Å vite hva Guds hus er - et steg på veien

 I perioden mellom Palmesøndag og den jødiske påskefeiringen, leser vi at: 

«Jesus gikk inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 

Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. 

Men dere har gjort det til en røverhule.»

Lukas 19:44-45

Jeg har innrømmet at jeg har vært skeptisk til kommersielle filmer om Jesus, og har unnlatt å se de fleste av dem inkludert The passion of Christ. Jeg var nølende da jeg ble anbefalt 'The Chosen', men fra jeg så første episode av første sesong, var jeg 'hekta' - særlig var jeg imponert over hvordan de hadde løst fortellingene der de åpner for tolkninger - "ja slik kunne det ha vært!" var en setning som ofte kom mens vi så dem. En av de sterkeste, og mest skremmende scenene var da Jesus renset Templet, og jeg tenkte igjen, 'Ja, dette var også en troverdig tolkning' - derfor låner jeg et bilde fra den episoden og gleder meg til sesong 6 kommer til høsten. 

Likevel - det viktige er ikke selve 'rensingen', men sammenblanding av tro, penger og makt. Det er en farlig kombinasjon. Vi ser det i nyhetsbilde i 2026 også. Som troende er jeg også et Herrens tempel, og jeg må ransake meg selv. 

David ba:

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,

prøv meg og kjenn mine tanker!

Se om jeg følger avguders vei,

og led meg på evighetens vei!

Salme 139:23-24 

Dagens 'manna':

Herre, hjelp meg til å være en god forvalter av alt jeg er og har! 

 _________________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 41 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start!

 

Å vite at Gudsriket er annerledes – et steg på veien

Guds rikes «lover» er helt annerledes enn verdens lover. Ta for eksempel verdens stadig økende behov for energi. For at vi ikke skal gå under blir det viktigere og viktigere å finne fornybare energikilder som ikke ødelegger jorda. Personer med politisk makt, søker mer makt som fører til krig og ødeleggelser.  

I Guds rike er alle energikildene fornybare, og dersom de tas i bruk skapes det ny og konstruktiv energi. Kjærlighet gir energi, og jo mer jeg tar den i bruk dess mer kjærlighet blir det.

«Hvem er den største i himmelriket?» spurte disiplene. Jeg vet ikke hvilket svar de ventet, men jeg tror ikke noen hadde forutsett det som skjedde:

«Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.»

Lukas 18:1-4

'You Got to Be a Baby' var en av de første låtene som jeg lærte å spille gitar til mens jeg sang. Den kom til Norge med Jesus-bevegelsen. Selv om teksten var tatt rett fra Bibelen, ble den opplevd som en protest mot det etablerte kirkelige hierarkiet, slik Jesus selv ble oppfattet i sin samtid. I kombinasjon med 'One Way – button' på jakkeslaget sang vi den både inne på Gospel-night og ute på gata.

Det var sant for mer enn 50 år siden, og du verden som det tok tak! Det er like aktuelt i dag som det var da disiplene lærte det på reisen opp til Jerusalem for 2000 år siden - et barn er den største i himmelriket. Derfor vil en menighet uten barn aldri være en virkelig menighet.

Dagens ‘manna’

Gud, hjelp meg til å bevare barnets tillit og begeistring!

________________________________________________

Postet på FACEBOOK

Dette er innlegg # 35 i en serie - trykk på 'Underveis mot et mål' så kan du følge den fra start! 

Underveis mot et mål - et steg på veien

Det å være målrettet er en viktig egenskap uansett hva vi ønsker å oppnå. I fastetiden i fjor brukte jeg førti dager på Rick Warrens bok «Målrettet liv» her på bloggen. Den boka stadfester hvor viktig det er å leve med en hensikt og sette mål. 

I de fem årene som har gått siden vi flyttet Frelsesarmeen i Kragerø fra lokalet på Thomesheia til Dalaneveien, har jeg fått spørsmålet: 'Hva skal vi gjøre?' - og jeg har svart med spørsmålet: 'Hva er målet med det vi gjør?' - Før vi gjør noe som helst, må vi vite hva målet er med det vi gjør!

Jeg elsker Eugene Petersons definisjon av disippelskap som: «Lang lydighet i samme retning» som jeg kommer tilbake til i morgen. Jeg blir mer og mer overbevist om at det er en genial beskrivelse, og det bekrefter verdien av å ha klare mål.

Jesus visste hvorfor han var kommet, og han visste at et viktig mål i det oppdraget handlet om det som skulle skje i Jerusalem:

Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem,

og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.»

Lukas 18:31

Lukas beskriver også hvordan disiplene tok imot denne beskjeden: «de skjønte ikke noe av dette. Meningen var skjult for dem, og de forsto ikke det han sa» v 34. Det er slike bekjennelser som gjør Bibelen troverdig. Likevel fulgte de Mesteren fordi han visste hvor han skulle. Det understreker at det viktigste er å kjenne hans vilje og mål.

Dagens ‘manna’:

Det viktigste er å kjenne Guds vilje og mål

Postet på FACEBOOK

Dette er første innlegg i serien 'Underveis mot et mål!'

Bønn utretter mye!

I morgen skal vi ha en dag med bønn og faste fram mot kveldens møte i Kragerø. Det skjer fortsatt mye godt i byen og da blir det også kamp i åndeverdenen. Om du ikke har anledning til å være med, kan du be der du er. 

«Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye»

Jakobs brev 5:16.

General Edward Higgins står for dagens sitat. Biografien hans bærer tittelen: «Storm-losen» - et godt navn på en bok om ham som styrte Frelsesarmeen i en av de mest kritiske periodene i bevegelsens historie. Hans forgjenger, General Bramwell Booth, ble mot slutten av sitt liv dement og var ute av stand til å lede Frelsesarmeen – noe han ikke innså selv. En gruppe kommandører bestemte at noe måtte gjøres for å unngå at bevegelsen skulle bli en ‘familie-bedrift’.

Jeg kan godt forestille meg at den lille gruppen med ledere tenkte at de var få, men de søkte Herrens ansikt og holdt ilden brennende. Frelsesarmeen overlevde 1929 krisen og har fortsatt å vokse. «Frelsesfanen er vakrest i motvind!» hørte jeg ofte sitert i min ungdom. Det er noe i det.

«Dere må være samfunnets vaktbikkje og ikke et kjæledyr!» sa Per Fugelli ved en anledning han hadde ordet i et møte i Frelsesarmeen. 

«Ve dere når alle taler vel om dere!» 

Lukas 6:26

 

sa Jesus i slette-prekenen. Vi skal fortsatt forkynne et evangelium som gjelder hele mennesket, og det vil alltid utfordre. Derfor trenger vi hele tiden å søke Guds ansikt i bønn!

Postet på FACEBOOK

Den indre drivkraften

Det er tid for å dele noen tanker innfor helgen. Hele denne uka har dagens bibeltekster handlet om formaninger om å ikke dømme andre – og det når et klimaks i morgendagens evangelietekst som begynner med dette verset:

 «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.»

Lukas 6:36

Litt av en start – og litt lenger nede i teksten blir vi minnet om at «… i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.» (v. 38b)

Det gjelder altså å være rause med barmhjertighet, for å kunne oppleve barmhjertighet, og jeg trenger både Guds og menneskers barmhjertighet.

På engelsk er det flere synonymer som kan brukes for barmhjertighet. Det vanligste er ‘mercy’, men ordet ‘compassion’ kan også brukes. Det oversettes gjerne med ‘medlidenhet’, slik det beskriver Jesu opplevelse da han så folkemengdene som søkte ham (Matteus 9:36) – i norsk bibel 1988 oversettes det med at Jesus fikk «inderlig medynk» med dem – altså føle med dem som har det vondt.

Albert Orsborn har skrevet veldig mange vakre sanger, og vi har flere av dem i Frelsesarmeens sangbok. De fleste har gode norske gjendiktninger. Det har også sangen «For himlen å redde en villfaren slekt, vår Frelser til jorden steg ned». 

Refrenget er en vakker bønn på norsk:

Å, rør med din ild ved mitt hjerte
og lær meg gå tjenestens veg.
Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til.
Min Frelser, å, gi den til meg.

Men det mangler den viktige forutsetningen som er i det engelske refrenget:

Except I am moved with compassion
How dwelleth Thy Spirit in me?

Altså en nærmest desperat nød for å nå mennesker med Guds kjærlighet.

Her er et forsøk på å få med dette aspektet:

Om ikke jeg drives av medynk 

Bor du med din Ånd da i meg?

I handling og ord 

La din kjærlighet stor

Brenne varmt når jeg vandrer med deg.

 ____________________________________

 Postet på FACEBOOK

Ingen er langt borte fra Guds rike!

«Du er ikke langt borte fra Guds rike.»

Det var ordene den skriftlærde fikk høre fra Jesus da han svarte bekreftende på hvilket bud som er det første, og fikk som svar at det var to som ikke kan skilles fra hverandre: 

«Å elske Herren, din Gud, og din neste som deg selv!» 

Markus 12:28-34

Egentlig er det ingen i verden i dag som er «langt borte fra Guds rike». Da Jesus sendte ut 72 disipler definerte han også hva de skulle gjøre og si. Det viktigste var: 

«Guds rike er kommet nær dere!» 

Lukas 10:9

Der hvor en Jesu disippel er, er også Guds rike kommet nær.

 
Litt senere i Lukasevangeliet leser vi om en fariseer som spurte når Guds rike skulle komme, og Jesus svarte: 

«Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 

Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det.’ For Guds rike er midt iblant dere.» 

Lukas 17:20-21

Jeg vokste opp med 1930 oversettelse hvor det stod «Guds rike er innen i eder» - og det tok litt tid å bli fortrolig med endringen i tolkningen til «iblant dere» som kom i 1978 oversettelsen.

 
I dag er jeg takknemlig for fokuset på at Guds rike er «iblant oss». Selvfølgelig har jeg behov for et personlig bønneliv og samvær med Jesus alene – men Guds rike er så mye, mye større og da blir Guds rikes nærvær sterkere når du og jeg kommer sammen med andre troende som er åpne for hverandre og for mennesker som enda ikke tror.

 
Da er Guds rike virkelig kommet nær og ingen er langt borte fra Guds rike.

__________________________

Postet på FACEBOOK

Ordenes makt

Med takknemlighet til Herren deler jeg General Lyndon Buckinghams profetiske budskap for vår tid:

De siste ukenes hendelser har enda en gang fått meg til å reflektere over ordenes makt. Det er farlig å undervurdere ordenes makt, både til å rive ned og bygge opp.

I sitt brev minner Jakob oss om at tungen er et mektig redskap og beskriver den som «en ild – en verden av ondskap» (Jak. 3:6). Han beskriver den videre som «skiftende og ond, full av dødbringende gift» vers 8

I brevet til kolosserne skrev Paulus: «La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt» (Kol. 4:6).

Vi kan be: «Herre, hjelp oss til å være mer oppmerksomme på ordene vi sier!» I denne tiden med sosiale media, kan vi legge til: «Herre, hjelp meg til å være varsom med hensyn til hva jeg legger ut!»

Ordene vi bruker kan inspirere, lege, forene og fremme fred. De kan også ha motsatt effekt.

Jeg ber om at alle som er betrodd et ansvar og privilegium som ledere, uansett hvor de befinner seg, vil være motivert av at drivende ønske om det som er til felles beste for hele menneskeheten.

Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd» (Lukas 6:45a).

Som mennesker som tilhører Gud og Frelsesarmeen, la oss undersøke hva som driver våre egne hjerter og forsikre oss om at ordene vi bruker inspirerer til håp, helbredelse, fred og en åpenbaring av Guds kjærlighet. I disse dager fungerer våre samtaler, tale og oppførsel som et sterkt vitnesbyrd. La oss sørge for at vårt vitnesbyrd er rent i tanke, ord og handling.

Gud velsigne deg.

____________________________

Postet på FACEBOOK

«Ingen stein skal behøve å rope i mitt sted!»

I går kveld holdt jeg andakt på en flott fest hvor vi merket Guds nærvær i god sang og godt fellesskap. 

Jeg tok  utgangs-punkt i Jesu svar til fariseerne da han dro inn i Jerusalem. De ville at han skulle stoppe alle til-hengerne som ropte:

«Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!»

Jesus svarte:
«Dersom de tier, skal steinene rope.» (Lukas 19:38-40)

Jeg er enig med en kollega som en gang sa: «Ingen stein skal behøve å rope i mitt sted!», men hva om steinene, ja, hele skaperverket roper ut en lovsang til Vårherre?

Jeg måtte selvfølgelig lese den fantastiske bønnen som John Gowans har gitt oss i ukas dikt. 

Jeg ber om at hele livet mitt må bli en tilbedelse.

Postet på FACEBOOK

Link to site with English version of the poem

Å vite, eller ikke vite . . .

«Det man ikke vet, har man ikke vondt av», «Kunnskap er lett å bære» osv.

 
- Det er flere liknende utsagn, men jeg vil påstå at de kun er gyldige i den sammenhengen de blir uttalt (og kanskje ikke alltid da heller?).

For kunnskap kan være tung å bære, og ofte er det så vondt å ikke vite, at jeg sier: «Om jeg bare hadde visst!».

Det er mulig å lage flere bibeltimer over denne problemstillingen – fra Jesu gråt over Jerusalem (Lukas 19:40-44) til hans bønn på korset: 

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Lukas 23:34a)

Men i dag trekker Gowans det som vanlig ned på det personlige plan, og det er der det må begynne for oss alle.

Here you will find the English version too!
 

Kun ute av syne en stund

Jeg hører med til dem som aldri så filmen Titanic fordi jeg visste hvordan det gikk. 

I kontrast deltok jeg på Korsvandringen sammen med 30+ mennesker i Kragerø i går fordi jeg visste hvordan det gikk og at det fortsatt skjer. 

Jeg ser korset i lyset fra den åpne graven, og når jeg i morgen feirer oppstandelsen er det i lyset fra det fullkomne offer som Jesus gjorde for røveren på korset og for meg og alle som våger å si:

«Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!»

Lukas 23:42

Jesus glemmer ingen som ønsker å bli husket. Til røveren sa han at det skjer «I DAG!». Det er fordi Gud alltid ER. Gud er alltid NÅ. Han ER det i går, og han ER det i morgen. Han ER også om han - i likhet med mennesker - er ute av syne en stund, men jeg eier vissheten om at Gud ER - i likhet med at jeg ER, også når denne kroppen dør.

Igjen klarer Gowans å sette ord på dette med noen få linjer i vers.

Nyt dagen og det Jesus har gjort og gjør for deg. Husk at Han ER slik at du ER!

Når Gud «gjester sitt folk»

Bibelleseplanens tekster denne uka peker fram mot morgendagens tema. Det er sterke beretninger om hvordan Guds nærvær fører til liv. Da Jesus vekket opp den døde sønnen til en fattig enke i Nain, var folkets reaksjon: «Gud har gjestet sitt folk» (1).

Det er ikke overraskende at det skapes undring og tro når det som er dødt får nytt liv. Selv om jeg har sett «Gud gjeste sitt folk» i min levetid og også sett en rekke fysiske undre, har jeg ikke sett et menneske stå opp fra de døde slik vi leser om både i denne beretningen og i flere andre beretninger i Bibelen - som f.eks. oppvekkelsen av datteren til Jairus, og Lasarus broren til Marta og Maria.

Men jeg vet, og har mange ganger sett, at der Gud slipper til med sin ånd blir det nytt liv. Menneskeliv blir forvandlet når Gud gjester sitt folk. Når gjør han det da?

Han kommer der han ser nød – og da tenker jeg ikke først og fremst på personlig nød, men på ‘kollektiv’ nød. Dersom jeg ikke lenger kjenner på medfølelse eller ‘medynk’ når jeg ser mennesker som lever i nød både fysisk, psykisk og åndelig da håper jeg at det er varsel-lamper som blinker rødt.

Det var ‘kollektiv’ nød knyttet til alle de tre nevnte beretningene. Når du og jeg ser at Jesus kan gjøre en forskjell der du og jeg oppholder oss, da kommer også ‘nøden’ for at det radikale livet som han bringer skal skje.

Da tror jeg at han vil gjeste oss i vår tid også!

_______________________________

(1) Lukas 7:16

(2) Markus 5:35-43

(3) Johannes 

_______________________________

Publisert på Facebook 

Kongens tale

Det er årets siste dag og jeg ser fram til å lytte til Kongens tale til det norske folk. Signalene som en

konge sender er viktige, og Kong Haralds taler har vært viktige formaninger om både framsnakking og gjensidig respekt på tvers av politiske og religiøse forskjeller.

Klikk på bildet for å høre

I 2022 er det 48 år siden jeg dro til Frelsesarmeens offisersskole i London. I løpet av de knappe to årene jeg bodde der, ble det også et besøk til Windsor Castle. Da jeg stod ved George VI sarkofag så jeg en inskripsjon som jeg noterte på et lite ark. Jeg visste ingenting om at det var et sitat han brukte i sin julehilsen til det brittiske folk i 1939 da den andre verdenskrig var et faktum:

«Jeg sa til mannen som stod ved porten til det nye år:
’Gi meg et lys slik at jeg kan gå trygt inn i det ukjente!’
Og han svarte: ’Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre enn lys og tryggere enn en kjent veg.’»

Sitatet er fra et dikt av Minnie Louise Haskins. George VI hadde en talefeil, men formidlet likevel en av de viktigste og mest berømte talene i historien*.

Kongenes konge har også holdt mange viktige og berømte taler. Da Jesus åpnet bokrullen i synagogen i hjembyen Nasaret, leste han en erklæring om det oppdraget han var kommet for å gjennomføre:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Lukas 4:18-19

Dette oppdraget har han gitt videre til oss. Det er vårt oppdrag, vår misjon.

La oss være rause og gjøre 2022 til et nådens år slik at Guds godhet fører mennesker til å vend om til han som er den eneste som kan forvandle liv.

Må Herren velsigne og bevare deg i 2022!

______________________________________________

* Dersom du ikke har sett filmen 'Kongens tale' 

- kan jeg anbefale den på det varmeste. 

The loser takes it all! *

ABBA gjorde teorien 

‘The winner takes it all!’ 

til en slager.

Noen ganger føles det slik, og i et verdslig perspektiv ser det ut til å være en etablert sannhet. Det finnes også empiriske støtte for at et barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie som ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, er det større sannsynlighet for at den dårlige starten vil påvirke muligheten for å få et like ‘godt liv’ som et barn som vokser opp i en omsorgsfull og velfungerende familie. Det er viktig å huske at funksjonalitet og omsorg ikke er avhengig av rikdom, men fattigdom kan påvirke foreldrenes evne til å gi tilstrekkelig fysisk omsorg for et barn.

Jeg vil være den første til å innrømme at denne verden er urettferdig. Når vi bor i det fattigste landet i Europa, ser jeg denne virkeligheten hver eneste dag, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer med det. Hvordan kan jeg da våge å hevde at ‘taperen tar alt!’?

Jeg våger påstanden fordi det er et åndelig prinsipp. Jesus lærte at jeg finner livet mitt ved å miste det (1). Jeg tror at Gud har skapt meg til å ha fellesskap med seg selv, men han har også betrodd meg kontroll over mitt eget liv. Måten å finne livet mitt i Ham, er ved å overgi kontrollen over livet til ham – når det skjer, mister jeg livet, men finner det umiddelbart igjen i Ham. Det siste Jesus sa før han døde var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (2) - han mistet livet, overvant døden og fant livet - ikke bare for sin egen del, men for alle som tror.

At ‘taperen’ tar alt, blir også bekreftet i dette verset:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»
Kolosserbrevet 3:11

Men selv i nasjoner som kaller seg kristne, sliter også enkelte menigheter og individuelle kristne med grådighet. Grådighet blir tradisjonelt plassert som en av de syv dødssyndene. Jeg tror den er årsaken til de fleste problemene vi står overfor i verden i dag. Det inkluderer onder som kriger, fattigdom og klimakrise. Jeg er overbevist om at hvis vi som individer, lokalsamfunn og nasjoner var villige til å ‘miste’ og ‘tape’ gjennom å gi i stedet for å kreve og hamstre, ville alle mennesker finne et bedre liv.  Når det skjer, blir vi alle vinnere.

Så ‘ja’, jeg tror at ‘taperen tar alt!’

Dagens ‘manna’:

Vi vinner ved å miste!

-----------------------------------------
* Taperen tar alt - se 'Det svakeste laget' - og 'kallet til aktiv omsorg'

(1) Matteus 16:25
(2) Lukas 23:46

Hvor er alle de ‘store’ blitt av?

Jeg kalte ikke Hjørdis for ‘tante’ fordi vi var i slekt. Men for meg, som for alle barna i småbarn-klassen på søndagsskolen i Stavanger på slutten av 1950-tallet, var hun ‘tante Hjørdis’. Jeg vet ikke hvor mange år hun hadde hatt dette ansvaret, men jeg tror det må ha vært for størsteparten av livet. For meg var hun alltid en "gammel", men veldig viktig person. 

Fordi mamma og pappa reiste på ‘Krigsskolen’ for å bli offiserer, var jeg bare fire år gammel da vi flyttet fra byen. Likevel visste jeg at tante Hjørdis husket meg, ba for meg og hver gang vi kom til Stavanger på ferie, snakket hun med meg. Jeg vet at jeg var en av mange som nøt denne omsorgen. Jeg følte meg sett, elsket og bekreftet selv etter at jeg ble voksen og hadde blitt offiser selv. Tante Hjørdis ante sannsynligvis ikke at hun var en av de store i Guds rike, men når jeg leser det som Jesus sa, tror jeg at det var nettopp det hun var:

Jesus sa til dem:
«Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg.
Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
Lukas 9:48

Minnet om henne ble utløst av General Peddle's: ‘Kall til å nære og lære opp hver generasjon’ som er det første punktet under utfordringen om å ta ansvar (1). Takk og lov, det finnes fremdeles mennesker som er klare til å være engasjerte og forberedte på å ta ansvar for arbeid med barn i kristne forsamlinger. Utfordringen er at de allerede er på den røde lista over 'truede arter' – særlig når vi snakker om en langsiktig «tante Hjørdis-forpliktelse».

Det er ikke så vanskelig å få folk til å engasjere seg i en engangs-dugnad. Men i et ‘øyeblikk-samfunn’ (2), hvor fordelen med å ha en rekke valgmuligheter å velge mellom ser ut til å være den viktigste verdien å streve etter, trenger vi fortsatt mennesker som er villige til å si «Jeg er klar til å ta imot barn i Jesu navn!»

Dagens ‘manna’:

'Velkommen Jesus, velkommen hit!'

------------------------------------------
(1) Et kall til å nære og lære opp hver generasjon: Vi må påta oss ansvar for barn, unge voksne og kommende ledere - utruste, forberede, styrke og disippel-gjøre vår nåværende og framtidige Frelsesarme.

(2) På engelsk: "Instant society" - når engelsktalende sier "Instant coffee" sier vi "pulver-kaffe" - kanskje det forteller litt om øyeblikk-samfunnets evne til å pulverisere langvarig engasjement. 

‘Kunsten å vente’ – en viktig strategi

En del av det å være ‘kamp-klar’* er å respondere på Ånden. Jesus begynte å undervise om Den Hellige Ånd tidlig under opplæringen av disiplene. Jesus sa klart at Den hellige ånd er den beste gaven som Faren hans kan gi:

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»
Lukas 11:13

Da jeg første gang opplevde Den hellige ånd som en reell kraft i livet mitt i 1972, ble dette verset et av mine favoritt vers. Da jeg noen år senere ble pappa, ønsket jeg selvfølgelig det beste for barna våre. Det førte til at verset opplevdes enda sterkere.

Utfordringen er at Gud aldri griper inn privatlivet til barna sine uten at de selv vil. Vi må be ham om å gi oss Den Hellige Ånd. Det akkurat det Jesus lærte disiplene sine. Derfor kan det virke rart at han like før han for opp til himmelen, sa:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…»
Apostelgjerningene 1:4-5

Men dette er bare rart hvis jeg tenker at "kunsten å vente" som en passiv strategi. Det er vanskelig å forestille seg noe mer aktivt enn barn som venter på det øyeblikket når julegaver skal pakkes ut. Venting kan i Bibelen ofte knyttes til forventning, det er fordi jeg venter på at noe skal gå i oppfyllelse i livet mitt. Da ligger det en kraft også i selve ventingen. Til og med Jesaja hadde oppdaget det: ”Den som venter på Herren, får ny kraft”(1).

Gud har overlatt til meg og mitt initiativ til å ta imot Den Hellige Ånd. Strategien er å be og vente i ‘forventning’ - tross alt ble Gud allerede ferdig med sin del av løftet den dagen han øste ut Den hellige ånd over alle mennesker.

'Manna' for i dag:

Jeg forventer at Den hellige ånd skal tale og lede - NÅ!

--------------------------------------

General Brian Peddle: 

«Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå. At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.» 

(1) Jesaja 40:31
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Bønn er mye mer enn ‘bare’ å be...

I forrige uke delte jeg noen tanker om bønn, og jeg tok med et opprop fra general Brian Peddle (1) som også inneholdt et kall til bønn. Hvis du leste det innlegget, vil du sannsynligvis huske at jeg ba deg om å reflektere over dette verset i løpet av uken:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Luk 11:9-10

Disse versene kjenner de fleste som leser Bibelen, men mange tenker at det er tre uttrykk for det samme – en såkalt ‘pleonasme’. Jeg tror det er en feil slutning. Allerede i den første undervisningen om bønn ga Jesus klar beskjed om at bønn er mer enn ‘bare’ å be. Det vil begrense bønnelivet. Bønn handler også om

Å lete!

Jeg liker ikke å lete, men jeg elsker å oppdage nye ting. Derfor blir det mye kjekkere å tenke at: Bønn er å være på oppdagelsesferd, og på den reisen finner jeg stadig nye ting som er viktige for min utvikling. Videre handler det om

Å banke på!

Jesus var veldig opptatt av utholdenhet – også i bønn, se for eksempel liknelsen om enken og dommeren (2). Jeg har ofte brukt bildet med «Ring og spring» som vi av og til lekte som barn. Vi ringte på døra hos ukjente naboer og sprang og gjemte oss. Ikke særlig populært for dem som ble forstyrret, men det var både spennende og morsomt for 9 årig gutt. Som barn i bønnelivet, hente det ofte jeg gjorde det samme - og det hender nok fremdeles at jeg synes jeg kan høre Vårherre si: "Du har det travelt nå, Jostein!" - når jeg går idet døra åpnes. 

På mange måter bankes det på begge sider av døra (3). En viktig del av bønnelivet er at Herren også ønsker å komme inn hos meg, og han har ikke for vane å gi opp!

Dagens ‘manna’

Bønn er å banke på og bli der til døra åpnes.

-------------------------------------------
(1) «Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå. At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.» 
General Brian Peddle

(2) Lukas 18:1-8

(3) Åpenbaringen 3:20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Vet du hva bønn er?

* «Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjør med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå (1). At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.»

General Brian Peddle

Da du så overskriften, tenkte du muligens:

‘alle vet vel hva bønn er’?

Dersom du spør om jeg vet hva bønn er, er svaret: ‘Ja, jeg vet litt!’. Det er fordi bønn er så uendelig mye, og jeg har mye å lære av bønn og kontemplasjon gjennom å leve nær Jesus, men også gjennom kontakt andre troende fra ulike kirkesamfunn. Min erfaring med bønn har vært en lang reise, og denne oppdagelsesvandringen er slett ikke ferdig.

«… dette slaget drives bare ut ved bønn ...»
Matteus 17:21

Dette sa Jesus som en del av forklaringen på hvorfor disiplene «ikke kunne drive ut» en demon av en gutt. Da disiplene ved en tidligere anledning hadde vært sammen med Jesus mens han ba, var det en av dem som sa: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.» (2)

Da lærte han dem først 'Herrens bønn'. Jeg delte nylig tre refleksjoner knyttet til denne bønnen i adventstiden (3), og jeg kommer tilbake til flere elementer i denne bønnen senere. Men etter «Fadervår» fortsatte Jesus med denne oppfordringen:

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.»
Luk 11:9-10 (4)

Fint om du reflekter over disse to versene i dagene framover, så kommer jeg tilbake til dem neste lørdag.

Dagens ‘manna’:

Jeg har alltid mer å lære om bønn

-----------------------------

(1) Se: Tiden er 'nå'!
(2) Lukas 11:1

(3) Hva venter jeg på?  / Advent - mer å vente på / Advent - på jorden og i himmelen

(4) Også gjengitt i Matteus 7:7-8
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Tiden er ‘nå’!

Vi er allerede noen dager inne i 2019. Et nytt år får meg alltid til å tenke på tiden. Et avsnitt fra Bibelen som jeg vender tilbake til igjen og igjen, er Jesu personlige programerklæring (1). Jeg er glad i dette avsnittet fordi hans oppdrag blir også min misjon (2). I erklæringen som Jesus hentet hos profeten Jesaja, leste han blant annet:

«Herrens Ånd er over meg, for …
å rope ut et nådens år fra Herren».
Lukas 4:18-19

Det høres ut som dette er noen som ligger foran oss, men kanskje det viktigste med dette budskapet er hva Jesus sa etter at han hadde gitt synagogetjeneren bokrullen og satt seg:
«I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på».
For Gud og hans rike, handler det alltid om ‘nå’. Gud er den store ‘jeg er’ som betyr at Gud er den ‘evige nå’. 

Paulus hadde oppdaget dette og skrev:

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
2 Korinterbrev 6:2b

Det er på grunn av dette jeg kan be: «Her er jeg, Gud, og jeg vet at du er her også; takk for at ‘nå’ er den rette tiden for nåde!

Dagens ‘manna’:

Nåden er at 'nå' - du kan nå den!

--------------------------------------
(1) Den norske versjonen av ‘Mission-statement’.
(2) Alle disipler deler dette oppdraget, for som Gud sendte Jesus inn i verden, sender Jesus oss inn i verden - se Johannes 20:21
* Kilde
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Advent - mer å vente på!

Da jeg forrige uke stilte spørsmålet «Hva venter jeg på?» - var svaret:«La riket ditt komme!».
Selvfølgelig henger dette godt sammen med den nært forestående feiringen av at kongenes Konge kom til jorden.

Men Advent må ikke stoppe ved feiringen av Jesu komme for mer enn 2000 år siden; eller ved at han  kommer i og gjennom kroppen til dem som tror på ham idag. Fram til Jesus kommer tilbake ved tidens ende, blir det jeg venter på og lengter etter, dekket i bønnen:

«La viljen din skje!»
Matteus 6:10

Den gode nyheten om hva Guds vilje er, ble kunngjort av engelen ved Jesu fødsel:

«I dag er det født dere en frelser!»
Lukas 2:11

Hele hensikten med jule-underet var å gi verden en Frelser, «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (1). Da de første kristne bad Herrens bønn, visste de at Guds største ønske er at: «Gud, vår frelser ... vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (2).

Når jeg venter på at Guds vilje skal skje, er det en utfordring når jeg allerede vet hva hans vilje er. Det ville være enklere hvis jeg ikke visste det, for da kunne spørre om det og håpe at han ville bruke lang tid på å svare. Jeg kan ikke be ham om å frelse verden, for det har han allerede gjort. Utfordringen er at det er mange mennesker i verden vet det fordi har fortalt dem den gode nyheten på en troverdig måte. Når jeg kjenner Guds vilje og at han allerede har gjort sin del, er jeg den nærmeste til å gjøre noe med det jeg vet. Når jeg i 'hellig advent-modus' ber: «La viljen din skje!» - er det svært sannsynlig at løsningen finnes i

Dagens 'manna':

Noen ganger bærer jeg nøkkelen til svaret på bønnen min i mitt eget hjerte

-----------------------------------------
(1) Johannes 3:16b
(2) 1 Timoteus 2:4

Hva venter jeg på?

Spørsmålet er relevant til enhver tid, og for meg får det et ekstra fokus i adventstiden. Ordet advent er lånt fra latin (1) og beskriver en tid når noe ankommer eller vises for første gang. Det er en tid hvor de fleste kristne fokuserer på at Jesus kommer - tradisjonelt den forestående feiringen av hans første komme i kombinasjon med forventningen om at han også skal komme igjen.

Selvfølgelig er det også fokuset mitt, men i dagens blogg og i de neste refleksjonene i Adventstiden vil jeg skrive om det jeg venter på. Denne lengselen kommer til uttrykk i Herrens bønn:

«La riket ditt komme!»
Matteus 6:10

I en tid da ‘rikene’ i denne verden opplever at nasjonalismen vokser og skaper fiendskap, unntakstilstander, brudd på avtaler, opphevelse av traktater og til og med fører til kriger; i en tid da menneskerettighetene blir angrepet med politikeres godkjenning, og livets ukrenkelighet ser ut til å være et glemt konsept; i en tid da kriger og embargoer får små barn til å sulte i hjel, er det ikke bare en bønn, men også et rop: "Vår Far, la riket ditt komme!"

Da kongenes konge stod foran Pilatus, svarte han på denne måten:

«Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.»
Johannes 18:36

Du og jeg representerer dette rike. Alt ved oppdraget vårt handler om dette rike. Og i virkeligheten Guds rike allerede her:

«Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.»
Lukas 17:20-21

Så når jeg ber «La riket ditt komme!» innser jeg at

Dagens ‘manna’ må bli:

Guds rike er midt iblant oss!

Jeg venter på og lengter etter å se: mer av Guds rikes virkning i verden.

-------------------------------------
(1) Latin = Adventus