Viser innlegg med etiketten Moses. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Moses. Vis alle innlegg

tirsdag 4. februar 2014

Skrifttolkning

I morgen skal jeg ha den første undervisningsøkten på fire timer om den nye oversettelsen av Frelsesarmeens troslære. Deretter skal jeg gjenta opplegget fire ganger til på offiserskurs utover i semesteret. Jeg gleder meg. 

I undervisningen kommer jeg også til å belyse noen av de diskusjonene som har pågått internt i forhold til hvordan Skriften skal tolkes i gitte lærespørsmål. Det er veldig fascinerende at slike spørsmål sannsynligvis har opptatt troende til alle tider:
«Nei, det er Messias», sa andre. Da sa noen: «Messias kommer vel ikke fra Galilea? Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?»
Joh 7:41-42
Hvem hadde rett?
 

Jeg har egentlig ikke ønske om å være pragmatisk når jeg tar stilling til et slikt spørsmål, men på sett og vis har de rett alle sammen så lenge det kommer til ”bokstav”. For Jesus er oppfyllelsen av profetien om ”en profet som Moses”, men han er også oppfyllelsen av Messias-profetiene. Ja, han kom fra Galilea, men han er også at Davids ætt og kommer fra Betlehem. 

At alle på sett og vis har rett, men likevel havner i meningsstrid, tror jeg er Johannes sitt motiv for å ta det med i sin fortelling. For Johannes er sannheten dypere enn et spørsmål om geografisk tilhørighet. Den er noe mer enn et dogme bygd på en fortolkning av en profeti satt opp mot en annen profeti. Sannheten er Jesus selv.

Dagens ’manna’:

Det er Jesus selv som har monopol på sannheten
----------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 3. februar 2014

Identifikasjon

Sist lørdag var jeg på innebandy-cup i Drammen.
 

Slapp av! – jeg utsatte verken eget eller andres liv for fare med å være aktiv utøver av sporten. Om jeg hadde valgt det, ville jeg sannsynligvis vært eldste deltaker, men jeg så mange ”godt voksne” som prøvde seg på banen.

Det er flott at det også i kristen regi er aktiviteter som mange kan identifisere seg med og være med på. Jeg hadde ansvar for lørdagskvelden, men var også da ”kun” tilskuer. For meg var det viktig at de unge deltakerne fikk være med på noe som de kunne identifisere seg med. Det var en flott gjeng som klarte å holde oppmerksomheten til en sammensatt forsamling, og da Andreas hadde appellen lyttet alle oppmerksomt til noe de kunne identifisere seg med.

Da Jesus talte til folket på Tempelplassen under løvhyttefesten, var hans invitasjon til å komme å drikke noe som for folket faktisk ga assosiasjoner til noe de kunne identifisere seg med:

Da de hørte ordene hans, sa noen i folkemengden: «Dette må være profeten.»
Joh 7:40
Temaet ”en profet som Moses” dukker til stadighet opp i Johannesevangeliet. Brødunderet assosierte med Moses som ba og fikk manna (brødet fra himmelen) som svar. Når Jesus taler om levende vann, ligger assosiasjonen til Moses som slår på klippen slik at det strømmer fram friskt vann, veldig nær. Moses ledet utgangen fra fangenskapet i Egypt til det lovede landet. I Jesu samtid var Israel okkupert av en fremmed makt. De trengte en profet som Moses som kunne lede dem til frihet. I Jesus så de løsningen. 

Med andre ord var de veldig nær sannheten. Utfordringen var likevel å forstå at ”løsningen” gjaldt Gudsrelasjonen og ikke maktrelasjonen mellom politiske stater. Johannes har begynt oppkjøringen til frihetstematikken i neste kapittel.

Dagens ’manna’:

Dersom jeg vil nå mine medmennesker med evangeliet må budskapet være noe de kan identifisere seg med.
-------------------------------------
* Lars Risan og Iselin Bakken var på innebandycupen. Der var det samtidig FAbU-styremøte. Lars og Iseling tiltrådte nye verv.

Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

lørdag 18. januar 2014

Ta tyren ved hornene


Mange vet umiddelbart hva uttrykket betyr. Da jeg begynte å tenke over hvor det kan stamme fra tenkte jeg automatisk på Spania og tyrefekting. Det er morsomt at det også er navnet på en lærebok i spansk grammatikk. Det betyr ganske enkelt å: ”Angripe en sak direkte og uten nøling”. Og gjett hvem som var god til det:

«Har ikke Moses gitt dere loven? Men ingen av dere følger loven. Hvorfor vil dere da drepe meg?»
Joh 7:19
Jesus visste at de kom til å bruke Moseloven som påskudd for å rydde ham av veien. Han visste at han hadde brutt sabbatsbudet da han helbredet en mann på en sabbat*. Likevel bestrider han jødenes rett til å drepe ham siden de ikke følger loven selv. 

Bibellesere kjenner umiddelbart igjen denne argumentasjonen fra den kjente beretningen om kvinnen som var grepet i hor som kommer i neste kapittel i Johannesevangeliet. Det er typisk for Johannes å repetere det som er viktig å formidle: Kun den som er ren har rett til å dømme. Den som er ren trenger ikke å dømme fordi mennesket i møte med hans renhet dømmer seg selv dersom de ikke av nåde får del i hans renhet.

Dagens ’manna’:

Jeg har ikke rett til å dømme noen
-------------------------------------
* Jesus henviser til helbredelsen av den lamme ved Betesda og den påfølgende forfølgelse – jfr Joh 5:16-18
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

torsdag 28. november 2013

Enkel matematikk, men likevel et mysterium

1 – 1 = 0
13 – 12 = 1


Så langt alt vel. 


Det første regnestykket gjaldt en båt som ikke lenger var der. Det andre var en gruppe på 13 hvor 12 hadde forlatt i den ene båten. Hvor er da det siste medlemmet av gruppen?
Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene.
Joh 6:22
Den logiske slutningen for den nysgjerrige folkemengden, var at Jesus var i nærheten. Men det var han ikke. Derfor dro de til plassen hvor brødunderet hadde funnet sted. Men han var heller ikke der.

Jeg skulle gjerne vært i folkemengden som lette etter Jesus, og lyttet til forklaringene deres på hvor han kunne være. Dersom han var en profet slik som Moses*, så hadde han kanskje slått på sjøen slik at den delte seg? Kanskje han hadde spasert over på den andre siden? Det mystiske fraværet pirret nysgjerrigheten enda mer.

Av og til lurer jeg på om Jesus bevisst bygde opp under mysteriet rundt sin egen eksistens. Også med tanke på å være oppfyllelsen av å være ”en profet som Moses”*. I samtalen med Nikodemus trakk han en parallell til Moses som ”frelseren” med ”kobberslangen” (Joh 3:14). Det som var vanskelig for folket å fatte, var hva dette innebar i et frelseshistorisk perspektiv. 13 – 12 = ”han er fortsatt iblant oss”. Den sannheten er fortsatt gyldig – og den er et mysterium.

Dagens ’manna’:

Han er fortsatt iblant oss!
-----------------------------
* Se refleksjonen "Ergo"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

mandag 11. november 2013

Riktig og feil samtidig?

Jeg hadde tenkt å sette ”Riktig utgangspunkt” som overskrift etter å ha lest dagens vers. Det sier seg selv at dersom jeg vil bevege meg fra et sted til et annet, er jeg nødt til å vite hvor jeg er. Hvis ikke kan jeg bevege meg i helt feil retning. Det er sant uavhengig om det handler om geografi, problemløsning eller livsorientering.

Men også om utgangspunktet er riktig, kan det likevel bli feil: 

«Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»
Joh 5:46-47
Jesus var opptatt av at det ikke var noe feil med loven. Den var et riktig utgangspunkt. Den var fundamentet for jødenes tro og de skriftlærdes forskning. Det var altså ikke utgangspunktet deres som var feil, og likevel ble retningen feil. Hva var det da som var feil?

Jeg tror innstillingen var feil. For dem var Loven målet. Et mål kan aldri være et utgangspunkt. Det er veldig behagelig for oss mennesker når vi kan definere noe som ”endelig”. For jødene var loven målet. Dersom de trengte inn i den var de ”framme” – de hadde nådd ”saligheten”. «Salig er den som … har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt» (Salme 1:1-2). 

Det de skriftlærde burde ha oppdaget var at loven pekte fram mot et mål. Kanskje ”målet” var åpent for tolkninger, men nettopp derfor burde de vært ydmyke, og gått til skriftene for å se om det var slik som Jesus forkynte.

Et menneske som har alle svar, er ikke ved et utgangspunkt, men er i mål. Det er veldig trist å være i mål ved et utgangspunkt dersom målet er evig liv i Kristus Jesus. Det handler om å være underveis, og det innebærer at jeg må være mottakelig for at andre har sett ting i Bibelen som kan hjelpe meg videre på veien mot målet.

Dagens ’manna’:

Jeg følger etter Jesus underveis mot et mål.
-------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes