Formidling av liv

Når General Brian Peddle kaller Frelsesarmeen til ‘tillit til evangeliet’ (1), er det like mye et kall til alle som bekjenner den kristne troen. Paulus’ trosbekjennelse bekrefter evangeliets kraft:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Romerne 1:16

Det er viktig å forstå at troen opererer på mange stadier.

I historien om kvinnen som hadde vært syk i tolv år (2), er det lett å oppdage flere av disse stadiene. Først leser vi at ‘hun hadde fått høre om Jesus’. Igjen bekrefter Paulus at «troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (3). Videre leser vi at ‘hun tenkte’. Dette er et viktig stadium, fordi det betyr at det du hører, må implementeres i livet ditt, og kvinnen tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

Men hvis det stopper der, forblir det bare en fin og trøstende tanke. Heldigvis tok kvinnen det neste skrittet: ‘hun handlet på det hun trodde’, hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen til Jesus. Hun opplevde øyeblikkelig helbredelse, men enda en gang: Hvis det hadde stoppet der, ville det bare blitt med denne helbredelsen.

Jesus visste dette, og derfor tror jeg at han ville at kvinnen skulle stå fram offentlig. Jeg tror at Jesus visste hvem som hadde rørt ved kappen, men han ville høre at hun sa det selv. Et veldig viktig stadium av tro er å bekjenne troen og det som har skjedd. Selv om kvinnen ‘skalv av redsel’, var hun klar til å ta dette skrittet og ‘hun fortalte alt som det var’. Jesus bekreftet henne med stadfestelsen: «Din tro har frelst deg!»

‘Tillit til evangeliet’ - betyr å gå gjennom trosstadiene som er nevnt ovenfor. Det handler om frelse; det handler om å formidle liv.

Dagens ‘manna’

Evangeliet formidler liv!

-----------------------------------------
(1) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(2) Markus 5:25-34
(3) Romerne 10:17

Gi det videre en gang til

ENGLISH

Ganske tidlig i denne «Mentor-serien» hadde jeg en refleksjon hvor jeg stadfestet at mentorens oppgave er å gi videre det han/hun selv har mottatt. Innlegget hadde selvfølgelig tittelen «Gi det videre!», og det var også Paulus sin klare beskjed til Timoteus:

Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.
2 Tim 2:2

Denne reproduksjonen er prinsippet for alt liv. Menigheter som mister en generasjon, sliter med å formidle videre og klarer i beste fall å nå fram til mennesker i samme alder. Det som er interessant i rådet som Timoteus fikk er «utvelgelsen». Det han hadde å gi videre, måtte gis til mennesker som var:

1. pålitelige
2. i stand til å undervise

Jeg har noen gode venner som ser dette som sitt oppdrag: Å identifisere dem som er pålitelige og i stand til å gi det videre. Deretter investere de mye tid og energi i disse disiplene. Jesus gjorde det samme. Det er mye som tyder på at Paulus ikke alltid var like heldig med sine utvelgelser av «mentor-disipler». Flere av dem «forlot» ham (1). For noen innebar det at de også forlot troen (2).

For et par dager siden lanserte vi vår misjonsstrategi (3). Et av satsingsområdene våre er ‘tren trenerne’! Brevene til Timoteus er en del av det bibelske grunnlaget for en slik satsing.

Dagens ‘manna’:

Tren trenerne!

---------------------------------
(1) 2 Tim 1:15
(2) 2 Tim 4:10
(3) Du finner bilder og video fra landseringen HER

Frimodig tillit

«Smør på flesk?», var min første tanke da jeg skrev dagens overskrift. 

For er det ikke slik at tillit gir frimodighet? 
Jeg tror det. Et menneske jeg stoler på, vil jeg også kunne være frimodig overfor og kunne dele mine innerste tanker med. Men når de to ordene settes sammen, utgjør de en sterk kombinasjon:

Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje.
1 Joh 5:14

Når jeg leser dette verset «isolert», er jeg ikke enig i begrensningen det inneholder. For jeg har den frimodige tillit til Vårherre at han hører meg også når jeg samtaler med ham om det som ikke er i samsvar med hans vilje. Ja, det er til og med flere eksempler i Bibelen på at Gud ombestemmer seg etter at mennesker har bedt (1).

Men dette verset står i en sammenheng, og er knyttet opp mot vissheten om bønnesvar. Det kommer jeg tilbake til i morgen. I dag fryder jeg meg over hvilen som ligger i vite at jeg ha frimodig tillit til ham – uansett!

Dagens ‘manna’:

Frimodig tillit – uten grenser.

-------------------------------------
(1) Her er et par eksempler:
Ninive skulle ødelegges, men ble spart – Jona 3:10
Kong Hiskia som fikk 15 år forlenget levetid – Jes 38:1-8
Denne refleksjonen er en del av  ‘1 Johannes dykket’

Å bli vist tillit

Det er ingen selvfølge å bli vist tillit. Derfor gjør det noe med oss når det skjer. Å bli vist tillit er nesten som en kjærlighetserklæring. Jeg viser ikke tillit til et menneske jeg er redd for eller frykter. I sitt første brev skrev Johannes: I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut (1).

Fordi jeg selv opplever meg som elsket av Jesus, har jeg ikke vansker med å forstå at Johannes valgte å omtale seg som «disippelen Jesus elsket». Jeg tror en av grunnene til at han oppfattet det slik, var den enorme tilliten han må ha opplevd da han sto ved Jesu kors:

Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.
Joh 19:25-27

Dette er kanskje ikke en viktig fortelling i det store dramaet, men den er enda et «øyenvitnespor». Fortellingen var viktig for Johannes, og derfor tar han den med (2). Likevel sier det noe om hvem Jesus tenkte på da han hang på korset – fokuset var på andre og omsorgen for dem. Og - er en lekse om å vise tillit, og hvor viktig den er for at et menneske skal oppleve seg som respektert og elsket.

Jesus viser sine etterfølgere en enorm tillit. Vi blir satt til å forvalte verdens viktigste oppdrag, og vi blir utrustet med enorme åndelige ressurser for å kunne gjennomføre det. Også de ressursene kan misbrukes, derfor er det forunderlig at han tar sjansen, men han gjør det fordi han elsker oss, og tillit er en del av kjærlighetens innhold.

Dagens ‘manna’:

Tillit er en del av kjærlighetens innhold.

------------------------------------------
(1) 1 Joh 4:18
(2) På samme måte som Markus er den eneste som har med den litt «meningsløse» informasjonen etter at Jesus ble tatt til fange: «En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han slapp linkledet og flyktet naken bort.» Mark 14:51-52. Den eneste forklaringen på hvorfor dette er med er selvfølgelig at det Markus sitt eget vitnesbyrd.
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Et fellesskap preget av Guds fred?

Det må ha vært noe helt unikt med den brokete forsamlingen disipler som omga Jesus. Det var mye av de åndelige sannhetene de ikke forsto før etter at Jesus døde og sto opp igjen, men de må likevel ha forstått noe om lojalitet og tillit til hverandre. For da Jesus sa rett ut at en av dem kom til å forråde ham, kom det som en stor overraskelse på dem:

Disiplene så på hverandre; de skjønte ikke hvem han mente.
Joh 13:22

Det var med andre ord ingen av de elleve som umiddelbart pekte på Judas. De levde uten at mistenksomhetens ånd fikk prege fellesskapet. Nå vil noen sikkert hevde at det er klokt å være på vakt slik at «judasene» i flokken blir avslørt, men det er fryktelig dersom mistenksomhet skal prege et fellesskap. Da er det nesten bedre å få de negative overraskelsene, enn å leve i en stadig vaktsomhet til og med overfor den innerste kjernen av dem som bekjenner seg til troen.

Det kan av og til være nyttig å finne ut hva slags ånd som har sterk innflytelse over et område. Da Magna og jeg kom til Moldova tok det oss litt tid før vi identifiserte at en av de sterkeste innflytelsene var mistenksomhetens ånd. Den snek seg inn over alt i samfunnet – også i de kristne forsamlingene. Vi ble nesten skremt da vi oppdaget at den også begynte å prege oss, og vi måtte begynne å be om at Guds fred, som overgår all forstand, måtte bevare våre tanker og hjerter i Kristus Jesus*. Dersom våre tanker og hjerter blir preget av Guds fred i Kristus Jesus, tror jeg at han også gir visdom til å takle eventuelle forædere som måtte dukke opp. Derfor blir jeg velsignet av å lese at disiplene ikke skjønte hvem Jesus mente.

Dagens 'manna':

Guds fred overgår all forstand

----------------------------------------------------
* Fil 4:7
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Fortrolighet

Det er en litt rar avslutning på det andre kapittelet i Johannes:

Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde. Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente alle og trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket. Han visste selv hva som bodde i mennesket.
Joh 2:23-25

Hvorfor ble ikke Jesus glad for at mange kom til tro?

Sannsynligvis fordi troen var knyttet til fysiske tegn og ikke til det åndelige aspektet av hvorfor han kom til jorden. Johannes var opptatt av at Jesus så menneskenes motiv: «Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette» (Joh 6:26). Det var derfor han heller ikke kunne vise dem fortrolighet.

Hva betyr det?

Å vise fortrolighet handler om å dele sine innerste tanker med mennesker man stoler på. Den tilliten handler om at den som blir vist fortrolighet er:

1. villig og interessert i å lytte
2. ønsker å forstå
3. ikke misbruker tilliten

Jesus visste om disse egenskapene var på plass. På 90-tallet sang vi et kor som jeg ikke er i stand til å finne igjen – men nynner det rett som det er:

Jeg vil lære kjenne Jesus og bli hans fortrolige,
Jeg vil lære mer om hans oppstandelseskraft!

Dagens ’manna’

Det er oppstandelseskraften som gjør det mulig å bli Jesu fortrolige.

--------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Framsnakking

Det er et par år siden kronprinsen brukte et ord som jeg ikke hadde hørt før, men det tok ikke mange sekund før meningen med framsnakking var grepet av hele nasjonen. Det er viktig at vi omtaler hverandre på en positiv og byggende måte.

I avslutningen av sitt brev skriver Paulus en anbefaling av Tykikos:

Han er vår kjære bror og en trofast tjener i Herren.
Ef 6:21

Alle mennesker trenger bekreftelse. Jeg har også møtt mange kjære søsken som er trofaste tjenere i Herren, og jeg håper at jeg i noen tilfeller har vært i stand til å bekrefte noen av dem. Det var sikkert godt for Tykikos også å få en slik bekreftelse. Bekreftelsen var mer enn ord. Det er sannsynlig at han var ”postmannen” som kom med brevet fra Paulus*. Han skulle ikke bare formidle brevet, men hadde et annet oppdrag som jeg kommer tilbake til i morgen.

Dagens ’manna’:

Positiv bekreftelse handler om ord og betroelse av tillit.

________________________________________
* Det er sannsynlig at han også var kurér for brevet til kolosserne (Kol 4:7) og et brev til laodikeerne (Kol 4:16) – et brev som sannsynligvis er et tapt brev.

Troens nøkkelknippe

Jeg har berørt temaet mange ganger, men det er utrolig viktig å minne meg selv om hvor frimodigheten er. Rutine kan fort bli en erstatning, og da blir det farlig.

I går siterte Clive Adams Matt 6:1 fra Bibelparafrasen ”The Message” som kan oversettes slik:  

”Vær spesielt varsom når du forsøker å være god slik at det ikke blir en forestilling. Det blir kanskje godt teater, men Gud deltar ikke i applausen.”*

Gud applauderer når jeg velger hans framgangsmåte:

I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.
Ef 3:12

Det er det som er ”Frimodighetens nøkkel” og har vært Guds forsett i all evighet.

Dagens ’manna’:

Frimodighetens nøkkel er på plass på troens knippe!

___________________________________________________-
* Be especially careful when you are trying to be good so that you don't make a performance out of it. It might be good theater, but the God who made you won't be applauding. Matt 6:1