De små tegnene – en tid for alt *

ENGLISH
Bildet i gårsdagens refleksjon (se under) ble tatt mens jeg talte i Ialoveni for en uke siden. De utstrakte armene illustrer Jesu hender utstrakt på korset som et tegn på at Gud favner hele verden i et uttrykk for kjærlighet.

Slik tror jeg også han kom til jorden som et lite barn med utstrakte hender. Juleevangeliet forteller at Maria ‘svøpte ham’ (1) rett etter at han ble født. I Øst-Europa ser vi fortsatt at spebarn blir svøpt eller reivet, og da er ikke hendene synlige. Uttrykket på den favnende Gud blir borte.
 
Det er spesielt at et av de verste eksemplene på ondskap, korsfestelse, strekker ut Jesu armer til en vid favn som gjør at korset blir stående som et symbol på den ultimate kjærlighet.                                                                                                                                                                                
Etter Jesu død leser jeg at Josef fra Arimatea «tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav...» (2). Med andre ord ble symbolet på Gud som favner verden enda en gang skjult av mennesker som bare ville gjøre det beste.

Jeg tror det var derfor det var viktig at Jesus den dagen han sto opp lot linklærne ligge (3). Det er ikke bare et tegn på at Jesus er stått opp og døden beseiret, men også et tegn på at ingen makt kan lenger skjule Guds utstrakte favn til verden. 

Fremdeles skjer det at mennesker, ofte i god hesikt, klarer å svøpe evangeliet på en måte som gjør at mennesker ikke ser den åpne favnen. Kanskje fordi man møter forventninger før man møter kjærligheten. Kjærligheten må alltid komme før forventningene til respons. Hvis ikke, er det ikke kjærlighet.

Dagens ‘manna’:

Takk, Gud, for alle de små tegnene på din kjærlighet.

------------------------------------------------------
(1) Jfr Lukas 2:7
(2) Jfr Lukas 23:53
(3) Jfr Lukas 24:12
 * 'en tid for alt' er knyttet til Bibelens undervisning om at "Alt har sin tid" - Fork 3
Denne serien handler om undervisningen i tiden mellom påske og pinse.

Alle de andre tegnene

Jeg er veldig glad i å lese Guds ord, og jeg liker å lytte når andre leser fra Bibelen. Det er alltid noe nytt å oppdage, og jeg blir veldig nysgjerrig når jeg leser at det er mye som ikke er tatt med:

Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Joh 20:30-31

Jeg har lest disse versene mangfoldige ganger tidligere. Da har jeg tenkt at de viser til at Johannes har tatt med relativt få av Jesu undre i den totale framstillingen han har gitt i de første 20 kapitlene. Det er mye mulig at det er en riktig forståelse. Likevel når jeg i dag leser dem igjen, slår det meg at det kanskje ikke henvises til det som skjedde før korsfestelsen, men at det faktisk er alle tegnene som skjer i løpet av de førti dagene mellom oppstandelsen og himmelfarten som Johannes sikter til. 

Det er mye mulig at flere av disse tegnene, eller hendelsene, ble videreført i den muntlige tradisjonen. Paulus omtaler blant annet at Jesus viste seg for mer enn 500 på en gang (1), en fortelling som verken er referert av Johannes eller synoptikerne. Hva gjorde han for øynene til de 500, og hva sa han til dem? Jeg vet ikke, men jeg gleder meg til å høre mer om det og alle de andre tegnene når jeg en gang kommer hjem. Da har jeg en hel evighet foran meg til å finne brikkene som mangler for å se hele bildet.

Dagens ‘manna’:

Nysgjerrighet skaper forventning, og forventning gir styrke!

----------------------------------------------
(1) Jfr 1 Kor 15:6
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å se tegn

Selv om jeg er veldig opptatt av system og at ting må ha sin plass, har jeg en uvane. Dersom det står noe i veien for meg, går jeg rundt det eller trør over det, selv om det er enkelt å flytte på. «Hvorfor flytter du ikke den stolen?» kan Magna spørre. «Hvilken stol?» spør jeg. Jeg har altså gått rundt en stol uten å registrere hva som stod i veien. Det handler sikkert om å gå i egne tanker, eller å være veldig konsentrert på noe som må løses. Da blir gjerne alt annet uviktig.

Men hun må ha vært der før, Maria, for hun oppdaget at noe var flyttet:

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.
Joh 20:1

Hun forstår med en gang at noe har skjedd, men tolker det i første omgang feil. Men selv med muligheten for å tolke et signal feil, tar jeg med meg hvor viktig det er å være våken for ting i tiden som kan være et tegn på at noe har skjedd som er av åndelig betydning. 

«Løft blikket og se på markene!» sa Jesus 
Joh 4:35

Det var en tydelig beskjed om at det er viktig å se for å kunne høste. Det var ikke tvil om at steinen som var flyttet var et viktig signal, men Maria trakk først den mest naturlige forklaringen. Jesus ber oss se og tenke utenfor den «naturlige boksen» - for det var hele fire måneder til den vanlige høsten (Jfr Joh 4:35).

Dagens ‘manna’:

Herre, hjelp meg å se dine tegn!

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Gjerningenes vitnesbyrd

...står helt sentralt i Johannesevangeliet. Jesus kaller gjerningene «et sterkere vitneutsagn enn det Johannes (døperen) ga»*, og nettopp derfor har de som er vitne til dem, ingen unnskyldning for å la være å tro:

Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett gjerningene og hater både meg og min Far.
Joh 15:24

«De» er i denne sammenhengen synonymt med «verden», som jeg igjen tolker som de menneskene som er preget av verden. Det gjaldt ikke alle rundt Jesus. Nikodemus trakk konklusjonen: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» (Joh 3:2) **

Det jeg tar med meg inn i denne dagen er spørsmålet: «Er de gjerninger Jesus gjør gjennom sin kropp i verden i dag av en slik karakter at ‘verden’ forstå hvem som står bak gjerningene?»

Dagens ‘manna’:

Hva vitner mine gjerninger om?

------------------
* Se: «Det sterkeste av alt!» Joh 5:36
** Se: «Vi vet»
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

God PR?

Jeg skjønner hva som menes med ordtaket: «Det du ikke vet har du ikke vondt av!» - men det er også sant at jeg kan ha veldig vondt av ikke å vite noe som er viktig å vite. Derfor er jeg også kritisk til misbruken av Frans av Assisis utsagn: «Forkynn evangeliet, om nødvendig med ord!»

Ja – jeg er enig med Frans at hele livet skal vitne om ham, men jeg tror at ord er nødvendige. Dersom ikke noen hadde snakket om at Jesus hadde vekket Lasarus opp fra de døde, ville Lasarus i beste fall vært et isolert og uforklarlig fenomen. Men de som hadde opplevd det, vitnet om hvordan det hadde skjedd. Resultatet er så selvfølgelig at det er nesten banalt å skrive om det:

Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.
Joh 12:18

Underlig at det da er så vanskelig for mange kristne å snakke om sine opplevelser. Der vitnesbyrdet dør, er Jesu kropp alvorlig syk. Dessverre er det også et vitnesbyrd. Så når jeg leter etter svar på hvorfor ting er som de er i menighetene blir svaret enten det går godt eller dårlig: Det er «hva det vitnes om» som viser den åndelige temperaturen.

Dagens ‘manna’:

Vitnesbyrdet er Guds rikes termometer.

---------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kan «tegn» være et problem?

Jeg har møtt veldig mange kristne som har gitt uttrykk for at de ønsker å se flere slike tegn vi leser om i Bibelen. Jeg er ikke noe unntak. Selv om jeg stadig opplever overnaturlige tegn, skulle jeg ønske at jeg så enda flere av dem. Samtidig innser jeg at tegn også kan utgjøre et problem. Gleden over et menneske som opplever en overnaturlig helbredelse står ofte i en sterk kontrast til en annen person som er alvorlig syk og som ikke opplever å bli frisk her i tiden. Det utfordrer tanken om at Gud ikke gjør forskjell på folk. Hvorfor én og ikke en annen? Hva gjorde den ene riktig og den andre galt? Hvorfor rammer ulykken en og ikke en annen?

Jesus berører sider ved denne problematikken i møtet med mannen som var født blind i kapittel 9 i Johannes*. Utfordringen er videre at tegn kan bli et mål i seg selv, en problemstilling Jesus selv kommenterte (f. eks. Matt 16:4). Samtidig understrekes det flere ganger i Johannesevangeliet at tegnene legitimerer hans påstand om at han er sendt av Gud. Da blir tegnene et problem for dem som trodde de var forvaltere av Guds nærvær på jorden:

Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn.»
Joh 11:47

Tegnene utfordret den religiøse elitens autoritet – og tegn gjør ofte det. Derfor ble Jesus et problem. For meg som tror at Jesus er Gud er det ikke et problem, men utfordringen er at det også skjer under gjennom helt vanlige mennesker. Selv om de er vanlige mennesker, vil det at de lar seg bruke av Gud gjøre at mennesker vil lytte til dem som autoriteter. Og det er bra så lenge de holder seg til sunn lære og «lever et liv som er verdig det kallet de har fått» (Ef 4:1b). Det er dessverre ikke alltid slik, og da kan kombinasjonen tegn, lære og livsstil bli et problem.

Dagens ‘manna’:

Tegnene skal herliggjøre Gud og peke mot hans evige løsning

…………………………………….
* Du finner flere refleksjoner knyttet til den beretningen HER!
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tro og tegn

Når det nærmer seg fem år med daglig blogging, er det klart at temaet tro og tegn har blitt behandlet flere ganger. Kombinasjonen dukker også opp mange ganger i Johannes-evangeliet. Troen må aldri bli avhengig av tegn, men det er trosstyrkende å se og høre om en tro som er mer enn kun en teoretisk mulighet. I tenårene var derfor bladet ”Troens bevis” mer spennende å lese enn tilgjengelige kommersielle ungdomsblader.

Tegnene Jesus gjorde fikk mange til å tro at han var Messias:

«Kan vel Messias, når han kommer, gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort?»
Joh 7:31

Vi ser det samme i dag også. Konkrete vitnesbyrd om livsforvandlende opplevelser og et kristenliv som har plass for det overnaturlige fenger dem som ikke tilhører et kristent fellesskap. Men også for meg som er ”innenfor”, gjør det godt å se at det jeg har gitt livet mitt til virker.

Dagens ’manna’:

Gud, gi meg øyne som ser tegnene!

----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et lite kors på NRK

”Gi lyd!” sa vi da vi lekte ”gjemsel” som barn. Det var siste løsning når søket etter den gjemte hadde pågått en stund uten å gi resultat.

Jesus hadde ”gitt lyd” gjennom utsagnet ”Gud, Faderen, har satt sitt segl på Menneskesønnen”. Folket skulle altså lete etter en som bar et segl – en form for merke eller tegn. Folkemengden hadde allerede mistanke om at det var Jesus, men da ha trakk seg bort ble de usikre:

«Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?» spurte de. «Hva kan du gjøre? Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.»
Joh 6:30-31

De sier rett ut at de ønsker å tro dersom de ser tegnet. Igjen kobler de ”brødunderet” med Moses, og inviterer Jesus til å bekrefte ”Ja – det var tegnet”. Men det underet var kun et symbol på noe var mye viktigere. Symbolenes funksjon er å lede oppmerksomheten mot en åndelig sannhet, og må aldri bli et mål i seg selv. At symboler kan være sterke signaler, er Dagsrevy-journalistens bruk av et lite kors et bevis på. Men det er ingen frelsende kraft i det lille gullkorset hun har rundt halsen. Å forkynne hva det lille korset symboliserer er viktigere enn noensinne, og det har jeg fortsatt anledning til i landet mitt - halleluja.

Det var heller ingen frelsende kraft i brødunderet i ødemarken, men det er en frelsende kraft i ”brødet fra himmelen” og det er på det brødet at Gud har satt sitt ”segl” – ja, det er selve tegnet. Men ser vi det?
 
Dagens ’manna’

Symboler må aldri bli et mål i seg selv

-----------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

M&M&M

Engelskmennene elsker det, og faktum er at det er veldig viktig også i norrøn poesi. Jeg tenker på alliterasjon – eller ”bokstavrim” på hverdagsnorsk. 

De norrøne skaldene brukte ”enderim” ved avslutning av en verselinje, men i tillegg skulle første bokstav i hovedordet i linje A, ha støtte av førstebokstav i to viktige ord i linje B osv. En slik regel gjorde det lettere å huske mange vers utenat. 

Denne tradisjonen har holdt seg i det islandske språk – og som sagt elsker de engelsktalende overskrifter som begynner på samme bokstav. Alliterasjonen i versene vi leste i går gir seg selv:

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Joh 6:26-27

Jesus tar opp minst tre viktige emner i møtet med den nysgjerrige folkemengden:
 
MOTIVASJON
 
Gud ser til hjertet:

«… Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.»
1 Sam 16:7  

For Herrens øyne farer over hele jorden, så han kan styrke dem som helhjertet holder seg til ham.
2 Krøn 16:9

 - jeg kan ikke spille et spill overfor Gud. Han vet hva Motivet mitt er. Jesus avslørte folkemengdens motiv.

MAT som Mette og Mening

Det er forskjell på ”Mette” og ”Mening”. Folket søkte mat som ga fysisk mette. Jesus presenterer mat som gir åndelig mening og evig liv.

Det tredje bokstavrimet er: 
MENNESKESØNNENs MERKER er ganske omfattende, så det kommer jeg tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:

Åndelig mat er min motivasjon!

------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ergo!

"Ergo" er et adverb som jeg bruker når jeg konkluderer noe. For eksempel: Jeg puster, ergo lever jeg. Ordene ”altså” eller ”følgelig” kunne vært brukt som synonymer. De 5000 i ødemarken var raske til å trekke en konklusjon da de hadde fått mat av Jesus. De hadde fått mat på uforklarlig måte, ergo var han profeten som skal komme:

Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
Joh 6:14

Bakgrunnen for at det skulle komme en profet som Moses hørte med til barnelærdommen*. De visste at Moses var redskapet som fikk det til å regne brød (manna) fra himmelen. Her var det en som gjorde noe tilsvarende, ergo måtte han være den profeten Moses hadde profetert om.

Folket var ikke fullstendig på ”blåbærtur”. Men de skjønte ikke at underet skulle åpne sansene for noe som handlet om mer enn omsorg for brød i dette livet. Derfor ble deres planer om å gjøre Jesus til en jordisk konge en fullstendig avsporing, og dermed gikk de Satans ærend. Johannesevangeliet har ikke med beretningen om Jesu fristelse ødemarken, med det er unektelig flere paralleller i denne lille beretningen. Og en fristelse er en fristelse uansett hvordan ”fristeren” ser ut. Den måtte Jesus for enhver pris unngå å falle i.

Dagens ’manna’:

Det skal lite til før det som er helt riktig blir helt feil.

-------------------------------------------
* En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på. Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.» Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier.
5 Mos 18:15-17

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Etterfølgelse

Det spennende å lese Dietrich Bonhoeffers bok ”Etterfølgelse” i kombinasjon med dypdykket i Johannes.
I går nådde jeg avslutningen av Jesu forsvarstale etter Betesda-underet og endte opp med ”Jeg følger etter Jesus underveis mot et mål” som gårsdagens manna. Når jeg i dag starter på et nytt kapittel finner jeg en beskrivelse av en annen type ”etterfølgelse”:

Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen. En stor folkemengde fulgte etter ham fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke.
Joh 6:1-2

Det er ikke tvil at dette også er en form for etterfølgelse. Mennesker har naturlig nok alltid vært opptatt av helse. Derfor er det ikke så rart at Jesus fikk etterfølgere som enten trengte et under selv, eller som var interesserte i å se ham utrette mirakler. Behovet for fysisk mat er et annet motiv for etterfølgelse – også det aspektet kommer fram i dette kapittelet. Begge disse formene for etterfølgelse har jeg opplevde konkrete eksempler på i min egen tjeneste.

Men det er ikke slike typer etterfølgelse Bonhoeffer beskriver – og det er heller ikke det Jesus formidler som etterfølgelse. Hele kapittel 6 i Johannes-evangeliet handler egentlig om dette. Sann etterfølgelse er full identifisering med Jesus. Det betyr å dø fra seg selv og bli ett med ham. Undervisningen er så sterk at mange tok avstand, og den kulminerer med Jesu spørsmål til de få disiplene som står igjen: ”Vil også dere gå bort?”*

For meg er svaret enkelt:

Dagens ’manna’:

Mitt valg er gjort, jeg vil følge Jesus!

----------------------------------------
* Joh 6:67
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et tegn på tro?

Finnes det noen tegn på tro?
Spørsmålet er relevant, men føles også litt ubehagelig.
 
Jeg nevner ofte forholdet mellom tro og lydighet, og har den siste uka oppdaget at Dietrich Bonhoeffer også har dette fokuset. Han vier et helt kapittel til å underbygge påstanden: «Bare den troende er lydig. Bare den lydige tror».*

Lydighet kan altså være et tegn på tro, men finnes det flere?

Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud?
Joh 5:44

Dersom jeg tolker Jesus riktig her, er det å ikke søke ære hos Gud et tegn på fravær av tro. Med andre ord er det å søke ære hos Gud et tegn på tro. Hva er i så å søke ære hos Gud? Jeg mener at dagens vers også svarer på det. Fordi mennesker generelt er i opprør mot Gud, vil det alltid bli konflikt mellom det å søke ære hos mennesker og det å søke ære hos Gud. Det blir som tjene både Gud og Mammon**. Kontrollspørsmålet blir da: ”Er det viktigere for meg å søke ære hos mennesker, enn å søke ære hos Gud?”
Det er et ubehagelig spørsmål.

Dagens ’manna’:

Bare i Kristus kan jeg tekkes Gud!

---------------------------------
* Dietrich Bonhoeffer: ”Etterfølgelse”, Luther forlag 2010, s 42
** Matt 6:24
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det andre miraklet?

Illustrasjonen i dag har egentlig ikke mer med refleksjonen å gjøre enn at den er en film som handler om jakten på mirakler – for øvrig er det en film jeg mer enn gjerne anbefaler.
Spørsmålstegnet i overskriften er heller ikke et forsøk på å stille spørsmål ved det andre underet som jeg leser om i Johannes-evangeliet, men konklusjonen er veldig forvirrende:

Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea. Joh 4:54

Når jeg problematiserer, er det utelukkende fordi jeg tror det er det Johannes ønsker at jeg skal gjøre. Det er helt åpenbart at det umulig kan ha vært Jesu andre tegn. Rett før beretningen om underet i Kana, leste jeg i går at galileerne tok vel imot Jesus fordi de hadde sett alt han gjorde i Jerusalem under høytiden. Johannes bekrefter selv flere ganger at Jesus gjorde mange tegn der (se f. eks. Joh 2:23), og nå er han tilbake fra Judea og gjør «sitt andre tegn».

Det kan ha to forklaringer som godt kan harmonisere:

1. Det er det andre underet i Galilea. Med unntak av det første tegnet, hadde de andre tegnene funnet sted i Jerusalem. At det ikke hadde skjedd mange tegn i Galilea kan ha sin begrunnelse i Jesu ord om at en profet ikke blir godt mottatt på sitt hjemsted, og at han derfor ikke kunne gjøre så mange under fordi det var så mye vantro der (Se Joh 4:44 og Matt 13:57-58). Etter det galileerne hadde vært vitne til i Jerusalem, hadde dette endret seg. At dette er under nummer to i Galilea er derfor en sannsynlig forklaring. 
2. At det er det andre underet Johannes refererer detaljert i sin beretning, er helt klart – i så fall må det være viktig hvorfor han tar det med som det andre. 

… og den tanken vil jeg forfølge når jeg i fortsettelsen tar for meg det som skjedde.

Dagens ‘manna’:

Når et bibelord virker forvirrende, kan det stimulere til å gå dypere!

----------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Fortrolighet

Det er en litt rar avslutning på det andre kapittelet i Johannes:

Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde. Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket.
Joh 2:23-25

Hvorfor ble ikke Jesus glad for at mange kom til tro?

Sannsynligvis fordi troen var knyttet til fysiske tegn og ikke til det åndelige aspektet av hvorfor han kom til jorden. Johannes var opptatt av at Jesus så menneskenes motiv: «Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette» (Joh 6:26). Det var derfor han heller ikke kunne vise dem fortrolighet.

Hva betyr det?

Å vise fortrolighet handler om å dele sine innerste tanker med mennesker man stoler på. Den tilliten handler om at den som blir vist fortrolighet er:

1. villig og interessert i å lytte
2. ønsker å forstå
3. ikke misbruker tilliten

Jesus visste om disse egenskapene var på plass. På 90-tallet sang vi et kor som jeg ikke er i stand til å finne igjen – men nynner det rett som det er:

Jeg vil lære kjenne Jesus og bli hans fortrolige,
Jeg vil lære mer om hans oppstandelseskraft!

Dagens ’manna’

Det er oppstandelseskraften som gjør det mulig å bli Jesu fortrolige.

--------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Med rett til å handle?

Det er viktig både å vite og kunne dokumentere handlingsrommet jeg har myndighet til å operere i. I Guds rike er dette forhåpentlig en kombinasjon av guddommelig og menneskelig sanksjon. Da Jesus ryddet templet kunne tempelvaktene stoppet ham. De hadde myndighet til det, men gjorde det likevel ikke. Jesus hadde ikke myndighet fra en menneskelig instans. Merket tempelvakten en guddommelig myndighet?

Jødenes reaksjon kan tyde på at de hadde mistanke om det samme, for de spurte direkte:

«Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?»
Joh 2:18

For noen dager siden slo jeg fast at disiplene i det første tegnet så Jesu herlighet, som igjen gjorde at de trodde ham. Tegnet bekreftet at Gud var med ham. På tempelplassen ønsket jødene å se et tegn som en bekreftelse på at han hadde myndighet til å handle slik han akkurat hadde gjort. 

Spørsmålet om myndighet i en åndelig sammenheng er legitimt. Vi har rett til å ”prøve åndene”. ”Det er ikke fra Gud alt som glimrer”, var tittelen på Sven Reichmans bok som kom ut i 1990. Den satte spørsmålstegn ved noe av det som skjedde innenfor trosbevegelsen som forfatteren oppfattet som usunt. Jesus gir rom for å stille spørsmål, men måten han svarer på blir ikke alltid oppfattet som et svar. Derfor kan vi fort få en oppfatning av at det er negativt å stille spørsmål. Men spørsmål blir først negative når jeg ved hjelp av dem stenger for enhver mulighet for Gud å nå fram til meg.

Dagens ’manna’:

Hos Gud er det rom for å stille spørsmål

-----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Det første tegnet

Hva var resultatet av det første tegnet?

• En reddet fest?
• En takknemlig vert?
• En imponert forsamling?

Svaret er sannsynligvis ”ja” på alle forslagene, men det er ikke det som er fokuset til Johannes:

Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Joh 2:11

Begge deler var veldig viktige for Johannes.

1. Jesus kom for å herliggjøre Far, og gjennom det første tegnet ble hans herlighet åpenbart. «… For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» sa Nikodemus (Joh 3:2). Med andre ord er et viktig resultat av det første tegnet at det etableres en link mellom Jesus og Gud. For Johannes er det akkurat det som skal ”tros”:

2. Disiplene hans trodde på ham. At mennesker skal komme til tro er Johannes sin hovedmotivasjon for å skrive evangeliet:

Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn
Joh 20:30-31

Det første tegnet førte til at hans nærmeste krets trodde ham.

Dagens ’manna’:

Tegnenes funksjon er å skape tro på Jesus som Guds Sønn.

-----------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Tegn og under

I føljetongen om Den hellige ånds virkninger, er tegn og under en naturlig ingrediens

Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket.
Apg 5:12

Det er mange sterke beretninger om tegn og under i Apostelgjerningene. Dagens vers står i et kort ”oppsummeringsavsnitt” – ikke ulikt det vi finner flere av i evangeliene knyttet til Jesu virksomhet. Arenaen er fremdeles Jerusalem, men nå kommer det også folk med syke fra byene rundt omkring. Det skjedde under til og med når skyggen av Peter falt på de syke. Men det er viktig at dette er en virkning eller en følge og ikke selv målet:  

«Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske» Mark 16:17-18. 

Det var Jesus som profeterte dette. Og - da Talsmannen, Den hellig ånd, kom – ble de troende minnet om det Jesus hadde lært.

Dagens ’manna’:

Tegn og under er en ”naturlig” følge eller virkning av et liv med Den hellige ånd

------------------------------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

…mer virkninger

Da jeg for et par dager siden skrev at forkynnelse av Guds ord med frimodighet er den viktige virkningen av Den hellige ånd og at manifestasjoner bare er ”bivirkninger”, ikke bli oppfattet som at jeg er negativ til bivirkningene. Bivirkninger av Den hellige ånd er aldri negative, men de er ikke selv målet.

Men det er flere virkninger av Den hellige ånd enn forkynnelse:

Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle.
Apg 4:32-33

Enhet - følelsen og tanken om å være ”ett” - er en virkning av Den hellig ånd. Det er fordi en av Guds lengsler er å ”samle”. Som ung var jeg fascinert over at de første kristne solgte det de eide og hadde alt felles. I historisk perspektiv er jeg mer forsiktig med tanken om å selge ”gård og grunn” ettersom det for mange også betød salg av produksjonsmidlene. Men tanken om at alt mitt tilhører Gud og dermed også hans rike tror jeg er i tråd med det Den hellige ånd vil virke i meg. 

Den andre bieffekten er "stor kraft". Jeg tror at nøkkelen til "stor kraft" blir synlig i den forutgående enheten. Det er fantastisk å oppdage kraften som ligger i enhet i mangfold. 

Men en slik enhet krever timevis med forberedelse og vedlikehold. Vi må være rause med hverandre og ikke gi opp, og da vil vi erfare enda en bivirkning, som i det siterte verset blir beskrevet med ordene: "stor nåde var over dem alle". 
Stor nåde kommer over samfunnet, når stor nåde er i samfunnet. Dersom jeg skal være med å skape enhet, må jeg være raus med nåde! 

Dagens ’manna’:

Ett med Gud og ett med hans kropp.

-------------------------------------
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne

Bønn har stor kraft i sin virkning

…slik stod det i min første bibel fra 1930 – og ordene passer veldig godt på det som skjer på bønnemøtet i Jerusalem:

Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
Apg 4:31

Her er det mye spennende på en gang. Som på pinsedagen, er det snakk om at disiplene ble ”fylt av Den hellige ånd”. Men det var neppe en ny "dåp i Den hellige ånd". Jeg tolker det slik at dåpen i Den hellige ånd er den første overgivelsen til, og opplevelsen av Den hellige ånd i og over den troenes liv. At disiplene kort tid etter trengte ”påfyll”, er et sunnhetstegn.

Det andre jeg legger merke til, er at denne gang er de fysiske manifestasjonene helt annerledes. Her står det ingenting om tunger, lyd, vind og ild - men jordskjelv. Dermed er alle de vanligste tegnene på Guds nærvær nevnt i tilknytning til Den hellige ånds åpenbaring i Apostelgjerningene. 

Det er viktig at Den hellige ånd er ikke bundet til noen av dem. Han kunne ha kommet i ”lyden av skjør stillhet”*. Men uansett sterke manifestasjoner eller totalt fravær av dem, er det ikke de som er virkningen. Det som er mest interessant med ”påfyllet” på bønnemøtet i Jerusalem er at virkningen er den samme som på pinsedagen: De talte Guds ord med frimodighet! Det er hovedsaken. Det var også det disiplene hadde bedt om (jfr Apg 4:29) – slike bønner hører Gud. Resten er bare bivirkninger.

Jeg føler meg utrolig privilegert som har fått lov til å være med på mange bønnemøter. Sist søndag var jeg på bønnemøte på Sagene. Når vi om noen uker flytter tilbake til Oslo kommer vi til å engasjere oss der. Jeg vil være med et sted hvor bønn står i sentrum. Det som bygges med bønn blir sterkt – særlig når bønnen drives av uro og lengsel etter at bydelen må nås med forkynnelsen om Jesus!

Dagens ’manna” er 2011 av overskriften som er hentet fra Jakob 5:16

Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

---------------------------------------
* Jfr Elia 1 Kong 19:11-13
** "Reklamen" er fra sist søndag - for program etc. for bønn på Sagene se FB - Det blir 24/7 bønn fra 3. - 10. mars 2013
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne 

Stadfestelse 2

I går skrev jeg om stadfestelse og om hvor viktig det er at jeg stadfester ordet om frelsen. Egentlig burde dagens refleksjon kommet før, men når ikke Hebreerbrevets forfatter valgte den rekkefølgen velger jeg hans kronologi. Følgende vers bekrefter hvor viktig stadfestelsen er:

Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger…
Hebr 2:4

Når Vårherre selv bekrefter frelsesverket, understreker det hvor viktig det er. Det virker som det var vanlig i den første menighet at Gud stadfestet ordet med tegn og under som fulgte med. Markus avslutter sitt evangelium slik:

Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

Vi finner det som et konkret bønneemne under forfølgelse* og det er tydelig at undrene hadde funksjon som guddommelig sanksjonering av forkynnelsen.

Jeg tror det fungerer på samme måte i dag. Mange undrer seg da hvorfor vi ikke ser flere guddommelige sanksjoner nå frelsen er så viktig. For det første mener jeg at det skjer flere undre enn vi oppdager. Mange undre skjer, men blir skjult i skolemedisinen.

Likevel tror jeg det kunne skjedd flere undre enn det gjør, men at vi er lite flinke til å ta imot dem – og da tenker jeg ikke på den ’individuelle troende’ som er i behov av et under, men på oss som en samlet Jesu kropp. Dagens ’manna’ er også en bønn:

Gud, hjelp meg å forvente at du skal stadfeste ditt ord med tegn og under!

___________________________________________
* Apg 4:29-30 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener