Bildet i gårsdagens refleksjon (se under) ble tatt mens jeg talte i Ialoveni for en uke siden. De utstrakte armene illustrer Jesu hender utstrakt på korset som et tegn på at Gud favner hele verden i et uttrykk for kjærlighet.
Slik tror jeg også han kom til jorden som et lite barn med utstrakte hender. Juleevangeliet forteller at Maria ‘svøpte ham’ (1) rett etter at han ble født. I Øst-Europa ser vi fortsatt at spebarn blir svøpt eller reivet, og da er ikke hendene synlige. Uttrykket på den favnende Gud blir borte.
Det er spesielt at et av de verste eksemplene på ondskap, korsfestelse, strekker ut Jesu armer til en vid favn som gjør at korset blir stående som et symbol på den ultimate kjærlighet.
Etter Jesu død leser jeg at Josef fra Arimatea «tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav...» (2). Med andre ord ble symbolet på Gud som favner verden enda en gang skjult av mennesker som bare ville gjøre det beste.
Jeg tror det var derfor det var viktig at Jesus den dagen han sto opp lot linklærne ligge (3). Det er ikke bare et tegn på at Jesus er stått opp og døden beseiret, men også et tegn på at ingen makt kan lenger skjule Guds utstrakte favn til verden.
Fremdeles skjer det at mennesker, ofte i god hesikt, klarer å svøpe evangeliet på en måte som gjør at mennesker ikke ser den åpne favnen. Kanskje fordi man møter forventninger før man møter kjærligheten. Kjærligheten må alltid komme før forventningene til respons. Hvis ikke, er det ikke kjærlighet.
Dagens ‘manna’:
Takk, Gud, for alle de små tegnene på din kjærlighet.------------------------------------------------------
(1) Jfr Lukas 2:7
(2) Jfr Lukas 23:53
(3) Jfr Lukas 24:12
* 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar