Kalt til oppdrag

De første 22 lørdagene av 2019 har blogg-innleggene mine vært knyttet til General Brian Peddles 'Kall til oppdrag'. Nå er denne serien ferdig, men kallet er 100% gyldig så lenge jorden består - det handler alltid om 'NÅ'! 

Innleggene er publiserte i denne rekkefølgen:

1. Tiden er nå
2. Vet du hva bønn er?
3. Mye mer enn 'bare' å be...
4. 'Kunsten å vente' - en viktig strategi
5. Påvirket Maria Guds 'NÅ'?
6. Påvirket den samaritanske kvinnen Guds ‘NÅ’?
7. Påvirket nysgjerrighet Guds ‘NÅ’?
8. Påvirket noen grekere Guds ‘NÅ’?
9. Påvirket omsorg Guds 'NÅ'?
10. Håp i helvete
11. Engasjer deg for andre!
12. Hva er relevant tilbedelse?
13. Formidling av liv
14. Forvandling - ikke bare forandring
15. Hvor er alle de 'store' blitt av?
16. Det svakeste laget
17. The loser takes it all!
18. Jeg er inkludert
19. Hva betyr 'respekt'?
20. Er navnet 'Jesus' en form for 'mantra'?
21. Vår tids største utfordring?
22. Hva er det Frelsesarmeen handler om?

Hva er det Frelsesarmeen handler om?

Svaret vil avhenge av hvor mye personen som svarer vet om organisasjonen. En vil muligens si: ‘De eier favorittbutikken min!’ - med referanse til Fretex-utsalgene. En annen vet kanskje at: ‘De hjelper de fattige!’. En tredje svarer: ‘De har gode hornorkestre!’, mens en fjerde sier ‘Det er menigheten min!" (1).

Alt dette er beskrivende for noe av det vi holder på med, men de er bare fragmenter av sannheten om hva vi handler om. Jeg kunne fortsatt med en lang rekke utsagn som ville si noe om hva vi er.

For meg handler Frelsesarmeen om oppdraget vårt; og dette oppdraget er å bringe Jesu liv inn i samfunnet på alle nivå: i nærmiljøet, byen og nasjonen. Vi kan gjøre det gjennom en Fretex-butikk, et prosjekt som bekjemper fattigdom, et hornorkester, en menighet eller på en måte som vi ikke har tenkt på enda. Det er derfor Frelsesarmeens oppdrag får så mange forskjellige uttrykk.

I de siste tjue refleksjonene har jeg godt litt dypere inn i General Brian Peddles ‘Kall til oppdrag – NÅ!’. Faren med alt vi gjør, er at vi kan fortsette å gjøre det også etter at vi har mistet fokus på oppdraget. Butikken, prosjektet, hornorkesteret, korpset, eller et av alle de andre uttrykkene eller formene - kan bli viktigere enn oppdraget.

For mange år siden var jeg leder i et stort, ganske tradisjonelt Frelsesarme-korps (1). I et møte hvor de fleste korpsets medlemmer var til stede, sa jeg følgende i talen min:

«Dersom det var mulig for Gud å dø, og han bestemte seg for å dø, ville det ta minst tre år før korpset oppdaget det! Derfor ville vi fortsatt å gjøre det vi gjør som om ingenting viktig hadde skjedd». 

Det var på en måte en ‘vekker’, og tilbakemeldingen etterpå kom fra hele skalaen av følelsesmessige uttrykk. En ung soldat kom til meg og sa: «Først tenkte jeg, du har rett, og jeg syntes det var skremmende. Men da tenkte jeg: Dersom Gud virkelig døde, stoler jeg på at Jostein sikkert ville oppdaget det, og jeg er sikker på at han vil fortelle det til oss!» På en måte presenterte han det som en vits, men jeg følte også at han hadde tatt alvoret i budskapet. 

Hele tiden trenger vi å bli minnet om ‘mission first!’ – ‘oppdraget først!’. Det har Generalen minnet oss om, og vi må minne hverandre om at: «Vi må spre Jesu liv akkurat der vi er!». Oppdraget er ikke noe vi gjør, men noe vi lever.

Jeg gjentar det jeg kunne sagt og sikker sa til den unge soldaten for mange år siden:

«Gud er ikke død, han vil aldri dø, han overvant døden, stod opp fra graven. Han lever i dag - og i deg!» (2)

Dagens ‘manna’:

Lev oppdraget!

... og ha en velsignet sommer
--------------------------------------------

(1) I Frelsesarmeen kaller vi menighetene våre for korps. Korps kommer fra Latin og betyr kropp. Dette passer godt sammen med Bibelens undervisning om at vi er Jesu kropp - det betyr at vi er 'menighet' hele tiden. Man går ikke inn og ut av en kropp! 

(2) Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 2Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen... Efeserbrevet 1:18-20

Vår tids største utfordring?

I Frelsesarmeens internasjonale erklæring står det at oppdraget er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering (1). I generalens kall til å inkludere alle, blir vi igjen minnet om denne viktige delen av erklæringen (2). Inkludering stod definitivt sentralt i Jesu forståelse av sitt eget oppdrag:

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.
Johannes 6:37

Jesus sier at han ikke vil støte bort den som kommer til ham. Likevel er det noen som går bedrøvet bort. Det skjedde med den rike unge mannen som kom til Jesus og spurte hva han skulle gjøre for å få evig liv. Han bekreftet at han hadde holdt budene, men noe manglet. Jesus kommer så med en utfordring: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (3).

Den utfordringen ble for stor for den unge mannen for ‘han eide mye’. Jesus tar imot alle. Det var ikke Jesus som støtte den unge mannen bort. Det var hans eget valg. Noen vil si at den unge mannen ble diskriminert fordi han var rik siden han ikke kunne følge Jesus slik som disiplene gjorde. Men jeg er overbevist om at han visste at han var elsket og akseptert. Utfordringen for ham var at et valg også innebærer å velge bort noe. Det har ikke endret seg på 2000 år:
Når jeg gjør et valg, velger jeg også bort noe annet. Når alle aller helst vil ha alt, blir det vanskelig å velge. Er det vår tids største utfordring?

Dagens ’manna’:

Jesus vil aldri støte noen bort!

------------------------------------------------
(1) Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse og en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen. Tjenesten er motivert av Guds kjærlighet. Oppdraget er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering.
(2) Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.
(3) Matteus 19:21

Er navnet 'Jesus' en form for 'mantra'?

«Mantra» er en lyd som brukes innenfor hinduisme og buddhisme. Lyden skal realisere en tanke eller hensikt. Selve ordet har flere betydninger, som f. eks. bønn, hymne eller trylleformel. Det er gjentakelsen av lyden eller ordet som er ment å skulle utløse virkningen.

Det er interessant at Jesus gjentatte ganger snakket om bønn i hans navn. 

Her er et eksempel: 

Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Johannes 14:14

Det er veldig tydelig at de første kristne hadde tatt til seg denne undervisningen og praktiserte den. De trodde at Jesus var blant dem når de var samlet i hans navn (1). De forkynte at undre skjedde ved troen på Jesu navn (2). De døpte i Jesu navn (3), og de forkynte at det ikke var frelse i noe annet navn (4).

Likevel er det ingenting som tyder på at de brukte navnet som en form for mantra. Navnet hadde kraft utelukkende når det ble brukt i troen på ham som bærer navnet. Dersom det blir brukt utenfor en slik sammenheng, kan det fungere mot sin hensikt, som for eksempel i fortellingen om åndemanerne som eksperimenterte med navnet (5).

Jeg sier ofte «Jesus», men ikke som en hellig lyd eller en magisk formel som skal få meg i kontakt med en guddom som befinner seg utenfor meg, eller i meg. Jeg bruker navnet fordi det symboliserer alt det Gud står for. Det er ved det navnet Far blir herliggjort. Det bekrefter at jeg tror på ham og alt han har gjort for meg – og det gir meg trygghet for at troen er knyttet til hans navn og ikke til mitt. 

Når General Peddle minner oss om at oppdraget vårt er 'å møte menneskelige behov i Jesu navn' (6) - er det noe helt annet enn å tilføye en 'hellig lyd' - oppfordringen går rett til hjertet av det oppdraget Gud har gitt oss. Når fokuset er på dette oppdraget, verken kan eller skal noe gjøres uten ved hans navn.

Dagens 'manna':

I Jesu navn alene!

--------------------------------

(1) Matteus 18:20

(2) Apostelgjerningene 3:16

(3) Apostelgjerningene 2:38

(4) Apostelgjerningene 4:12

(5) Apostelgjerningene 19:13-16

(6) General Peddle: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i Jesu navn uten diskriminering.

Hva betyr ‘respekt’?

Jeg trenger ikke å bruke mange minutter på sosiale medier og lese meldinger og kommentarer før jeg begynner å lure på om vi helt har glemt hva respekt betyr. 

Men i dag vil jeg dele noen tanker om hva ordet betyr, knyttet til kallet vi har til å vise respekt. (1). Ordet kommer fra det latinske respicere, som betyr "se tilbake på" eller "se igjen". 

For meg har dette minst to betydninger:

1. Å se en person og la ham føle seg ‘sett’ igjen og igjen.
2. Å behandle en person på en slik måte at jeg kan møte ham igjen uten å skamme meg.

Når Magna, kona mi, for mange år siden skulle finne et navn på aktivitetsskole-prosjektet vi har i Øst-Europa, valgte hun navnet "See me!". Når barn blir sett og anerkjent, vokser de og modnes fordi de føler seg respektert. Hvis de ikke blir sett, vil de forsøke å tiltrekke seg oppmerksomhet, ofte på måter som ikke nødvendigvis er gode. Svært ofte vet de at det de gjør ikke er bra, men ingenting er verre enn å føle seg ignorert og utestengt.

Voksne er i virkeligheten bare barn som har vokst opp. Vi trenger fortsatt å bli sett, og mekanismene vi bruker når vi føler oss ignorerte, ligner ofte på de vi brukte som barn.

Jeg vet at Herren er min hyrde (2) og at han ser på meg. Jesus kalte seg den gode hyrde (3), og som Gud sendte ham inn i verden, sender Jesus oss (4). Dette betyr at en av rollene som hører til disippeloppdraget, er å være hyrder = folk som ser andre, og ved å se viser vi respekt og inkluderer.

Herren skuer ned fra himmelen,
han ser alle mennesker.
Salme 33:13

'Manna' for i dag:

... og vi er hans øyne her på jorden

----------------------------------
(1) General Peddles kall: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.
(2) Salme 23
(3) Johannes 10:11
(4) Johannes 20:21

Jeg er inkludert

Jeg skal hjem til kongress og gleder meg til det. Spesielt ser jeg fram til ‘langbordet’ som skal dekkes på Youngstorget. Et bord som er åpent for alle. Et bord hvor alle som vil kan få lov til å sette seg ned, dele maten og fellesskapet. Det er noe guddommelig med bordfellesskapet. Trygve Skaug fanget det på en vakker måte i sin korte refleksjon på skjærtorsdag (1):

Så tok han hjertet mitt
like etter måltidet
takket
velsignet hjertet og sa
dette er mitt hjerte
som skal banke og brenne
for alle dem som ikke trodde
at det var plass for dem
rundt bordet her
kom for alt er ferdig
kom det er her du hører hjemme

På en flott måte illustrerer dette enkle verset innholdet i General Peddles ‘Kall til å inkludere!’ (2). Å inkludere mennesker er en hjertesak. Vi kan ha det som slagord, vi kan forkynne det fra prekestolene våre, vi kan dekke et bord i hovedgata, men folk som føler at de er på "utsiden", gjennomskuer med en gang om det kommer fra hjertet eller ikke. I likhet med omsorgen jeg skrev om i forrige uke, har også inkludering en pris - Jesus definerte denne 'prisen' i det "nye" budet sitt:

Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
Johannes 13:34b

Dagens 'Manna':  

Som Jesus har inkludert meg, skal jeg inkludere andre

------------------------------------------
(1) Jesu siste måltid: Lukas 22:7-20
(2) Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i hans navn uten diskriminering.

* Illustrasjonsfoto - gatebord i Fredrikstad 

The loser takes it all! *

ABBA gjorde teorien 

‘The winner takes it all!’ 

til en slager.

Noen ganger føles det slik, og i et verdslig perspektiv ser det ut til å være en etablert sannhet. Det finnes også empiriske støtte for at et barn som vokser opp i en dysfunksjonell familie som ikke makter å gi tilstrekkelig omsorg, er det større sannsynlighet for at den dårlige starten vil påvirke muligheten for å få et like ‘godt liv’ som et barn som vokser opp i en omsorgsfull og velfungerende familie. Det er viktig å huske at funksjonalitet og omsorg ikke er avhengig av rikdom, men fattigdom kan påvirke foreldrenes evne til å gi tilstrekkelig fysisk omsorg for et barn.

Jeg vil være den første til å innrømme at denne verden er urettferdig. Når vi bor i det fattigste landet i Europa, ser jeg denne virkeligheten hver eneste dag, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer med det. Hvordan kan jeg da våge å hevde at ‘taperen tar alt!’?

Jeg våger påstanden fordi det er et åndelig prinsipp. Jesus lærte at jeg finner livet mitt ved å miste det (1). Jeg tror at Gud har skapt meg til å ha fellesskap med seg selv, men han har også betrodd meg kontroll over mitt eget liv. Måten å finne livet mitt i Ham, er ved å overgi kontrollen over livet til ham – når det skjer, mister jeg livet, men finner det umiddelbart igjen i Ham. Det siste Jesus sa før han døde var: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (2) - han mistet livet, overvant døden og fant livet - ikke bare for sin egen del, men for alle som tror.

At ‘taperen’ tar alt, blir også bekreftet i dette verset:

«Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle.»
Kolosserbrevet 3:11

Men selv i nasjoner som kaller seg kristne, sliter også enkelte menigheter og individuelle kristne med grådighet. Grådighet blir tradisjonelt plassert som en av de syv dødssyndene. Jeg tror den er årsaken til de fleste problemene vi står overfor i verden i dag. Det inkluderer onder som kriger, fattigdom og klimakrise. Jeg er overbevist om at hvis vi som individer, lokalsamfunn og nasjoner var villige til å ‘miste’ og ‘tape’ gjennom å gi i stedet for å kreve og hamstre, ville alle mennesker finne et bedre liv.  Når det skjer, blir vi alle vinnere.

Så ‘ja’, jeg tror at ‘taperen tar alt!’

Dagens ‘manna’:

Vi vinner ved å miste!

-----------------------------------------
* Taperen tar alt - se 'Det svakeste laget' - og 'kallet til aktiv omsorg'

(1) Matteus 16:25
(2) Lukas 23:46

Det svakeste laget!

«Hvilket lag er det beste?» spurte pappaen min et av barnebarna. Selvfølgelig svarte tiåringen at det var hjemmelaget «Viking» - og fortsatte med en lang forklaring på hvorfor de var så mye bedre enn gjestene. «Da kan du heie på Viking, så kan jeg heie på gjestene» sa farfar på vei til kampen. «Hvorfor det?» spurte sønnesønnen som begynte å bli bekymret. «Fordi det svakeste laget trenger noen som heier på dem også!» svarte farfar.

Det var sikkert sagt med et glimt i øyet, men det beskriver også grunnholdningen som pappa hadde: Alltid vær på lag med de svakeste!

Da Jesus døde på korset, døde han ‘på’ det svakeste laget med en røver på hver side. Men han døde også ‘for’ det svakeste laget:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.’ Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matteus 9:12-13

Uttalelsen er Jesu respons til fariseerne som kritiserte ham for å spise sammen med tollere og syndere. Dersom Frelsesarmeen ikke lenger er til stede for de svake, har vi mistet synet av en viktig del av kallet vårt. Det er derfor General Peddle minner oss om å ta ansvar. Det innebærer en empatisk medfølelse med de svake som koster engasjement. Det betyr å forsvare de forsvarsløse, jobbe for rettferdighet, vise raushet og utføre handlinger som setter mennesker fri (1). Når vi gjør dette, begynner vi å lære hva ‘Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’(2) betyr. Da heier vi ikke bare på det svakeste laget – vi er på det svakeste laget – sårbare som Jesus selv, men vinnere av livet!

Dagens ‘manna’:

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet» (3) 

Velsignet påske!
-----------------------------------------
(1) Et kall til aktiv omsorg: Vi forsvare andre, jobbe for rettferdighet, vise raushet og aktivt bidra til å sette mennesker fri. NB Dette er den andre utfordringen i General Peddles kall til å "Ta ansvar"

(2) Jesus siterte Hosea 6:6
(3) 2 Korinterbrev 12:9

Hvor er alle de ‘store’ blitt av?

Jeg kalte ikke Hjørdis for ‘tante’ fordi vi var i slekt. Men for meg, som for alle barna i småbarn-klassen på søndagsskolen i Stavanger på slutten av 1950-tallet, var hun ‘tante Hjørdis’. Jeg vet ikke hvor mange år hun hadde hatt dette ansvaret, men jeg tror det må ha vært for størsteparten av livet. For meg var hun alltid en "gammel", men veldig viktig person. 

Fordi mamma og pappa reiste på ‘Krigsskolen’ for å bli offiserer, var jeg bare fire år gammel da vi flyttet fra byen. Likevel visste jeg at tante Hjørdis husket meg, ba for meg og hver gang vi kom til Stavanger på ferie, snakket hun med meg. Jeg vet at jeg var en av mange som nøt denne omsorgen. Jeg følte meg sett, elsket og bekreftet selv etter at jeg ble voksen og hadde blitt offiser selv. Tante Hjørdis ante sannsynligvis ikke at hun var en av de store i Guds rike, men når jeg leser det som Jesus sa, tror jeg at det var nettopp det hun var:

Jesus sa til dem:
«Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg.
Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
Lukas 9:48

Minnet om henne ble utløst av General Peddle's: ‘Kall til å nære og lære opp hver generasjon’ som er det første punktet under utfordringen om å ta ansvar (1). Takk og lov, det finnes fremdeles mennesker som er klare til å være engasjerte og forberedte på å ta ansvar for arbeid med barn i kristne forsamlinger. Utfordringen er at de allerede er på den røde lista over 'truede arter' – særlig når vi snakker om en langsiktig «tante Hjørdis-forpliktelse».

Det er ikke så vanskelig å få folk til å engasjere seg i en engangs-dugnad. Men i et ‘øyeblikk-samfunn’ (2), hvor fordelen med å ha en rekke valgmuligheter å velge mellom ser ut til å være den viktigste verdien å streve etter, trenger vi fortsatt mennesker som er villige til å si «Jeg er klar til å ta imot barn i Jesu navn!»

Dagens ‘manna’:

'Velkommen Jesus, velkommen hit!'

------------------------------------------
(1) Et kall til å nære og lære opp hver generasjon: Vi må påta oss ansvar for barn, unge voksne og kommende ledere - utruste, forberede, styrke og disippel-gjøre vår nåværende og framtidige Frelsesarme.

(2) På engelsk: "Instant society" - når engelsktalende sier "Instant coffee" sier vi "pulver-kaffe" - kanskje det forteller litt om øyeblikk-samfunnets evne til å pulverisere langvarig engasjement. 

Forvandling – ikke bare forandring

Evangeliet fører med seg mer enn bare forandring, det kommer med forvandling. Det er fordi livet det formidler, er ‘nytt’ liv. En person som mottar frelse, blir en ny skapning (1). Å ha tillit til evangeliet (2), inkluderer troen på at Guds ord er inspirert, det er ‘innblåst av Gud’ (3).

Det er kombinasjonen av evangeliet og Den hellige ånd som er den forvandlende kraften. Guds ord gir mange gode råd og lærer oss hvordan vi skal leve våre liv. Dette er bra, og kan til og med føre til forandring. Imidlertid er det en stor forskjell på å sminke fasaden og å la Ånden i Ordet ta seg av den indre forvandlingen.

Den forvandlingen skjer når Guds ord blir en del av meg og styrer hvordan jeg lever. Den utvendige ‘sminken’ kan ha mange kilder. Det Den hellige ånd gjør på innsiden danner et solid fundament for hele livet:

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
Matteus 7:24

Det er i Ordet det forvandlede livet har sitt utspring, det er der det forvandlede livet hviler, det er der det forvandlede livet vil stå fast midt i stormen.

Evangeliet og Ånden kan sammenfattes i ett ord, i ett navn: Jesus.

I ham, og bare i ham, kan jeg nå mitt gudgitte potensial.

Dagens ‘manna’:

I Ham!

-----------------------------------------------
(1) «den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» 

2 Korinter 5:17
(2) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(3) Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.
2 Timoteus 3:16-17
* Kilde: http://www.marketingjournal.org/the-continuous-transformation-imperative-john-hagel/

Formidling av liv

Når General Brian Peddle kaller Frelsesarmeen til ‘tillit til evangeliet’ (1), er det like mye et kall til alle som bekjenner den kristne troen. Paulus’ trosbekjennelse bekrefter evangeliets kraft:

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Romerne 1:16

Det er viktig å forstå at troen opererer på mange stadier.

I historien om kvinnen som hadde vært syk i tolv år (2), er det lett å oppdage flere av disse stadiene. Først leser vi at ‘hun hadde fått høre om Jesus’. Igjen bekrefter Paulus at «troen kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (3). Videre leser vi at ‘hun tenkte’. Dette er et viktig stadium, fordi det betyr at det du hører, må implementeres i livet ditt, og kvinnen tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

Men hvis det stopper der, forblir det bare en fin og trøstende tanke. Heldigvis tok kvinnen det neste skrittet: ‘hun handlet på det hun trodde’, hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen til Jesus. Hun opplevde øyeblikkelig helbredelse, men enda en gang: Hvis det hadde stoppet der, ville det bare blitt med denne helbredelsen.

Jesus visste dette, og derfor tror jeg at han ville at kvinnen skulle stå fram offentlig. Jeg tror at Jesus visste hvem som hadde rørt ved kappen, men han ville høre at hun sa det selv. Et veldig viktig stadium av tro er å bekjenne troen og det som har skjedd. Selv om kvinnen ‘skalv av redsel’, var hun klar til å ta dette skrittet og ‘hun fortalte alt som det var’. Jesus bekreftet henne med stadfestelsen: «Din tro har frelst deg!»

‘Tillit til evangeliet’ - betyr å gå gjennom trosstadiene som er nevnt ovenfor. Det handler om frelse; det handler om å formidle liv.

Dagens ‘manna’

Evangeliet formidler liv!

-----------------------------------------
(1) ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.
(2) Markus 5:25-34
(3) Romerne 10:17

Hva er relevant tilbedelse?

Hvis vi ser på menigheter som opplever vekst – er et av kjennetegnene at folk blir med fordi de opplever at møtene og tilbedelsen er relevant (2). Hvis jeg foretok en undersøkelse og spurte folk hva relevant tilbedelse er, er jeg sikker på at jeg ville få et bredt spekter av svar. Jeg antar at alder, kulturell bakgrunn, forventninger, relasjoner, balanse mellom å være mottaker og bidragsyter, ville vært noen av faktorene som påvirket responsen.

Jeg tror det er viktig å planlegge tilbedelse med alle disse faktorene i tankene. Men det er også viktig å huske det Jesus sa:

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Johannes 4:24

I dag bor jeg i en kultur som er veldig annerledes enn den jeg vokste opp i. På mange måter er jeg ikke kulturelt relevant i det hele tatt. Jeg kan ikke late som om jeg er en moldover, georgier eller fra en hvilken som helst annen kultur som skiller seg fra min egen. Men - jeg kan være ekte og sann i min tilbedelse. Jeg kan gjøre en innsats for å bygge relasjoner til mennesker jeg møter, og jeg kan be om at kjærligheten fra Jesus vil strømme gjennom meg til andre. Det jeg kan gjøre, er å oppmuntre de jeg har innflytelse over der jeg befinner meg til å være ekte og sanne i sin tilbedelse og benytte uttrykksformer som er relevante for mennesker i deres egen aldersgruppe og kultur.

For noen år siden hadde jeg kontakt med noen av medlemmene i ‘Sub Church’ i Oslo. De var hovedsakelig ungdommer kledd i svart skinn, med flere piercinger i ansiktet og tunge kjeder på klærne. Jeg kunne ikke identifisere med stilen de hadde, men jeg kjente meg hjemme i deres pasjon etter å nå nye mennesker med evangeliet.

I flere år satt jeg styret for KRIK Norge. Det medlemmene hadde felles, og sannsynligvis fremdeles har, var at de var unge, aktive i sport og hadde en kristen tro. I mer enn et tiår inviterte de den samme pensjonerte 'gamle' pastoren som hovedtaler til sommerleirene som samlet mange hundre ungdommer. Årsaken: Pastor Edin Løvås (1) var ekte, sann og full av lidenskap i sin kommunikasjon. Han formidlet liv.

Dagens ‘manna’:

Sannhet, kjærlighet og liv er relevant i alle kulturer.

--------------------------------------------

(1) Edin Løvås (1920-2014) - et sant og stadig relevant forbilde!

(2) General Peddles 'Kall til oppdrag!' NÅ innholder følgende opprop: 

ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.

Engasjer deg for andre!

De siste ti ukene har jeg fokusert på kallet 'Vær klar!', som er den første delen av General Brian Peddles "Kall til oppdrag"(1). 
I dag begynner jeg på del to som er kallet: 'Engasjer deg!' (2)

Her er noen sitater som forteller litt om hva et slikt engasjement innebærer: 

«Dere er mine vitner
og min tjener som jeg har utvalgt...»

… sier Herren.
Jesaja 43:10

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler…» 

... sier Jesu
Matteus 28:19

«Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt» ... sier Peter
Apostelgjerningene 4:20

Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» ... sier Johannes
Åpenbaringen 22:17

«Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» 
... sier John Wesley (3) 

«Andre!» 
...sier William Booth - og det sier egentlig alt!

Dagens ‘manna’:

Frelst for å frelse & Frelst for å tjene

---------------------------------
(1) Stå klar!

(2)  ENGASJER DEG!
ET KALL TIL Å TJENE: Å tjene andre skal ha høy prioritert i oppdraget vårt. Vi må verdsette offiserer, underoffiserer, soldater, tilhørige og juniorsoldater, og anerkjenner at også Frelsesarmeens mange ansatte og frivillige er en nøkkel i oppfyllelsen av oppdraget vårt.
ET KALL TIL TILBEDELSE: Vi skal feire Guds frigjørende kjærlighet gjennom vår tilbedelse, og finne kulturelt relevante uttrykk for vår lovsprining og takk når vi går ut for å ønske nye mennesker velkommen.
ET KALL TIL TILLIT TIL EVANGELIET: Når vi formidler de gode nyhetene, må vi anerkjenne evangeliets kraft til frelse og forvandling. Gjennom Den hellige ånds kraft kan mennesker bli befridd fra alt som hindrer dem i å nå sitt Gudgitte potensial.

(3) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382

* Bildet er fra Harold Hill’s FA-historie - en flott bok som anbefales.

Håp i helvete!

Det er mange år siden jeg møtte Willy for første gang. Han evangeliserte på gata om dagen, og om kvelden gikk han rundt med matpakker til dem sov ute.
Vitnesbyrdet hans var enkelt, men ekte: Fordi jeg kjente ondskapen og livet mitt var et helvete, trodde jeg at det også måtte være en himmel med en god Gud. Jeg søkte ham og fant Ham i Jesus"

Noen mennesker opplever helvete her på jorda. Det ble jeg minnet om da jeg igjen fikk møte noen av fangene som soner livstids-dommer i Moldova. En av dem, Vlad, ble tilhørig i Frelsesarmeen, og han ga meg et maleri som fikk meg til å tenke på Willys vitnesbyrd.

Vlads maleri

Vlad søkte Gud, og gjennom Jesus fant han Ham mens han var i 'helvete'. Mange av de andre innsatte har gjort det samme. 

Vlad under seremonien i fengselet

Det var noen som viste omsorg, og det er forsatt noen som bryr seg. Forrige uke skrev jeg at omsorg påvirker Guds 'NÅ'. Vlad vet hvor han lever, og det er ikke i 'helvete' selv om omgivelsene ikke har endret seg.

Vlad lever i Kristus! 

For ordens skyld, han har gitt meg tillatelse til å dele dette med dere. Fengselsmyndighetene har også gitt oss tillatelse til å ta bilder. Mange gode mennesker, også i fengselssystemet arbeider for bedre forholdene for fanger i landet. 

Det er til og med håp om at det vil bli lovendringer slik at de som soner livstids-dommer kan løslates før Gud tar der dem hjem til seg. Jeg og mange med meg ber og håper sammen med dem.  

Når jeg legger ut denne historien, håper jeg at du som går jeg en vanskelig tid, kanskje du til og med kaller det 'helvete', skal vite at det er alltid håp i Jesus Kristus: 

For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.Romerne 8:24-26

Dagans 'manna':

Det er håp!

Påvirket omsorg Guds 'NÅ'?

Da jeg var kadett i sesjonen 'Overvinnerne' i 1974-1976 i London, preget kampanjen 'For Guds skyld, vis omsorg!' fra slutten av 60-tallet fortsatt Frelsesarmeen i Storbrittania.

I 2019, nesten 45 år senere, feirer Armata Salvarii i Romania 20 års arbeid i landet. De har valgt  ordene 'Kjærlighet og omsorg' for å beskrive hva oppdraget vårt handler om.

Jeg tror at kjærlighet og omsorg vil påvirke Guds 'Nå', og enda en gang finner jeg støtte i Johannesevangeliet.

På grunn av sin kjærlighet og omsorg for Jesus, var det fem mennesker som ikke forlot ham i hans  mørkeste time. Blant de fem var Maria og Johannes. Den lille gruppen viste omsorg hele veien til foten av korset. Da Jesus så dem stå der, er jeg overbevist om at han brydde seg om alle fem, slik han har omsorg for hele menneskeheten. Men i den siste kampen i livet sitt, viste han hva omsorg handler om da han vendte seg til sin mor og til Johannes og ba dem om å ta vare på hverandre som mor og sønn.

Jeg er overbevist om  at gjensidig kjærlighet og omsorg påvirket det aller viktigste Guds 'Nå' i hele evigheten, nemlig Jesu rop:

"Det er fullbrakt"
John 19:30

Jeg er så glad i det norske ordet 'fullbrakt' - det sier så mye mer enn det engelske finished (ferdig). For meg er fullbrakt noe som er blitt helt, blitt oppfylt, blitt fullkomment. 

Gjensidig kjærlighet og omsorg gjorde at oppdraget Jesus skulle utføre ble fullkomment. Livet kan ikke eksistere uten kjærlighet og omsorg. 

Jeg kan ikke bry meg om andre, om jeg ikke kan motta omsorg, og jeg kan ikke elske om jeg ikke er i stand til å motta kjærlighet. Der kjærlighet og omsorg blir utløst, ser vi at Guds "Nå" går i oppfyllelse, og da kommer også oppfyllelsen av det totale oppdraget nærmere. Mer om dette neste uke.

Dagens 'manna':

For Guds skyld, vis omsorg!

Påvirket noen grekere Guds ‘NÅ’?

Hvis du har lest bloggene mine de siste ukene, vet du at svaret mitt er 'JA'. Jeg er overbevist om at alt Johannes tok med i beretningen sin, ble valgt med en klar hensikt:

Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
Johannes 20:30-31

Jeg tror ingenting havnet der ved en tilfeldighet. Selv om noe kan se ut som uvesentlig informasjon, har Johannes en så tydelig regi i fortellingen sin, at en tilsynelatende ubetydelig informasjon kan være avgjørende for forståelsen av hvem Jesus er, og hva hans frelse betyr.

Da Johannes tok med at Filip og Andreas fortalte Jesus om noen grekere som hadde sagt: «Vi vil gjerne se Jesus», virker det som om dette var et signal Jesus ventet på, for responsen hans var:

 «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.»
Johannes 12:23

Johannes forteller ingenting om at det ble et personlig møte mellom Jesus og grekerne, men jeg antar at de var i mengden av vitner til Jesu utrop og de påfølgende hendelsene.

Så hvorfor påvirket utsagnet «Vi ønsker å se Jesus» Guds ‘NÅ’?

Hensikten til Johannes var å formidle at evangeliet er for alle, ikke bare for Guds utvalgte folk. Grekere var synonymt med hedningefolkene (1). Når representanter fra disse folkegruppene uttrykte en lengsel etter å se 'Jesus' - tror jeg det var ledetråden Jesus trengte for å si «oppdrag utført!» = «timen er kommet!». Dette ble bekreftet av at jødene = Filip og Andreas fortalte Jesus om grekernes ønske. 

Ingenting er en sterkere hindring for å oppleve Guds 'Nå' enn rasisme. I dag påvirker denne ‘pesten’ til og med samfunn som bærer navnet ‘kristne’. Kombinasjonen er umulig fordi «i Kristus Jesus er ikke jøde eller greker» (2).

'Manna' for i dag:

Enhet i Kristus påvirker Guds 'NÅ'!

----------------------------------------

(1) Paulus delte denne troen: «evangeliet … er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker». Romerne1:16

(2) Galaterne 3:28a Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Påvirket nysgjerrighet Guds ‘NÅ’?

I serien av refleksjoner om Guds ‘NÅ’, har jeg kommet til den andre gangen Jesus sa: «Min tid er ennå ikke inne». Det sa han til brødrene sine som svar på oppfordringen om å reise til Judea til Løvhyttefesten (1). Jesus sa også til brødrene at de trygt kunne reise. De dro til Løvhyttefesten mens Jesus ble igjen i Galilea, og historien fortsetter:

«Men etter at brødrene hans var dratt opp til høytiden, dro han også selv av sted, ikke åpenlyst, men i hemmelighet.»
Johannes 7:10 

Hva i all verden var det som fikk Jesus til å forandre mening? Hva påvirket Guds ‘NÅ’ denne gangen?

Jeg tror svaret er finnes i det neste verset: Jødene lette etter ham under festen og spurte:

«Hvor er han?»

Det er sannsynlig at flere av jødene lette etter ham med feil motiv, men andre på festivalen ‘søkte’ ham fordi «Han er et godt menneske» (v 12).

Da Jeremia delte Guds budskap om fremtid og håp med folket i eksil, ga han dem også dette løftet:

«Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.» 
Jeremia 29:13-14a

Når mennesker er helhjertet og oppriktige når de søker etter Gud, tror jeg at de påvirker Guds NÅ. Jeg tror også at Han allerede er der, ‘men i hemmelighet’!

Dagens ‘manna’:

Gud er allerede der du er - i hemmelighet

-------------------------------------------
(1) Johannes 7:1-13
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Påvirket den samaritanske kvinnen Guds ‘NÅ’?

I forrige uke spurte jeg om Maria påvirket Guds nå. I dag drar jeg til Jakobs brønn i nærheten av Sykar i Samaria og følger samtalen mellom Jesus og en samaritansk kvinne. For Bibel-lesere er denne historien fra Johannes 4 velkjent, og som resten av Johannes evangelium har den så mange lag av sannheter, både åpenbare og skjulte, at den fortjener å bli lest igjen og igjen.

I et øyeblikk kan det virke som om Johannes latterliggjør kvinnens uvitenhet om det Jesus prøvde å fortelle henne. I neste øyeblikk antyder han at kvinnen faktisk skjønte åndelige sannheter som for den skriftlærde Nikodemus virket som utilgjengelige mysterier. Det er derfor jeg elsker Johannesevangeliet og ser det som et mesterverk både i Bibelen og litteraturen generelt.

Da Jesus snakket om vannet han kan gi, svarte kvinnen: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.» I mange år både tenkte og underviste jeg at hun ikke forsto hva Jesus snakket om. Men hva om hun faktisk forsto?

Det er sannsynlig at Jakobs brønn hadde en religiøs betydning. Kan det være en del av kvinnens ‘religiøse tørst’ gjorde at hun kom helt til denne spesielle brønnen? Når jeg ser hele samtalen under ett, tror jeg det er slik det henger sammen. I så fall hadde hun faktisk forstått, og jeg skylder henne en unnskyldning.

Da kvinnen senere spurte hva som er rett sted å tilbe Gud, tror jeg at Jesus visste at hun var i ferd med å forstå hva tilbedelse egentlig handler om, og han svarte:

«Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Johannes 4:23

Så, ja, jeg tror at kvinnen har påvirket Guds nå. Jesus sa «Men den time kommer» - som peker på framtiden. Men fordi kvinnen hadde ‘sett’ noe mer enn det religiøse, og trodde det var sant, kunne Jesus fortsette med å si: «ja, den er nå».

Dagens ‘manna’:

Min tro på hva Gud har vist meg, påvirker hans ‘NÅ’!

----------------------------------------------
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

Påvirket Maria «Guds ‘NÅ’»?

Jeg stiller dette spørsmålet i sammenheng med kallet til å være 'kamp-klar' NÅ (1). Det er ingen tvil om at Marias rolle ble viktig da hun sa 'ja' til å bære fram Guds Sønn. Det at hun var klar til å påta seg oppdraget, kan ha påvirket Guds NÅ i forbindelse med Jesu fødsel. Men i dag vil jeg fokusere på den rollen Maria hadde i Jesu første under.

Mirakelet fant sted under bryllupet i Kana. Da Maria hørte den pinlige nyheten om at verten hadde gått tom for vin før bryllupsmottakelsen var over, tok hun saken opp med sin sønn. Og på en litt brå måte avviste Jesus henne og sa:

«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»Johannes 2:4

Da Jesus sa: «Min time er ennå ikke kommet.» - forteller det meg at han fortsatt ventet på sin Fars 'NÅ'. Hva fikk Jesus til å endre mening?

Jeg tror at det var Maria - ikke ved å ta opp spørsmålet en gang til med Jesus, men  å gi tjenerne ordre: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Maria hadde ikke sett Jesus utføre noen mirakler, men hun hadde bevart mange ord om ham i hjertet. Hun trodde på ham, og hun viste det i handling og i ord. En slik tro berører en sønns hjerte. Slik Maria i tro, bar Jesus fram til fysisk fødsel, førte hennes tro og kjærlighet til at han ble født inn i det oppdraget Jesus hadde kommet for å utføre.

Jeg er overbevist om at tro og kjærlighet fortsatt berører Sønnens hjerte.

Dagens 'manna': 

Tro og kjærlighet kan forvandle 'NÅ' til Guds rette øyeblikk.

Jeg vil følge opp med flere tanker om hvordan vi kan påvirke Guds 'NÅ' i de neste bloggene. (2)
------------------------------ 

(1) Se; Vet du hva bønn er?
(2) Se: Tiden er NÅ
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"

‘Kunsten å vente’ – en viktig strategi

En del av det å være ‘kamp-klar’* er å respondere på Ånden. Jesus begynte å undervise om Den Hellige Ånd tidlig under opplæringen av disiplene. Jesus sa klart at Den hellige ånd er den beste gaven som Faren hans kan gi:

«Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»
Lukas 11:13

Da jeg første gang opplevde Den hellige ånd som en reell kraft i livet mitt i 1972, ble dette verset et av mine favoritt vers. Da jeg noen år senere ble pappa, ønsket jeg selvfølgelig det beste for barna våre. Det førte til at verset opplevdes enda sterkere.

Utfordringen er at Gud aldri griper inn privatlivet til barna sine uten at de selv vil. Vi må be ham om å gi oss Den Hellige Ånd. Det akkurat det Jesus lærte disiplene sine. Derfor kan det virke rart at han like før han for opp til himmelen, sa:

«Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…»
Apostelgjerningene 1:4-5

Men dette er bare rart hvis jeg tenker at "kunsten å vente" som en passiv strategi. Det er vanskelig å forestille seg noe mer aktivt enn barn som venter på det øyeblikket når julegaver skal pakkes ut. Venting kan i Bibelen ofte knyttes til forventning, det er fordi jeg venter på at noe skal gå i oppfyllelse i livet mitt. Da ligger det en kraft også i selve ventingen. Til og med Jesaja hadde oppdaget det: ”Den som venter på Herren, får ny kraft”(1).

Gud har overlatt til meg og mitt initiativ til å ta imot Den Hellige Ånd. Strategien er å be og vente i ‘forventning’ - tross alt ble Gud allerede ferdig med sin del av løftet den dagen han øste ut Den hellige ånd over alle mennesker.

'Manna' for i dag:

Jeg forventer at Den hellige ånd skal tale og lede - NÅ!

--------------------------------------

General Brian Peddle: 

«Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kamp-klare’ nå. At dette kallet haster kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.» 

(1) Jesaja 40:31
NB - blogginnlegget er knyttet til General Brian Peddles "Kalt til oppdrag NÅ"