Viser innlegg med etiketten Kjærlighet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kjærlighet. Vis alle innlegg

lørdag 20. desember 2025

Vår kongstanke er kjærlighet . . .

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
…… men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.


Skrev Paulus i ‘Kjærlighetskapittelet’ - 1. Korinterbrev 13.

Takket være gavmilde mennesker som støtter ‘julegryta’ har det den siste uka vært mulig for Frelsesarmeen å dele ut midler til dem som har det trangt i jula. Jeg håper og ber om at de også har kjent kjærligheten som ligger bak. De siste årene har vi sett og hørt om mye ondskap, men midt i det onde er det mennesker som vil godt, som viser kjærlighet. Dersom jeg ikke lenger er bærer av Guds kjærlighet, håper jeg at han henter meg hjem snarest mulig. For det er disse tre som blir stående:

‘Tro, håp og kjærlighet – og størst blant dem er kjærligheten’.

General Bramwell Booth definerte Frelsesarmeens tro slik:


Gleder meg til å spre litt glede og spille piano ved gryta i dag igjen. Julen er en feiring av at Guds kjærlighet, vist i Jesus, ble tilgjengelig for alle mennesker. Han er der du er akkurat nå!

Postet på FACEBOOK

onsdag 9. oktober 2024

Var det kjærlighet som tvang meg?

Jeg har «jubileum» i dag. Den 9. oktober 1974 dro jeg til Frelsesarmeens Internasjonale Offiserskole i London. Jeg var 18 år og yngst av 104 som begynte i sesjonen Overcomers (Overvinnerne).

Paulus vitner om hva som var drivkraften i hans tjeneste:

For Kristi kjærlighet tvinger oss.
2 Korinterbrev 5:14

Var det den samme kjærligheten som 'tvang' meg?
Det er i hvert fall den som holder meg i gang – også som pensjonist.

Da jeg ble bedt om å skrive en liten revy til Frelsesarmeens 100 års jubileum ville jeg ha med en sang om Hanna Ouchterlony som åpnet arbeidet på Grønland torg i 1888. I sangen ”Vil du med?”  inkluderte jeg tanken om at ‘de måtte komme med evangeliet’ og at Hanna talte ‘tvunget av Guds kjærlighet’ – jeg vet ikke om Hanna selv opplevde det på den måten, men jeg liker å tro at det var akkurat slik.
Det er mulig å sette spørsmålstegn ved 'tvang' koblet til 'kjærlighet', men når kjærligheten er drivkraften er det den som får oss til å gjøre noe vi gjør fordi vi er elsket!

Postet på FACEBOOK

lørdag 24. juni 2023

Kjærligheten gjør livet forståelig og meningsfylt

Paulus skriver at 
«Kristi kjærlighet tvinger oss» 2 Kor. 5:14a

– Det er ingen ‘tvang’ i den fullkomne kjærligheten, men når jeg elsker, fordi han elsket meg først, lever jeg med et intenst ønske om å elske slik han elsker meg og alle mennesker.
 
Denne uka har jeg vært ekstern sensor for kadettenes eksamen i troslære. Oppgaven var om hellighet. En av kandidatene skrev dette i sin besvarelse:

«Når vi taler om Gud i dag så holder vi ofte fokus på kjærligheten. Vi klarer ikke å vise på en god måte at denne kjærligheten hører sammen med helligheten.»

Jeg blir glad når jeg ser at unge mennesker gjør slike oppdagelser. Å formidle at Guds kjærlighet hører sammen med hellighet, er viktigere enn noen gang i verden der den blir redusert til "bruk og kast".

Jeg tror Gowans også ville vært enig, for kjærligheten gjør livet forståelig og meningsfylt.

lørdag 17. september 2022

En enkel tro

Troen min blir stadig enklere. Det er betyr ikke at jeg har mistet interessen for teologiske spørsmål og samtaler, men troens kjerne kan oppsummeres i et halvt vers av søndagens evangelietekst:
 
     «Bli i min kjærlighet!»
     Johannes 15:9b

Å bli er nesten synonymt med å være. Å bli i Gud – som er kjærlighet, handler ikke om å gjøre, men om å være i ham som er kjærlighet. 

Det kan godt være at det kommer noen handlinger som er resultat av å leve der, men de blir i så fall et resultat av hvor jeg lever.
 
Til og med profeten Mika, som ikke fikk oppleve å se Gud åpenbart i Jesus, ante noe av konturene da han i en av tekstene som leder opp til denne helga skriver om hva Herren krever av oss:

Og hva krever Herren av deg?
Bare at du gjør rett,
viser trofast kjærlighet
og vandrer ydmykt med din Gud.
Mika 6:8

Det var sikkert krevende nok i den gamle pakt, men når vi blir i Jesus og hans kjærlighet – da blir alt mulig.
________________
Innlegget ble også publisert på Facebook

lørdag 3. september 2022

Den innviklede kjærligheten


Etter at full krig brøt ut i Ukraina den 24. februar i år, har flere soldater i den ukrainske hæren lagt ut bilder av seg selv på Facebook med dette verset:

Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.
Johannes 15:13

En jeg kjenner har også gjort det. Det gjør meg rørt. Vi må kjempe mot det onde. 
Jeg har mine våpen.

Sitatet er også det første verset i denne helgens prekentekst.
Det er lett å konkludere med at Jesus tenker på det han selv skal gjøre for vennene sine, men det han sa rett etter den første annonseringen av oppdraget han var kommet for utføre åpner opp et videre perspektiv:

Deretter sa Jesus til disiplene:
«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg….» 
(Matteus 16:24).
 
Her er det tre sentrale ord:
  1. Selvfornektelse
  2. Korsbæring
  3. Etterfølgelse
Jeg er enig med dem som hevder at vi lenge har gjort det for vanskelig å komme inn i en menighet og for lettvint å være disippel. I dag tror jeg det er blitt lettere å komme inn i mange av menighetene. Jeg snakker og skriver mye om kjærlighet, og kommer til å fortsette med det. Men det er ingenting som er lettvint med kjærlighet.
 
Motsatsen til "lettvint" kjærlighet antar jeg vil være innviklet. Det blir feil dersom innviklet forstås som vanskelig, men det blir helt riktig dersom det forstås som at mitt liv som disippel er viklet sammen med Jesu liv. Å være «innvidd» betyr da det samme som å være «innviklet» i ham. Der ligger også selvfornektelsens, korsbæringens og etterfølgelsens velsignelse. Jeg er "innviklet" i den guddommelige kjærligheten som er i Jesus. Det er ikke lettvint, men det er et evig liv.
_____________________

lørdag 8. juni 2019

Etterfølgelsens drivkraft

Jeg har tatt sommerferie fra den ukentlige
bloggingen på seks språk (1). I går delte jeg Magnus Malms ett-minutts 'tale' på youtube om det å følge Jesus, og at vi gjør det fordi vi elsker ham.
Min kommentar var ganske enkel:

Ja, det er faktisk det det handler om, og bare det!
At det 'bare' er det det handler om, er en sterk påstand, men uttalelse min var ikke impulsiv. Den bygger på erfaring og er kjernen i livet sammen med Jesus. Uten kjærligheten som drivkraft, blir etterfølgelsen ikke liv i frihet, men religion - den blir kristenDOM. Resultatet av det er destruktivt og ødeleggende. 

Kjærlighet uten etterfølgelse blir svermeri uten forpliktelse - som et speil på 'bruk og kast' holdningen som kjennetegner den såkalte kjærligheten som markedsføres i samfunnet generelt. Resultatet av det er destruktivt og ødeleggende. 

Men når kjærligheten og etterfølgelsen kommer sammen, blir jeg 'fri til å tjene' som er tittelen på Malms siste bok, som jeg gleder meg til å lese. For et par uker siden feiret vi uavhengighetsdagen i Georgia, og jeg talte om "Frihet i avhengighet" - som er tilnærmet identisk med etterfølgelse på grunn av kjærlighet. Paulus sa det på sin måte: "Kristi kjærlighet tvinger oss" (2) - og jo bedre jeg blir kjent med Paulus, dess mer forstår jeg at den kjærligheten er gjensidig.

Nyt friheten, kjærligheten og etterfølgelsen i sommer 
- det ligger masse hvile der. 
---------------------------------------
(1) Foruten norsk: Engelsk - Russisk - Rumensk - Georgisk og Ukrainsk 
(3) Frie, avhengige etterfølgere i bønn for Georgia på uavhengighetsdagen!

lørdag 23. mars 2019

Hva er relevant tilbedelse?

Hvis vi ser på menigheter som opplever vekst – er et av kjennetegnene at folk blir med fordi de opplever at møtene og tilbedelsen er relevant (2). Hvis jeg foretok en undersøkelse og spurte folk hva relevant tilbedelse er, er jeg sikker på at jeg ville få et bredt spekter av svar. Jeg antar at alder, kulturell bakgrunn, forventninger, relasjoner, balanse mellom å være mottaker og bidragsyter, ville vært noen av faktorene som påvirket responsen.

Jeg tror det er viktig å planlegge tilbedelse med alle disse faktorene i tankene. Men det er også viktig å huske det Jesus sa:

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Johannes 4:24
I dag bor jeg i en kultur som er veldig annerledes enn den jeg vokste opp i. På mange måter er jeg ikke kulturelt relevant i det hele tatt. Jeg kan ikke late som om jeg er en moldover, georgier eller fra en hvilken som helst annen kultur som skiller seg fra min egen. Men - jeg kan være ekte og sann i min tilbedelse. Jeg kan gjøre en innsats for å bygge relasjoner til mennesker jeg møter, og jeg kan be om at kjærligheten fra Jesus vil strømme gjennom meg til andre. Det jeg kan gjøre, er å oppmuntre de jeg har innflytelse over der jeg befinner meg til å være ekte og sanne i sin tilbedelse og benytte uttrykksformer som er relevante for mennesker i deres egen aldersgruppe og kultur.

For noen år siden hadde jeg kontakt med noen av medlemmene i ‘Sub Church’ i Oslo. De var hovedsakelig ungdommer kledd i svart skinn, med flere piercinger i ansiktet og tunge kjeder på klærne. Jeg kunne ikke identifisere med stilen de hadde, men jeg kjente meg hjemme i deres pasjon etter å nå nye mennesker med evangeliet.

I flere år satt jeg styret for KRIK Norge. Det medlemmene hadde felles, og sannsynligvis fremdeles har, var at de var unge, aktive i sport og hadde en kristen tro. I mer enn et tiår inviterte de den samme pensjonerte 'gamle' pastoren som hovedtaler til sommerleirene som samlet mange hundre ungdommer. Årsaken: Pastor Edin Løvås (1) var ekte, sann og full av lidenskap i sin kommunikasjon. Han formidlet liv.

Dagens ‘manna’:

Sannhet, kjærlighet og liv er relevant i alle kulturer.
--------------------------------------------
(1) Edin Løvås (1920-2014) - et sant og stadig relevant forbilde!
(2) General Peddles 'Kall til oppdrag!' NÅ innholder følgende opprop: 
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.

lørdag 2. mars 2019

Påvirket omsorg Guds 'NÅ'?

Da jeg var kadett i sesjonen 'Overvinnerne' i 1974-1976 i London, preget kampanjen 'For Guds skyld, vis omsorg!' fra slutten av 60-tallet fortsatt Frelsesarmeen i Storbrittania.
I 2019, nesten 45 år senere, feirer Armata Salvarii i Romania 20 års arbeid i landet. De har valgt  ordene 'Kjærlighet og omsorg' for å beskrive hva oppdraget vårt handler om.

Jeg tror at kjærlighet og omsorg vil påvirke Guds 'Nå', og enda en gang finner jeg støtte i Johannesevangeliet.

På grunn av sin kjærlighet og omsorg for Jesus, var det fem mennesker som ikke forlot ham i hans  mørkeste time. Blant de fem var Maria og Johannes. Den lille gruppen viste omsorg hele veien til foten av korset. Da Jesus så dem stå der, er jeg overbevist om at han brydde seg om alle fem, slik han har omsorg for hele menneskeheten. Men i den siste kampen i livet sitt, viste han hva omsorg handler om da han vendte seg til sin mor og til Johannes og ba dem om å ta vare på hverandre som mor og sønn.

Jeg er overbevist om  at gjensidig kjærlighet og omsorg påvirket det aller viktigste Guds 'Nå' i hele evigheten, nemlig Jesu rop:

"Det er fullbrakt"
John 19:30
Jeg er så glad i det norske ordet 'fullbrakt' - det sier så mye mer enn det engelske finished (ferdig). For meg er fullbrakt noe som er blitt helt, blitt oppfylt, blitt fullkomment. 
Gjensidig kjærlighet og omsorg gjorde at oppdraget Jesus skulle utføre ble fullkomment. Livet kan ikke eksistere uten kjærlighet og omsorg. 
Jeg kan ikke bry meg om andre, om jeg ikke kan motta omsorg, og jeg kan ikke elske om jeg ikke er i stand til å motta kjærlighet. Der kjærlighet og omsorg blir utløst, ser vi at Guds "Nå" går i oppfyllelse, og da kommer også oppfyllelsen av det totale oppdraget nærmere. Mer om dette neste uke.

Dagens 'manna':

For Guds skyld, vis omsorg!

lørdag 2. februar 2019

Påvirket Maria «Guds ‘NÅ’»?

Jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med kallet til å være 'kamp-klar' NÅ (1). Det er ingen tvil om at Marias rolle ble viktig da hun sa 'ja' til å bære fram Guds Sønn. Det at hun var klar til å påta seg oppdraget, kan ha påvirket Guds NÅ i forbindelse med Jesu fødsel. Men i dag vil jeg fokusere på den rollen Maria hadde i Jesu første under.

Mirakelet fant sted under bryllupet i Kana. Da Maria hørte den pinlige nyheten om at verten hadde gått tom for vin før bryllupsmottakelsen var over, tok hun saken opp med sin sønn. Og på en litt brå måte avviste Jesus henne og sa:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»Johannes 2:4
Da Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» - forteller det meg at han fortsatt ventet på sin Fars 'NÅ'. Hva fikk Jesus til å endre mening?

Jeg tror at det var Maria - ikke ved å ta opp spørsmålet en gang til med Jesus, men  å gi tjenerne ordre: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria hadde ikke sett Jesus utføre noen mirakler, men hun hadde bevart mange ord om ham i hjertet. Hun trodde på ham, og hun viste det i handling og i ord. En slik tro berører en sønns hjerte. Slik Maria i tro, bar Jesus fram til fysisk fødsel, førte hennes tro og kjærlighet til at han ble født inn i det oppdraget Jesus hadde kommet for å utføre.

Jeg er overbevist om at tro og kjærlighet fortsatt berører Sønnens hjerte.

Dagens 'manna': 

Tro og kjærlighet kan forvandle 'NÅ' til Guds rette øyeblikk.
Jeg vil følge opp med flere tanker om hvordan vi kan påvirke Guds 'NÅ' i de neste bloggene. (2)
------------------------------ 
(1) Se; Vet du hva bønn er?
(2) Se: Tiden er NÅ
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

lørdag 9. desember 2017

Det er hardt å si farvel


For et par dager siden sa vi adjø til Rodney og Wendy (Walters) som vi har jobbet tett sammen med de siste 30 månedene. Det er den samme kjærlighet som førte oss sammen, som nå gjør at vi tar farvel. Det fikk meg til å tenke på farvel-møtet Paulus hadde med den lokale ledelsen i menigheten i Efesos. Rapporten fra samlingen er i seg selv en rørende historie, og tidspunktet da de skilles, beskrives slik:
«Da vi hadde revet oss løs fra dem…»
Apg 21:1
Dette setningsleddet har vært viktig for meg i mange år. Det beskriver minst to viktige sider av det å være Jesu etterfølgere:
  1. Kjærligheten som binder oss
  2. Kjærligheten som må spres
Jeg har spurt meg selv om det ligger en selvmotsigelse i utsagnet:
Kristi kjærlighet tvinger oss
2 Kor 5:14
Å leve i denne kjærligheten gjør at jeg kan si at det er sant for meg også. Derfor blir det å bryte opp og si farvel for å spre kjærlighet er ikke et ‘må’ som er en pålagt byrde fra en overordnet makt utenfra. Det er en ‘tvang’ som kommer fra livets kilde som er like naturlig som at jeg er nødt til å trekke pusten for å overleve. Denne gangen blir Magna og jeg værende, mens Rodney og Wendy drar videre. Vi vet at de vil spre kjærligheten der de kommer, og vi vet at den vil bli tatt imot i åpne hjerter.

I ettermiddag blir vi med om farvel-møte for Leanne og Drew (Ruthven) som vi også har blitt kjent med de siste par årene og som har beriket livet vårt. Vi gleder oss ikke over å ta farvel, men vi er takknemlige for at det alltid vil være mennesker som er styrt av kjærligheten som kommer fra livgiveren, og som sprer den der de ferdes. Det er det som gjør at momentum i oppdraget vårt ivaretas, og at bevegelsen ikke stopper opp.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er en forutsetting for momentum
----------------------------------------

onsdag 24. mai 2017

Hva er en disippels kall? – en tid for alt *

ENGLISH
Samtalen som Jesus hadde med Peter ved Tiberiassjøen gir et klart svar på hva en disippel er kalt til. 

Jesu spørsmål til Peter er utgangspunktet for kallet: 

«Elsker du meg?» (1). Dersom svaret er «Ja», er Johannes tydelig på at det får konsekvenser:
Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 1 Joh 4:20
Kjærligheten til Gud og nesten er selve grunnvollen for kallet. Dersom ikke den er tilstede, blir det jeg gjør uten frukt selv om handlingene jeg utfører er helt i samsvar med Bibelen. Dersom kjærligheten er tilstede, koker kallet ned til Jesu oppfordring til Peter. En viktig påminnelse å gi til lederen før Jesus for opp til himmelen:
«Følg du meg!»
Joh 21:22b
Dagens ‘manna’:
I kjærlighet vil jeg følge Jesus
----------------------------------
(1) Joh 21:15
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

søndag 7. mai 2017

De små tegnene – en tid for alt *

ENGLISH
Bildet i gårsdagens refleksjon (se under) ble tatt mens jeg talte i Ialoveni for en uke siden. De utstrakte armene illustrer Jesu hender utstrakt på korset som et tegn på at Gud favner hele verden i et uttrykk for kjærlighet.

Slik tror jeg også han kom til jorden som et lite barn med utstrakte hender. Juleevangeliet forteller at Maria ‘svøpte ham’ (1) rett etter at han ble født. I Øst-Europa ser vi fortsatt at spebarn blir svøpt eller reivet, og da er ikke hendene synlige. Uttrykket på den favnende Gud blir borte.
 

Det er spesielt at et av de verste eksemplene på ondskap, korsfestelse, strekker ut Jesu armer til en vid favn som gjør at korset blir stående som et symbol på den ultimate kjærlighet.                                                                                                                                                                                
Etter Jesu død leser jeg at Josef fra Arimatea «tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav...» (2). Med andre ord ble symbolet på Gud som favner verden enda en gang skjult av mennesker som bare ville gjøre det beste.

Jeg tror det var derfor det var viktig at Jesus den dagen han sto opp lot linklærne ligge (3). Det er ikke bare et tegn på at Jesus er stått opp og døden beseiret, men også et tegn på at ingen makt kan lenger skjule Guds utstrakte favn til verden. 


Fremdeles skjer det at mennesker, ofte i god hesikt, klarer å svøpe evangeliet på en måte som gjør at mennesker ikke ser den åpne favnen. Kanskje fordi man møter forventninger før man møter kjærligheten. Kjærligheten må alltid komme før forventningene til respons. Hvis ikke, er det ikke kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Takk, Gud, for alle de små tegnene på din kjærlighet.
------------------------------------------------------
(1) Jfr Lukas 2:7
(2) Jfr Lukas 23:53
(3) Jfr Lukas 24:12
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

torsdag 6. april 2017

Å vite hva raushet er – et skritt på reisen

ENGLISH
Raushet er å vise storsinn, å gjøre det ekstra som man i prinsippet ikke trenger å gjøre bare fordi det er til glede eller hjelp for andre. Peter lærte det på reisen opp til Jerusalem. Skatteoppkreverne fra Templet spurte Peter om «Mesteren deres» betalte skatt til templet. Peter svarte bekreftende på det, og da han møtte Jesus, kom han Peter i forkjøpet med et spørmål:
«Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?» «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri!»
Matt 17:25-26
Konklusjonen er altså at både Jesus og disiplene er fri til å la være å betale denne skatten. Men Jesus ønsket likevel å betale tempelskatten med begrunnelsen «for at vi ikke skal støte dem» v 27a (1).

Det å vise raushet og ikke være til anstøt, er dyder som har vært holdt i hevd blant de kristne ned gjennom århundrene. Jeg tror raushet er en del av Guds DNA. I brevet til Romerne har Paulus brukt to kapitler på denne utfordringen (1).

Jeg henter et vers fra disse kapitlene til å beskrive rausheten, og det blir også

Dagens ‘manna’:

«Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven» (2)
----------------------------------------------------
(1) Se gårsdagens refleksjon
(2) Kapittel 13 Om forholdet til styresmaktene og kapittel 14 Om samhold i menigheten
(3) Rom 13:10

søndag 2. april 2017

Å vite hva tro er - et skritt på reisen

ENGLISH
I går begynte jeg på forklaringen på disiplenes spørsmål «Hvorfor kunne ikke vi...?»  

Jesu umiddelbare respons var:
«Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»
Matt 17:20
For en uke siden kom en ung mor til meg med et barn med mikrokefali (zika-virus-skade) for at jeg skulle be for gutten. Det var ikke vanskelig å se hva som feiler den nydelige lille gutten. Jeg vet at jeg ikke kan, men jeg vet at Gud kan. Moren viste tro ved å bringe gutten til forbønn, Magna og jeg brukte vår tro til å be. Jeg tror Jesus var der i rommet og at han var nær. 

Jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle «og så skjedde underet!», men det var ingenting som tydet på at noe umiddelbart skjedde der og da. Jeg ber fortsatt og har grått mange tårer for gutten og moren. Jeg kjenner også på tomhet fordi jeg ikke forstår, for jeg har mange ganger sett Gud gripe inn med helbredelse. Samtidig har jeg også mange ganger sett hvor nær han er i lidelsen. Det fins ingen enkle forklaringer på lidelsens problem, men jeg har en enkel forklaring på hva tro er:

Tro er ingen prestasjon, det er en respons på kjærlighet. Tro er å ta Gud med inn i verden for at menneskene som lider skal møte Guds kjærlighet. «Hvorfor kunne ikke vi?» spurte disiplene. «For dere har så lite tro», svarte Jesus. Kanskje det var lite tro fordi det ikke var en kjærlighetsrespons på en lidelsessituasjon, men en rent teknisk respons – ‘dette fikser vi, la oss gjøre et mirakel!’?

Jeg vet ikke, men tenker igjen på Paulus som sier at hvis jeg ikke har kjærlighet, er jeg intet. Jesus sitatet jeg hadde med igår «For uten meg kan dere ingen ting gjøre» faller fint inn i dette perspektivet dersom jeg bytter «meg» med kjærlighet. Byttet er helt legitimt ettersom Bibelen slår fast at «Gud er kjærlighet». 


Dagens ‘manna’:

«For uten kjærlighet kan dere ingen ting gjøre»
---------------------------------------

søndag 29. januar 2017

«Når min ånd blir svak»

ENGLISH
Salme 142 var på gårsdagens Bibelleseplan. David skrev salmene og bønnene sine under mange forskjellige omstendigheter. Denne spesielle bønnen ble skrevet da han flyktet og gjemte seg i en hule for å unnslippe Sauls forfølgelse. Han hadde alle grunn til å kjenne seg nedtrykt og motløs, men han skrev med håp:
Når min ånd blir svak,
kjenner du min sti.

Salme 142:4
Det er et sterkt vitnesbyrd om tillit under motgang.
Kanskje Timoteus befant seg i en liknende situasjon da Paulus skrev:

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2 Tim 1:7
David var en ung mann da han befant seg i hulen. Timoteus var en ung mann da han fikk ansvaret for menigheten i Efesos. Begge opplevde de velsignelsen og byrden av Guds kall og salvelse over livene sine. Slik er det for Jesu disipler til alle tider, vår tid er ikke et unntak.

Derfor trenger jeg å bli minnet om at Gud:

  • kjenner min sti
  • gir kraft, kjærlighet og visdom.
Når det gjelder studiet av hvordan Paulus veiledet Timoteus, har jeg allerede fokusert på kjærlighet (1) og delvis også visdom (2), men i morgen vil jeg se nærmere på kraft,

Dagens ‘manna’:

Gud kjenner min sti!
-------------------------------
(1) Se f.eks «Målet for oppdraget definert» og «Et smil på kjærlighetens arena»
(2) NB Tidligere norske utgaver har brukt sindighet i stedet for visdom – begge ordene passer godt med tanken om selvdisiplin. Det temaet dukker opp i «Gudløse myter» og «Det handler om livsstil»

søndag 22. januar 2017

Misbruk av bibelvers

For noen dager siden skrev jeg om «Detaljerte instruksjoner» og at noen av dem er utgått på dato. Jeg er overbevist om at enkelte da konkluderte med at «Jostein er ikke lenger tro mot Bibelen» på grunn av det utsagnet. Dersom jeg leser alt Paulus skriver, kan det fort bli misbruk å trekke konklusjoner fra enkeltstående vers som kommer inn under kategorien utgått på dato (1).

Dette er et typisk eksempel:

Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet. Og de slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.
1 Tim 6:1-2
Det ville vært helt feil av meg å ta denne formaningen som et uttrykk for at Paulus var tilhenger av slaveriet. I hans bevissthet er slaveriet utenkelig i Guds rike. Det samme gjelder menneskers likeverd uavhengig av kjønn (2). Det naturlige spørsmålet blir da:  
«Hvorfor ba han Timoteus om å undervise og formane underordning?»
Jeg tror svaret er veldig enkelt. Paulus trodde ikke på omveltninger utenfra. Han var overbevist om «en bedre vei» (3) og at kjærligheten innenfra ville forvandle ikke bare enkeltmenneskene, men relasjonene mellom dem og til slutt hele samfunnet. Det handlet ikke om en ytre revolusjon styrt av makt og vold, men en indre revolusjon styrt av en kjærlighet som aldri forgår.

Dessverre har makt, separert fra kjærlighet, korrumpert kirken ned gjennom historien. Dette har blant annet ført til forsvar av slaveri og undertrykkelse av kvinner. Dette er ikke troskap mot Guds ord, men forakt av det Gud gjennom sitt ord vil skape: Enhet og likeverd i Jesus Kristus. Det skjer også i 2017. Derfor må jeg passe på meg selv slik at jeg ikke misbruker Guds ord.

Dagens ‘manna’:

Guds ord kan misbrukes
-----------------------------
(1) Dersom du leser Detaljerte instruksjoner, vil du se at jeg skriver: Detaljene er på mange måter utdaterte, men intensjonene og omsorgen som ligger bak, er evig gyldige
(2) Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Gal 3:28
(3) Og jeg vil vise dere en enda bedre vei: 1 Kor 12:31b, og deretter følger Kjærlighetskapittelet

fredag 20. januar 2017

Tenk på magen din også!

«Omsorg for hele mennesket» kunne vært en overskrift på hele det femte kapitellet i det første brevet Paulus skrev til Timoteus, men jeg har valgt ett vers som er et uttrykk for omsorgen Paulus har for «hele» Timoteus. Han bryr seg ikke bare Timoteus som forbilde eller hans åndelige helse, men også hans fysiske helse:
Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.
1 Tim 5:23
Det er ikke bare i sin omsorg for Timoteus at Paulus tilkjennegir sitt holistiske menneskesyn. Jeg finner det igjen i flere av brevene hans, blant annet her:
Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
1 Tess 5:23
Mer enn 45 år med bibellesning har gjort det stadig mer vanskelig for meg å forstå hvordan gnostisk tankegang kunne få innpass i kristen lære. Gnostisismen ser på mennesket som «to-delt» eller dualistisk, der sjelen representerer noe høyverdig, mens kroppen representer noe mindreverdig. Gjennom kirkehistorien har slike tanker dukket opp med jevne mellomrom. Til og med i vår tid møter jeg mennesker som kommer med uttalser som røper en slik forståelse. Det er trist, for vi er skapt i Guds bilde som hele mennesker. Nettopp fordi han selv er kropp, sjel og Ånd og forblir én, elsker han oss som hele mennesker og sier:
Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Joh 13:34b
Da er omsorg for hele mennesket en naturlig respons.

Dagens ‘manna’
Omsorg for hele menneske
--------------------------------------

fredag 13. januar 2017

På troens arena

ENGLISH
I går skrev jeg at det kanskje ikke er tilfeldig rekkefølge på arenaene vi blir oppfordret til å være forbilde på. Det virket i hvert fall slik på de tre første, men burde ikke troens arena vært det første stadiet, og ikke det fjerde?
«...vær et forbilde ... i tro...»
1 Tim 4:12
Dersomdet handler om å ta imot evangeliet, vil det nok være riktig å plassere troen tidlig, men dette handler om å være et forbilde. Da våger jeg å påstå at plasseringen gir mening. Jeg er overbevist om at Paulus snakker om en moden tro. En fersk tro kan fort bli hovmodig og jeg snakker av erfaring. Jeg var midt i tenårene da jeg opplevde at troen var liv og ikke bare et sett med dogmer og leveregler. Da tenkte jeg at jeg virkelig «sett lyset» og formidlet en tro som ikke nødvendigvis hadde hovedbase på kjærlighetens arena.

Da Jesus kom var han  «full av nåde og sannhet» (1). På sett og vis representerer nåden kjærligheten, og troen sannheten. Dersom ikke nåden kommer før sannheten, blir møtet med sannheten brutalt. Dersom kjærligheten ikke kommer før troen, kan også troen oppleves brutal, fordi troen kan oppleves som krevende.

«Det er forskjell på krav og krav, og må og må»
skriver Tomas Sjødin, og han fortsetter: «Jeg kaller de nødvendige kravene for ‘kjærlighetens krav’, og gjør dette ut fra iakttakelsen av at når vi nærmer oss kjærlighet, forvandles umerkelig kravene til lengsel eller lyst. I forholdet til den vi elsker, er det mange ting vi må, men kravene er alt anner enn plikter. ‘Jeg må bare høre stemmen din.’ ‘Jeg må treffe deg’» (2)

Sånn skal det være med troen. Jeg handler i lydighet på grunn av kjærligheten til ham som elsket meg først.

Dagens ‘manna’:

Kjærlighet er hovedinngangen til troens arena
--------------------------------------
(1) Joh 1:14
(2) I boka: «Det er mye man ikke må», Vårt Land forlag, 2015 s 11

torsdag 12. januar 2017

Et smil på kjærlighetens arena

ENGLISH
I dag er det ett år siden Magna og jeg var på terrorens arena i Istanbul. Mitt største ønske var å formidle et budskap om kjærlighet, og Gud ga meg umiddelbart anledninger i løpet av de neste timene. 

Det første blogginnlegget jeg postet etter hendelsen var: «Jeg er nødt til å snakke om kjærlighet», og siden har anledningene til å fokusere på kjærlighet mer eller mindre stått i kø. 

Men å snakke og skrive om kjærlighet gjør verken meg eller andre til et forbilde, slik Paulus oppfordrer til:
«...vær et forbilde ... i kjærlighet...»
1 Tim 4:12
Jeg tror ikke det er tilfeldig at rekkefølgen er på arenaene er
  1. ord
  2. livsførsel
  3. kjærlighet. 
Det er ikke umulig at det ligger en tanke om en åndelig utvikling i rekkefølgen. Uansett er jeg overbevist om at dersom mine ord og min livsførsel skal nå fram som en hilsen fra Gud til et medmenneske, er det en forutsetning at de er drevet av kjærlighet. 

Selv om Paulus i det kjente kjærlighetskapittelet bekjenner at han langt fra forsto alt, hadde han i hvert fall forstått at kjærligheten er kristenlivets aller viktigste ingrediens (2).

Forbildet framfor alle forbilder, Jesus selv, uttrykte det slik:

«Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine»
Joh 15:13
Flere ord blir overflødige.

Dagens ‘manna’:

Uten kjærlighet blir et forbilde et idol som elsker å bli tilbedt
-------------------------------------------
(1) Av og til kan Guds kjærlighet vise seg i et uventet «smil»
(2) 1 Korinterbrev 13

onsdag 4. januar 2017

Avsvidd samvittighet

Det er ikke alle som er like begeistret når jeg sier og skriver at kjærligheten er det eneste som kan overvinne ondskapen. Jeg kommer ikke til å endre det standpunktet samme hva som skjer, men det betyr ikke at jeg godtar ondskapen - snarere tvert imot, jeg vet hvor ondskapen kommer fra. Mentoren Paulus skriver dette til Timoteus:
Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet.
1 Tim 4:1-2
I løpet av de siste ukene har vi sett mange beviser på villfarelse og avsvidd samvittighet. De fleste signaler er at det sannsynligvis kommer til å eskalere. På en eller måte må vi nå fram til samvittigheten til dem som er i ferd med å fare vill, og nok en gang tror jeg vi må begynne med oss selv. Det er også det rådet Paulus gir:
Når du gjør dette klart for våre søsken, er du en god Kristi Jesu tjener som får næring fra troens ord og den gode lære som du har fulgt.
1 Tim 4:6
Jeg hater ondskapen, og da er det fort gjort at hatet overføres på dem som gjør det onde. Det har jeg sett mye av i kommentarfelt og sosiale media - også fra mennesker som burde vite bedre. Dersom det skjer med meg, er jeg like villfaren som dem som gjør det onde. Den Jesus jeg kjenner sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!
Dagens 'manna':
Far, hjelp meg å gjøre det jeg vet er riktig.
------------------------------