Viser innlegg med etiketten Gjenfødelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gjenfødelse. Vis alle innlegg

lørdag 23. mai 2026

PINSEDÅPENS VELSIGNELSE

‘Den hellige ånd gis bare til dem som tar imot Kristus og følger ham, og er forberedt på å motta ham. Pinsedåpen er for en indre krets. Det er et familie-anliggende. Den er for barn som har blitt Guds sønner og døtre gjennom angrende, lydig tro’.

Samuel Logan Brengle skriver dette i ‘The Guest of the Soul’ 1934 s. 48 og han knytter det til Jesu løfte:

«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. 
Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.»
Johannes 14:16f

Det passer godt å stanse for dette i forbindelse med pinse-helgen og i morgen har Magna og jeg gleden av å feire pinse i min fødeby Stavanger. Dere som fulgte refleksjonene mine gjennom fastetiden, husker muligens fokuset jeg hadde på Jerusalem og at Jesus måtte opp dit for å dø for å oppfylle det som står i Salme 87:5

For om Sion (Jerusalem) heter det:
«Hver og en er født her.»
Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Det blir ekstra stas å fokusere på dette i pinsen ettersom det som skjer i pinsen er den nye fødsel for alle  som tar imot Den hellige ånd. 

Velsignet pinsehelg! 

Postet på FACEBOOK

lørdag 18. mars 2017

Født av... jo, selvfølgelig

ENGLISH
Temaet er fortsatt hva slags fødsel som gir adgang til Guds rike:
«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Joh 3:5
I går nevnte jeg vannet, blodet og Ånden som de tre vitnene. I dag er det ”født av Ånd” som får oppmerksomheten. Av en eller annen grunn er vi litt mer vant til tanken om Åndens tilknytning til gjenfødelsen. Det er kanskje ikke så rart med henblikk på skapelsesberetningen:
Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 
1 Mos 2,7 (NB overs. av 1930)
Allerede i prologens første vers har Johannes plassert ”logos” som Gud. Et par vers senere stadfester han at ”det som ble til i ham, var liv”. Derfor er det også han som på nytt må gi skapningen det nye livet. På samme måte som Gud blåste liv i det første mennesket, blåser han liv gjennom den siste Adam, noe Paulus beskriver på denne måten:
Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. 
1 Kor 15:45
Her er mye ”hjerneføde”, men det viktigste er å eie vissheten om gjenfødelsen i hjertet! 

Dagens ’manna’:
Jeg er født av Ånd! (1)
----------------------------------
 (1) Selvfølgelig - ettersom jeg også kan si at "Jeg er født av Gud"

fredag 17. mars 2017

Sertifikat eller attest?

ENGLISH
Det ble gjort litt narr av meg på FB da jeg for et par dager siden kom i skade for å skrive at fødselssertifikatet mitt er utstedt i Stavanger - og jeg legger meg flat, jeg skulle skrevet fødselsattesten.

I dag vil jeg ta fødselsattesten et skritt videre. Poenget er at attesten vitner for meg ved å dokumentere at en fødsel har funnet sted og at jeg er registrert som borger av det norske riket.

Finnes det en tilsvarende attest for meg som borger i Guds rike?

Bibelen har flere vers som kan brukes som attest. Siden dette handler om å være født av Gud, velger jeg dette:

«For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer.»
1 Joh 5:7-8
I flere år undret jeg meg over hva dette betyr. At Ånden er et vitne, er greit, men hva er dette med vannet og blodet? Dersom du har lest bloggen de siste dagene, har du fått med at Johannes har et sterkt fokus på vannet og blodet. Noen vil umiddelbart tenke dåp og nattverd, og sakramentenes symbolikk har absolutt link til den nye fødselen.

Men for Johannes representerer vannet og blodet først og fremst fødselsvæskene. Han tolker dem som de fysiske bevisene på at Jesus var menneske. Den hellige ånd gir den guddommelige bekreftelsen på at det fysiske mennesket Jesus, er Guds sønn. Den samme Ånd bekrefter også at den nye fødsel har funnet sted hos dem som tror. 


Derfor blir vandringen opp til Jerusalem bare første etappe. Fra fødebyen går veien videre for den nyfødte ut i verden, som den ‘Jesus’ menneskene ser i dag.

Dagens ‘manna’:

Den nye fødselen er en ny inkarnasjon.
---------------------------------------

torsdag 16. mars 2017

Jeg er født av Gud!

ENGLISH
Det er et sterkt utsagn, men det er bibelsk belegg for påstanden. På meg virker det som om det for mange troende er enklere å bekjenne at «jeg er skapt i Guds bilde», enn å si «jeg er født av Gud». 

I prologen til Johannesevangeliet er det ofte det 12. verset som mange lærer seg utenat:
Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

Joh 1:12
Jeg bruker dette verset veldig ofte. Sist for noen få dager siden, og da som det bibelske grunnlaget for å kunne be frelsesbønnen. Når jeg har bedt en slik bønn er jeg et Guds barn, og konsekvensen beskriver Johannes på denne måten:
De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.

Joh 1:13
Det å være Guds barn innebærer altså at jeg er født av Gud. Det sprenger grensen for det som kan gripes med min menneskelig fornuft, og det er mulig at det er derfor at enkelte troende finner et slikt mysterium truende. 

Det er greit å si: «Jeg tror», «jeg er en kristen» – ja, til og med at «jeg er Guds barn», men mange sliter med å si «jeg er født på ny» - i hvert fall i Norge. Kanskje det er derfor vi har laget den underlige norske varianten «personlig kristen»? 

Johannes er, som skrevet, veldig tydelig: Et Guds barn er født av Gud. Men det er fortsatt jeg som avgjør om jeg definerer meg innenfor eller utenfor en slik beskrivelse - og betingelsen er fortsatt at jeg tar imot ham og tror. Mer om reisen til fødebyen i morgen.

Dagens ’manna’:

Jeg er født av Gud! 
--------------------------------

onsdag 15. mars 2017

På vei tilbake til fødebyen

Nei, det handler ikke om Stavanger, selv om det er der fødselssertifikatet er utstedt, og jeg tar gjerne en tur dit også. Noen av dere som leser bloggen fast, har vært med på et 30 måneders dypdykk i Johannesevangeliet. Det er mange temaer som Johannes oppfattet som viktige, men om jeg måtte velge hva jeg tror var det viktigste for ham å formidle, må det være undervisningen om den nye fødsel.

Blod og vann regnes som fødselsvæskene, og det er mye av begge deler Jesus-beretningen som Johannes har gitt oss. Allerede i prologen skriver han om en ny fødsel, og det går som en rød tråd gjennom hele evangeliet, inntil fødselsvæskene strømmet fra Jesu side etter hans død på korset:

Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus. Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. Joh 19:32-34
Johannes er så nær det som skjer at han kan se det med sine egne øyne. I tre år har han vært sammen med Jesus og hørt hans undervisning om den nye fødsel, det nye livet som kommer ved at vi mister oss selv og finner igjen et liv som aldri kan dø. Og, for ham blir symbolikken i «fødselsvæskene» som renner fra såret i Jesu side enda en bekreftelse på den nye fødsel. 

Det er kanskje derfor Johannes tre dager senere, og nå kaller han seg «den andre disippelen», forsto at det hadde skjedd en oppstandelse før noen av de andre hadde forstått det: «den andre disippelen…så og trodde» (1). 
Evangeliet om den nye fødsel er et mysterium, men har man først grepet det, faller mange aspekter av troen på plass. Faktisk blir det å tro ikke lenger en kamp med tvil, men en hvile i mysteriet. 

Dagens ‘manna’:

Jeg er født på ny, og er på vei tilbake til fødebyen!
--------------------------------------------
(1) Joh 20:8

mandag 13. mars 2017

Hva er det mest spesielle med Jerusalem?

ENGLISH
I går begynte jeg vandringen «opp til Jerusalem» som en forberedelse til påsken. Egentlig kunne alle refleksjonene langs denne vandringen blitt knyttet til Jerusalems helt spesielle posisjon som den viktigste religiøse hovedstad i verden. 

Dersom spørsmålet i dagens overskrift ble gitt i en spørreundersøkelse, ville jeg ikke bli overrasket om den spesielle posisjonen som religiøs hovedstad ville bli nevnt av flertallet i undersøkelsen.

Jeg vil likevel fokusere på noe annet. Det betyr ikke at jeg sitter med fasiten, dersom det er kun et riktig svar. For meg handler det om at Salme 87 gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg da jeg forberedte meg til teltmøtene i Lyngdal på 90-tallet. Salmen har kun syv vers, men jeg tror den var og er en viktig profeti om den nye fødsel:

For om Sion heter det:
«Hver og en er født her.»
Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Salme 87:5
Jeg tror dette er det mest spesielle med Jerusalem. Det var derfor Jesus måtte opp til Jerusalem. Det var der grunnlaget for den nye fødsel skulle legges. De neste dagene vil jeg forsøke å underbygge denne påstanden om at dette er det viktigste og mest spesielle ved Jerusalem.

Dagens ‘manna’:

Jeg har aldri vært i Jerusalem, men jeg er født der! (1)
---------------------------------
(1) Les hele  Salme 87, så forstår du logikken i 'vitnesbyrdet'
Han har grunnlagt byen på hellige fjell.
Av alle Jakobs boliger
elsker Herren Sions porter høyest.
Herlige ting er sagt om deg,
du Guds by.
Jeg nevner Rahab og Babel
for dem som kjenner meg,
Filisterland, Tyros og Kusj:
«De er alle født her.»
For om Sion heter det:
«Hver og en er født her.»
Den høyeste selv har grunnfestet byen.
Herren skriver opp folkene og teller dem:
«Alle er de født her.»
De danser og synger:
«Alle mine kilder er i deg.»
Salme 87

søndag 21. februar 2016

Bevare meg vel!

Jeg lurte på om jeg skulle låne boktittelen 
«Beretninger om beskyttelse»(1) som
overskrift, men valgte å bruk min egen tittel(2). Det er noen berøringspunkter mellom de to titlene. Å bli bevart handler om beskyttelse i liv og i død. Men «Bevare meg vel!» er også et uttrykk som brukes når man er litt overrasket, og dagens vers er både overraskende og handler om å bli bevart:

Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. For den som er født av Gud, bevarer han, så den onde ikke kan røre ham.
1 Joh 5:18
Jeg har tillatt meg å gjøre en liten endring i forhold til teksten i 2011-oversettelsen. Det er merket med rødt, og da jeg leste dette i går skrev jeg også en liten mail til Bibelselskapet. Jeg kan selvfølgelig ta feil, men mener at det enten må stå slik det er gjengitt her, eller skrives om (3).

Den overraskende påstanden i verset er at den som er født av Gud «ikke synder». Det kan være at Johannes her sikter til den synd som fører til døden (4). I så fall er påstanden uproblematisk for de fleste. Men, den kan også gi støtte til en lære om «syndfrihet», og den vekker alltid sterke reaksjoner. 


Da er det viktig å huske hvordan Johannes tolker å være født på ny i Jesus. Det betyr at jeg får del i Jesu fullkommenhet, og er fullkommen så langt jeg er kommet. Når jeg «bommer på målet», som er en vanlig forklaring på hva synd er, innser det og ber om forlatelse, gjør det ikke noe med min status som «født av Gud». Det ligger en beskyttelse der som jeg kunne skrevet mange beretninger om.

Syndfriheten er altså ikke i meg, men i Jesus. Det ligger en fullkommen hvile i en slik tanke. Der er jeg «vel bevart»! 


Dagens ‘manna’:

Gud bevarer!
---------------------
(1) Erik Fosnes Hansen
(2) «Bevare meg vel!» 1991 -  English version: Lukewarm or Luke-warm?
(3) Utdrag fra mailen til Bibelselskapet:
I dag står 1 Joh 5:18 i fokus, og jeg stusser over "grammatikken": Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. For han som er født av Gud, bevarer ham, så den onde ikke kan røre ham. "Ham" skal vel i denne sammenheng peke tilbake på Gud som subjekt? Det er mulig at også objektet i begynnelsen burde vært "ham", men det virker litt kunstig, og kunne kanskje erstattes av "For den"?
Ytterligere kommentar:
NB den greske versjonen kan for eksempel oversettes: "Den som er født av Gud, tar vare på seg selv så den onde ..." eller i overført betydning: "Den som er født av Gud, tar vare på sin status, så den onde..."
(4) Se "Uff da - og huff, huff, huff!"
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

fredag 25. desember 2015

Julens frukter

«Som man sår, høster man.»

I en agrarkultur er dette en selvfølgelighet, og da Jesus ble født, var det den virkeligheten han forholdt seg til. Derfor er det ingen overraskelse at Bibelen er full av bilder og liknelser hentet fra bondens, vindrue-dyrkerens og fiskerens hverdag. 


De første kristne brukte de samme bildene på sin opplevelse av fellesskapet med Kristus:
For det Gud har sådd, blir i ham.
1 Joh 3:9b
Setningen knyttes til «Den som er født av Gud» og i sammenhengen betyr det Guds barn. Men om jeg tenker på Guds Sønn, så ligger det dypt i den kristne tro at Gud sådde noe av seg selv i ham allerede ved unnfangelsen. Ethvert menneske er skapt i Guds bilde, men andre ord er det noe av Gud som er sådd i alle mennesker. 

Fallet eller opprøret mot Gud, forstyrret dette bildet, men konturene ligger der, og muligheten for å velge å følge ham ble åpnet ved at Jesus kom og viste vei. Han viste at det var mulig å leve i samsvar med det Gud hadde sådd, og bære frukt som samsvarte med såkornet. Hemmeligheten var at han aldri ga avkall på det som var sådd i ham. Bibelen har mange eksempler på mennesker som frivillig ga avkall på det Gud hadde «sådd». Esau solgte førstefødselsretten, Saul ofret kongedømmet i sitt overmot, Demas valgte verden osv. 

Daglig er det opp til meg å velge om det som er sådd i meg, blir i meg, slik at jeg kan bli i Ham. Velger jeg det, lover Guds ord at det vil bli frukt – mye frukt.

Dagens ‘manna’:

Jul er også en påminnelse om frukt av det som er sådd.
----------------------
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

torsdag 24. desember 2015

Den som er født av Gud

Det er ikke mange dagene siden jeg siterte en liten gutt som kalte Jesus-barnet «Et hellig barn». I dag fortsetter Johannes slik:
Den som er født av Gud, gjør ikke synd.
1 Joh 3:9a
De fleste troende har ikke problemer med å si at dette er sant for Jesus. Hvorfor skal det da være så vanskelig å tro at det gjelder alle som er født av Gud? Dersom jeg ikke tror at det er mulig å unngå synd, setter jeg ikke da spørsmål ved muligheten for gjenfødelse?

Det er spennende å gå inn i julehøytiden med slike spørsmål. For det «hellige barnet» er et sterkt vitnesbyrd om det som ligger i gjenfødelsen. Det fyller meg med ærefrykt å få være en del av det «hellige mysteriets mulighet».

Dagens ‘manna’:

At Gud ble menneske er et vitnesbyrd om det hellige mysteriets mulighet!
----------------------------
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

tirsdag 15. desember 2015

Ja, skjønner jeg nå det?

Det finnes en del vers i Bibelen som ser selvfølgelige ut, men som egentlig ikke er så lette å forstå likevel. Dagens vers er et slikt eksempel:
Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.
1 Joh 2:29
I sammenhengen det står, burde det være en helt naturlig konsekvens. For knappe to uker siden filosoferte jeg over spørsmålet: «Hva kommer jeg av?». Dersom jeg er av ham som er rettferdig, burde det være en selvfølge at jeg også gjør rett(ferdighet). Det er ikke alltid slik.

Paulus levde også med den spenningen, og beskriver det i brevet til romerne (1) og mange kjenner seg igjen. Derfor blir dette verset fra Johannes-brevet problematisk dersom det leses uten å settes inn i en sammenheng.

For dersom jeg sier at «dette skjønner jeg!». Skjønner jeg da at alle som gjør rett er født av ham?
Det er neppe en riktig konklusjon, for Johannes siterer Jesu undervisning om hva som skal til for å bli født på ny, og den handler ikke om å gjøre rett(ferdighet) (2).

Skjønner jeg da at alle som ikke gjør rett(ferdighet), ikke er født av ham?

Det kan heller ikke være riktig konklusjon, for da utelukkes alle som gjennom et liv som Jesu disipler gjør feil eller handler urettferdig. Noen stilte spørsmålet «Hvem kan da bli frelst?» (3) etter at Jesus hadde sagt at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. Spørsmålet er relevant i tilknytning til dette verset også. Og svaret Jesus ga er også relevant: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

Det er kun Gud som gjør gjenfødelsen mulig, og det er kun når jeg blir i ham og han i meg at han gjør det mulig å gjøre rettferdighet. Jeg tror det er det Johannes mener og da kan jeg si at jeg skjønner konseptet, selv om velsignelsen av å få være en del av et slikt under, forblir i et mysterium.

Dagens ‘manna’:

Alt er mulig for Gud!
----------------------------
(1) For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. Rom 7:15-16
(2) Jeg er bevisst på å skrive «gjøre rettferdighet» som er direkte oversettelse fra grunnteksten – slik det også står i 1930-oversettelsen.
(3) Luk 18:26
 Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’ 

fredag 23. oktober 2015

Hva er egentlig oppdraget?

I fortellingen om «Peters gjeninnsettelse» blir Peters kjærlighetserklæringer etterfulgt av at Jesus gir ham et oppdrag. I likhet med spørsmålene Jesus stilte kan oppdragene se relativt like ut, men også i dem er tydelige nyanser og progresjon.  
  • «Fø lammene mine!» (1)
Dette er egentlig et oppdrag for en sau. I min forståelse er det en person som har tatt imot Jesus som sin Frelser, er født på ny og har vokst i modenhet og åndelig innsikt slik at han/hun kan være med å bære omsorg for lammene. Det skulle være den helt naturlige utviklingen.
  • «Vær gjeter for sauene mine!» (2) 
I dette oppdraget går man fra å være «sau» til å bli «gjeter». Rent «fysisk» er det ikke en naturlig biologisk utvikling, og bildet kan fort begynne å halte fordi det tilhører «mysteriet». Åndelig sett er dette likevel den «naturlige» utviklingen. Gjeteren (hyrden) passer på flokken, advarer dem mot farer og sørger for vern. I denne fasen finner sauene mye av føden sin selv.
  • «Fø sauene mine!» (3)
I dette oppdraget ligger den fullstendige overgivelsen. Slik Jesus ga seg selv som mat (brød) for verden, oppfordres Peter til å gjøre det samme. Dette skjer når en etterfølger identifiserer seg med Jesus på en slik måte at etterfølgeren er bevisst på at han/hun er «Jesus» tilstede i verden. Når sauene ser gjetere som er lik Jesus, oppdager de at det er mulig å ta trosskrittet fra å være en sau til å bli gjeter. «Jesus» har kommet til deres nivå for å ta dem videre slik at den «gode sirkelen» kan rulle videre i generasjoner.

Dette er både interessant og viktig, men det aller viktigste er etterfølgelsen, og det kommer klart til uttrykk i resten av fortellingen.
Dagens ‘manna’:
Oppdraget er Jesu strategi for modning og vekst!
----------------------------------
(1) Joh 21:15
(2) Joh 21:16
(3) Joh 21:17
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

tirsdag 31. mars 2015

Når gleden overstrømmer alt

For et par dager siden brukte jeg et bilde av en helt nyfødt baby. I dag er selve fødselskrisen overstått. Bildet blir litt annerledes:
Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden.
Joh 16:21
Jeg regner med at de fleste mødre kjenner seg igjen i dette bildet. Barnet husker sikkert ikke så mye fra den «trange» fødselen, men jeg håper og ber om at alle barn må få oppleve gleden av å være født, gleden over livet.

Det er veldig interessant at Jesus bruker fødselsbildet i forutsigelsen om sin egen død. Tidlig i dypdykket i Johannesevangeliet slo jeg fast at «fødsel» går som tråd gjennom hele fortellingen der til og med «fødselsvæskene» blod og vann blir gitt fokus etter at Jesus har stadfestet at det er fullbrakt*. Hele bredden av hva dåp egentlig er kommer fram i Johannes-fortellingen. Den nye fødsel forutsetter død. Det som ofte er utfordringen er den doble symbolikken som vannet har. 


I den rituelle vanndåpen representerer vannet døden, begravelsen. Mens vannet i den nye fødsel peker på «det levende vann» altså Den hellige ånd, eller livet som alle mottar når de tar imot Jesus og hans forsoning: Renselse i blodet og liv i vannet. Når jeg får være med på det, glemmer jeg «engstelsen og smerten» det er å stå i det «sjelefrelsende arbeidet». Da er den der med en gang, gleden som overstrømmer alt: Et menneske er født påny i Guds rike. En skjønn tanke å bli minnet om i forventningen til feiringen av påskens under.

Dagens ‘manna’:

Det han har gjort for meg, har han gjort for alle!
_______________________
* Joh 19:30-34 
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 8. januar 2015

Nytt liv

Jeg blir varm om hjertet når jeg ser nytt liv. En pjuskete ny-klekket fugleunge som fortsatt trenger noen uker før den likner på det den skal bli, er full av håp og sprer håp. En leken valp er full av glede og sprer glede. En baby kan få meg til å synge de enkle linjene jeg skrev til den første Baby-sang CDen som ble gitt ut for tolv år siden: I ditt smil, din gråt, i varmen fra din hud - får jeg et glimt av Gud som bærer bud om framtid og håp!

Det er nesten en selvfølge at «livet» må være blant de tre substantivene som i Jesus danner et grunnlag for å komme til Far:

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
Joh 14:6
«Livet» i Johannes-evangeliet har jeg tidligere beskrevet som «Hva alt egentlig handler om», og i evangelistens forståelse er det tilnærmet synonymt med å «komme til Far». Referansen til liv starter allerede med prologens stadfestelse av at: «Det som ble til i ham, var liv…» (Joh 1:3b-4a) og så fortsetter det nye livet som en rød tråd gjennom hele fortellingen. Selve ordet «liv» er nevnt veldig mange ganger, men det er også temaet i dialoger som ikke eksplisitt bruker ordet «liv» - som for eksempel i samtalen med Nikodemus om å bli «født på ny» som en forutsetning for å se Guds rike (Joh 3:3). Det er også det eneste substantivet som dukker opp to ganger i «Jeg er» - utsagnene*.

Nettopp fordi «livet» er i Ordet** og Jesus er Ordet, er han en forutsetning for å komme til Far. Dersom det å komme til Far er det samme som å komme til livet, betyr det at jeg kommer til Far i det jeg kommer til Jesus. Jeg nærmer meg altså treenighetens mysterium. Mer om det er i morgen.

Dagens ‘manna’:

Det som blir til i ham, er liv!
------------------------------------
* «Jeg er oppstandelsen og livet» (Joh 11:25)
** Jeg er nesten desperat etter å bruke «Begrepet» som er en like korrekt oversettelse som Ordet fra det greske Logos. Bakgrunnen er at jeg tror det er det Johannes faktisk mener: Jesus kom som en åpenbaring om hvem Gud er. Inntil Jesus kom, var Gud 100% tilstede, men for menneskene var det vanskelig å få et bilde av Gud som noe annet enn en eksistens, et begrep. Jesus fylte begrepet med innhold.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 24. november 2014

Sterkt og rørende?

Ja, men likevel riktig og viktig!

Jeg tenker på dagens vers:
Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
Joh 13:1b
I går konsentrerte jeg meg om første del av verset, mens siste del beskriver Jesu grenseløse kjærlighet til «sine egne». Med vissheten om at det var kort tid til han skulle dø en grufull død, viser han kjærlighet og omsorg for dem som hadde tatt imot kallet og fulgt ham. 
«Han burde hatt nok med seg selv!» er en tanke som fort dukker opp. Men det er en tanke som er feil for Jesus – og han framstår igjen som forbilde. 

Det betyr ikke at Jesus ikke tok vare på seg selv og sine behov. Han hvilte, han brukte tid sammen med Far, han spiste, han var sosial og deltok aktivt i sin kulturelle sammenheng, han gråt og jeg overbevist om at han også kunne le hjertelig. Han tok med seg disiplene til et øde sted når ting rundt dem ble for hektiske. Likevel hadde han aldri «nok med seg selv».

Det kan være perioder når jeg som kristen må trekke meg litt unna for å samle fysiske, psykiske og åndelig krefter, men det må aldri skje fordi jeg «har nok med meg selv!». Dersom Gud er kjærlighet, og jeg gjennom Jesus Kristus er gjenfødt i det bilde jeg er skapt i, er Jesu kjærlighet også i meg. «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» skriver Paulus (1 Kor 13:7), og Guds kjærlighet får aldri nok med seg selv. 


Jovisst kan det værende rørende å se dette i praksis i verden i dag – og selvfølgelig går det an å tenke at selvoppofrende mennesker som sliter både med sykdom og andre utfordringer, «burde hatt nok med selv». Men et slikt råd ville frarøve dem noe veldig viktig. De kan fort ende opp med opplevelsen av at det er «alt de har!». Vi trenger hverandre, og jeg tror Jesus også trengte disiplene, derfor elsket ham dem helt til det siste.

Dagens ‘manna’:

Kjærligheten dør aldri!
------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 22. juni 2013

Helt himmelsk

Hvordan forstå ”de himmelske ting” når det er så vanskelig å forstå ”de jordiske”? Det er et utfordrende spørsmål som Jesus stiller til Nikodemus, og så tar han ham direkte inn i et enda dypere mysterium:
Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i himmelen.
Joh 3:13
Tilsynelatende er innholdet i dette verset helt greit. Vi vet at Gud steg ned og ble menneske. Vi vet at Jesus steg opp til himmelen 40 dager etter at han hadde stått opp fra de døde. Vi bekjenner at han sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Så hva er da mysteriet?

Verbenes form!

Jesus snakket med Nikodemus som om dette var noe som hadde skjedd. Rett foran øynene på sin gjest sa han at Menneskesønnen er i himmelen. Ikke så rart at Jesus lurte på om Nikodemus kom til å tro om han snakket med ham om det himmelske.

Hva betyr dette mysteriet i mitt liv?

At Jesus steg opp til himmelen allerede mens han fortsatt var levende på jorden, og at det var ingen andre enn han som kunne gjøre det, er et signal til hans framtidige kropp om at det vil skje med den også. Det betyr at det nye livet som jeg får gjennom gjenfødelsen som er et liv jeg lever i Ham her, er et liv som også har begynt i himmelen.

Selv om jeg lever her beskriver Paulus at ”i Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham” (Ef 2:6) – altså noe som skjedde allerede da jeg ble født på ny.*

Dagens ’manna’:
Jeg er en borger av to verdener
-----------------------
* Se refleksjonene: ”Jeg har vært der” og ”Sitte, vandre, stå”

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

fredag 21. juni 2013

Et forvirrende spørsmål?

Jeg er oppdradd med at det ikke finnes dumme spørsmål. Det kan godt være at det er sant, men jeg har levd så lenge at jeg vet at det finnes underlige spørsmål. Jesu retoriske spørsmål til Nikodemus er av en slik karakter:
Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske?
Joh 3:12
Nå føler jeg virkelig med Nikodemus. Hører det å bli gjenfødt ved Ånden til ”de jordiske ting”? Det er i så fall ganske forvirrende. Det er enda mer forvirrende om Jesus plutselig henviser til noe annet enn spørsmålet om å bli født på ny, så jeg velger å tro at det fortsatt dreier seg om det.

Hva er i så fall ”jordisk” med gjenfødelsen? Jeg tror ganske enkelt at det handler om erfaringen av bli født på ny som noe vi kan oppleve her på jorden. At det også får betydning for det himmelske, er enda vanskeligere å forstå. Det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:
Gjenfødelsen skjer her!
--------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 20. juni 2013

Vitneutsagn

Jesu første forsøk på forklaring på spørsmålet om hvordan en voksen mann kunne bli født på ny, ga ikke Nikodemus den nødvendige innsikten, så han spurte igjen. Men Jesus kom ikke med en ny forklaring på hvordan gjenfødelsen skjer, men på hvorfor Nikodemus ikke forsto:
«Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn»
Joh 3:11
Det er sannsynlig at Jesus med ordet ”vet” mener ”troens visshet” og med ”sett” snakker om ”åndelig innsikt”. ”Dere” er den religiøse eliten som Nikodemus var en del av, og de tok ikke imot Jesu vitneutsagn. Men hva har det å si for mitt åndelige liv i dag?

Å lese Bibelens vitnebyrd i kombinasjon med å lytte til andre kristnes åndelige erfaring og ta imot begge deler, er uhyre viktig. Dersom jeg bare leste Bibelen, ville jeg fort kunne ende opp med konklusjoner dratt med min egen sviktende dømmekraft. Dersom jeg kun lyttet til andres vitneutsagn, kunne jeg ende opp med å bli ført bort fra sentrale sannheter i Bibelen. Kombinasjonen personlig vitnesbyrd og Guds ord har dype røtter i en kristen tradisjon som vi finner igjen i alle epoker av kirkehistorien. Den er helt sentral i Frelsesarmeen som har den med seg som en del av den metodistiske arven.

Personlig kan jeg si at kombinasjonen har vært avgjørende for mitt åndelige liv. Jeg elsker ordet, og jeg elsker å lytte til andres åndelige innsikt.

Dagens ’manna’:
Jeg ønsker å ta imot Bibelens og menneskers vitneutsagn.
------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

tirsdag 18. juni 2013

”Ja, men det er jo så enkelt!”

Kan du tenke deg en mer irriterende kommentar når det er noe du ikke forstår? 

Det har hendt meg flere ganger. Jeg har bedt om en forklaring, og en god medvandrer har gjort sitt beste for å forklare. Jeg har vært oppmerksom og med alle sanser skjerpet, men forstår fortsatt ikke – og innrømmer det. Da kommer det ubønnhørlig fra medvandreren som har sett lyset: ”Ja, men det er jo så enkelt!”. I verste fall kommer akkurat den samme forklaringen en gang til. 

Og kanskje jeg har gått i den samme fellen selv når det er jeg som har forklart noe jeg mener å ha forstått?
«Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’»
Joh 3:7
…men det var jo akkurat det Nikodemus gjorde! Hvorfor kom Jesus med en slik oppfordring da?

Jeg tror ikke Jesus mente å signalisere at ”det er jo så enkelt!”. Jeg tror han forsto at Nikodemus ikke forsto og at det var det han ikke skulle undres over. Hvordan gjenfødelsen skjer, vil for alltid være et mysterium, og mysteriet er nettopp til å undre seg over. Derfor skal jeg heller ikke undre meg over at jeg undres!

Dagens ’manna’:

Jeg skal ikke undre meg over at jeg undres, for da forsvinner mysteriet!
-------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 17. juni 2013

Gris eller jaguar?

Det er ofte nyttig å presisere hva jeg mener selv om jeg synes at utgangspunktet er logisk og selvforklarende. I samtalen med Nikodemus gjør Jesus flere slike logiske presiseringer:
«Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.»
Joh 3:6
Jeg tror det er viktig å ikke lese dette slik at kjøtt og ånd settes opp mot hverandre. Da kan vi få en lære om at menneskets ånd står over og er mer verd enn kroppen (dualisme)*. Hadde han sagt at ”det som er født av en gris, er en gris, det som er født av en jaguar, er en jaguar”, ville ingen tenkt at jaguarer er mer "ålreite dyr" enn griser.

Her er gjenfødelse tema, og gjenfødelse skjer ved ånd og ikke ved kjøtt. En gris kan ikke forsøke å bli en jaguar fordi den faktisk er født som gris. Ergo: Nikodemus og jeg kan ikke forsøke å bli nye skapninger fordi vi faktisk er mennesker som har vendt Gud ryggen. Skal vi bli nye skapninger må vi vende om til ham, en mulighet han nå har gitt oss i Kristus.

Da Gud ”blåste livets ånde i Adam og han ble til en levende sjel” (1 Mos 2,7), ble også Adam en "ny" skapningen – det vil si at hans sjel og kropp gjorde det som Guds ånd ville. Slik levde han helt til syndefallet. Adams ånd, sjel og kropp hadde samme verdi fordi han var skapt som et helt menneske.

Men slekten ble videreført av den falne Adam og Eva. Adam fikk en sønn – ikke i Guds bilde, men i sitt (1 Mos 5:3). ”Kjøtt” ble da representativt for mennesket som det falne mennesket. Da ”Ordet ble kjøtt” betyr det at Gud «sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har» (Rom 8,3). Han ble som oss slik at vi ved Ånden kunne bli født på ny, for å bli som ham - bli "hele mennesker" igjen med ånd, sjel og kropp.  

Alene kunne dette verset blitt en hel bok, men det er nok mat for en dag!

Dagens ’manna’:

Gjenfødt av Ånden til et "helt menneske".
----------------------------
* Gnostikerne blant de første kristne hentet sikkert en del av tankene fra sin tolkning av Johannes.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 5. juli 2004

"Der er alle født"

"Og om Sion skal det bli sagt: Hver og en er født der. Og han, Den Høyeste, gjør det fast."
Sal 87:5
Innledning:
Guds plan for alle mennesker er at de skal bli borgere av denne byen - d.v.s. borgere av hans rike.
- Det skjer ikke ved søknad (jfr. Apgj 8:19ff)
- For det er et prinsipp i Guds rike – at alt som tilhører dette rike må være født av Ånden!

1. NIKODEMUS
Bibelens best kjente tale ble holdt for én person. Jfr. Joh. 3 og Jesus taler om å bli født på ny!

Forutsetninger for fødsel:
  • unnfangelse
  • graviditet
  • fødsel
Jfr. Billy Graham: Noen blir født med en gang, andre går gravide lenge....
Dette gjelder frelsen......men gjelder det ikke også det meste i Guds rike?

2. ARIL EDVARDSEN:
sa ved en anledning: "Eg er gravid med en visjon"
Visjonen gjaldt å nå de tidligere kommunistlandene og de muslimske landene med evangeliet ved hjelp av TV-sendinger. Visjonen var som en unnfangelse – og etter en tid ble ”barnet født”.

Vi kan snakke organisasjonsstrategier, men glemmer ofte at vi har med en organisme å gjøre. Kun det som er født av Ånd vil bestå.

William Booth hadde en visjon: FA ble født.

Vårt ansvar:
Legge til rette for fødsler for det som er unnfanget av Ånden og legge til rette for vekst og utviklingsmuligheter.

For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
1 Joh 5:4

3. ÅNDELIGE MULDDYR?
"The Mule-Train" i Grand Canyon i USA en attraksjon. Kjennetegnet på Muldyra:

  • Arbeidsomme
  • Trygge - går samme ruta (har fraktet 600.000 turister uten uhell)
 men de er sterile …………..

Er Guds barn blitt åndelig mulddyr – selv er de født, men er ikke i stand til å få barn
…arbeidsomme, trygge, men det skapes ikke nytt liv….?