeng for Jesus å vise dette etter oppstandelsen ettersom bokstavelig talt anskueliggjør det:
Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd».
Hensikten med «pusten» er at jeg skal stå utrustet til «all god gjerning»:
Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
…og i forlengelsen av disse versene passer det med enda et Brengle-sitat:
Mens andre debatterer om Ordet er innblåst, så la oss spise det, drikke det, forkynne det og leve i det slik at vi lever i det endeløse livets kraft. Halleluja!*
Dagens ‘manna’:
Jeg puster i Åndens pust
------------------------------------
*“While others debate about the inspiration of the Word, let us eat it, drink it, preach it, and live thereby, and we shall live in the power of ‘an endless life’. Hallelujah!”
Samuel Logan Brengle in: ”A Month with Samuel Brengle” s 4

fredag 19. august 2016

Det handler om ånd

Overskriften kan virke som en selvfølgelighet, men det er pussig hvor lett det er å glemme den sannheten når vi snakker om helliget. Vi blir så lett fokuserte på atferd, men:
Hellighet handler om Guds ånd og menneskets ånd – altså min ånd. Helt fra Bibelens første side kan vi lese om Guds ånd:
Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
1 Mos 1:2
Det var nettopp den tilstedeværelsen som la grunnlaget for liv. Hellighet er ikke noe jeg gjør, hellighet er noe jeg lever. Det som handler om ånd, handler om liv. Det var den samme livgivende ånd som blåste liv i det første mennesket, men det kommer jeg tilbake til i morgen.

Ånd går som en rød tråd gjennom Bibelen helt til den siste siden:

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
Åp 22:17
I denne finalen er det interessant å se at Åndens og brudens oppgave er blitt «ett» - noe som igjen viser at en av hellighetens intensjoner er oppfylt.

Dagens ‘manna’:

Hellighet er noe jeg lever!
--------------------------------------------

fredag 12. august 2016

Hvile i ekteskapet

*
På bloggen for to dager siden, handlet det om hvile ved å falle til ro for Herrens ansikt. I gårsdagens blogg handlet det om å hvile sammen med andre. I dag tenker jeg på hvor høyt jeg verdsetter det å kunne hvile sammen med Magna. Det er fordi hvilen i alle disse tre innleggene er knyttet sammen med det å være «ett».
  • Jeg kan hvile for Herrens ansikt fordi jeg er «ett» med Jesus Kristus.
  • Jeg kan hvile i fellesskapet med andre troende fordi vi er «ett» i Jesus Kristus.
  • Jeg kan hvile i ekteskapet fordi vi er «én» (1) som ektefolk og «ett» i troen på Jesus Kristus.
Det vil være umulig for meg å skrive ned alt jeg verdsetter ved Magna, og om jeg klarte det, ville jeg likevel ikke publisere det. Men noe av det jeg setter høyt, er nettopp det å få lov til «å være» sammen med henne. Vi trenger ikke gjøre noe, si noe eller bli rastløse ved tanken på at nå må vi finne på noe. Hadde det vært slik tror jeg at ekteskapet hadde slitt meg ut, og kanskje det nettopp er mangel på hvile i hverandres selskap som gjør at mange ekteskap havarerer (?).

Å få lov til «å være» er raushet. Det er nåde!

Dagens ‘manna’:

Å få lov til «å være» gir ekte hvile.
--------------------------------------
(1) 1 Mos 2:24
* NB – dette er siste innlegget i serien om hvile. I dag reiser vi fra Brødsjø, via Oslo og tilbake til Chisinau på søndag. Det har vært godt med to ukers hvile. I morgen er jeg tilbake med siste fase av reisen gjennom Apostlenes gjerninger.
** Hvile på en "topp-tur" - Vårlivarden 14. februar 2015