Viser innlegg med etiketten Advent. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Advent. Vis alle innlegg

lørdag 29. november 2025

Å ønske lyset velkommen . . .

I dag skal jeg være med å tenne julegrana på Torget i Kragerø. Det er godt å få lov til å minne alle om hvorfor vi ‘ønsker lyset velkommen’. Prologen i Johannes-evangeliet er på mange måter Johannes sin versjon av julens budskap og hvordan det skal forstås i et evighetsperspektiv. Lyset står helt sentralt i dette 'juleevangeliet':

«Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» 
Johannes 1:9

I tillegg til at det er mørketid på den nordlige halvkule, er det mye ‘mørke’ i verden i dag. Da er det godt å kunne sitere Brengle: 

Jeg vil også ønske lyset velkommen og heie på det som er godt, for som Martin Luther King Jr. sa: 

«Mørke kan ikke drive ut mørke – det er det bare lyset som kan.
 Hatet kan ikke drive ut hatet, det er det bare kjærligheten som kan.»

 Postet på FACEBOOK

lørdag 18. desember 2021

Tenn håp i verden!

Klikk på bildet for å lytte til refleksjonen

Det brevet Paulus skrev til menigheten i Rom var det eneste han skrev til en menighet han ikke hadde grunnlagt eller besøkt tidligere. Derfor skriver han mye om hvordan han forstår evangeliet, som han mener er Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker (Romerne 1:16b). 

Relasjonen mellom jøder og 'grekere', som er han bruker som et synonym for alle folkeslag som ikke er jøder, går som en rød tråd gjennom brevet. Mot slutten av brevet henter han støtte hos flere av profetene for å vise at det hele tiden har vært Guds plan å inkludere alle i folkeslag i frelsen og håpet som ble mulig at Jesus kom og gjorde forsoningen mulig.

I kapittel 15:12 skriver han om hvordan Jesus kom fra Davids hus og ætt for at folkeslagene skulle sette sitt håp til ham (1),  og så fortsetter han: 

Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp 
ved Den hellige ånds kraft.
Romerne 15:13  

Advent og jul handler om fylles av glede og fred i troen slik av så rike på håp at vi tenner håp i verden.

I adventsangen "Tenn lys" har Eyvind Skeie tilføyd et femte vers som fanger dette budskapet:

Tenn lys for livets rikdom, for jord og luft og vann!
Tenn lys for fred og vennskap, for barn i alle land!
Må ingen være redde og mangle hjem og brød!
Tenn lys og håp i verden mot fattigdom og nød!

Du kan høre Helene Bøksle synge hele sangen HER
______________________
(1) Sitatet viser til Jesaja 11:10


lørdag 22. desember 2018

Advent – på jorden og i himmelen

I de siste tre ukene har jeg fokusert på prosessen med å vente på og lengte etter å se Guds rike komme og viljen hans skje. Dette er en bønn som binder himmelen og jorden sammen:
La riket ditt komme.
La viljen din skje
på jorden slik som i himmelen.
Matteus 6:10
Om noen dager feirer vi at himmelen og jorden møttes i en krybbe i Betlehem for mer enn 2000 år siden. Guds rike kom og hans vilje ble bekjentgjort på jorden slik som i himmelen.

Inkarnasjonen - det faktum at «ordet ble kjøtt» - «Gud ble menneske» (1), var det første reelle møtepunktet mellom himmel og jord etter syndefallet. Da disiplene spurte Jesus om å lære dem å be, hvorfor inkluderte han da en bønn som allerede var oppfylt den dagen han selv ble født?

Fordi oppfyllelsen av den bønnen er noe som må gjentas igjen og igjen til Jesus kommer tilbake ved verdens ende. Den eneste måten det kan skje på, er ved at himmelen møter jord i inkarnasjonen av at ordet blir kjøtt, altså blir menneske med et ‘ansikt’ som kan gjenkjennes i vår samtid.

Dette inkarnasjonsunderet skjer hver gang jeg, som en gjenfødt troende, ser at jeg lever i Kristus, og at han lever i meg. Da kommer Guds rike og frelsen som er tilgjengelig for alle mennesker i Jesus blir forkynt, slik at Guds vilje skjer på jorden slik som i himmelen.

Hver gang jeg går dypt inn i 'Fadervår', blir jeg minnet om hvor fullkommen denne bønnen er. Den er mettet av alt det som er viktig for Guds rike. Bønneleddet: «La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen» er også en full overgivelse til Guds vilje og frelse. Når vi ber på denne måten, blir det Advent på jorden og i himmelen fordi det åpner for Guds rikes komme.

Dagens ‘manna’:

Gi rom i hvert et hjerte her! (2)
------------------------------------------
(1) Johannes 1:14
(2) Linje fra julesangen «Gled deg, du jord!» (‘Joy to the world’)

lørdag 15. desember 2018

Advent - mer å vente på!

Da jeg forrige uke stilte spørsmålet «Hva venter jeg på?» - var svaret:«La riket ditt komme!».
Selvfølgelig henger dette godt sammen med den nært forestående feiringen av at kongenes Konge kom til jorden.

Men Advent må ikke stoppe ved feiringen av Jesu komme for mer enn 2000 år siden; eller ved at han  kommer i og gjennom kroppen til dem som tror på ham idag. Fram til Jesus kommer tilbake ved tidens ende, blir det jeg venter på og lengter etter, dekket i bønnen:

«La viljen din skje!»
Matteus 6:10
Den gode nyheten om hva Guds vilje er, ble kunngjort av engelen ved Jesu fødsel:
«I dag er det født dere en frelser!»
Lukas 2:11
Hele hensikten med jule-underet var å gi verden en Frelser, «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (1). Da de første kristne bad Herrens bønn, visste de at Guds største ønske er at: «Gud, vår frelser ... vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (2).

Når jeg venter på at Guds vilje skal skje, er det en utfordring når jeg allerede vet hva hans vilje er. Det ville være enklere hvis jeg ikke visste det, for da kunne spørre om det og håpe at han ville bruke lang tid på å svare. Jeg kan ikke be ham om å frelse verden, for det har han allerede gjort. Utfordringen er at det er mange mennesker i verden vet det fordi har fortalt dem den gode nyheten på en troverdig måte. Når jeg kjenner Guds vilje og at han allerede har gjort sin del, er jeg den nærmeste til å gjøre noe med det jeg vet. Når jeg i 'hellig advent-modus' ber: «La viljen din skje!» - er det svært sannsynlig at løsningen finnes i

Dagens 'manna':

Noen ganger bærer jeg nøkkelen til svaret på bønnen min i mitt eget hjerte
-----------------------------------------
(1) Johannes 3:16b
(2) 1 Timoteus 2:4

lørdag 8. desember 2018

Hva venter jeg på?

Spørsmålet er relevant til enhver tid, og for meg får det et ekstra fokus i adventstiden. Ordet advent er lånt fra latin (1) og beskriver en tid når noe ankommer eller vises for første gang. Det er en tid hvor de fleste kristne fokuserer på at Jesus kommer - tradisjonelt den forestående feiringen av hans første komme i kombinasjon med forventningen om at han også skal komme igjen.
Selvfølgelig er det også fokuset mitt, men i dagens blogg og i de neste refleksjonene i Adventstiden vil jeg skrive om det jeg venter på. Denne lengselen kommer til uttrykk i Herrens bønn:
«La riket ditt komme!»
Matteus 6:10
I en tid da ‘rikene’ i denne verden opplever at nasjonalismen vokser og skaper fiendskap, unntakstilstander, brudd på avtaler, opphevelse av traktater og til og med fører til kriger; i en tid da menneskerettighetene blir angrepet med politikeres godkjenning, og livets ukrenkelighet ser ut til å være et glemt konsept; i en tid da kriger og embargoer får små barn til å sulte i hjel, er det ikke bare en bønn, men også et rop: "Vår Far, la riket ditt komme!"

Da kongenes konge stod foran Pilatus, svarte han på denne måten:

«Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.»
Johannes 18:36
Du og jeg representerer dette rike. Alt ved oppdraget vårt handler om dette rike. Og i virkeligheten Guds rike allerede her:
«Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Ingen vil kunne si: ‘Se her er det’ eller: ‘Der er det’. For Guds rike er midt iblant dere.»
Lukas 17:20-21
Så når jeg ber «La riket ditt komme!» innser jeg at

Dagens ‘manna’ må bli:

Guds rike er midt iblant oss!
Jeg venter på og lengter etter å se: mer av Guds rikes virkning i verden.

-------------------------------------
(1) Latin = Adventus

søndag 30. november 2014

Ventetid

Sist fredagskveld, med «salme-maraton» i bakgrunnen, lekte jeg meg med å fornorske diktet «Adventstid» av Johannes Møllehave*. Hans frodige språk og spesielle bildebruk er en kjempeutfordring og gjør seg utvilsomt best på originalspråket - om du ikke kjenner hans dikt og fortellinger anbefales de herved. Adventsdiktet er spekket med ventesituasjoner fra svangerskap og barndom og ender ut i en konklusjon om at det er en glede å vente når det er gleden vi venter på. Kanskje jeg leser det på gudstjenesten i Flekkefjord i dag?

Det ligger et sterkt element av venting i dagens vers fra fotvaskingen også:
Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.»
Joh 13:7
Møllehaves dikt forteller noe om at livets mange ventetider lærer oss tålmodighet. Det samme skjer når jeg gir slipp på å forstå det Jesus har gjort og det Den hellige ånd gjør, og lærer å hvile i mysteriet. Resultat av en slik ventetid blir frukt av Ånden – som inkluderer både tålmodighet og glede. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Dagens ‘manna’

Troens «siden» betyr glede!
-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

* Adventstid (på norsk) etter Johannes Møllehave

Nå er det ventetid – og du må vente
Og det første lys skal tennes i din krans
Du drømmer: Tenk om alle lys var tente
Og det var tid for juletreets dans.

Du er ung - det kribler vilt i blodet
Det er så dumt med venting over tid
Men husk: Din mor holdt roen i sitt hode
Da hun gikk rundt med deg og var gravid.

Hun satt hos legen, og hun måtte vente
Ni lange, lange måneder skulle gå,
Så ventet far og mor, og de var spente!
Tro om også du var verd å vente på?

Du ventet og gråt – du ville ikke tie
Du ventet at alt skulle skje så fort
Du ventet fra mammas bryst få die
Og at noen skulle skifte din bleie med lort

Og du har nok ventet mange ganger
På iskaldt vann hver gang du var tørst
Og du har ventet på «natta-sanger»:
Kom og syng – før søvnen kommer først!

Og du har ventet på at det ble sommer
Og ventet en Tann-fe med lengtende «sukk»
Og ventet den dumme filmen som kommer
Og ventet neste ukes «Donald Duck»

Og alltid var det samme vente-tema:
«Nå må du vente – det er ingen sak!»
Og du har ventet på ditt første skjema
Og ventet på at det ble fødselsdag.

I vintermørket føles kuldegyset,
I gamle dager ventet man så spent:
At man ved juletid fikk glimt av lyset
Og så ble håp og glede atter tent.

De danset sol-dans i en munter kjede
Og de fikk varme etter vinterens gys.
De danset rundt med samme gode glede
Slik vi nå danser rundt julelys.

Vi venter på lyset Vårherre tente
Som gjeterne og hele verden så
Og det er alltid en glede å vente
Når det er gleden selv vi venter på.

Og midt i kulden, ventetiden, smerten
Ble lyset tent for oss i Betlehem
Og Gud ble født da lyset kom til verden
Som barn blir født i alle verdens hjem.

søndag 2. desember 2012

Raske rolleskift

Noen ganger krever omstendighetene rask omstilling!

Grunnen til at jeg husker en bestemt dag som korpsleder i Templet, er ikke at det som skjedde var uvanlig, men reaksjonen til et forbauset vitne. En stor gruppe skulle leie lokalet. ”Per” var ansvarlig for gruppen. Jeg hilste på ham og hadde deretter alles oppmerksomhet da jeg ønsket dem velkommen i Templets storstue. Etter en kort stund fikk jeg melding om at et av toalettene var gått tett. Det var umulig å få hjelp raskt nok, så jeg gikk ned og staket de tette rørene selv. Mens jeg holdt på, dukket Per opp. Han ristet oppgitt på hodet da han så meg og forsvant inn på et annet toalett.

Da oppdraget var utført, rakk jeg så vidt tilbake til kontoret før det banket på døra. Det var en ung mann som trengte en samtale med påfølgende forbønn. Jeg knelte ned ved siden av ham mens jeg ba. Det kom et kort bank på døra før den gikk opp, og der sto Per. Han trakk seg stille tilbake. Jeg fant Per igjen da den unge mannen hadde forlatt bygget: ”Du verden for en mangfoldig jobb du har!” utbrøt han.

Jeg var selvfølgelig enig i det. Men Han som jeg tjener, hadde det også slik. I kirkeårets første tekst leser vi beretningen om da han kom til Jerusalem*. Han hadde alles oppmerksomhet. Rett etter måtte han ”stake tette rør” i Templet. Det var noen som hadde ”tettet” forgården slik at mennesker ble hindret i å be. Da Jesus oppdaget det, skjedde et raskt rolleskift. I raseri drev han ut dem som med sin kommersielle virksomhet, hindret de svake i å nå fram til Gud. Da skaptes det en åpen scene på tempelplassen: Blinde og lamme kom for å få hjelp og Jesus gikk inn i rollen som hjelper og lege.

Når var Jesus mest ”hellig”?
Var det da han fikk alles oppmerksomhet, var det da han ”staket de tette rørene” eller var det i møtet med de utstøtte? Svaret er enkelt: Jesus var den samme i alle situasjonene. Det finnes ikke en rolle som er mer hellig enn en annen. Rollen er bare måten vi gjør vår tjeneste på. Når vi følger Jesus, kan omstendighetene gjøre at du og jeg må foreta raske rolleskift – er du klar for det?
____________________________________________________
* Matt 21,10-17


Publisert i Krigsropet #49 2012 - PDF

lørdag 18. desember 2010

Soloppgang

Jeg elsker lyset – også det lyset vi har om vinteren. Men jeg gleder meg til sola snur om noen dager.

Det å være vitne til soloppgang og solnedgang kan gi noen flotte opplevelser. Sakarja profeterte om sin sønn Johannes og hans rolle som profet for den høyeste. Og om den høyeste sa han:
    Og slik skal lyset fra det høye
    gjeste oss som en soloppgang

    Luk 1:67–80
Jesu komme som lys til verden representerer ”bare” soloppgangen. I dag står solen høyt på himmelen. Hans etterfølgere er verdens lys over hele kloden. Jeg skulle ønske at høylys dag var like vakker som morgenen. Dessverre er den ikke alltid det, men det er lyst - og det gir fortsatt håp.

søndag 5. desember 2010

”Vibå e’ kåmen!”

I barndommens rike på Jæren var det et sikkert tegn!

…og dersom du trenger tydningen: Da Rogaland skulle velge fylkesfugl var vipa et selvfølgelig valg. Den særegne fuglen i lofamilien hører hjemme i Jærlandskapet. Når den returnerer om våren kan jærbuen puste lettet ut etter vinterens rennefokk. Vipa symboliserer håp.

Adventstiden er full av tegn. Noen av dem er lette å tyde. På søndag skal vi tenne to lys. De er et tegn på at vi nærmer oss feiringen av lysets komme til verden. Inger Hagerup lot i tillegg de to adventslysene symbolisere håp og glede. Ikke så ulikt vipa på Jæren.

Tanken om håp og glede er også knyttet til budskapet om at Frelseren som kom også skal komme igjen. Noen blir urolige ved et slikt budskap, men det er håpets budskap. Vi er glade i livet. Jesus kom og kommer for å gjøre det evig. Det gir håp også for dem som lider av sykdom, undertrykkelse og urettferdighet.

Bibelen oppfordrer oss til å lese tegnene: ”Se på trærne!” sa Jesus ”Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær.”(1) Dette sier han etter å ha ramset opp en rekke tegn. Truende?

”Nei!” sier Paulus ”alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir”. (2) ”Håp, tålmodighet og trøst” er adventstidens framtidsbudskap i et nøtteskall.

Men vi peker ikke bare på et framtidshåp. Budskapet er et samtidshåp. Kanskje et lite tegn på samtidshåpet er dukket opp i nærheten av der du bor. Jan Vincents Johannessen tyder tegnet slik: ”Og julegryta henger der – Så varm og trygg og stor. Førr julegryta rommer litt – Av himmelen på jord ...”

Det handler altså ikke ”bare” om et komme i fortid og framtid, men i samtid. Se for deg alle kristne som et tegn på håp, et tegn på himmel akkurat nå og et tydelig glimt av evighet! Da kommer Jesus igjen allerede i dag ved deg og meg. Det er advent det også.
----------------------------
(1) Lukas 21:25-33
(2) Romerbrevet 15:4-7
Publisert i Krigsropet  #49 - 2010 - PDF

tirsdag 19. januar 2010

Venting

Venting er ofte forbundet med tålmodighet – og når det gjelder den dyden er vi ganske forskjellig utrustet. Nå er det andre sider ved Jo Tennfjords sang: ”Noen barn er brune” som gjør at min barndoms slager ikke lenger synges, men konklusjonen om at vi bare er forskjellige utenpå og like inni, er å ta vel hardt i.

Men venting kan fort bli forventning, og da er det en positiv drivkraft. Dagen bibelord er et veldig kjent avsnitt som avsluttes slik:
    Men de som venter på Herren,
    får ny kraft;
    de løfter vingene som ørnen,
    de løper og blir ikke utmattet,
    de går og blir ikke trette.

    Jes 40:27–31
Da jeg leste dette verset for noen år siden, så jeg plutselig at ventingen kan være et mål. Løftet om ny kraft fra Herren er knyttet til ventingen. Vente er noe jeg kan gjøre nå. Det betyr at kraften også kan komme nå selv om Herrens endelig komme trekker ut. En spennende tanke som forvandler venting til forventning – både om kraft og komme.

mandag 14. desember 2009

”Jeg er plutselig tilbake”

Meldingen i vinduet på butikken til en av våre nye landsmenn vakte munterhet i begynnelsen, men nå er den blitt en del av vårt vokabular. Av en eller annen grunn bruker jeg det konsekvent selv (?). Forskjellen på ”straks” og ”plutselig” er ikke så stor, men plutselig signaliserer overraskelsens element. Jeg har en følelse av at det kunne ha vært brukt i et bibelsk endetidsperspektiv. Dagens tekst støtter det:
    Herren som dere søker,
    kommer brått til sitt tempel.

    Mal 3:1-5
Dette ble fulgt opp av Jesus selv: Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det (Matt 24:44), mens Paulus skrev: Dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten (1 Tess 5:2). Det er utvilsomt noe ”plutselig” over en slik tilbakekomst. Malaki fortsetter med å si: Men hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne? Den tanken finner jeg igjen mange steder – Gudsnærværet slår mennesker til jorden, og på den dagen når dette går i oppfyllelse skal hvert kne bøyes! (Fil 2:10). Jeg er alt kommet inn i den vanen, men den må vedlikeholdes. Det gjør godt å bøye seg for Herren.

onsdag 9. desember 2009

Samstemt

Jeg elsker musikk og i forrige uke fikk jeg anledning til å lytte til flere av innspillingene jeg har hatt i mange år. Det ble bl.a. gjenhør med Mahler, Strauss (Richard), Mozart, Brückner og Brahms. Fantastisk å få anledning til å lytte til det ene mesterverket etter det andre. De fleste av innspillingene bar preg av samstemte musikere under god direksjon.
Samstemt er ikke det samme som å spille samme tone. Det er heller ikke ensbetydende med at det er harmoni – en disharmonisk akkord kan framheve samstemmingen i orkesteret. Samstemt vil si at utgangspunktet er det samme: Orkesterets instrumenter er stemt etter den samme renstrøkne A og videre at den enkelte utøver følger det komponist og dirigent forteller gjennom noter og fortolkning. Da blir det samstemt. Jesaja bærer fram en god profeti og oppfordrer: Jeg undres om ikke en profetis oppfyllelse er avhengig av måten den blir tatt i mot på? Tro om ikke Gud (komponisten) har forsøkt å nå oss med vekkelse proklamert gjennom profetiske hilsener (dirigenten), men den ”samstemmig jubelen” som skulle bære det hele fram uteble. Advent er også å vente at han skal komme med et spesielt nærvær her i tiden. Det gir meg lyst til å juble!

tirsdag 8. desember 2009

I de levendes land

Det hendte at jeg sang solo før i tiden (stakkars tilhørere). En av ”protestvisene” jeg pleide å synge hadde følgende budskap:
    Gater av gull passer sikker bra i Paradis en gang
    Men den jorden som vi nå lever på den er dyster mørk og trang
    Det fins mange i samme gate som vi som så gjerne skulle se
    At vi talte litt mindre om gater av gull og hadde mer kjærlighet

    Kanskje vår verden ble mindre mørk og dyster for alle da
    Om vi som bekjenner Jesu navn også levde som han sa.
Det er mye sant i den visa, men den er litt pessimistisk. Jeg tror at Gud gjennom mennesker kan vise godhet også her på jorden – og jeg er ikke alene:
    Jeg er viss på at jeg skal få se
    Herrens godhet her i de levendes land.
    Vent på Herren, vær frimodig og sterk!
    Ja, vent på Herren!

    Salme 27:7-14
…og kanskje vi ikke behøver å vente så lenge. Adventstiden gjør noe med oss.

søndag 29. november 2009

Godt nytt år!

Vi mennesker elsker å lage markeringer. Noen har sin selvsagte plassering mens andre er mer tilfeldige. Når vi i Frelsesarmeen snakker om neste år, sikter vi ofte til neste arbeidsår. Et arbeidsår går fra samlingssøndag til kongress, hvor sommeren utgjør en interimsperiode med andre aktiviteter enn den vanlige rutine.

At det vestlige ”nytt år” er plassert på 1. januar er også bare en plassering. Hadde ikke en mer naturlig plassering vært vintersolverv? Uansett gir en nyttårsmarkering grunn til feiring. I Øst-Europa elsker de feiringer. Man trenger ikke være rik for å feire, men feiringer gjør oss kanskje rikere? Derfor feirer de vestlig jul, ortodoks jul, vestlig nytt år og ”gammelt nytt år” (13. januar) – og noen benytter anledningen til en markering av det kinesiske nyttår ved annen nymåne etter vintersolverv (mellom 21. januar og 19.februar).

I dag er det nytt kirkeår. Det gir grunn til feiring. Dagens bibelord gjør det med å sitere det jeg kaller for Jesu personlige valgspråk. Han er i synagogen i hjembyen sin og leser fra den bokrullen som blir gitt ham og går til det stedet som beskriver ham og hans tjeneste:


    Herrens Ånd er over meg,
    for han har salvet meg
    til å forkynne godt budskap for fattige.
    Han har sendt meg for å rope ut
    at fanger skal få frihet
    og blinde få synet igjen,
    for å sette undertrykte fri
    og rope ut et nådens år fra Herren.

    Luk 4:16-22a
I dag tenner jeg et lys med en bønn om at det nye året må bli et ”nådens år fra Herren”!

lørdag 28. november 2009

Rammen

Da Moses ved den brennende tornebusken spurte Gud om navnet hans, fikk han bare vite ”Jeg er”. Gjennom frelseshistorien blir stadig flere aspekter ved Gud og navnet hans åpenbart for menneskene. Det er interessant at vi i Bibelens siste kapittel kan lese:
    Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.
    Åp 22:12–20
Til slutt blir det åpenbart at han faktisk er ”alt”.
Når jeg ser det, kan jeg si som Paulus: ”Det er i ham jeg lever, beveger meg og er til!”, og med Ånden og bruden skal jeg si: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling.

Med et begynnende ”Jeg er” og et avsluttende ”Alfa og Omega” er Bibelen rammet inn. Rammens funksjon er å framheve bildet. Tro om ikke den rammen heter ”Advent”?

fredag 27. november 2009

Mens vi venter

Det nærmer seg advent. Næringslivet har minnet oss på det lenge. Nå peiler også kirkeårets tekster seg inn på dette fokus. Hva venter vi på? Etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor – skriver Peter.

Når livet smiler imot oss og vi kan juble over hvor fantastisk denne verden er, kan det virke som et paradoks å vente på dette. Men bildet av denne verden knuses raskt av en selvmordsbomber, en pandemi, alvorlig sykdom i familien eller en tragisk ulykke. Da er det OK å vente på noe som er bedre og mer rettferdig. Han som har skapt jorden og alt som er på den og som konkluderte med at alt var godt før vi mennesker begynte å rote det til – er den som skal stå for det nye også!
Og hva gjør jeg mens jeg venter?
    Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.
    2 Pet 3:13–18
…og står jeg for ham i fred behøver jeg ikke å bekymre for flekker og andre skavanker. De har han allerede ordnet med – det er jo derfor jeg kan stå for ham.