1 + 1 = 2 eller 1?

Du trenger ikke å svare, for svaret er innlysende. Det er heller ikke et forsøk på å fremme en ny Fermats gåte – regnestykket som står under* dukker rett som det er opp i sosiale lag, og min morfar ga det til meg da jeg var rundt 9 år gammel.

Selv om matematikken stort sett er logisk, pleier jeg å bruke regnestykket for å understreke at også matematikken kan lure oss. NB – det er ikke nødvendig å prøve å forklare meg hvorfor eksempelet blir feil. Jeg kjenner forklaringene, men mener likevel at det er et paradoks at vi kan få feil bare fordi regnestykket settes opp på en annen måte.
 
Bakgrunnen for å utfordre tanken med dette lille regnestykket, handler nettopp om at resultatet kan bli annerledes utfra hvor og hvordan regnestykket settes opp. Det er for eksempel lenge siden at fysikerne oppdaget at de lover som gjelder i et makrokosmisk system ved relativt lave hastigheter, ikke nødvendigvis er gyldige i et mikrokosmisk system med relativt høye hastigheter.

Dersom du har fulgt bloggen min de siste dagene forstår du at det også i dag handler om gyldighet og «to» verdener (eller systemer?):

Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg. Og i deres egen lov står det skrevet at et vitneutsagn fra to mennesker er gyldig. Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.»
Joh 8:16-18

Johannes er veldig opptatt av å få fram at Jesus og Faderen er ett. Torpederer han sin egen agenda ved å ta med dette Jesus-sitatet?

Jeg mener et klart «nei». Det gir meg snarere et glimt av logikken i treenighetens mysterium. Da er jeg fullt klar over at Jesus her bare snakker om 2/3 av den. Da Gud ble menneske ble ikke enheten med Sønnen brutt. Gud var allerede i verden før Jesus ble født. Da han åpenbarte seg i Jesus, var det for å gjøre seg kjent for menneskene slik at vi kunne bli frelst. Og – på samme måte som han er ett med Faderen, kan vi være ett med ham. Det gjør meg ikke til samme person som ham, men i åndelig forstand blir vi ett. Derfor blir treenighetslæren så viktig for å forstå Gud - og - ikke minst hvordan han ønsker at vi skal forholde oss til ham og til hverandre.

Dagens ‘manna’:

Regnestykket går opp uansett!

------------------------------------------
* 3 reisende skulle overnatte 1 natt på et hotell.
Prisen var kr 10,- per stykk. (Lenge siden)

Neste morgen betalte de kr 30,- (3 x kr 10,-) og forlot hotellet.
Rett etter at de hadde gått husket hotelleieren at han hadde glemt å gi dem grupperabatt. Han sendte derfor portieren etter dem med kr 5,- som han skulle gi dem tilbake.

Portieren syntes det var veldig vanskelig å fordele kr 5,- på 3 stk, så han puttet kr 2,- i sin egen lomme og ga dem en krone hver når han innhentet dem.

Da hadde de altså betalt kr 9,- hver.

Regnestykket blir da: (kr 9,- x 3 stk=) kr 27,-
+ kr 2,- som portieren hadde i lommen
= kr 29,- totalt.

HVOR BLE DET AV DEN SISTE KRONA?
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Enkel matematikk, men likevel et mysterium

1 – 1 = 0
13 – 12 = 1

Så langt alt vel. 

Det første regnestykket gjaldt en båt som ikke lenger var der. Det andre var en gruppe på 13 hvor 12 hadde forlatt i den ene båten. Hvor er da det siste medlemmet av gruppen?

Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene.
Joh 6:22

Den logiske slutningen for den nysgjerrige folkemengden, var at Jesus var i nærheten. Men det var han ikke. Derfor dro de til plassen hvor brødunderet hadde funnet sted. Men han var heller ikke der.

Jeg skulle gjerne vært i folkemengden som lette etter Jesus, og lyttet til forklaringene deres på hvor han kunne være. Dersom han var en profet slik som Moses*, så hadde han kanskje slått på sjøen slik at den delte seg? Kanskje han hadde spasert over på den andre siden? Det mystiske fraværet pirret nysgjerrigheten enda mer.

Av og til lurer jeg på om Jesus bevisst bygde opp under mysteriet rundt sin egen eksistens. Også med tanke på å være oppfyllelsen av å være ”en profet som Moses”*. I samtalen med Nikodemus trakk han en parallell til Moses som ”frelseren” med ”kobberslangen” (Joh 3:14). Det som var vanskelig for folket å fatte, var hva dette innebar i et frelseshistorisk perspektiv. 13 – 12 = ”han er fortsatt iblant oss”. Den sannheten er fortsatt gyldig – og den er et mysterium.

Dagens ’manna’:

Han er fortsatt iblant oss!

-----------------------------
* Se refleksjonen "Ergo"
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes