Er navnet 'Jesus' en form for 'mantra'?

«Mantra» er en lyd som brukes innenfor hinduisme og buddhisme. Lyden skal realisere en tanke eller hensikt. Selve ordet har flere betydninger, som f. eks. bønn, hymne eller trylleformel. Det er gjentakelsen av lyden eller ordet som er ment å skulle utløse virkningen.

Det er interessant at Jesus gjentatte ganger snakket om bønn i hans navn. 

Her er et eksempel: 

Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Johannes 14:14

Det er veldig tydelig at de første kristne hadde tatt til seg denne undervisningen og praktiserte den. De trodde at Jesus var blant dem når de var samlet i hans navn (1). De forkynte at undre skjedde ved troen på Jesu navn (2). De døpte i Jesu navn (3), og de forkynte at det ikke var frelse i noe annet navn (4).

Likevel er det ingenting som tyder på at de brukte navnet som en form for mantra. Navnet hadde kraft utelukkende når det ble brukt i troen på ham som bærer navnet. Dersom det blir brukt utenfor en slik sammenheng, kan det fungere mot sin hensikt, som for eksempel i fortellingen om åndemanerne som eksperimenterte med navnet (5).

Jeg sier ofte «Jesus», men ikke som en hellig lyd eller en magisk formel som skal få meg i kontakt med en guddom som befinner seg utenfor meg, eller i meg. Jeg bruker navnet fordi det symboliserer alt det Gud står for. Det er ved det navnet Far blir herliggjort. Det bekrefter at jeg tror på ham og alt han har gjort for meg – og det gir meg trygghet for at troen er knyttet til hans navn og ikke til mitt. 

Når General Peddle minner oss om at oppdraget vårt er 'å møte menneskelige behov i Jesu navn' (6) - er det noe helt annet enn å tilføye en 'hellig lyd' - oppfordringen går rett til hjertet av det oppdraget Gud har gitt oss. Når fokuset er på dette oppdraget, verken kan eller skal noe gjøres uten ved hans navn.

Dagens 'manna':

I Jesu navn alene!

--------------------------------

(1) Matteus 18:20

(2) Apostelgjerningene 3:16

(3) Apostelgjerningene 2:38

(4) Apostelgjerningene 4:12

(5) Apostelgjerningene 19:13-16

(6) General Peddle: Et kall til å inkludere: Vi må være forbilledlige når gjelder å behandle alle mennesker med respekt og omsorg, og huske at oppdraget vårt er å møte menneskelige behov i Jesu navn uten diskriminering.

The old has gone, the new is here!

NORSK
When I opened www.biblegateway.com this morning, the Verse of the Day contained the words I have chosen as a headline. The Bible has many verses that are fitting for New Year’s Day, however, I can’t recall that I have used this verse at the start of a new year before.

Only few minutes before I read the verse I was listening to a radio-reporter asking people on the street about their New Year's resolutions. One man said something like this: “I want to let the one whose birth we have just celebrated take more control over my destructive thoughts and words – I am saved, you see!” – I think the man knows the reality of the verse:

Therefore, if anyone is in Christ, the new creation has come: The old has gone, the new is here!
2 Cor 5:17

It is all about living the new life in Christ. This is the ‘momentum’ I want to keep in our mission as we go forward into every new day, every new week, every new year – it is the new life! 

‘Manna’ for today:

The new life in Christ is already here, let’s live it!

------------------------------
In 2018 it is my intention and desire to blog weekly in several languages. The weekly blogs will be published on Saturdays, and the first one will be published on 6 Jan. “Now that we’re on the right track, let’s stay on it.” Phil 3:16 (MSG)

Jesus-begeistring

Jeg ønsker å skape Jesus-begeistring hver eneste dag, og i dag håper og ber jeg om masse Jesus-begeistring. Vi åpner formelt det nye hovedkvarteret for Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa om noen timer. Det er fint besøk. Stabssjefen, kommandør William Roberts, er kommet fra det internasjonale hovedkvarteret for å foreta innvielsen. Og – enda viktigere er det åndelige bygget: Vi ønsker velkommen seks nye kadetter i sesjonen «Glade forbedere». To fra Georgia, to fra Ukraina, en fra Russland og en fra Moldova.

En som aldri klarte å skjule sin Jesus-begeistring, var Peter. Det ble veldig synlig etter den store fiskefangsten ved Tiberiassjøen:

Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen.
Joh 21:7 (1)

Jeg liker villskapen til Peter. Ingenting skal stoppe ham fra å komme fram til Jesus. Det er nesten noe desperat ved det han gjør – og jeg elsker det. Ingenting inspirerer meg mer enn ekte begeistring. Det smitter. Hadde jeg vært i båten, tror jeg hadde kastet meg i sjøen jeg også. Heldigvis var det med noen av de litt mer «sindige», som sørget for at fangsten kom til land. Mer om det i morgen, men i dag er det feiring. Jeg ber om en Jesus-feiring som skaper begeistring!

Dagens ‘manna’:

Verden trenger å se mer Jesus-begeistring!

-------------------------------
(1) Se også "Stol på Gud og møt på jobben!"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Å vite hvor han er!

Da ungene var små, hendte det ved noen få anledninger at vi kjente følelsen av panikk da vi et øyeblikk ikke visste hvor en av dem var. Heldigvis var de aldri langt unna, selv om i hvert fall én har et dramatisk minne av ikke å finne mamma og pappa på et lite kjøpesenter. Det skal ikke mange minuttene med separasjon før både barn og voksne kjenner den vonde følelsen når vi ikke finner hverandre – hvor i all verden?

«Maria løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
Joh 20:2

Hvor er du nå Jesus?

Jeg tror mange har stilt det spørsmålet. Kanskje noen stiller det ofte? Det har nok hendt at jeg har stilt det selv også, men relativt sjelden de siste drøye 20 årene. Retorisk har det nok skjedd også i denne perioden – gjerne i forbindelse med katastrofer som for eksempel flyktningekatastrofen vi opplever i Europa i dag. Men jeg stiller ikke spørsmålet til ham, for jeg vet hva svaret hans er – det kommer til slutt i dagens refleksjon.

                                             
I begynnelsen av tenårene løp jeg litt orientering. Det var en sport som passet

meg bra, for hodet har alltid hatt en tendens til å løpe fortere enn beina. Men det hendte noen ganger at beina var raskere enn hodet, og jeg lurte på «Hvor er jeg nå?» Da måtte jeg alltid tilbake til det siste sikre orienteringspunktet, og fortsette derifra.

Jeg tror det ligger en åndelig lekse i den taktikken. Når Jesus blir «borte», er det viktig å vende tilbake til siste sikre orienteringspunkt og fortsette derfra. Det var faktisk det som ble strategien til Maria også – hun vendte tilbake til graven.

Grunnen til at jeg ikke stiller spørsmålet «Hvor er du nå, Jesus?» er fordi at jeg lever livet mitt på et sikkert orienteringspunkt. Jeg er nemlig helt overbevist om at jeg er i ham, og ham er i meg. Derfor våger jeg heller ikke å stille ham spørsmålet i katastrofer, for svaret hans er ganske enkelt: «Hvor er du nå, Jostein?» Det er så enkelt, men likevel sant for den som tror.

Dagens ‘manna’:

Han er der jeg er!

------------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Mantra?

«Mantra» er en lyd som brukes innenfor hinduisme og buddhisme. Lyden skal realisere en tanke eller hensikt. Selve ordet har flere betydninger, som f. eks. bønn, hymne eller trylleformel. Det er gjentakelsen av lyden eller ordet som er tenkt at skal utløse virkningen.

Det er interessant at Jesus gjentatte ganger snakket om bønn i hans navn, slik jeg også stanset for i gårsdagens refleksjon:

Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.
Joh 14:14

Det er veldig tydelig på de første kristne at de hadde tatt til seg denne undervisningen og praktiserte den. De trodde at Jesus var blant dem når de var samlet i hans navn (Matt 18:20). De forkynte at undre skjedde ved troen på Jesu navn (Apg 3:16). De døpte i Jesu navn (Apg 2:38), og de forkynte at det ikke var frelse i noe annet navn (Apg 4:12).

Likevel er det ingenting som tyder på at de brukte navnet som en form for mantra. Navnet hadde kraft utelukkende når det ble brukt i troen på ham som bærer navnet. Dersom det blir brukt utenfor en slik sammenheng, kan det fungere mot sin hensikt, som for eksempel i fortellingen om åndemanerne som eksperimenterte med navnet (Apg 19:13-16).

Jeg sier ofte «Jesus», men ikke som en hellig lyd eller en magisk formel som skal få meg i kontakt med en guddom som befinner seg utenfor meg, eller i meg. Jeg bruker navnet fordi det symboliserer alt det Gud står for. Det er ved det navnet Far blir herliggjort, for det bekrefter at jeg tror på ham og alt han har gjort for meg – og det gir meg fred at troen er knyttet til hans navn og ikke til mitt.

Dagens ‘manna’:

Jesus – navnet over alle navn!

-------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Finnes det noen som er som aldri har vært?

Spørsmålet er interessant fordi det ved første øyekast virker utenkelig. Jeg er og jeg vet at jeg også har vært. Livet mitt startet en gang rundt månedsskiftet september/oktober 1955 og ni måneder senere så jeg dagens lys. Alt som eksisterer ble en eller annen gang i «historien» til – i går var vi altså, men i dag er vi.

Jesus topper dialogen med jødene med et utsagn som i deres ører var ren blasfemi:

«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
Joh 8:57-58

I denne sammenheng har Jesus aldri vært – han er den evige «jeg er». Derfor «er» han før Abraham var. For jødene er dette ensbetydende med Jahve.

Nå er det ikke slik at Johannes aldri omtaler Jesus i fortid. Allerede i prologens begynnelse skriver han: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Joh 1:1), og i Åpenbaringen uttrykker han det slik: «Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige» (Åp 1:8).

Men avslutningen på denne dialogen er et klimaks. Med denne uttalelsen røpes det at det er Gud selv som åpenbarer seg i Jesus.
Jeg var, er og blir i Jesus.

Dagens ‘manna’:

Fordi han er, er jeg.

-------------------------------
* Elvis var i studio og spilte inn denne plata da jeg så dagens lys.
 Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Slik mennesker gjør

Som eldstebror la jeg godt merke til hva mine tre yngre søsken sa. Jeg hadde sikkert moro av det første gang jeg hørte det, og de beste minnene har jeg hatt glede av mange ganger siden. Torunn fikk «gjennomgå» i et minne som jeg brukte i talen i kongressen – og jeg tror jeg er tilgitt. I dag tenker jeg på min bror, Kjartan. Han fant på veldig mye rart som gutt. Inspirasjon hentet han blant annet hos «heltene» i bøkene til Astrid Lindgren, og hadde Astrid Lindgren fått anledning til å møte Kjartan, tror jeg at inspirasjonen hadde blitt gjensidig.
 
«Kjartan, det er ingen som gjør sånn!» sa mamma. «Jo, jeg!» svarte Kjartan.
Det kommer jeg aldri til å glemme. Jeg ler av det fortsatt og Kjartan er fortsatt Kjartan – halleluja! 

Men er det noe vi mennesker gjør som alle gjør?

«Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen»
Joh 8:15

Alle mennesker dømmer ut fra naturlover, bevisste og ubevisste normsystem og gjeldende lover og regler i det samfunnet hvor vi lever våre liv. Ut fra konteksten er det tydelig at Jesus ikke dømmer noen på grunnlag av disse. For på en eller annen måte har vi alle forbrutt oss – «vi er alle skyldige» sier Paulus, og det er vi fordi vi ser, sier Jesus*.

Jesus forholder seg til lover som gjelder i Guds verden. De er på mange måter «strengere» enn våre, men de forvaltes med et tilbud om nåde.

Dagens ‘manna’:

Guds tanker er ikke som våre tanker**

-------------------------------------------
* Også det har Johannes fått med seg: Joh 9:41 – Paulus skriver om dette i Rom 3 
** Jes 55:8
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Kun én igjen

«Six down, five to go!» sa General Eva Burrows da jeg var hennes privatsjåfør under kongressen i 1991. Hun refererte til antallet prekeoppdrag i løpet av fem hektiske sommerdager. Jeg har aldri tvilt på at Eva Burrows elsket det hun holdt på med, men jeg tipper likevel at det var en god følelse når det kom så langt at hun kunne si: «Kun én igjen!»

Jeg fikk ikke sagt det til henne, men jeg har sagt det til flere som har vært gjennom en maraton av forkynnelse: «Vel gjort – du gode og tro tjener!». Jeg tror det hadde vært godt for henne å høre det!

En fallen kvinne hadde sikkert også tellet ned til det var kun én igjen:

Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Joh 8:9b

Hvilke tanker for gjennom hodet hennes?

Jeg regner med at det gikk et rykte om at Jesus hadde påberopt seg enhet med Gud og at kvinnen visste dette. Dersom det var sant, var han uten synd, og da kunne han kaste den steinen som ingen av de skriftlærde vågde å kaste.

Skulle han gjøre det helt alene?

Ja, det var akkurat det Jesus skulle gjøre. Han skulle gjøre det helt alene. Det ingen andre kunne gjøre, det gjorde han også i møtet med den falne kvinne. Han tok hennes plass, slik han tok Eva Burrows plass og min – mer om det i morgen!

Dagens ‘manna’:

Jesus alene er nok!

--------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

En gang til

Det er viktig å ikke gi opp. Så lenge det er håp om å oppnå et ønsket resultat, er det viktig å forsøke en gang til. Jesus visste det, og i møte med skriftlærde med makt og rett til å henrette en fallen kvinne, gjentok han en underlig handling:

Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
Joh 8:8

Jeg har kalt det en ”nådepause”, men ligger det flere beskjeder i handlingen?

Jesus som påberopte seg enhet med Faderen, bøyer seg ned. Kan det ha gitt de skriftlærde assosiasjoner til profeten Jesaja som skrev: «Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust» (Jes 57:15).

For Johannes har dette vært et viktig motiv fra første setning i evangeliefortellingen. Jesus er den nedbøyde Gud ”in persona”, og nå er han på den falne kvinnens side.
 
Vi vet ikke hva Jesus skrev – det kunne vært sitatet fra Jesaja eller nesten hva som helst. Ethvert forslag blir utelukkende spekulasjon. Men jeg vil likevel tillate meg en liten spekulasjon, men det blir i morgen.

Dagens ’manna’:

Jesus åpenbarte Gud som er hos dem som er bøyd ned.

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ryktebørsen

”Kirkebakken” er en viktig del av norsk kulturhistorie. Det var gudstjenesten som førte folket sammen. Den hadde en viktig dannelsesfunksjon, primært i forhold til den kristne fostringen, men også til å spre allmennyttig informasjon.

Historiebøkene bruker begrepet ”potetprest” for å vise hvor viktig prestene var for å spre informasjon om den nye, næringsrike planten på slutten av 1700-tallet og framover. 

Lekmannsbevegelsen, med Hans Nielsen Hauge i spissen, bidro også til et fokus på at gudsliv og ”næringsliv” kunne gå hånd i hånd. 

Men ”kirkebakken” hadde også funksjon som uformell informasjonskanal. Det spurtes nytt og rykter ble delt – på godt og vondt.

Slik har det alltid vært – også da jødene på Jesu tid samlet seg til sine høytider:     

Og det var mye snakk om ham blant folk. Noen sa: «Han er et godt menneske.» «Nei, han fører folket vill!» sa andre. Men ingen snakket åpent om ham, for de var redde for jødene.

Joh 7:12-13

2000 år senere skaper han fortsatt diskusjon. Han utfordrer alle – inkludert sin egen kirke. Han har levd (og lever). Han har undervist (og underviser). Han har vært tydelig (og er det fortsatt). I møte med ham er det umulig å forholde seg nøytral. Det er derfor at to milliarder mennesker fortsatt engasjerer seg for ham og det han sto for. Som en 1 av 2000.000.000 vil jeg bidra til at ryktet om ham holdes levende også i 2014, men da som noe mer enn ”et godt menneske”. Selv om godheten utfordrer, er det frelsen på korset som virkelig utfordrer til et ”ja” eller ”nei”.

Dagens ’manna’:

Det skal være ”mye snakk om ham blant folk”!

---------------------------------------------

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Enkel matematikk, men likevel et mysterium

1 – 1 = 0
13 – 12 = 1

Så langt alt vel. 

Det første regnestykket gjaldt en båt som ikke lenger var der. Det andre var en gruppe på 13 hvor 12 hadde forlatt i den ene båten. Hvor er da det siste medlemmet av gruppen?

Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene.
Joh 6:22

Den logiske slutningen for den nysgjerrige folkemengden, var at Jesus var i nærheten. Men det var han ikke. Derfor dro de til plassen hvor brødunderet hadde funnet sted. Men han var heller ikke der.

Jeg skulle gjerne vært i folkemengden som lette etter Jesus, og lyttet til forklaringene deres på hvor han kunne være. Dersom han var en profet slik som Moses*, så hadde han kanskje slått på sjøen slik at den delte seg? Kanskje han hadde spasert over på den andre siden? Det mystiske fraværet pirret nysgjerrigheten enda mer.

Av og til lurer jeg på om Jesus bevisst bygde opp under mysteriet rundt sin egen eksistens. Også med tanke på å være oppfyllelsen av å være ”en profet som Moses”*. I samtalen med Nikodemus trakk han en parallell til Moses som ”frelseren” med ”kobberslangen” (Joh 3:14). Det som var vanskelig for folket å fatte, var hva dette innebar i et frelseshistorisk perspektiv. 13 – 12 = ”han er fortsatt iblant oss”. Den sannheten er fortsatt gyldig – og den er et mysterium.

Dagens ’manna’:

Han er fortsatt iblant oss!

-----------------------------
* Se refleksjonen "Ergo"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Om jeg bare hadde visst, da…

…og så kommer det en bekjennelse om hva man skulle ha gjort. Jeg har allerede stoppet for setningen: ”Om du hadde kjent Guds gave og visste…da hadde du” som Jesus sa til kvinnen ved brønnen (se ”Det du ikke vet har du vondt av”), men i beretningen om underet ved Betesda visste ikke mannen som ble helbredet hvem som sto bak: 

Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. Joh 5:13

I beretningen om den blindfødte, en annen av mirakelfortellingene i Johannes, finner jeg igjen flere av de samme elementene fra dette underet. Det er sabbat, det er vann og det er forvirring om hvem som står bak. Den blindfødte visste heller ikke mye, men han visste at han som hadde gjort det, het Jesus. Hvilket budskap ligger det i disse henvisningene til ”identifisering”?

Jeg tror Johannes forsøker å formidle at det er viktig å handle på det mål av åpenbaring som det enkelte mennesket har. Det behøver ikke å være ”rare greiene”. Masse kunnskap kan til og med være en hindring (jfr. de skriftlærde). Derfor er det viktig at utgangspunktet for mitt bibelstudium alltid må være et søk etter åpenbaring av hvem Gud er, og da starter jeg med den åpenbaring jeg allerede har av ham – og det behøver ikke å være ”rare greiene” for å komme et skritt videre.

Det var minimalt for den lamme ved Betesda, men det var nok for å gå videre – men det kommer jeg tilbake til.

Dagens ’manna’:

Den visshet jeg har kan ta meg et skritt videre - og da!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes 

En fengende gåte?

Jeg tror at mennesket alltid har latt seg fascinere av gåter. Vi liker å knekke koder, løse rebuser og knekke nøtter. Det er interessant at Johannes legger så stor vekt på et av Døperens utsagn at han repeterer i et verk som virker veldig velregiskjert:

Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
Joh 1:15

Utsagnet må ha vært gåtefullt for tilhørerne. Dersom de visste om slektskapet mellom Døperen og Jesus – ville utsagnet bli et mysterium. Døperen var født før Jesus. At Han kommer etter, er derfor lett å forstå. Dersom han bare hadde sagt: ”er kommet før meg” – ville det også kunne forklares på et vis. Det kunne for eksempel være en forklaring på at Han skulle komme til å samle flere tilhengere enn Døperen. 

Men han sier at Han ”er kommet før meg, for han var før meg”. Var det Døperens intensjon at gåten skulle stimulere tilhørernes åndelige nysgjerrighet? Var det i det hele tatt mulig for hans samtidige å tenke at vitnesbyrdet handlet om preeksistens? Eller var dette bare en av de mange tingene som senere skulle beskrives slik: ”Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de…” (Joh 12:16)

For ethvert vitne er det en utfordring å forklare noe som krever tro for å gripes. Døperen hadde den samme utfordring, men han vitnet likevel. Det er godt å ha ham som forbilde.

Dagens ’manna’:

Jeg vil vitne - også om det jeg ikke fullt ut forstår!

--------------------------------
Denne refleksjonen er en del av en reise gjennom evangeliet etter Johannes

Å sette tonen

For lenge siden hørte jeg en historie om en amatørfiolinist som pleide å spille med på kringkastningens sendinger fra klassiske konserter. Han hadde en utfordring, og derfor skrev han til kringkastningssjefen og spurte om det var mulig å sende kammertonen før orkesteret begynte å spille. Dette ble tatt på alvor og skal visst nok være grunnen til at det ikke er uvanlig at denne delen av konserten også kommer med når det sendes fra en konsert. Det gir lyttere mulighet til først å stemme instrumentet for så å spille med.

Når jeg har valgt å lese Apostelgjerningene for å lære mer om Den hellige ånd, er det interessant å legge merke til at Lukas setter tonen med engang ved å vise til samspillet mellom Jesus og Den hellige ånd:

I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt.
Apg 1:1-2

Dersom det bare hadde stått: ”Jesus hadde gitt sine befalinger”, ville jeg sannsynligvis ikke tenkt over det, men det må ha vært viktig for Lukas å få fram det samspillet som mennesket Jesus hadde med Den hellige ånd. Et samspill som også kommer til uttrykk i selve evangeliet: I samme stund jublet han i Den hellige ånd (Luk 10:21)
 
Tematikken er bekreftet. Den hellig ånd er ”kammertonen” for Apostelgjerningene. Nå er den gitt, og jeg kan stemme og spille med videre.

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd er kammertonen i Guds rike

________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

Raske rolleskift

Noen ganger krever omstendighetene rask omstilling!

Grunnen til at jeg husker en bestemt dag som korpsleder i Templet, er ikke at det som skjedde var uvanlig, men reaksjonen til et forbauset vitne. En stor gruppe skulle leie lokalet. ”Per” var ansvarlig for gruppen. Jeg hilste på ham og hadde deretter alles oppmerksomhet da jeg ønsket dem velkommen i Templets storstue. Etter en kort stund fikk jeg melding om at et av toalettene var gått tett. Det var umulig å få hjelp raskt nok, så jeg gikk ned og staket de tette rørene selv. Mens jeg holdt på, dukket Per opp. Han ristet oppgitt på hodet da han så meg og forsvant inn på et annet toalett.

Da oppdraget var utført, rakk jeg så vidt tilbake til kontoret før det banket på døra. Det var en ung mann som trengte en samtale med påfølgende forbønn. Jeg knelte ned ved siden av ham mens jeg ba. Det kom et kort bank på døra før den gikk opp, og der sto Per. Han trakk seg stille tilbake. Jeg fant Per igjen da den unge mannen hadde forlatt bygget: ”Du verden for en mangfoldig jobb du har!” utbrøt han.

Jeg var selvfølgelig enig i det. Men Han som jeg tjener, hadde det også slik. I kirkeårets første tekst leser vi beretningen om da han kom til Jerusalem*. Han hadde alles oppmerksomhet. Rett etter måtte han ”stake tette rør” i Templet. Det var noen som hadde ”tettet” forgården slik at mennesker ble hindret i å be. Da Jesus oppdaget det, skjedde et raskt rolleskift. I raseri drev han ut dem som med sin kommersielle virksomhet, hindret de svake i å nå fram til Gud. Da skaptes det en åpen scene på tempelplassen: Blinde og lamme kom for å få hjelp og Jesus gikk inn i rollen som hjelper og lege.

Når var Jesus mest ”hellig”?
Var det da han fikk alles oppmerksomhet, var det da han ”staket de tette rørene” eller var det i møtet med de utstøtte? Svaret er enkelt: Jesus var den samme i alle situasjonene. Det finnes ikke en rolle som er mer hellig enn en annen. Rollen er bare måten vi gjør vår tjeneste på. Når vi følger Jesus, kan omstendighetene gjøre at du og jeg må foreta raske rolleskift – er du klar for det?
____________________________________________________
* Matt 21,10-17

Publisert i Krigsropet #49 2012 - PDF

Salve caput cruentatum

Overskriften er fra siste del av et langt middelaldersk dikt på latin og betyr noe i retning av ”Hils det blodige hodet!”. Diktet er som helhet en hyllest til Jesus og hans lidelse med tittelen ”Hils verdens frelser” (Salve mundi salutare). Den enkelte strofe tar for seg deler av Jesu kropp under lidelsen. Diktet krediteres Arnulf av Louvain som døde i 1250.

På 1600-tallet ble det oversatt til tysk av Paul Gerhardt, og det var den siste delen som ble tonesatt og brukt: "O Haupt voll Blut und Wunden" (O, hode fullt av blod og sår). Salmen, som jeg vil tro er en av verdens ”topp 10”, fikk en stor utbredelse da den kom i engelsk versjon "O Sacred head, sore wounded".

Jeg har sunget den på engelsk. Originalen finnes i norsk oversettelse, men jeg har aldri sunget den teksten. Melodien brukes også til ”Velt alle dine veie” og første vers går slik:

O hode, høyt forhånet,
med blodig sår og ve,
o hode, tornekronet
til smerte, spott og spe,
o hode som var hedret
og tilbedt inderlig,
men nå så dypt fornedret:
Vær hilset hjertelig!*

Grunnen til at jeg tar med denne spesielle lovprisningen inn i dagen, er tanken om at Jesus er hode for kroppen og da følger dagens vers:

Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Ef 4:16

Alle vet at hodet er helt vitalt for kroppens funksjoner. Det holder kroppen ”sammenføyd” – for meg er det ensbetydende med at kroppen fungerer som én kropp. De støttende bånd som Paulus nevner, er menighetens tjenester som jeg har skrevet om de siste ukene. De må styres fra hodet. Da vokser vi og bygges opp i kjærlighet.

Dagens ’manna’:

Jesus er hodet!

___________________________
* Du kan lese mer om salmen på Leif Haugens blogg 

Pelle Karlsson

70-tallet var en revolusjonstid for sang og musikk i kristne miljø. Det var ikke lenger bare Frelsesarmeen som benyttet populærmusikk. Ten-sing-bevegelsen bredde om seg og det dukket opp en rekke artister som holdt høyt profesjonelt nivå og som i tillegg hadde en klar kristen profil.

En av dem var Pelle Karlson. Jeg har tre ”LP-er” i samlingen min. Tanken gikk til ham da jeg igjen leste de fire siste versene i Efeserbrevets 1. kapittel. Sangen ”Jesus har makt” begynner slik:

Makten är i Jesu händer.

Allt är Honom underlagt.  

Det er konklusjonen på det første kapittelet og en av ”nervetrådene” som dukker opp flere ganger i brevet. Før Paulus konkluderer med at Gud har lagt alt under Jesu føtter (Ef 1:22), har han spesifikt nevnt at han er satt over følgende:

1 alle makter og åndskrefter

2 alt velde og herredømme

3 alle navn som nevnes kan

Antakelig nevnes de spesifikt fordi tematikken kommer igjen senere i brevet. Men - sett i sammenheng med fokuset på ”I Kristus” i dette kapittelet, forteller de også noe om min åndelige autoritet i forhold til de navngitte ”kreftene”. Jeg tror at Paulus primært har et åndelig perspektiv. Men selv om han sterkt oppfordrer til lydighet for jordiske autoriteter (jfr. Rom 13), er det ikke utenkelig at han ser at forfølgerne av de kristne ikke kan gjøre noe med det som virkelig betyr noe. ”I Kristus” blir vi sånn sett stående ”over” dem.

For øvrig er en annen av Pelle Karlssons sanger ”Namnet Jesus, sköna namnet Jesus” blant dem av hans produksjon som fortsatt brukes. Her er han på youtube.

Dagens ’manna’:

Alt er lagt under Kristus!